MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Ibuprofen 20 mg, glyserol, xantangummi, flytende maltitol, polysorbat 80, sakkarinnatrium, sitronsyremonohydrat, natriummetylparahydroksybenzoat (E 219), natriumpropylparahydroksybenzoat (E 217), propylenglykol, renset vann. Jordbærsmak.


MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Ibuprofen 40 mg, glyserol, xantangummi, flytende maltitol, polysorbat 80, sakkarinnatrium, sitronsyremonohydrat, magnesiumaluminiumsilikat, natriumbenzoat (E 211), propylenglykol, renset vann. Jordbærsmak.


Indikasjoner

Mikstur 20 mg​/​ml: Barn 3 måneder-12 år (>5 kg): Symptomatisk behandling av feber og milde til moderate smerter. Mikstur 40 mg​/​ml: Barn <12 år: Revmatiske smerter eller muskelsmerter, hodepine, tannpine, febertilstander (inkl. feber etter vaksinering), forkjølelses- eller influensasymptomer. Pasienter >12 år: Revmatiske smerter eller muskelsmerter, smerter ved ikke-alvorlige leddtilstander, ryggsmerter, nevralgi, migrene, hodepine, tannpine, dysmenoré, febertilstander, forkjølelses- eller influensasymptomer.

Dosering

Kun til korttidsbehandling. Dersom ungdom og barn ≥6 måneder trenger behandling >3 dager eller ved symptomforverring, skal lege kontaktes. Hos spedbarn 3-5 måneder skal medisinsk hjelp oppsøkes ved symptomforverring, og innen 24 timer dersom symptomene vedvarer.
Mikstur 20 mg/ml
Barn 3 måneder-12 år (>5 kg): 20-30 mg/kg kroppsvekt i oppdelte doser. Dosene bør gis ca. hver 6.-8. time. Ved å bruke måleskjeen som medfølger, kan dette oppnås på følgende måter:

Alder (vekt)

Enkeltdose

Antall doser pr. døgn

3-6 måneder (>5 kg)

2,5 ml (50 mg)

3

6-12 måneder (8-10 kg)

2,5 ml (50 mg)

3

1-3 år (10-15 kg)

5 ml (100 mg)

3

4-6 år (15-20 kg)

7,5 ml (150 mg)

3

7-9 år (20-30 kg)

10 ml (200 mg)

3

10-12 år (30-40 kg)

15 ml (300 mg)

3

Mikstur 40 mg/ml
Døgndosen til barn er 20-30 mg​/​kg kroppsvekt i oppdelte doser. La det gå minst 4 timer mellom hver dose, og ikke mer enn anbefalt mengde innenfor en 24-timers periode. Ved å bruke medfølgende måleskje, kan dette oppnås på følgende måter:

Alder (vekt)

Enkeltdose

Antall doser pr. døgn

3-6 måneder (>5 kg)

1,25 ml (50 mg)

3

6-12 måneder (8-10 kg)

1,25 ml (50 mg)

3-4

1-4 år (10-15 kg)

2,5 ml (100 mg)

3

4-7 år (15-20 kg)

3,75 ml (150 mg)

3

7-12 år (20-40 kg)

5 ml (200 mg)

3

>12 år

5-10 ml (200-400 mg)

3 (maks. døgndose 1200 mg)

Feber etter vaksinering hos spedbarn: 1,25 ml (av styrken 40 mg/ml) som 1 enkeltdose, 1 gang etter 6 timer ved behov. Ikke gi >2 doser i løpet av 24 timer. Lege skal kontaktes dersom feberen ikke går ned.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig lever- og nyresvikt. Ved lett til moderat nedsatt lever-​/​nyrefunksjon skal dosen holdes så lav som mulig i kortest mulig tidsperiode. Lever-​/​nyrefunksjonen skal overvåkes.
  • Barn <3 måneder (<5 kg): Mikstur 20 mg​/​ml: Bruk anbefales ikke pga. utilstrekkelig erfaring. Mikstur 40 mg​/​ml: Skal ikke gis til barn <3 måneder, med mindre lege har anbefalt det. Bør kun gis til spedbarn som veier >5 kg.
Administrering Skal svelges. Bruk medfølgende måleskje for å sikre nøyaktig dosering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ved tidligere bronkospasme, astma, rhinitt eller urtikaria forbundet med inntak av ASA eller andre NSAID. Aktive eller tidligere gjentatte episoder med magesår​/​blødninger (≥2 distinkte episoder med påviste sår​/​blødninger). Tidligere gastrointestinale blødninger eller perforasjon, forbundet med NSAID-behandling. Alvorlig lever- og nyresvikt. Alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller koronar hjertesykdom. Graviditetens 3. trimester. Medfødt fruktoseintoleranse. Alvorlig dehydrering (forårsaket av oppkast, diaré eller utilstrekkelig væskeinntak).

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke lavest effektiv dose i kortest mulig tid. Ved langtidsbehandling bør pasienten overvåkes regelmessig for bivirkninger. Eldre: Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatalt. Systemisk lupus erythematosus (SLE) og sammensatt bindevevssykdom: Forsiktighet skal utvises pga. økt risiko for aseptisk meningitt. Mage-tarm: Skal gis med forsiktighet ved tidligere gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da disse tilstandene kan forverres. Gastrointestinale blødninger, sår eller perforasjoner, som kan være fatale, har forekommet for NSAID på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Ved tidligere gastrointestinal toksisitet, bør lege kontaktes ved uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt ved behandlingsoppstart. Risiko for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon er høyere med økende doser, ved tidligere sår (spesielt komplisert av blødning eller perforasjon) og hos eldre. I slike tilfeller bør behandlingen startes med laveste dose. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling, bør behandlingen avsluttes. Kombinasjonsbehandling med beskyttende legemidler bør vurderes til disse pasientene, samt hos pasienter med behov for samtidig lavdose ASA eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Nyre: Forsiktighet utvises ved nedsatt nyrefunksjon pga. risiko for forverring. NSAID kan gi doseavhengig nyretoksisitet ved redusert blodgjennomstrømning gjennom nyrene eller blodvolum der renale prostaglandiner støtter opprettholdelsen av renal perfusjon. Risiko for reaksjon inkluderer nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt eller nedsatt leverfunksjon. Særlig viktig ved hypertensjon og​/​eller hjertesvikt, ettersom nyrefunksjon kan forverres og​/​eller væskeretensjon oppstå. Forsiktighet skal derfor utvises ved bruk av ibuprofen hos slike pasienter og nyrefunksjonen bør undersøkes regelmessig. Risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn og ungdom. Lever: Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Luftveier: Skal brukes med forsiktighet ved bronkialastma eller allergisykdom, da disse pasientene kan ha NSAID-sensitiv astma, forbundet med alvorlig bronkospasme. Astmatikere må søke råd hos lege før bruk av ibuprofen. Kardio-​/​cerebrovaskulære effekter: Forsiktighet skal utvises ved tidligere hypertensjon og​/​eller hjertesvikt pga. risiko for væskeretensjon og ødem. Studier indikerer at ibuprofen, spesielt høye doser kan være forbundet med økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Økt risiko er ikke sett ved lave doser. Ved ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt (NYHA klasse II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og​/​eller cerebrovaskulær sykdom bør behandling kun igangsettes etter nøye vurdering, og høye doser bør unngås. Langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus), spesielt med høye doser, skal kun igangsettes etter nøye vurdering. Kounis syndrom (definert som kardiovaskulære symptomer som følge av en allergisk hypersensitivitetsreaksjon med innsnevring av koronararteriene som potensielt kan føre til myokardinfarkt) er sett. Hud: Alvorlige hudreaksjoner (SCARs), inkl. eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), og akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), som kan være livstruende eller dødelige, er sett ved bruk av ibuprofen. De fleste av disse reaksjonene oppsto innen den første måneden. Hvis tegn​/​symptomer på slike reaksjoner oppstår, skal ibuprofen seponeres øyeblikkelig og alternativ behandling vurderes (etter behov). Vannkopper kan føre til utbrudd av hudinfeksjoner og alvorlige bløtvevskomplikasjoner. Forverring ved bruk av NSAID kan ikke utelukkes, og bruk av ibuprofen bør derfor unngås ved vannkopper. Maskering av symptomer på underliggende infeksjoner: Ibuprofen kan maskere infeksjonssymptomer, slik at riktig behandling forsinkes og infeksjonen forverres. Sett ved bakteriell samfunnservervet lungebetennelse og bakterielle komplikasjoner til varicellainfeksjoner. Ved bruk til lindring av feber og smerte relatert til infeksjon, anbefales overvåkning av infeksjonen. Ved behandling utenfor sykehus skal pasienten kontakte lege dersom symptomer vedvarer eller forverres. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. 5 ml, og er så godt som natriumfritt. Inneholder propylenglykol, samtidig administrering med alle andre substrater for alkohol dehydrogenase, f.eks. etanol, kan gi bivirkninger hos nyfødte. Inneholder maltitol, pasienter med medfødt fruktoseintoleranse bør ikke ta dette legemidlet. Mikstur 20 mg​/​ml: Inneholder natriummetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (mulig forsinkede). Mikstur 40 mg​/​ml: Inneholder benzoatsalt som kan føre til økt hyppighet av gulsott (gulfarging av hud og øyne) hos babyer (opptil 4 ukers alder).

Interaksjoner

Ibuprofen bør unngås i kombinasjon med: Andre NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, pga. økt risiko for bivirkninger. Samtidig bruk av ASA anbefales vanligvis ikke pga. økt risiko for bivirkninger. Det kan ikke utelukkes at regelmessig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser ASA. Ingen påvirkning er sannsynlig ved sporadisk bruk av ibuprofen. NSAID bør ikke kombineres med tiklopidin pga. tilleggshemming av blodplatefunksjonen. Samtidig bruk av metotreksat bør unngås pga. potensiale for økt metotreksatnivå i plasma. Ibuprofen må brukes med forsiktighet i kombinasjon med: Antikoagulantia: NSAID kan øke effekten av antikoagulantia, som warfarin eller heparin. Antihypertensiver og diuretika: NSAID kan redusere effekten av disse legemidlene. Kan øke risikoen for nefrotoksisitet. Kaliumbesparende diuretika kan føre til hyperkalemi. Kortikosteroider: Øker risikoen for bivirkninger i mage-tarmkanalen. Blodplatehemmere og SSRI: Øker risikoen for gastrointestinale blødninger. Hjerteglykosider: NSAID kan forverre hjertesvikt, redusere glomerulær filtrasjon og øke glykosidnivåer i plasma. Ciklosporin: Øker risikoen for nefrotoksisitet. Mifepriston: NSAID bør ikke brukes i 8-12 dager etter administrering med mifepriston, da NSAID kan redusere effekten av mifepriston. Takrolimus: Mulig økt risiko for nefrotoksisitet når NSAID gis med takrolimus. Litium, fenytoin: Det er vist potensielt økt plasmanivå av disse substansene. Undersøkelse av litiumnivåer i serum er nødvendig, og undersøkelse av fenytoinnivåer i serum anbefales. Zidovudin: Økt risiko for hematologisk toksisitet når NSAID gis med zidovudin. Det er vist økt risiko for hemartrose og hematom hos hiv-positive pasienter med hemofili som får samtidig behandling med zidovudin og ibuprofen. Kinolonantibiotika: Samtidig bruk med kinolon kan gi økt risiko for kramper. Ritonavir: Kan øke plasmakonsentrasjonen av NSAID. Moklobemid: Øker effekten av ibuprofen. Kaptopril: Studier indikerer at ibuprofen motvirker effekten av kaptopril på økt natriumutskillelse. Aminoglykosider: NSAIDs kan bremse eliminasjonen av aminoglykosider og øke deres toksisitet. Kolestyramin: Samtidig behandling kan fører til forlenget og redusert (25%) absorpsjon av ibuprofen. Disse legemidlene skal gis med minst 1 times mellomrom. Alkohol, bisfosfonater og pentoksyfyllin: Kan forsterke gastrointestinale bivirkninger og risikoen for blødning og sårdannelse. Baklofen: Økt baklofentoksisitet. Probenecid og sulfinpyrazon: Kan forsinke utskillelsen av ibuprofen. Sulfonylurea: Anbefales at blodglukose sjekkes som en forholdsregel ved samtidig inntak.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIbuprofen hemmer prostaglandinsyntesen. Kan redusere fertilitet hos kvinner og anbefales ikke til de som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløpet og​/​eller embryonal​/​føtal utvikling. Studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser er økt fra <1% til 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk av ibuprofen etter svangerskapsuke 20 kan gi for lite fostervann (oligohydramnion) pga. renal dysfunksjon hos fosteret. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart, men vil vanligvis reverseres ved seponering. I tillegg er det sett innsnevring av ductus arteriosus etter behandling i 2. trimester, de fleste tilfeller ble reversert ved seponering. Ibuprofen skal ikke brukes under 1. og 2. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Dersom ibuprofen brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Det skal vurderes om fostervannsmengden og innsnevring av ductus arteriosus bør overvåkes dersom ibuprofen brukes over flere dager etter svangerskapsuke 20. Ibuprofen skal seponeres dersom redusert mengde fostervann eller innsnevring av ductus arteriosus blir påvist. Bruk i 3. trimester er kontraindisert, da bruk kan gi kardiopulmonal toksisitet, renal dysfunksjon, mulig forlenget blødningsperiode eller hemming av rieaktivitet og dermed forsinket​/​forlenget fødsel.
AmmingBegrensede studier viser at ibuprofen finnes i morsmelk i svært lave konsentrasjoner. Det er derfor lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes. Ved langvarig behandling bør det vurderes å avvenne barnet tidligere.
FertilitetBruk av ibuprofen kan nedsette fertiliteten og anbefales ikke hos kvinner som ønsker å bli gravide. Hos kvinner som har vansker med å bli gravide, eller som er under utredning mht. fertilitet, bør seponering vurderes.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerKvalme, oppkast, magesmerter, diaré, tinnitus, hodepine og gastrointestinale blødninger. Ved alvorlig forgiftning sees sentralnervøs toksisitet (karakterisert ved søvnighet, eksitasjon, desorientering og koma), og kramper, metabolsk acidose, forlenget protrombintid​/​INR, akutt nyresvikt, leverskade, forverret astma hos astmatikere.
BehandlingSymptomatisk og støttende behandling etter behov.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer prostaglandinsyntesen. Smerte, hevelser og feber forårsaket av betennelse reduseres. Reversibel hemmende effekt på trombocyttaggregering.
AbsorpsjonDelvis i magen og fullstendig i tynntarmen.
ProteinbindingCa. 99%.
HalveringstidCa. 2 timer.
MetabolismeI lever.
UtskillelsePrimært via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur 20 mg​/​ml: Oppbevares ved høyst 25°C. Mikstur 40 mg​/​ml: Oppbevares i originalpakningen ved høyst 25°C. Holdbarhet etter åpning: 12 måneder.

Pakninger uten resept

100 ml er unntatt fra reseptplikt.

 

Pakninger, priser og refusjon

Ibux, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/ml 100 ml (flaske)
477529

-

* F

Ibux, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
40 mg/ml 100 ml (flaske)
593952

-

* F

SPC (preparatomtale)

Ibux MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Ibux MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

20 mg​/​ml: 24.04.2024

40 mg​/​ml: 11.03.2024


Sist endret: 30.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)