Gonapeptyl

Forsiktighetsregler

Bruk av GnRH-agonister kan føre til redusert bentetthet. Spesiell forsiktighet må utvises ved ytterligere risikofaktorer for osteoporose, f.eks. kronisk alkoholmisbruk, røyking, langvarig behandling med legemidler som reduserer bentettheten (f.eks. antikonvulsiva eller kortikosteroider), feilernæring og familiær anamnese av osteoporose. I sjeldne tilfeller kan behandling med GnRH-agonister avdekke tidligere ukjent gonadotrofcelle-hypofyseadenom. Behandling med GnRH-agonister gir økt risiko for depresjon (potensielt alvorlig), og informasjon og passende behandling bør gis. Humørsvingninger er rapportert. Ved kjent depresjon bør pasienten monitoreres nøye under behandling. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tegn​/​symptomer på aktive allergiske tilstander eller kjent allergisk predisponering i anamnesen. Triptorelin anbefales ikke til kvinner med alvorlige allergiske tilstander. ART er assosiert med økt risiko for flerlingesvangerskap, abort, ektopisk graviditet og medfødte misdannelser, og dette er også aktuelt når triptorelin gis som tilleggsbehandling ved kontrollert hyperstimulering av ovariene. Follikkelrekruttering, indusert ved bruk av GnRH-analoger og gonadotropiner, kan øke markant hos en minoritet av predisponerte kvinner, spesielt ved polycystisk ovariesyndrom. Ved kontrollert hyperstimulering av ovariene kan triptorelin øke risikoen for ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) og ovarialcyster. OHSS er assosiert med bruk av triptorelin i kombinasjon med gonadotropiner. OHSS skiller seg fra ukomplisert ovarieforstørrelse og kjennetegnes av uttalt ovarieforstørrelse, høyt serumnivå av kjønnshormoner samt økt vaskulær permeabilitet med fare for akkumulering av væske i peritonealt, pleuralt og perikardialt (sjeldent) hulrom. I alvorlige tilfeller sees også abdominalsmerter, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, pleural effusjon, hydrothorax, akutt åndenød og tromboemboliske hendelser kan påvises. For kraftig ovarierespons etter gonadotropinbehandling gir sjelden OHSS, med mindre hCG gis for å fremkalle ovulasjon. Det er derfor viktig å ikke gi hCG ved ovarial hyperstimulering, og pasienten bør rådes til å ikke ha samleie eller til å benytte barrieremetoder i minst 4 døgn. Fordi OHSS raskt kan utvikle seg til en alvorlig medisinsk tilstand, bør pasienten følges i minst 2 uker etter hCG-administrering. OHSS kan forverres og forlenges hvis graviditet inntreffer. Dersom graviditet ikke inntreffer, forsvinner normalt OHSS spontant ved begynnelsen av neste menstruasjon. Ved alvorlig OHSS, bør ev. pågående gonadotropinbehandling avbrytes og pasienten innlegges på sykehus. OHSS forekommer hyppigere ved polycystisk ovariesyndrom, og risikoen kan være økt ved bruk av GnRH-agonister i kombinasjon med gonadotropiner sammenlignet med ved bruk av gonadotropiner alene. Ovarialcyster kan forekomme under den innledende fasen av behandling med GnRH-agonister. De er normalt asymptomatiske og ikke-funksjonelle.