Glucos Fresenius Kabi

Forsiktighetsregler

Pasienter med væskeoverskudd, hypoton dehydrering, nedsatt hjerte-lungefunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon og​/​eller oliguri/anuri må overvåkes nøye under infusjon av store volumer. Glukosetoleransen kan være redusert ved nedsatt nyrefunksjon eller diabetes mellitus. Nøye overvåkning av glukosenivåer og elektrolytter er nødvendig, behovet for insulin og​/​eller kalium kan være endret. Tilførsel av karbohydrater kan utløse et tiamin (vitamin B₁) mangelsyndrom hos alvorlig feilernærte pasienter. Det er særlig risiko hos pasienter som misbruker alkohol, som har anoreksi, som har fastet over lengre tid og hos gravide med hyperemesis gravidarum. Glukose kan gis med forsiktighet og under overvåkning til disse pasientene. Doseringen kan økes så snart pasientens forbruk av glukose øker. Parenteral administrering av tiamin bør vurderes før og under administrering av glukose. Infusjon av glukose anbefales ikke etter et akutt, iskemisk slag, da det er vist at hyperglykemi kan forverre hjerneskaden og redusere tilhelingen. Infusjon av glukoseoppløsninger kan være kontraindisert de første 24 timene etter en hodeskade, og glukosekonsentrasjon i blodet må overvåkes nøye ved intrakranielle hypertensive episoder. Blodglukose, elektrolytter og væskebalanse skal kontrolleres regelmessig. Overvåkning av serumkalium, blodglukose og fosfat er spesielt viktig. Det er sett en sammenheng mellom parenteral ernæring med glukose og lave fosfatnivåer. Pasienter med hypofosfatemi bør få ytterligere tilførsel av fosfat. Overvåkning av serumkalium og blodglukose er spesielt viktig hvis Glucos Fresenius Kabi gis raskt eller i store volumer. Overvåkning av serumkalium er spesielt viktig hos pasienter som behandles med digoksin. I.v. administrert glukose kan forårsake elektrolyttforstyrrelser, og da særlig hypo- eller hyperosmotisk hyponatremi. Dette avhenger av løsningens tonisitet, infusjonsvolum og -hastighet, og pasientens underliggende kliniske tilstand og muligheten til å metabolisere glukose. Hyponatremi: Pasienter med økt utskillelse av vasopressin (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, post-operativt stress, infeksjoner, brannskader, og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever, og nyresykdommer og pasienter som får vasopressin eller vasopressinanaloger, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig, irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning og hjernekontusjon) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi.