Hemangiol

Pierre Fabre

Betablokker.

ATC-nr.: C07A A05

  

  Propranolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C07A A05
Propranolol
 
PNEC: 0,23 μg/liter
Salgsvekt: 252,15804 kg
Miljørisiko: Bruk av propranolol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Propranolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Propranolol brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 26.10.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR 3,75 mg/ml: 1 ml inneh.: Propranololhydroklorid 4,28 mg tilsv. propranolol 3,75 mg, natriumsakkarin, hjelpestoffer. Jordbær- og vaniljesmak.


Indikasjoner

Behandling av voksende infantile hemangiomer som krever systemisk behandling: Livstruende eller funksjonstruende hemangiom, sårdannelse på hemangiom med smerter og/eller mangel på respons på enkel sårpleie, hemangiom med fare for permanente arr eller vansiring. Behandling skal initieres hos spedbarn i alderen 5 uker til 5 måneder.

Dosering

Behandling skal utføres av lege med kompetanse i diagnostikk, behandling og håndtering av infantilt hemangiom, i et kontrollert klinisk miljø med mulighet for håndtering av bivirkninger, inkl. bivirkninger som krever hastetiltak. Behandling skal initieres hos spedbarn i alderen 5 uker til 5 måneder.
Barn 5 uker-5 måneder: Anbefalt startdose er 1 mg/kg/dag, delt i 2 separate doser på 0,5 mg/kg. Opptitrering til terapeutisk dose under medisinsk overvåkning som følger: 1 mg/kg/dag i 1 uke, deretter 2 mg/kg/dag i 1 uke og deretter 3 mg/kg/dag som vedlikeholdsdose. Terapeutisk dose er 3 mg/kg/dag, delt i 2 separate doser på 1,5 mg/kg, morgen og sen ettermiddag med tidsintervall på minst 9 timer. Dersom barnet ikke spiser eller kaster opp, anbefales det å hoppe over dosen. Dersom barnet kaster opp 1 dose eller ikke tar hele dosen, skal ingen annen dose gis før neste dose. Under titreringsfasen må hver doseøkning styres og overvåkes av lege på samme måte som administreringen av 1. dose. Etter titreringsfasen vil dosen justeres av lege iht. barnets vektendringer. Klinisk oppfølging av barnets tilstand og dosejustering minst hver måned. Bør administreres over en seksmåneders periode.
Barn <5 uker: Manglende informasjon om klinisk virkning og sikkerhetsdata. Bør ikke brukes.
Barn >5 måneder: Oppstart av behandling kan ikke anbefales, pga. manglende kliniske sikkerhets- og effektdata.
Seponering: Seponering krever ikke progressiv dosereduksjon. Ved tilbakefall av symptomer etter seponering, kan behandlingen gjenopptas under samme forhold med tilfredsstillende respons.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Manglende data, anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Manglende data, anbefales ikke.
Administrering: Skal gis under eller rett etter mating for å unngå risiko for hypoglykemi. Skal administreres direkte i barnets munn vha. vedlagte graderte målesprøyte (kalibrert i mg med propranolol), se pakningsvedlegg. Flasken skal ikke ristes før bruk. Om nødvendig kan legemidlet fortynnes med en liten mengde melk eller eple-/appelsinjuice. Ikke tilsett legemidlet i full tåteflaske. 1 full teskje (ca. 5 ml) melk for barn <5 kg, eller 1 full spiseskje (ca. 15 ml) melk eller fruktjuice for barn >5 kg, kan tilsettes tåteflasken. Blandingen bør brukes innen 2 timer. Preparatet og mat bør gis av samme person for å unngå risiko for hypoglykemi. Dersom flere personer er involvert, er det viktig med god kommunikasjon for å ivareta barnets sikkerhet.

Kontraindikasjoner

Premature barn der korrigert alder på 5 uker ikke er nådd (korrigert alder blir beregnet ved å trekke antall uker prematuritet fra faktisk alder). Barn som ammes, hvis moren behandles med legemidler som er kontraindisert med propranolol. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Astma eller tidligere bronkospasme. AV-blokk grad II eller III. Sykdom i sinusknuten (inkl. SA-blokk). Kardiogent sjokk. Ukontrollert hjertesvikt. Prinzmetals angina. Alvorlige perifere arterielle sirkulasjonsforstyrrelser (Raynauds fenomen). Spedbarn utsatt for hypoglykemi. Feokromocytom. Bradykardi under følgende grenser:

Alder

0-3 måneder

3-6 måneder

6-12 måneder

Hjertefrekvens (slag/minutt)

100

90

80

Lavt blodtrykk under følgende grenser:

Alder

0-3 måneder

3-6 måneder

6-12 måneder

Blodtrykk (mm Hg)

65/45

70/50

80/55


Forsiktighetsregler

Behandlingsoppstart: Før oppstart må screening for risiko forbundet med bruk av propranolol utføres. Analyse av medisinsk historikk og full klinisk undersøkelse med puls, hjerte- og lungeauskultasjon, må gjennomføres. Ved mistanke om kardiale abnormiteter må det henvises til spesialist før behandlingsstart, for å fastslå ev. underliggende kontraindikasjoner. Ved akutte bronkopulmonale abnormiteter, må behandlingen utsettes. Hjerte- og karsykdommer: Propranolol kan, pga. sin farmakologiske virkning, forårsake eller forverre bradykardi eller avvikende blodtrykk. Bradykardi bør diagnostiseres dersom hjertefrekvensen synker med >30 slag pr. minutt fra grunnlinje, se Kontraindikasjoner. Klinisk overvåkning som omfatter blodtrykk og hjertefrekvens minst hver time, i minst 2 timer, etter første inntak og etter hver doseøkning. Ved symptomatisk bradykardi eller bradykardi <80 slag pr. minutt, må spesialist umiddelbart rådspørres. Ved alvorlig og/eller symptomatisk bradykardi eller hypotensjon, må behandlingen avbrytes og spesialist rådspørres. Sympatisk stimulering kan være en viktig komponent som støtter sirkulasjonsfunksjonen ved hjertesvikt, og hemming av betablokade kan utløse alvorligere svikt. Hypoglykemi: Propranolol forhindrer endogene katekolaminer å korrigere hypoglykemi. Adrenerge varselsymptomer på hypoglykemi maskeres, spesielt takykardi, skjelvinger, angst og sult. Hypoglykemi hos barn kan forverres, spesielt ved faste, oppkast eller overdose. Hypoglykemiske episoder kan skje i form av anfall og/eller koma. Ved kliniske tegn på hypoglykemi, må barnet få sukkerholdig væskeoppløsning og behandlingen seponeres midlertidig. Barnet må overvåkes frem til symptomene forsvinner. Ved diabetes bør hyppigere blodsukkermålinger utføres. Respirasjonsproblemer: Behandlingen må midlertidig seponeres ved nedre luftveisinfeksjon forbundet med dyspné og tungpustethet. Administrering av β2-agonister og inhalerte kortikosteroider er mulig. Readministrering av propranolol kan vurderes når barnet er fullstendig restituert, men ved gjentakelse bør behandlingen seponeres permanent. Permanent seponering ved isolert tilfelle av bronkospasme. PHACE-syndrom: Kun svært begrensede sikkerhetsdata for propranolol ved PHACE-syndrom. Propranolol kan øke risikoen for slag ved PHACE-syndrom og ved alvorlige cerebrovaskulære anomalier, ved å redusere blodtrykket og redusere blodgjennomstrømningen i okkluderte, trange eller forsnevrede årer. Spedbarn med kraftig infantilt hemangiom i ansiktet, undersøkes grundig for potensiell arteriopati forbundet med PHACE-syndrom, med magnetisk resonansangiografi av hodet og nakken, og hjerteavbildning for å inkludere aortabuen, før propranololbehandling vurderes. Søk råd fra spesialist. Lever- eller nyresvikt: Propranolol metaboliseres i leveren og utskilles via nyrene. I mangel av data for barn, anbefales propranolol ikke i tilfeller med nyre- eller leversvikt. Overfølsomhet: Ved stor sannsynlighet for alvorlige anafylaktiske reaksjoner, uavhengig av årsak og spesielt med jodholdige kontrastmidler, kan behandling med betablokkere føre til forverring av reaksjonen og resistens mot adrenalin ved normale doser. Anestesi: Betablokkere vil dempe reflekstakykardi og gi økt risiko for hypotensjon. Anestesilegen må varsles om at pasienten behandles med betablokkere. Ved kirurgiske inngrep, må bruk av betablokkere seponeres minst 48 timer før inngrepet. Hyperkalemi: Er rapportert ved hemangiom med stor sårdannelse. Elektrolytter bør overvåkes hos disse pasientene. Psoriasis: Forverring av sykdommen er rapportert ved bruk av betablokkere, og behovet for behandling bør vurderes nøye.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C07A A05
Pga. manglende spesifikke studier med barn, angis interaksjoner kjent hos voksne. Ved kombinasjoner må det tas hensyn til følgende situasjoner (ikke gjensidig utelukkende): Spedbarn som gis andre legemidler, spesielt de som er nevnt nedenfor. Spedbarn som ammes og som gis andre legemidler, spesielt de som er nevnt nedenfor. Det bør ev. vurderes om amming bør opphøre. Nøye klinisk observasjon av ev. nedsatt propranololtoleranse anbefales. Samtidig bruk anbefales ikke: Bradykardiinduserende kalsiumkanalblokkere (diltiazem, verapamil, bepridil). Samtidig bruk kan føre til endret automatikk (uttalt bradykardi, sinusarrest), sinoatriale og AV-ledningsforstyrrelser, og økt risiko for ventrikulære arytmier (torsades de pointes) sammen med hjertesvikt. Kombinasjonen må bare gis under nøye klinisk overvåkning og EKG-overvåkning, særlig i starten av behandlingen. Kombinasjoner som krever forsiktighet: Antiarytmika: Propafenon har negativ inotrop og betablokkerende virkning som kan komme i tillegg til effekten av propranolol. Metabolisme av propranolol reduseres ved samtidig bruk av kinidin, som fører til 2-3 × økt blodkonsentrasjon og større grad av klinisk betablokade. Amiodaron gir negativ kronotrop virkning som kan komme i tillegg til effekten av betablokkere. Automatisme og ledningsforstyrrelser er forventet som følge av undertrykkelse av sympatiske kompenserte mekanismer. Metabolisme av i.v. lidokain hemmes ved samtidig bruk av propranolol, og gir 25% økning i lidokainkonsentrasjonen. Toksiske lidokainnivåer (nevrologiske og kardiale bivirkninger) er rapportert ved samtidig administrering. Digitalisglykosider: Både digitalisglykosider og betablokkere nedsetter AV-overledning og reduserer hjertefrekvensen. Samtidig bruk kan øke risikoen for bradykardi. Dihydropyridiner: Forsiktighet må utvises når pasienter som får en betablokker administreres et dihydropyridin. Begge legemidlene kan indusere hypotensjon og/eller hjertesvikt hos pasienter med delvis kontrollert hjertefunksjon, pga. andre inotrope effekter. Samtidig bruk kan redusere reflekssympatisk respons ved overdreven distal vasodilatasjon. Antihypertensiver (ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, diuretika, alfablokkere uansett indikasjon, sentraltvirkende antihypertensiver, reserpin, etc.): Ved kombinasjon med betablokkere, kan blodtrykksreduserende legemidler føre til eller øke/forverre hypotensjon, særlig ortostatisk. Mht. sentraltvirkende antihypertensiver, kan betablokkere forverre rebound-hypertensjon etter plutselig seponering av klonidin, og propranolol bør seponeres flere dager før seponering av klonidin. Kortikosteroider: Pasienter med infantilt hemangiom kan ha økt risiko ved samtidig kortikosteroidbehandling, ettersom binyrebarksuppresjon kan gi tap av regulatorisk kortisolrespons og øke hypoglykemirisikoen. Dette gjelder også når barn ammes av mødre som behandles med kortikosteroider med høy dosering eller langvarig behandling. NSAID: Demper antihypertensiv effekt av betablokkere. Antidiabetika: Betablokkere kan maskere enkelte symptomer på hypoglykemi; hjertebank og takykardi. Samtidig bruk av hypoglykemisk behandling hos diabetespasienter bør gjøres med forsiktighet, siden hypoglykemisk respons på insulin kan forlenges. I dette tilfellet må omsorgsperson informeres, og overvåkning av blodsukkernivået økes, særlig i starten av behandlingen. Lipidsenkende legemidler: Samtidig administrering av kolestyramin eller kolestipol gir opptil 50% reduksjon i propranololkonsentrasjon. Andre: Legemidler som induserer postural hypotensjon (nitratderivater, type 5-fosfodiesteraseinhibitorer, trisykliske antidepressiver, antipsykotika, dopaminerge agonister, levodopa, amifostin, baklofen) kan ha additiv effekt sammen med betablokkere. Blodnivået av propranolol kan reduseres ved samtidig bruk av enzyminduktorer, som rifampicin eller fenobarbital. Halogenerte anestesimidler kan hemme myokardets kontraktilitet og vaskulær kompenserende respons ved samtidig bruk av propranolol. Betastimulerende midler kan brukes for å motvirke betablokaden.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Amming: Propranolol utskilles i morsmelk, se Interaksjoner.
Fertilitet: Noen reversible effekter på fertilitet er rapportert hos voksne hann- og hunnrotter som fikk høye propranololdoser. Hos unge dyr er det ikke vist innvirkning på fertilitet.
Propranolol

Bivirkninger

Hyppigst rapportert er søvnforstyrrelser, forverrede luftveisinfeksjoner som bronkitt og bronkiolitt i forbindelse med hoste og feber, diaré og oppkast. Andre rapporterte er hypoglykemi (og relaterte hendelser som hypoglykemiske anfall), og forverrede luftveisinfeksjoner med pustebesvær. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast. Infeksiøse: Bronkitt. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse og magesmerter. Hjerte/kar: Perifer kulde. Hud: Erytem. Infeksiøse: Bronkiolitt. Luftveier: Bronkospasme. Nevrologiske: Søvnighet. Psykiske: Agitasjon og mareritt, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Redusert blodtrykk. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: AV-blokk. Hud: Urticaria, alopesi. Undersøkelser: Redusert blodsukkernivå, redusert hjerterytme, nøytropeni. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Bradykardi. Luftveier: Hypotensjon, vasokonstriksjon, Raynauds fenomen. Nevrologiske: Hypoglykemisk anfall. Undersøkelser: Agranulocytose, hyperkalemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forlengelse av terapeutisk effekt. Hjertesymptomer ved lett til moderat intoksikasjon er nedsatt hjerterytme og hypotensjon. AV-blokk, intraventrikulær ledningsforsinkelse og hjertesvikt kan oppstå ved mer alvorlig toksisitet. Bronkospasme kan utvikles, særlig ved astma. Hypoglykemi kan utvikles og manifestasjoner av hypoglykemi (tremor, takykardi) kan maskeres. Propranolol er svært fettoppløselig, kan krysse blod-hjerne-barrieren og gi anfall.
Behandling: Pasienten plasseres på hjertemonitor, og vitale tegn, mental status og blodglukose overvåkes. I.v. væske gis mot hypotensjon og atropin mot bradykardi. Deretter bør glukagon og katekolaminer vurderes hvis pasienten ikke reagerer som ønsket på i.v. væske. Isoproterenol og aminofyllin kan brukes mot bronkospasme.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C07A A05

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-selektiv betablokker uten β1-blokkerende aktivitet i hjertet, med antiarytmisk effekt og uten partiell agonist-aktivitet (eller iboende sympatomimetisk aktivitet).
Virkningsmekanisme: Potensielle virkningsmekanismer kan omfatte ulike mekanismer som alle er nært relatert: Lokal hemodynamisk effekt (vasokonstriksjon, klassisk konsekvens av betaadrenerg blokade og reduksjon av perfusjon av infantilt hemangiom); antiangiogen effekt (reduksjon av karproliferasjon i endotelceller, reduksjon av neovaskularisering og dannelse av vaskulære tubuli, reduksjon av utskillelsen av matriks-metalloproteinase-9); apoptoseutløsende effekt på kapillære endotelceller; reduksjon av signalveier for både VEGF og bFGF og påfølgende angiogenese/spredning.
Absorpsjon: Absorberes nesten fullstendig etter oral administrering, gjennomgår omfattende førstepassasje-metabolisme, ca. 25% når systemisk sirkulasjon. Tmax: ~2 timer.
Proteinbinding: Ca. 90% (voksne).
Fordeling: Vd ca. 4 liter/kg (voksne). Krysser blod-hjerne-barrieren og placenta, og utskilles i morsmelk.
Halveringstid: 3-6 timer (voksne). Gjennomsnittlig tilsynelatende oral clearance 2,71 liter/time/kg hos spedbarn 65-120 dager og 3,27 liter/time/kg hos spedbarn 181-240 dager.
Metabolisme: Metaboliseres gjennom 3 primære ruter: 42% via aromatisk hydroksylering (hovedsakelig 4-hydroksylering), 41% via N-dealkylering etterfulgt av ytterligere sidekjedeoksidasjon, og 17% via direkte glukuronidering.
Utskillelse: <1% uforandret i urinen (voksne).

Oppbevaring og holdbarhet

Flasken oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Holdbarhet etter første åpning er 2 måneder.

Sist endret: 08.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.09.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Hemangiol, MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3,75 mg/ml120 ml (flaske)
576993
Blå resept
-
2261,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.