TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg, 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Ibuprofen 200 mg, resp. 400 mg og 600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 200 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 400 mg og 600 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

200 mg:
  • Voksne og ungdom: Kortvarig symptomatisk behandling av milde til moderate smerter, migrene, primær dysmenoré og​/​eller feber.
  • Barn 6-12 år (20-40 kg): Akutte smerter og feber forbundet med forkjølelse.
400 mg og 600 mg: Voksne og ungdom >40 kg (>12 år):
  • Revmatiske tilstander som leddgikt (f.eks. revmatoid artritt inkl. juvenil revmatoid artritt), ikke-artikulære revmatiske tilstander, andre muskel- og leddsykdommer og bløtvevsskader.
  • Brukes også til kortvarig symptomatisk behandling av milde til moderate smerter, migrene, primær dysmenoré og​/​eller feber.

Dosering

Hvis preparatet må brukes hos barn og ungdom i >3 dager, hos voksne >3 dager mot feber/migrenehodepine eller >5 dager til behandling av smerte, eller ved symptomforverring, bør lege kontaktes. Behandlingen bør starte med laveste effektive dose, som deretter kan justeres avhengig av terapeutisk respons og ev. bivirkninger. Hos barn og ungdom er dosen avhengig av alder og kroppsvekt. Maks. enkeltdose bør ikke overstige 800 mg til voksne og 600 mg til ungdom. Bivirkninger kan minimeres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid.
Milde til moderate smerter og akutte smerter og feber ved forkjølelse
Voksne og ungdom >40 kg (>12 år): 200-400 mg som enkeltdose, eller 3-4 ganger daglig med et intervall på minst 4-6 timer. Ved migrenehodepine bør 400 mg tas som en enkeltdose, hvis nødvendig 400 mg med et intervall på 4-6 timer. Maks. daglig dose bør ikke overstige 1200 mg. Barn 30-40 kg (10-12 år): 200 mg 1-4 ganger daglig med intervaller på minst 4-6 timer etter behov. Maks. daglig dose bør ikke overstige 800 mg. Barn 20-29 kg (6-9 år): 200 mg 1-3 ganger daglig med intervaller på minst 4-6 timer etter behov. Maks. daglig dose bør ikke overstige 600 mg.
Primær dysmenoré
Voksne og ungdom >40 kg (>12 år): 200-400 mg 1-3 ganger daglig, med et intervall på minst 4-6 timer, ved behov. Behandlingen startes ved første tegn til menstruasjonsproblemer. Maks. daglig dose bør ikke overstige 1200 mg.
Revmatiske tilstander
Ved langtidsbehandling av revmatiske tilstander bør en lav vedlikeholdsdose være målet. Voksne: Vanlig dose er 400-600 mg 3 ganger daglig med et intervall på minst 4-6 timer. Vedlikeholdsdose på 600-1200 mg daglig kan være effektivt hos enkelte. Ved akutte og alvorlige tilstander kan dosen økes til maks. 2400 mg fordelt på 3 doser à 800 mg eller 4 doser à 600 mg. Ungdom >40 kg (>12 år): Anbefalt dose er 20 mg​/​kg kroppsvekt til maks. 40 mg​/​kg daglig. Maks. daglig dose er 2400 mg fordelt på 3-4 doser à 400 mg eller 600 mg.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt lever-​/​nyrefunksjon. Ved lett​/​moderat nedsatt lever-​/​nyrefunksjon bør dosen holdes så lav som mulig i kortest mulig tid for å kontrollere symptomene. Ved nedsatt nyrefunksjon bør nyrefunksjonen overvåkes.
  • Barn og ungdom: Det er risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn og ungdom. Tabletter 200 mg er ikke egnet til bruk hos barn <20 kg eller <6 år. Tabletter 400 mg og 600 mg er ikke egnet til bruk hos barn <40 kg eller <12 år.
  • Eldre: NSAID bør brukes med spesiell forsiktighet hos eldre som er mer utsatt for bivirkninger og har økt risiko for potensielt dødelig gastrointestinal blødning, sårdannelse eller perforasjon. Hvis behandling anses som nødvendig, bør laveste mulige effektive dose i kortest mulig tid benyttes. Behandlingen bør revurderes med jevne mellomrom og seponeres ved intoleranse eller manglende bedring.
Administrering Ved sensitiv mage bør preparatet tas med mat. Svelges med et glass vann. Skal ikke knuses, tygges eller suges for å unngå irritasjon i mage​/​hals.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Anamnese med overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. bronkospasme, astma, rhinitt, angioødem eller urtikaria) assosiert med inntak av ASA​/​andre NSAID. Koagulasjonsforstyrrelser og tilstander som involverer økt blødningstendens. Aktiv eller tidligere tilbakevendende eller eksisterende peptisk sår​/​blødning (≥2 forskjellige episoder med påvist sårdannelse eller blødning). Anamnese med gastrointestinal blødning eller perforasjon, relatert til tidligere NSAID-behandling. Cerebrovaskulær eller annen aktiv blødning. Forstyrrelser av hematopoesen. Alvorlig leversvikt eller alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml​/​minutt). Alvorlig hjertesvikt (NYHA IV). 3. trimester av svangerskapet (se Graviditet, amming og fertilitet). Alvorlig dehydrering (pga. oppkast, diaré eller utilstrekkelig væskeinntak).

Forsiktighetsregler

Bruk av ibuprofen samtidig med NSAID, inkl. selektive COX2-hemmere, øker risikoen for bivirkninger og bør unngås. Bivirkninger kan minimeres ved å bruke lavest mulig effektiv dose i kortest mulig tid som er nødvendig for symptomkontroll. Pasienter som behandles med NSAID over lengre tid bør ha regelmessig medisinsk tilsyn for å overvåke for bivirkninger. Ved følgende tilstander bør ibuprofen kun gis under streng vurdering av nytte-​/​risikoforholdet: Systemisk lupus erythematosus (SLE) eller andre autoimmune sykdommer, medfødt porfyrinmetabolismeforstyrrelse (f.eks. akutt intermitterende porfyri), 1. og 2. trimester av svangerskapet, amming. Spesiell forsiktighet må utvises ved: Gastrointestinal sykdom inkl. kronisk inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), hjertesvikt og hypertensjon, nedsatt nyrefunksjon, leverdysfunksjon, koagulasjonsdefekter, allergier, høysnue, kronisk hevelse i neseslimhinnen, adenoider, kronisk obstruktiv lungesykdom eller bronkialastma, umiddelbart etter større kirurgiske inngrep. Gastrointestinal blødning, sårdannelse og perforasjon: Gastrointestinal (GI) blødning, sårdannelse eller perforasjon, som kan være dødelig, er rapportert med alle typer NSAID når som helst under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige GI-hendelser. Risikoen for GI-blødning, ulcerasjon eller perforasjon er økt med høyere NSAID-doser, hos pasienter som tidligere har hatt sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning eller perforasjon, og hos eldre. Disse pasientene bør starte behandlingen med laveste tilgjengelige dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes for disse pasientene, også for pasienter som samtidig trenger lavdose ASA, eller andre legemidler som kan øke gastrointestinal risiko. Pasienter med tidligere GI-toksisitet, spesielt eldre, bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (spesielt GI-blødninger), spesielt i de innledende stadiene av behandlingen. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som samtidig får legemidler som kan øke risikoen for sårdannelse​/​blødning, slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin eller heparin, SSRI eller blodplatehemmende midler som ASA. Ved GI-blødning​/​sårdannelse under ibuprofenbehandlingen, bør behandlingen avsluttes. NSAID bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) i anamnesen, da tilstanden kan forverres. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Monitorering og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og​/​eller mild til moderat hjertesvikt med stuvning, da væskeretensjon, hypertensjon og ødem er rapportert i sammenheng med NSAID-behandling. Kliniske studier og epidemiologiske data indikerer at ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg​/​dag) og langvarig bruk, kan være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt/slag). Samlet vurdert tyder ikke epidemiologiske data på at lave ibuprofendoser (f.eks. ≤1200 mg​/​dag) er assosiert med økt risiko for arterielle trombotiske hendelser. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og​/​eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering, og høye doser (2400 mg​/​dag) bør unngås. En grundig vurdering må også legges til grunn før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus og røyking), spesielt ved behov for høye ibuprofendoser (2400 mg​/​dag). Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, som kan være fatale, er rapportert i svært sjeldne tilfeller ved bruk av NSAID. Risikoen er størst tidlig i behandlingen, primært i 1. behandlingsmåned. Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) er rapportert ved bruk av ibuprofen. Ibuprofen bør seponeres umiddelbart ved symptomer som hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Unntaksvis kan vannkopper (varicella) gi utbrudd av alvorlige hud- og bløtvevsinfeksiøse komplikasjoner. Det kan ikke utelukkes at NSAID kan forverre disse infeksjonene. Ibuprofen bør derfor unngås ved vannkopper. Nyrepåvirkning: Pga. effekt på nyreperfusjon kan ibuprofen gi natrium-, kalium- og væskeretensjon hos pasienter som ikke tidligere har hatt nyresykdom. Dette kan gi ødem, og også hjertesvikt​/​hypertensjon hos predisponerte pasienter. Som med andre NSAID, har langvarig bruk av ibuprofen hos dyr gitt nyrepapillenekrose samt andre patologiske nyreforandringer. Hos mennesker er det rapportert om akutt interstitiell nefritt med hematuri, proteinuri og noen ganger nefrotisk syndrom. Tilfeller av nyretoksisitet er også sett hos pasienter hvor prostaglandiner spiller en kompenserende rolle i vedlikehold av nyreperfusjon. Hos disse pasientene kan NSAID gi en doseavhengig reduksjon i prostaglandinsyntesen og sekundært i nyrenes blodgjennomstrømning, noe som kan utløse nyredekompensasjon. Pasienter med størst risiko for dette er de med nyredysfunksjon, hjertesvikt, leverdysfunksjon, de som tar diuretika og ACE-hemmere, samt eldre. Seponering av NSAID gir vanligvis gjenoppretting til tilstanden før behandling. Maskering av symptomer på underliggende infeksjoner: Ibuprofen kan maskere infeksjonssymptomer, noe som kan gi forsinket oppstart av riktig behandling og dermed forverre følgene av infeksjon. Dette er sett ved bakteriell samfunnservervet pneumoni og bakterielle komplikasjoner til vannkopper. Når ibuprofen brukes til lindring av feber og smerter relatert til infeksjon, anbefales overvåkning av infeksjonen. Ved behandling utenfor sykehus skal pasienten kontakte lege dersom symptomene vedvarer​/​forverres. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk sjokk) er sett svært sjeldent. Behandlingen skal seponeres ved første tegn på overfølsomhetsreaksjon. Nødvendige medisinske tiltak, i tråd med symptomene, skal igangsettes av helsepersonell. Bronkospasme, urtikaria eller angioødem: Kan utløses hos pasienter som har eller som tidligere har hatt bronkialastma, kronisk rhinitt, bihulebetennelse, nesepolypper, adenoider eller allergisk sykdom. Hodepine: Langvarig bruk av alle typer smertestillende midler mot hodepine kan forverre hodepinen. Hvis dette forekommer​/​mistenkes, bør medisinsk råd søkes og behandlingen avbrytes. Diagnosen medikamentrelatert hodepine (MOH) bør mistenkes ved hyppig​/​daglig hodepine til tross for (eller pga.) regelmessig bruk av legemidler mot hodepine. Nyre: Generelt kan det vanemessige inntaket av smertestillende midler, spesielt kombinasjonsbruk av forskjellige smertestillende midler, gi permanent nyreskade og risiko for nyresvikt (analgetisk nefropati). Risikoen kan øke under fysisk belastning forbundet med salttap og dehydrering, og bør derfor unngås. Symptomer på aseptisk meningitt: Tilfeller med symptomer på aseptisk meningitt, som stiv nakke, hodepine, kvalme, oppkast, feber eller desorientering, er sett hos pasienter med autoimmun sykdom (som systemisk lupus erythematosus, blandet bindevevssykdom) under ibuprofenbehandling. Koagulasjon: Ibuprofen kan midlertidig hemme blodplateaggregering og forlenge blødningstiden. Pasienter med koagulasjonsdefekter eller som får antikoagulasjonsbehandling bør derfor observeres nøye. Langtidsbehandling: Ved langtidsbehandling med ibuprofen er periodisk overvåkning av lever- og nyrefunksjon samt blodtelling nødvendig, spesielt hos høyrisikopasienter. Alkohol: Samtidig inntak av alkohol bør unngås da det kan forsterke bivirkninger av NSAID, spesielt hvis det påvirker mage-tarmkanalen eller CNS. Øvrige: Pasienten bør informere legen ved tegn​/​symptomer på gastrointestinale sår eller blødninger, tåkesyn eller andre øyesymptomer, hudutslett, vektøkning eller ødem. Eldre: Se Dosering. Barn og ungdom: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: CNS-bivirkninger som tretthet og svimmelhet kan oppstå ved bruk av ibuprofen i høyere doser, og reaksjonsevnen og evnen til å delta aktivt i veitrafikken og bruke maskiner kan i enkelte tilfeller være svekket. Dette gjelder i større grad i kombinasjon med alkohol.

Interaksjoner

Samtidig bruk bør unngås: Lavdose ASA: Data tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose ASA på blodplateaggregering ved samtidig bruk. Begrensningene til disse dataene og usikkerheten mht. ekstrapolering av ex vivo-data til den kliniske situasjonen innebærer imidlertid at ingen sikre konklusjoner kan trekkes for vanlig bruk av ibuprofen, og ingen klinisk relevant effekt anses å være sannsynlig for sporadisk bruk av ibuprofen. Samtidig bruk av ibuprofen og ASA anbefales generelt ikke, pga. potensialet for økte bivirkninger. Andre NSAID inkl. salisylater: Pga. synergistiske effekter kan samtidig bruk av flere NSAID øke risikoen for gastrointestinale sår og blødninger, og bør derfor unngås. Antikoagulantia: NSAID kan forsterke effekten av antikoagulantia, som warfarin eller heparin. Ved samtidig bruk anbefales overvåkning av koagulasjonstilstanden. Tiklopidin: NSAID bør ikke kombineres med tiklopidin pga. risiko for tilleggseffekt på hemming av blodplatefunksjonen. Metotreksat: NSAID hemmer tubulær sekresjon av metotreksat, og metabolske interaksjoner som gir redusert metotreksatutskillelse kan oppstå. Følgelig bør man ved høydose metotreksatbehandling alltid unngå å forskrive NSAID. Hjerteglykosider (f.eks. digoksin): NSAID kan forverre hjertesvikt, redusere GFR og øke plasmanivåene av hjerteglykosider. Overvåkning av serumdigoksin anbefales. Mifepriston: Hvis NSAID brukes innen 8-12 dager etter bruk av mifepriston, kan det redusere effekten av mifepriston. Sulfonylurea: NSAID kan øke den hypoglykemiske effekten av sulfonylurea. Ved samtidig bruk anbefales overvåkning av blodglukose. Zidovudin: Det er økt risiko for hemartrose og hematom hos hiv-positive hemofilipasienter som samtidig får zidovudin og ibuprofen. Det kan være økt risiko for hematotoksisitet ved samtidig bruk av zidovudin og NSAID. Blodtelling anbefales 1-2 uker etter behandlingsoppstart. Ibuprofen (og andre NSAID) bør kun brukes med forsiktighet i kombinasjon med: Moklobemid, fenytoin, litium, diuretika og antihypertensiver, kaptopril, aminoglykosider, SSRI, ciklosporin, kolestyramin, takrolimus, metotreksat, ritonavir, probenecid eller sulfinpyrazon, kinolonantibiotika, kortikosteroider, blodplatehemmere (f.eks. klopidogrel), alkohol, bisfosfonater og okspentifyllin (pentoksifyllin), baklofen eller CYP2C9-hemmere.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetHemming av prostaglandinsyntesen kan påvirke graviditeten og​/​eller embryo-​/​fosterutviklingen negativt. Epidemiologiske data tyder på økt risiko for spontanabort og hjertemisdannelse og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmer tidlig i svangerskapet. Absolutt risiko for kardiovaskulær misdannelse økte fra <1%, opp til ca. 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Hos dyr har prostaglandinsyntesehemmer gitt økt pre- og postimplantasjonstap og embryoføtal dødelighet. I tillegg er det sett økt forekomst av ulike misdannelser, inkl. kardiovaskulære, ved bruk av prostaglandinsyntesehemmer under den organogenetiske perioden. Bør ikke brukes i 1. og 2. trimester med mindre det er strengt nødvendig. Hvis ibuprofen brukes av en kvinne som prøver å bli gravid, eller i løpet av 1. og 2. trimester, bør dosen holdes så lav og behandlingsvarigheten være så kort som mulig. Bruk i 3. trimester: Mulige effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), nyredysfunksjon (som kan utvikle seg til nyresvikt med oligohydroamniose). Mulige effekter på mor og nyfødt barn ved slutten av svangerskapet: Forlenget blødningstid, en antiaggregerende effekt som kan oppstå selv ved svært lave doser, samt hemming av livmorsammentrekninger som resulterer i forsinket​/​forlenget fødsel. Følgelig er ibuprofen kontraindisert i 3. trimester.
AmmingUtskilles i morsmelk, men risiko for påvirkning av spedbarn synes å være lite sannsynlig ved bruk av terapeutiske doser under korttidsbehandling. Ved lengre behandling bør imidlertid tidlig avvenning vurderes.
FertilitetDet er noen bevis for at legemidler som hemmer COX/prostaglandinsyntesen kan svekke kvinnelig fertilitet ved å påvirke eggløsningen. Dette er reversibelt ved seponering. Hos kvinner som har vansker med å bli gravide eller som er under utredning av infertilitet, bør seponering vurderes.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerDe dominerende symptomene kommer fra mage-tarmkanalen, f.eks. kvalme, magesmerter, oppkast (ev. med blod), og hodepine, tinnitus, forvirring og nystagmus. Ved høye doser: Bevissthetstap, kramper (primært hos barn). Bradykardi, blodtrykksfall. Metabolsk acidose, hypernatremi, nyrepåvirkning, hematuri. Muligens leverpåvirkning. Hypotermi og akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er rapportert.
BehandlingHvis nødvendig, mageskylling, kull. Ved gastrointestinale problemer gis syrenøytraliserende midler. Ved hypotensjon gis i.v. væske, og om nødvendig inotropisk støtte. Sørg for tilstrekkelig diurese. Korrigering av syre-base- og elektrolyttforstyrrelser. Annen symptomatisk behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer prostaglandinsyntesen ved å hemme COX. Har også en hemmende effekt på ADP eller kollagenstimulert blodplateaggregering.
AbsorpsjonRaskt. Biotilgjengelighet er 80-90%. Tmax 1-2 timer.
Proteinbinding99%.
FordelingVd ca. 0,12-0,2 liter​/​kg hos voksne.
HalveringstidCa. 2 timer.
MetabolismeVia CYP450, primært CYP2C9, til 2 primære inaktive metabolitter.
UtskillelseRask og fullstendig via nyre. Utskillelsen er praktisk talt fullstendig 24 timer etter siste dose.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Ibuprofen Zentiva, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
200 mg 100 stk. (blister)
504610

Blå resept

120,70 C
400 mg 50 stk. (blister)
382141

Blå resept

71,50 C
100 stk. (blister)
042298

Blå resept

106,70 C
600 mg 10 stk. (blister)
182985

-

74,50 C
30 stk. (blister)
175650

Blå resept

72,40 C
100 stk. (blister)
081450

Blå resept

117,10 C

Individuell refusjon

Ibuprofen
Legemidler: Brufen Retard depottabletter, Ibux tabletter, Ibuprofen tabletter
Indikasjon: Akutt perikarditt.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Ibuprofen Zentiva TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Ibuprofen Zentiva TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Ibuprofen Zentiva TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

200 mg: 14.06.2022

400 mg og 600 mg: 16.06.2022


Sist endret: 03.01.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)