Haldol

Haldol depot

Janssen

Antipsykotikum, butyrofenonderivat.

ATC-nr.: N05A D01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A D01
Haloperidol
 
PNEC: 1,4 μg/liter
Salgsvekt: 2,295578 kg
Miljørisiko: Bruk av haloperidol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Haloperidol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at haloperidol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: Haldol: 1 ml inneh.: Haloperidol 5 mg, melkesyre, vann til injeksjonsvæsker.


TABLETTER 1 mg: Haldol: Hver tablett inneh.: Haloperidol 1 mg, laktose, sukrose 10 mg, hjelpestoffer.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Haldol depot: 1 ml inneh.: Haloperidoldekanoat tilsv. haloperidol base 100 mg, benzylalkohol 15 mg, sesamolje.


Indikasjoner

Haldol tabletter: Voksne ≥18 år: Behandling av schizofreni og schizoaffektive lidelser. Akutt behandling av delirium når ikke-farmakologisk behandling er mislykket. Behandling av moderate til alvorlige maniske episoder forbundet med bipolar lidelse type 1. Behandling av akutt psykomotorisk agitasjon forbundet med psykotisk sykdom eller maniske episoder ved bipolar lidelse type 1. Behandling av vedvarende aggresjon og psykotiske symptomer hos pasienter med moderat til alvorlig Alzheimers demens og vaskulær demens, når ikke-farmakologisk behandling er mislykket og det foreligger risiko for å skade seg selv eller andre. Behandling av sykdommer med tics, inkl. Tourettes syndrom, hos pasienter med alvorlig svekkelse, når atferds-, psykologisk og annen farmakologisk behandling er mislykket. Behandling av mild til moderat chorea ved Huntingtons sykdom, når andre legemidler ikke har effekt eller ikke blir tolerert. Pediatriske pasienter: Schizofreni hos ungdom i alderen 13-17 år når annen farmakologisk behandling er mislykket eller ikke blir tolerert. Vedvarende, alvorlig aggresjon hos barn og ungdom i alderen 6-17 år med autisme eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, når annen behandling er mislykket eller ikke blir tolerert. Sykdommer med tics, inkl. Tourettes syndrom, hos barn og ungdom i alderen 10-17 år med alvorlig svekkelse, når atferds-, psykologisk og annen farmakologisk behandling er mislykket. Haldol injeksjonsvæske 5 mg/ml: Rask kontroll av alvorlig, akutt psykomotorisk agitasjon forbundet med psykotisk sykdom eller maniske episoder ved bipolar lidelse type 1, når peroral behandling ikke er hensiktsmessig. Akutt behandling av delirium når ikke-farmakologisk behandling er mislykket. Behandling av mild til moderat chorea ved Huntingtons sykdom, når andre legemidler ikke har hatt effekt eller ikke blitt tolerert, og peroral behandling ikke er hensiktsmessig. Mono- eller kombinasjonsprofylakse hos pasienter med moderat til høy risiko for postoperativ kvalme og oppkast, når andre legemidler ikke har hatt effekt eller ikke blir tolerert. Kombinasjonsbehandling av postoperativ kvalme og oppkast når andre legemidler ikke har hatt effekt eller ikke blir tolerert. Haldol depot injeksjonsvæske 100 mg/ml: Vedlikeholdsbehandling av schizofreni og schizoaffektiv lidelse hos voksne som er stabilisert på oral haloperidol.

Dosering

Haldol tabletter: En lav startdose anbefales, som deretter kan justeres iht. pasientens respons. Pasienten skal alltid få laveste effektive vedlikeholdsdose. Behandling av schizofreni og schizoaffektive lidelser, hos voksne ≥18 år: 2-10 mg daglig peroralt, som en enkeltdose eller fordelt på 2 doser. Pasienter som opplever første episode med schizofreni responderer vanligvis på 2-4 mg daglig, mens pasienter som har opplevd flere episoder med schizofreni kan trenge doser på opptil 10 mg daglig. Dosejusteringer kan foretas med 1-7 dagers intervaller. Doser >10 mg daglig har ikke vist seg å ha bedre effekt enn lavere doser hos de fleste, og slike doser kan gi økt forekomst av ekstrapyramidale symptomer. Nytte/risiko bør vurderes individuelt ved doser >10 mg daglig. Maks. dose er 20 mg daglig, da sikkerhetsrisikoen er høyere enn klinisk nytte ved høyere doser. Akutt behandling av delirium, når ikke-farmakologisk behandling er mislykket, hos voksne ≥18 år: 1-10 mg daglig peroralt, som en enkeltdose eller fordelt på 2-3 doser. Behandling bør igangsettes med lavest mulig dose og dosen bør justeres gradvis med 2-4 timers intervaller dersom agitasjonen fortsetter, opptil maks. 10 mg daglig. Behandling av moderate til alvorlige maniske episoder forbundet med bipolar lidelse type 1, hos voksne ≥18 år: 2-10 mg daglig peroralt, som en enkeltdose eller fordelt på 2 doser. Dosejusteringer kan foretas med 1-3 dagers intervaller. Doser >10 mg daglig har ikke vist seg å ha bedre effekt enn lavere doser hos de fleste, og slike doser kan gi økt forekomst av ekstrapyramidale symptomer. Nytte/risiko bør vurderes individuelt ved doser >10 mg daglig. Maks. dose er 15 mg daglig, da sikkerhetsrisikoen er høyere enn klinisk nytte ved høyere doser. Behovet for å fortsette behandling med haloperidol bør vurderes tidlig i behandlingsforløpet. Behandling av akutt psykomotorisk agitasjon forbundet med psykotisk sykdom eller maniske episoder ved bipolar lidelse type 1, hos voksne ≥18 år: 5-10 mg daglig peroralt, gjentas etter 12 timer hvis nødvendig, opptil maks. 20 mg daglig. Behovet for fortsette behandling med haloperidol bør vurderes tidlig i behandlingsforløpet. Ved overgang fra i.m. injeksjon med haloperidol, bør behandling med peroral haloperidol igangsettes med en konverteringsrate for dosen på 1:1, etterfulgt av dosejustering iht. klinisk respons. Behandling av vedvarende aggresjon og psykotiske symptomer hos pasienter med moderat til alvorlig Alzheimers demens og vaskulær demens, når ikke-farmakologisk behandling er mislykket og det foreligger risiko for å skade seg selv eller andre, hos voksne ≥18 år: 0,5-5 mg daglig peroralt, som en enkeltdose eller fordelt på 2 doser. Dosejusteringer kan foretas med 1-3 dagers intervaller. Behovet for å fortsette behandlingen skal revurderes etter maks. 6 uker. Behandling av sykdommer med tics, inkl. Tourettes syndrom, hos pasienter med alvorlig svekkelse, når atferds-, psykologisk og annen farmakologisk behandling er mislykket, hos voksne ≥18 år: 0,5-5 mg daglig peroralt, som en enkeltdose eller fordelt på 2 doser. Dosejusteringer kan foretas med 1-7 dagers intervaller. Behovet for å fortsette behandlingen skal revurderes hver 6.-12. måned. Behandling av mild til moderat chorea ved Huntingtons sykdom, når andre legemidler ikke har effekt eller ikke blir tolerert, hos voksne ≥18 år: 2-10 mg daglig peroralt, som en enkeltdose eller fordelt på 2 doser. Dosejusteringer kan foretas med 1-3 dagers intervaller. Eldre: Kliniske studier med oral haloperidol i behandling av sykdommer med tics, inkl. Tourettes syndrom, omfatter ikke pasienter ≥65 år. Behandling av vedvarende aggresjon og psykotiske symptomer hos pasienter med moderat til alvorlig Alzheimers demens og vaskulær demens, når ikke-farmakologisk behandling er mislykket og det foreligger risiko for å skade seg selv eller andre - 0,5 mg daglig. Alle andre indikasjoner - halvparten av den laveste voksendosen. Dosen kan justeres iht. pasientens respons. Forsiktig og gradvis opptitrering av dosen anbefales hos eldre. Maks. dose hos eldre pasienter er 5 mg daglig. Doser >5 mg daglig bør kun vurderes hos pasienter som har tålt høyere doser og etter ny vurdering av pasientens individuelle nytte-/risikoprofil. Behandling av schizofreni hos ungdom i alderen 13-17 år når annen farmakologisk behandling er mislykket eller ikke blir tolerert: Anbefalt dose er 0,5-3 mg daglig, gitt peroralt, fortrinnsvis i oppdelte doser (2-3 ganger daglig). Det anbefales at nytte/risiko vurderes individuelt ved doser >3 mg daglig. Maks. dose er 5 mg daglig. Behandlingsvarigheten skal vurderes individuelt. Behandling av vedvarende, alvorlig aggresjon hos barn og ungdom i alderen 6-17 år med autisme eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, når annen behandling er mislykket eller ikke blir tolerert: Anbefalt dose er 0,5-3 mg daglig hos barn i alderen 6-11 år og 0,5-5 mg daglig hos ungdom i alderen 12-17 år, gitt peroralt, fortrinnsvis i oppdelte doser (2-3 ganger daglig). Behovet for å fortsette behandlingen skal revurderes etter 6 uker. Behandling av sykdommer med tics, inkl. Tourettes syndrom, hos barn og ungdom i alderen 10-17 år med alvorlig svekkelse, når atferds-, psykologisk og annen farmakologisk behandling er mislykket: Anbefalt dose er 0,5-3 mg daglig hos barn og ungdom i alderen 10-17 år, gitt peroralt, fortrinnsvis i oppdelte doser (2-3 ganger daglig). Behovet for å fortsette behandlingen skal revurderes hver 6.-12. måned. Barn yngre enn det som er spesifisert i indikasjonen: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data for barn <3 år.
Haldol injeksjonsvæske 5 mg/ml: En lav startdose anbefales, dosen skal deretter justeres iht. pasientens respons for å bestemme laveste effektive dose. Rask kontroll av alvorlig, akutt psykomotorisk agitasjon forbundet med psykotisk sykdom eller maniske episoder ved bipolar lidelse type 1, når peroral behandling ikke er hensiktsmessig, hos voksne: 5 mg i.m. Kan gjentas hver time inntil tilstrekkelig kontroll av symptomene er oppnådd. Hos de fleste vil doser på opptil 15 mg daglig være tilstrekkelig. Maks. dose er 20 mg daglig. Behovet for å fortsette behandling med haloperidol bør vurderes tidlig i behandlingsforløpet. Behandling med Haldol injeksjonsvæske skal seponeres så snart det er klinisk indisert, og dersom ytterligere behandling er nødvendig bør peroral haloperidol igangsettes med en konverteringsrate for dosen på 1:1, etterfulgt av dosejustering iht. klinisk respons. Akutt behandling av delirium, når ikke-farmakologisk behandling er mislykket, hos voksne: 1-10 mg i.m. Behandling bør igangsettes med lavest mulig dose, og dosen bør justeres gradvis med 2-4 timers intervaller dersom agitasjonen fortsetter, opptil maks. 10 mg daglig. Behandling av mild til moderat chorea ved Huntingtons sykdom, når andre legemidler ikke har effekt eller ikke blir tolerert, og peroral behandling ikke er hensiktsmessig, hos voksne: 2-5 mg i.m. Kan gjentas hver time inntil tilstrekkelig kontroll av symptomene er oppnådd eller opptil maks. 10 mg daglig. Mono- eller kombinasjonsprofylakse hos pasienter med moderat til høy risiko for postoperativ kvalme og oppkast, når andre legemidler ikke har effekt eller ikke blir tolerert, hos voksne: 1-2 mg i.m., ved induksjon eller 30 minutter før anestesien avsluttes. Kombinasjonsbehandling av postoperativ kvalme og oppkast når andre legemidler ikke har effekt eller ikke blir tolerert, hos voksne: 1-2 mg i.m. Eldre: Anbefalt startdose med haloperidol hos eldre er halvparten av den laveste voksendosen. Ytterligere doser justeres iht. pasientens respons. Forsiktig og gradvis opptitrering av dosen anbefales hos eldre. Maks. dose er 5 mg daglig. Doser >5 mg daglig bør kun vurderes hos pasienter som har tålt høyere doser, og etter ny vurdering av individuell nytte-/risikoprofil. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt av Haldol injeksjonsvæske, oppløsning hos barn og ungdom <18 år er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
Haldol depot injeksjonsvæske 100 mg/ml: Oppstart av behandling og dosetitrering skal gjøres under nøye klinisk overvåkning. Individuell dose vil avhenge av både symptomenes alvorlighetsgrad og nåværende dose med oral haloperidol. Pasienten skal alltid få laveste effektive vedlikeholdsdose. Startdosen av haloperidoldekanoat er basert på at man ganger opp den daglige dosen med oral haloperidol et gitt antall ganger, det kan derfor ikke gis spesifikk veiledning for overgang fra andre antipsykotika. Voksne ≥18 år: Overgang fra oral haloperidol: Det anbefales 1 dose haloperidoldekanoat på 10-15 ganger den tidligere daglige dosen med oral haloperidol. Basert på denne overgangen vil dosen med haloperidoldekanoat være 25-150 mg for de fleste pasienter. Vedlikeholdsbehandling: Det anbefales å justere haloperidoldekanoatdosen med opptil 50 mg hver 4. uke (basert på individuell respons), til optimal terapeutisk effekt er oppnådd. Det forventes at den mest effektive dosen vil være mellom 50-200 mg. Det anbefales at nytte/risiko vurderes individuelt ved doser >200 mg hver 4. uke. En maks. dose på 300 mg hver 4. uke skal ikke overskrides, da sikkerhetsrisikoen er høyere enn klinisk fordel ved behandling. Doseringsintervall: Vanligvis 4 uker mellom hver injeksjon. Justering av doseringsintervallet kan være nødvendig (basert på individuell respons). Tillegg av haloperidol uten dekanoat: Tillegg av haloperidol uten dekanoat kan vurderes ved overgang til Haldol Depot, dosejustering eller episoder med forverring av psykotiske symptomer (basert på individuell respons). Samlet total dose haloperidol for begge formuleringer skal ikke overskride 20 mg/dag. Eldre: Overgang fra oral haloperidol: En lav dose haloperidoldekanoat på 12,5-25 mg anbefales. Vedlikeholdsbehandling: Det er kun anbefalt å justere dosen med haloperidoldekanoat dersom det er nødvendig (basert på individuell respons), til optimal terapeutisk effekt er oppnådd. Det forventes at den mest effektive dosen vil være mellom 25-75 mg. Doser >75 mg hver 4. uke bør kun vurderes hos pasienter som har tålt høyere doser og etter ny vurdering av individuell nytte-/risikoprofil. Doseringsintervall: Vanligvis 4 uker mellom hver injeksjon. Justering av doseringsintervallet kan være nødvendig (basert på individuell respons). Tillegg av haloperidol uten dekanoat: Tillegg av haloperidol uten dekanoat kan vurderes ved overgang til Haldol Depot, dosejustering eller episoder med forverring av psykotiske symptomer (basert på individuell respons). Samlet total dose haloperidol for begge formuleringer må ikke overskride 5 mg/dag, eller tidligere administrert oral haloperidoldose hos pasienter som har fått langtidsbehandling med oral haloperidol. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt av Haldol Depot hos barn og ungdom <18 år er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Gradvis seponering av haloperidol anbefales.
Glemt dose: Dersom pasienten glemmer å ta 1 dose, anbefales det å ta neste dose som vanlig. Pasienten skal ikke ta en dobbel dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Effekten er ikke undersøkt. Siden haloperidol har omfattende levermetabolisme, anbefales halvering av startdosen og justering av dosen med mindre trinn og med lengre intervaller. Ytterligere doser Haldol injeksjonsvæske 5 mg/ml administreres og justeres iht. pasientens respons. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten er ikke undersøkt. Dosejustering er ikke anbefalt, men forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan imidlertid trenge en lavere startdose, med påfølgende justeringer med mindre økninger og lengre intervaller enn pasienter uten nedsatt nyrefunksjon. Ytterligere doser Haldol injeksjonsvæske 5 mg/ml justeres iht. pasientens respons.
Administrering: Haldol tabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan deles (delekors) for å lette svelging, ikke for å dele i like doser. Haldol injeksjonsvæske 5 mg/ml: Kun til i.m. bruk. For instruksjoner vedrørende håndtering, se SPC. Haldol depot injeksjonsvæske 100 mg/ml: Kun til i.m. bruk, skal ikke administreres i.v. Gis som en dyp i.m. injeksjon i glutealområdet. Det anbefales å skifte mellom de to glutealmusklene. Siden administrering av volum >3 ml er ubehagelig for pasienten, anbefales ikke slike store volum. For instruksjoner vedrørende håndtering, se SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene (inneholder sesamolje). Komatøs tilstand, hemming av sentralnervesystemet (CNS). Parkinsons sykdom, demens med Lewy-legemer, progressiv supranukleær parese, kjent forlengelse av QTC-intervall eller medfødt langt QT-syndrom, nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt, ventrikulære arytmier eller torsades de pointes i anamnesen, ukorrigert hypokalemi, samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet.

Forsiktighetsregler

Økt mortalitet hos eldre med demens: Sjeldne tilfeller av plutselige dødsfall er rapportert hos psykiatriske pasienter. Eldre med demensrelatert psykose som behandles med antipsykotika har økt risiko for død. Dødsårsak varierer, men har oftest kardiovaskulær (f.eks. hjertesvikt, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. lungebetennelse) årsak. Økt dødelighet for eldre er mest uttalt de første 30 dagene etter behandlingsstart, og varer i minst 6 måneder. Årsakssammenheng er ikke klarlagt. Haldol injeksjonsvæske og Haldol Depot er ikke indisert til behandling av demensrelaterte adferdsforstyrrelser. Kardiovaskulære effekter: QTC-forlengelse og/eller ventrikulære arytmier, i tillegg til plutselig død, er rapportert. Risikoen for slike hendelser ser ut til å øke med høye doser, høye plasmakonsentrasjoner, hos predisponerte pasienter eller ved parenteral bruk, spesielt i.v. administrering. Haldol injeksjonsvæske er anbefalt til kun i.m. administrering. Dersom det derimot gis i.v., er kontinuerlig EKG-overvåkning mhp. forlenget QTC-intervall og ventrikulære arytmier pålagt. Haldol Depot skal ikke administreres i.v. Forsiktighet anbefales hos pasienter med bradykardi, hjerte-karsykdom, familieanamnese med QTC-forlengelse eller tidligere høy alkoholeksponering. Forsiktighet er også nødvendig hos pasienter med potensielt høye plasmakonsentrasjoner. Før behandlingsoppstart (ved baseline) bør det foretas EKG. Under behandling må behovet for EKG-overvåkning mhp. forlengelse av QTC-intervall og ventrikulære arytmier vurderes hos alle pasienter. Kontinuerlig EKG-overvåkning anbefales ved gjentatte i.m. doser. EKG-overvåkning anbefales i opptil 6 timer etter administrering av Haldol injeksjonsvæske som profylakse eller behandling av postoperativ kvalme og oppkast. Det anbefales å redusere dosen under behandling dersom QTC forlenges, men haloperidol skal seponeres dersom QTC er >500 msek. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi og hypomagnesemi øker risikoen for ventrikulære arytmier og må korrigeres før behandlingen med haloperidol startes. Det anbefales derfor baseline og periodisk overvåkning av elektrolytter. Takykardi og hypotensjon (inkl. ortostatisk hypotensjon) er også rapportert. Forsiktighet anbefales når haloperidol administreres til pasienter med manifestert hypotensjon eller ortostatisk hypotensjon. Cerebrovaskulære hendelser: Det er ca. 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger for noen atypiske antipsykotika hos personer med demens. Det er observert økt risiko for hjerneslag blant eldre, men mekanismen er ukjent. Økt risiko kan ikke utelukkes for andre pasientpopulasjoner. Haloperidol må brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for hjerneslag. Malignt nevroleptikasyndrom: Haloperidol har vært forbundet med malignt nevroleptikasyndrom. Hypertermi er ofte et tidlig tegn på dette syndromet. Antipsykotisk behandling må avsluttes umiddelbart og egnet støttebehandling og grundig overvåkning må igangsettes. Tardiv dyskinesi: Kan oppstå hos noen pasienter som får langtidsbehandling eller etter seponering av legemidlet. Manifestasjonene kan være permanente hos noen pasienter. Syndromet kan maskeres når behandlingen gjenopptas, når dosen økes eller ved bytte til et annet antipsykotikum. Ved tegn og symptomer på tardiv dyskinesi skal seponering vurderes. Ekstrapyramidale symptomer: Kan forekomme (f.eks. tremor, stivhet, økt spyttsekresjon, bradykinesi, akatisi, akutt dystoni). Bruk av haloperidol har vært forbundet med utvikling av akatisi, kjennetegnet ved en subjektiv ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for å bevege seg, ofte ledsaget av en manglende evne til å sitte eller stå stille. Dette oppstår vanligvis i løpet av de første ukene av behandlingen. Hos pasienter som utvikler disse symptomene, kan doseøkning være skadelig. Akutt dystoni kan oppstå de første behandlingsdagene med haloperidol, men senere forekomst samt forekomst etter doseøkninger er rapportert. Dystoniske symptomer kan omfatte, men er ikke begrenset til, torticollis, ansiktsgrimaser, trismus, utstikkende tunge og unormale øyebevegelser, inkl. okulogyrisk krise. Menn og yngre aldersgrupper har høyere risiko for å få slike reaksjoner. Akutt dystoni kan kreve seponering. Antikolinerge antiparkinsonmidler kan forskrives ved behov for å kontrollere ekstrapyramidale symptomer, men det anbefales ikke at disse forskrives rutinemessig som forebyggende behandling. Hvis samtidig antiparkinsonbehandling er nødvendig, kan det være nødvendig å fortsette denne behandlingen etter seponering av haloperidol dersom utskillelsen er raskere enn for haloperidol. Dette for å unngå utvikling eller forverring av ekstrapyramidale symptomer. Muligheten for økt intraokulært trykk må tas i betraktning når antikolinerge legemidler, inkl. antiparkinsonmidler, administreres samtidig med haloperidol. Anfall/kramper: Det er rapportert at haloperidol kan utløse anfall. Forsiktighet anbefales hos pasienter med epilepsi og hvor det foreligger forhold som predisponerer for anfall (f.eks. når alkoholinntaket opphører og ved hjerneskade). Lever/galle: Ettersom haloperidol metaboliseres i leveren, anbefales dosejustering og forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Isolerte tilfeller av unormal leverfunksjon eller hepatitt, som oftest kolestatisk, er rapportert. Endokrinologi: Tyroksin kan fremme haloperidoltoksisitet. Antipsykotisk behandling hos pasienter med hypertyreoidisme skal utføres med forsiktighet og skal alltid følges av behandling for å oppnå eutyroid tilstand. Hormonelle effekter av antipsykotika inkluderer hyperprolaktinemi, som kan forårsake galaktoré, gynekomasti og oligo- eller amenoré. Vevskulturstudier indikerer at cellevekst i humane brysttumorer kan stimuleres av prolaktin. Selv om det ikke er vist noen klar sammenheng mellom administrering av antipsykotika og brystkreft hos mennesker, anbefales forsiktighet hos pasienter med relevant medisinsk historie. Haloperidol skal brukes med forsiktighet hos pasienter med eksisterende hyperprolaktinemi og hos pasienter med mulige prolaktinavhengige tumorer. Hypoglykemi og SIADH er rapportert. Venøs tromboembolisme: Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med haloperidol, og forebyggende tiltak iverksettes. Behandlingsrespons og seponering: Ved schizofreni kan responsen på antipsykotisk behandling være forsinket. Dersom antipsykotika seponeres, kan symptomer forbundet med underliggende sykdom være maskert i flere uker eller måneder. Akutt seponeringssyndrom (inkl. kvalme, oppkast og insomni) er rapportert i svært sjeldne tilfeller etter brå seponering av høye doser antipsykotika. Gradvis nedtrapping av dosen anbefales som et sikkerhetstiltak. Pasienter med depresjon: Det anbefales at haloperidol ikke brukes alene hos pasienter der depresjon er dominerende. Haloperidol kan kombineres med antidepressiver for å behandle tilfeller med samtidig depresjon og psykose. Overgang fra mani til depresjon: Ved behandling av maniske episoder ved bipolar lidelse foreligger det en risiko for overgang fra mani til depresjon. Det er viktig å overvåke pasienten mht. overgang til en depressiv episode og påfølgende risiko som selvmordsrelatert atferd, for å kunne gripe inn dersom slik overgang oppstår. Langsom CYP2D6-metabolisme: Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent langsom CYP2D6-metabolisme og som samtidig får en CYP3A4-hemmer. Barn: Tilgjengelige sikkerhetsdata indikerer en risiko for ekstrapyramidale symptomer, inkl. dykinesi og sedasjon. Begrensede langtidssikkerhetsdata er tilgjengelige. Hjelpestoffer: Haldol tabletter: Inneholder laktose og sukrose, og bør ikke brukes ved galaktose- eller fruktoseintoleranse, total laktasemangel, sukrase-isomaltasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Haldol Depot injeksjonsvæske: Inneholder benzylalkohol som kan gi allergiske reaksjoner. Skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, samt hos pasienter som er gravide eller ammer, pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Inneholder også sesamolje, som i sjeldne tilfeller kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Noe grad av sedasjon eller påvirket reaksjonsevne kan forekomme, spesielt ved høyere doser og ved starten av behandlingen. Dette kan forsterkes av alkohol. Pasienten bør advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner inntil individuell reaksjon på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A D01
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Kardiovaskulære effekter: Haloperidol er kontraindisert i kombinasjon med legemidler som er kjent for å forlenge QTC-intervallet, f.eks. antiarytmika klasse IA, antiarytmika klasse III, enkelte antidepressiver, enkelte antibiotika, andre antipsykotika, enkelte soppmidler, enkelte antimalariamidler, enkelte gastrointestinale legemidler, enkelte legemidler som brukes ved kreft og enkelte andre legemidler. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med legemidler kjent for å forårsake elektrolyttforstyrrelser. Legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av haloperidol: Haloperidol metaboliseres via flere mekanismer, hovedmekanismene er glukuronidering og ketonreduksjon. CYP450-enzymsystemet er også involvert, spesielt CYP3A4, og i mindre grad CYP2D6. Dersom disse mekanismene hemmes av andre legemidler eller ved en reduksjon i CYP2D6-enzymaktivitet, kan haloperidolkonsentrasjonen øke. Effekten av CYP3A4-hemming og redusert CYP2D6-enzymaktivitet kan være additiv. Basert på begrenset og noen ganger motstridende informasjon, kan potensiell økning i plasmakonsentrasjonen av haloperidol når en CYP3A4- og/eller CYP2D6-hemmer gis samtidig, variere mellom 20-40%, selv om det i enkelte tilfeller er rapportert økninger på opptil 100%. Eksempler på legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av haloperidol (basert på klinisk erfaring eller interaksjonsmekanismer) inkluderer CYP3A4-hemmere, CYP2D6-hemmere, kombinasjon av CYP3A4- og CYP2D6-hemmere og buspiron. Økt plasmakonsentrasjon av haloperidol kan medføre en økt risiko for bivirkninger, inkl. forlenget QTC-intervall. Økning i QTC er observert når haloperidol har blitt gitt i kombinasjon med legemidler som hemmer metabolismen, som ketokonazol (400 mg/dag) og paroksetin (20 mg/dag). Det anbefales at pasienter som bruker haloperidol samtidig med slike legemidler overvåkes for tegn eller symptomer på økt eller forlenget farmakologisk effekt av haloperidol, og reduksjon av haloperidoldosen kan være nødvendig. Legemidler som kan redusere plasmakonsentrasjonen av haloperidol: Samtidig administrering av potente CYP3A4-induktorer kan gradvis redusere plasmakonsentrasjonen av haloperidol i en slik grad at effekten kan reduseres. Enzyminduksjon kan observeres etter noe få dagers behandling. Maks. enzyminduksjon sees vanligvis etter ca. 2 uker, og kan vedvare i like lang tid etter seponering av legemidlet. Under kombinasjonsbehandling med legemidler som induserer CYP3A4, anbefales det at pasientene overvåkes og at haloperidoldosen økes ved behov. Etter seponering av CYP3A4-induktoren, kan haloperidolkonsentrasjonen gradvis øke, og det kan derfor være nødvendig å redusere haloperidoldosen. Natriumvalproat er kjent for å hemme glukuronidering, men påvirker ikke plasmakonsentrasjonen av haloperidol. Effekt av haloperidol på andre legemidler: Haloperidol kan øke CNS-depresjon som skyldes alkohol eller CNS-hemmende legemidler, inkl. hypnotika, sedativa eller sterke analgetika. I kombinasjon med metyldopa er en forsterket CNS-effekt også rapportert. Haloperidol kan motvirke effekten av adrenalin og andre sympatomimetiske stoffer (f.eks. sentralstimulerende midler som amfetaminer), og reversere den blodtrykksenkende effekten av alfablokkere som guanetidin. Haloperidol kan motvirke effekten av levodopa og andre dopaminagonister. Haloperidol er en CYP2D6-hemmer. Haloperidol hemmer metabolismen av TCA, og øker derved plasmakonsentrasjon av disse legemidlene. Andre former for interaksjon: I sjeldne tilfeller er encefalopati, ekstrapyramidale symptomer, tardiv dyskinesi, malignt nevroleptikasyndrom, akutt hjernesyndrom og koma rapportert ved samtidig bruk av litium. De fleste av disse symptomene var reversible. Det er fortsatt uklart om dette representerer en adskilt klinisk tilstand. Det anbefales at behandlingen avbrytes umiddelbart hvis slike symptomer oppstår ved samtidig behandling med litium. Motvirket effekt av antikoagulanten fenindion er rapportert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: En moderat mengde data indikerer ingen misdannelser eller foster-/neonatal toksisitet av haloperidol. Det er imidlertid rapportert isolerte tilfeller av medfødte defekter etter føtal eksponering for haloperidol, hovedsakelig ved kombinasjon med andre legemidler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Det er anbefalt å unngå bruk under graviditet. Nyfødte eksponert i 3. trimester av graviditeten har risiko for bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Uro, hypertoni, hypotoni, tremor, somnolens, respirasjonsbesvær eller spisevansker er rapportert. Som følge av dette er det anbefalt at nyfødte overvåkes nøye.
Amming: Utskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effektene av haloperidol på nyfødte som ammes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Haloperidol øker prolaktinnivået. Hyperprolaktinemi kan undertrykke GnRH fra hypothalamus, noe som resulterer i redusert sekresjon av gonadotropin fra hypofysen. Dette kan hemme den reproduktive funksjonen ved reduksjon av gonadal steroidogenese hos både kvinnelige og mannlige pasienter.
Haloperidol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Haldol tabletter og injeksjonsvæske 5 mg/ml

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeLeukopeni
Ukjent frekvensAgranulocytose, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni
Endokrine
SjeldneHyperprolaktinemi
Ukjent frekvensSIADH
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, økt spyttsekresjon
Generelle
Mindre vanligeHypertermi, unormal gange, ødem
Ukjent frekvensAnsiktsødem, hypotermi, plutselig død
Hjerte
Mindre vanligeTakykardi
Ukjent frekvensEkstrasystoler, torsades de pointes, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi
Hud
VanligeUtslett
Mindre vanligeFotosensitivitetsreaksjon, hyperhidrose, pruritus, urticaria
Ukjent frekvensAngioødem, eksfoliativ dermatitt, leukocytoklastisk vaskulitt
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
VanligeHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
VanligeErektil dysfunksjon
Mindre vanligeAmenoré, dysmenoré, galaktoré, smerter i brystene, ubehag i brystene
SjeldneMenoragi, menstruasjonsforstyrrelse, seksuell dysfunksjon
Ukjent frekvensGynekomasti, priapisme
Lever/galle
VanligeUnormal leverfunksjonstest
Mindre vanligeGulsott, hepatitt
Ukjent frekvensAkutt leversvikt, kolestase
Luftveier
Mindre vanligeDyspné
SjeldneBronkospasme
Ukjent frekvensLaryngospasme, larynksødem
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelrigiditet, torticollis
SjeldneMuskelrykninger, trismus
Ukjent frekvensRabdomyolyse
Nevrologiske
Svært vanligeEkstrapyramidale forstyrrelser, hodepine, hyperkinesi
VanligeAkatisi, bradykinesi, dyskinesi, dystoni, hypertoni, hypokinesi, somnolens, svimmelhet, tardiv dyskinesi, tremor
Mindre vanligeKramper, parkinsonisme, sedasjon, ufrivillig muskelkontraksjon
SjeldneMalignt nevroleptikasyndrom, motorisk dysfunksjon, nystagmus
Ukjent frekvensAkinesi, tannhjulsrigiditet, uttrykksløst ansikt
Nyre/urinveier
VanligeUrinretensjon
Psykiske
Svært vanligeAgitasjon, insomni
VanligeDepresjon, psykose
Mindre vanligeForvirringstilstand, nedsatt libido, rastløshet, tap av libido
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensHypoglykemi
Svangerskap
Ukjent frekvensNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Undersøkelser
VanligeVekttap, vektøkning
SjeldneQT-forlengelse (vist ved EKG)
Øye
VanligeOkulogyre kriser, synsforstyrrelse
Mindre vanligeTåkesyn

Haldol tabletter og injeksjonsvæske 5 mg/ml

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
NevrologiskeEkstrapyramidale forstyrrelser, hodepine, hyperkinesi
PsykiskeAgitasjon, insomni
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, økt spyttsekresjon
HudUtslett
KarHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
Lever/galleUnormal leverfunksjonstest
NevrologiskeAkatisi, bradykinesi, dyskinesi, dystoni, hypertoni, hypokinesi, somnolens, svimmelhet, tardiv dyskinesi, tremor
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeDepresjon, psykose
UndersøkelserVekttap, vektøkning
ØyeOkulogyre kriser, synsforstyrrelse
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni
GenerelleHypertermi, unormal gange, ødem
HjerteTakykardi
HudFotosensitivitetsreaksjon, hyperhidrose, pruritus, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet
Kjønnsorganer/brystAmenoré, dysmenoré, galaktoré, smerter i brystene, ubehag i brystene
Lever/galleGulsott, hepatitt
LuftveierDyspné
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelrigiditet, torticollis
NevrologiskeKramper, parkinsonisme, sedasjon, ufrivillig muskelkontraksjon
PsykiskeForvirringstilstand, nedsatt libido, rastløshet, tap av libido
ØyeTåkesyn
Sjeldne
EndokrineHyperprolaktinemi
Kjønnsorganer/brystMenoragi, menstruasjonsforstyrrelse, seksuell dysfunksjon
LuftveierBronkospasme
Muskel-skjelettsystemetMuskelrykninger, trismus
NevrologiskeMalignt nevroleptikasyndrom, motorisk dysfunksjon, nystagmus
UndersøkelserQT-forlengelse (vist ved EKG)
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAgranulocytose, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni
EndokrineSIADH
GenerelleAnsiktsødem, hypotermi, plutselig død
HjerteEkstrasystoler, torsades de pointes, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi
HudAngioødem, eksfoliativ dermatitt, leukocytoklastisk vaskulitt
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Kjønnsorganer/brystGynekomasti, priapisme
Lever/galleAkutt leversvikt, kolestase
LuftveierLaryngospasme, larynksødem
Muskel-skjelettsystemetRabdomyolyse
NevrologiskeAkinesi, tannhjulsrigiditet, uttrykksløst ansikt
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi
SvangerskapNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom

Haldol depot

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensAgranulocytose, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni
Endokrine
Ukjent frekvensHyperprolaktinemi, sIADH
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse, munntørrhet, økt spyttsekresjon
Ukjent frekvensKvalme, oppkast
Generelle
VanligeReaksjon på injeksjonsstedet
Ukjent frekvensAbscess på injeksjonsstedet, ansiktsødem, hypertermi, hypotermi, plutselig død, unormal gange, ødem
Hjerte
Mindre vanligeTakykardi
Ukjent frekvensEkstrasystoler, torsades de pointes, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi
Hud
Ukjent frekvensAngioødem, eksfoliativ dermatitt, fotosensitivitetsreaksjon, hyperhidrose, leukocytoklastisk vaskulitt, pruritus, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar
Ukjent frekvensHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
VanligeSeksuell dysfunksjon
Ukjent frekvensAmenoré, dysmenoré, erektil dysfunksjon, galaktoré, gynekomasti, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse, priapisme, smerter i brystene, ubehag i brystene
Lever/galle
Ukjent frekvensAkutt leversvikt, gulsott, hepatitt, kolestase, unormal leverfunksjonstest
Luftveier
Ukjent frekvensBronkospasme, dyspné, laryngospasme, larynksødem
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelrigiditet
Ukjent frekvensMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelrykninger, rabdomyolyse, torticollis, trismus
Nevrologiske
Svært vanligeEkstrapyramidale forstyrrelser
VanligeAkatisi, parkinsonisme, sedasjon, somnolens, tremor, uttrykksløst ansikt
Mindre vanligeAkinesi, dyskinesi, dystoni, hodepine, hypertoni, tannhjulsrigiditet
Ukjent frekvensBradykinesi, hyperkinesi, hypokinesi, kramper, malignt nevroleptikasyndrom, motorisk dysfunksjon, nystagmus, svimmelhet, tardiv dyskinesi, ufrivillig muskelkontraksjon
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensUrinretensjon
Psykiske
VanligeDepresjon, insomni
Ukjent frekvensAgitasjon, forvirringstilstand, nedsatt libido, psykose, rastløshet, tap av libido
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensHypoglykemi
Svangerskap
Ukjent frekvensNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Undersøkelser
VanligeVektøkning
Ukjent frekvensQT-forlengelse (vist ved EKG), vekttap
Øye
Mindre vanligeOkulogyre kriser, synsforstyrrelse, tåkesyn

Haldol depot

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
NevrologiskeEkstrapyramidale forstyrrelser
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, munntørrhet, økt spyttsekresjon
GenerelleReaksjon på injeksjonsstedet
Kjønnsorganer/brystSeksuell dysfunksjon
Muskel-skjelettsystemetMuskelrigiditet
NevrologiskeAkatisi, parkinsonisme, sedasjon, somnolens, tremor, uttrykksløst ansikt
PsykiskeDepresjon, insomni
UndersøkelserVektøkning
Mindre vanlige
HjerteTakykardi
NevrologiskeAkinesi, dyskinesi, dystoni, hodepine, hypertoni, tannhjulsrigiditet
ØyeOkulogyre kriser, synsforstyrrelse, tåkesyn
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAgranulocytose, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni
EndokrineHyperprolaktinemi, sIADH
GastrointestinaleKvalme, oppkast
GenerelleAbscess på injeksjonsstedet, ansiktsødem, hypertermi, hypotermi, plutselig død, unormal gange, ødem
HjerteEkstrasystoler, torsades de pointes, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi
HudAngioødem, eksfoliativ dermatitt, fotosensitivitetsreaksjon, hyperhidrose, leukocytoklastisk vaskulitt, pruritus, urticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
KarHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystAmenoré, dysmenoré, erektil dysfunksjon, galaktoré, gynekomasti, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse, priapisme, smerter i brystene, ubehag i brystene
Lever/galleAkutt leversvikt, gulsott, hepatitt, kolestase, unormal leverfunksjonstest
LuftveierBronkospasme, dyspné, laryngospasme, larynksødem
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelrykninger, rabdomyolyse, torticollis, trismus
NevrologiskeBradykinesi, hyperkinesi, hypokinesi, kramper, malignt nevroleptikasyndrom, motorisk dysfunksjon, nystagmus, svimmelhet, tardiv dyskinesi, ufrivillig muskelkontraksjon
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeAgitasjon, forvirringstilstand, nedsatt libido, psykose, rastløshet, tap av libido
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi
SvangerskapNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
UndersøkelserQT-forlengelse (vist ved EKG), vekttap

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Selv om overdose er mindre sannsynlig med parenteral enn ved oral administrering, er følgende informasjon basert på oral haloperidol, og tar også hensyn til den forlengede virkningstiden av Haldol Depot.
Symptomer: Overdosering vises som en forsterkning av kjente farmakologiske effekter og bivirkninger. Mest fremtredende er alvorlige ekstrapyramidale reaksjoner, hypotensjon og sedasjon. En ekstrapyramidal reaksjon vises som muskelstivhet og generalisert eller lokal tremor. Hypertensjon i stedet for hypotensjon er også mulig. I ekstreme tilfeller kan pasienten virke komatøs med respirasjonsdepresjon og hypotensjon som kan være alvorlig nok til å gi en sjokklignende tilstand. Risiko for ventrikulære arytmier, muligens forbundet med QTC-forlengelse, må vurderes.
Behandling: Støttende. Effekten av aktivt kull er ikke fastslått. Dialyse er ikke anbefalt, da den kun fjerner svært små mengder av haloperidol. For komatøse pasienter må frie luftveier etableres ved bruk av en orofaryngeal eller endotrakeal tube. Respirasjonsdepresjon kan kreve kunstig ventilering. Det anbefales at EKG og vitale tegn overvåkes, og at overvåkning fortsetter inntil EKG er normalisert. Behandling av alvorlige arytmier med passende antiarytmiske tiltak anbefales. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt kan motvirkes ved bruk av i.v. væske, plasma eller konsentrert albumin og karkontraherende midler, som dopamin eller noradrenalin. Adrenalin skal ikke brukes, da det kan føre til alvorlig hypotensjon i nærvær av haloperidol. I tilfeller med alvorlige ekstrapyramidale reaksjoner, anbefales parenteral administrering av antiparkinsonmidler som fortsettes i flere uker. Antiparkinsonmidler må seponeres veldig forsiktig, da ekstrapyramidale symptomer kan oppstå.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A D01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Har en spesifikk dopaminblokkerende effekt i CNS. Påvirker i meget liten grad andre monaminerge systemer. Sterk antipsykotisk, sterk spesifikk dempende og meget svak uspesifikk sedativ-hypnotisk effekt. Antiemetisk effekt.
Absorpsjon: Ved peroral administrering er biotilgjengeligheten 60-70%. Cmax nås etter 2-6 timer gitt peroralt, og etter ca. 20 minutter ved i.m. injeksjon. Haldol depot: Etter dyp i.m. injeksjon og enzymatisk hydrolyse, utskilles haloperidol langsomt fra muskelvev og Cmax nås innen 3-9 dager. Stabil konsentrasjon oppnås etter ca. 2-4 måneder hos pasienter som får månedlig injeksjon. Det antas at plasmakonsentrasjon av haloperidol i området 4 µg/liter til 20-25 µg/liter er nødvendig for å oppnå terapeutisk respons.
Proteinbinding: 92%.
Halveringstid: Ca. 24 timer etter peroral dosering, og ca. 21 timer etter i.m. injeksjon.
Metabolisme: Hovedsakelig via lever. Ingen aktive metabolitter.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin og feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Haldol injeksjonsvæske: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Andre opplysninger

Haldol depot injeksjonssprøyte og kanyle må være tørre. Vann eller fuktighet forvansker injeksjon pga. utfelling.

Sist endret: 05.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Haldol, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml5 × 1 ml (amp.)
467993
Blå resept
-
63,70CSPC_ICON

Haldol, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg100 stk. (blister)
436915
Blå resept
-
75,10CSPC_ICON

Haldol depot, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml5 × 1 ml (amp.)
549139
Blå resept
-
425,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alzheimers demens (alzheimers sykdom): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

maniske episoder: En manisk episode kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.