Glucos Baxter Viaflo

Baxter (Baxter AS)




Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Glukosemonohydrat 50 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Osmolaritet: Ca. 278 mosmol​/​liter. pH 3,5-6,5. Gir et kaloriinntak på 200 kcal​/​liter.


Indikasjoner

Behandling av karbohydratmangel og væskemangel. Som hjelpe- og oppløsningsmiddel for kompatible legemidler til parenteral administrering.

Dosering

Konsentrasjon og dose bestemmes av flere faktorer, inkl. pasientens alder, vekt og klinisk tilstand. Glukosekonsentrasjon i serum kan trenge nøye overvåkning. Væskebalanse, serumglukose og -natrium og andre elektrolytter bør overvåkes før og under behandling, særlig ved risiko for hyponatremi (som ved SIADH og ved samtidig behandling med vasopressin eller -analoger). Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig ved administrering av fysiologisk hypotone væsker. Preparatet kan etter administrering bli ekstremt hypotont pga. kroppens glukosemetabolisme.
Anbefalt dose for behandling av karbohydrat- og væskemangel
Voksne: 500-3000 ml/24 timer. Barn:

0-10 kg:

100 ml/kg/24 timer

10-20 kg:

1000 ml + 50 ml/kg over 10 kg/24 timer

>20 kg:

1500 ml + 20 ml/kg over 20 kg/24 timer

Gjeldende for alle aldersgrupper: Infusjonshastigheten avhenger av pasientens tilstand, og skal ikke overskride pasientens glukose-oksidasjonskapasitet for å unngå hyperglykemi. Maks. dose varierer fra 5 mg/kg/minutt for voksne til 10-18 mg/kg/minutt for små og større barn, avhengig av alder og total kroppsmasse.
Som hjelpe-​/​oppløsningsmiddel
Anbefalt dose varierer fra 50-250 ml/dose av administrert legemiddel. Ved bruk som oppløsningsmiddel for andre legemidler, vil dose og infusjonshastighet prinsipielt bestemmes av tilsetningens egenskaper og doseregime. Pediatrisk populasjon: Infusjonshastighet og volum avhenger av pasientens alder, vekt, klinisk og metabolsk tilstand og samtidig pågående behandling, og skal bestemmes av lege med erfaring i i.v. væskebehandling hos barn.
Tilberedning​/​Håndtering Bruk sterilt utstyr ved tilberedning og under bruk. Ikke ta av ytterposen før posen skal brukes. Den indre posen ivaretar preparatets sterilitet. Kjemisk og fysisk stabilitet av enhver tilsetning ved samme pH som preparatet, skal fastsettes før bruk. Bruk kun klar oppløsning uten synlige partikler. Posen skal være uten skader. Administreres umiddelbart etter tilkobling av infusjonssett. Infusjonsposer av plast skal ikke seriekobles pga. risiko for luftemboli, da residualluft kan trekkes fra den 1. posen før væskeinfusjon fra den 2. posen er ferdig. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere kan resultere i luftemboli hvis posen ikke er fullstendig tømt for luft før bruk. Bruk av ventilert i.v. administreringssett med åpen ventil kan resultere i luftemboli, og bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Skal ikke gis samtidig med, før eller etter administrering av blod gjennom samme infusjonsutstyr, pga. mulighet for hemolyse og pseudoagglutinering. Instrukser for håndtering​/​tilsetninger, se pakningsvedlegg.
Administrering Gis i.v. i perifer eller sentral vene. Infusjonsvæsken er isosmotisk. Administrering av hyperosmolære oppløsninger kan forårsake venøs irritasjon og flebitt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet. Ukompensert diabetes eller kjente glukoseintoleranser (som metabolske stress-situasjoner), hyperosmolært koma, hyperglykemi, hyperlaktemi.

Forsiktighetsregler

I.v. glukoseinfusjoner er vanligvis isotone. I kroppen kan glukoseholdige væsker bli ekstremt fysiologisk hypotone pga. rask glukosemetabolisme. Fortynning og andre effekter på serumelektrolytter: Avhengig av oppløsningens tonisitet, infusjonsvolum og -hastighet, underliggende klinisk tilstand og evne til å metabolisere glukose, kan i.v. administrering av glukose føre til: Hyperosmolalitet, osmotisk diurese og dehydrering, hypoosmolalitet samt elektrolyttforstyrrelser som hypo- eller hyperosmotisk hyponatremi, hypokalemi, hypofosfatemi, hypomagnesemi, overhydrering​/​hypervolemi og f.eks. overbelastning, inkl. lungestuvning og ødem. Effektene er ikke bare et resultat av administrering av elektrolyttfri væske, men også av glukoseadministrering. Hyponatremi: Pasienter med økt vasopressinutskillelse (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, post-operativt stress, infeksjoner, brannskader og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever- og nyresykdom og pasienter som får vasopressin eller -analoger, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig, irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning og hjernekontusjon) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi. Klinisk evaluering og periodiske laboratorieprøver kan være nødvendig for å overvåke endringer i væskebalanse, elektrolyttkonsentrasjoner og syre-​/​basebalanse under langvarig parenteral behandling, eller når pasientens tilstand eller administreringshastigheten krever det. Spesiell forsiktighet bør utvises ved økt risiko for vann- og elektrolyttforstyrrelser som kan forverres av økt belastning av fritt vann, hyperglykemi eller mulig nødvendig insulinadministrering. Hyperglykemi: Rask tilførsel av glukoseoppløsninger kan gi vesentlig hyperglykemi og et hyperosmolært syndrom. Ved hyperglykemi bør infusjonshastigheten justeres og​/​eller insulin administreres. Hvis nødvendig, gi parenterale kaliumtilskudd. Gis med forsiktighet ved f.eks: Nedsatt glukosetoleranse (f.eks. ved diabetes mellitus, nyresvikt eller ved sepsis, traume eller sjokk), alvorlig feilernæring (fare for å utløse refeeding syndrom), tiaminmangel (f.eks. ved kronisk alkoholisme (risiko for alvorlig melkesyreacidose grunnet nedsatt oksidativ metabolisering av pyruvat)), ved iskemisk slag eller alvorlig traumatisk hjerneskade og hos nyfødte. Unngå infusjon i løpet av de første 24 timene etter hodeskade. Overvåk blodsukkeret nøye da tidlig hyperglykemi er assosiert med dårlige utfall ved alvorlig traumatisk hjerneskade. Effekter på insulinsekresjon: Langvarig i.v. administrering av glukose og assosiert hyperglykemi kan medføre redusert hastighet på glukosestimulert insulinsekresjon. Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhet​/​infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktiske​/​anafylaktoide reaksjoner, er sett med glukoseoppløsninger. Bør brukes med forsiktighet, om i det hele tatt, ved kjent allergi mot mais eller maisprodukter. Infusjonen stanses umiddelbart ved tegn​/​symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Passende behandling iverksettes som klinisk indisert. Refeeding syndrom: Næringstilførsel ved alvorlig underernæring kan resultere i refeeding syndrom, som karakteriseres av forskyvning av kalium, fosfor og magnesium intracellulært da pasienten blir anabol. Tiaminmangel og væskeretensjon kan også utvikles. Nøye overvåkning og langsom økning av næringsstoffinntak samtidig som for høyt inntak unngås, kan forhindre disse komplikasjonene. Pediatrisk populasjon: Se Dosering (under Som hjelpe-​/​oppløsningsmiddel). Vær spesielt oppmerksom på administreringsmåten for å unngå potensielt dødelig overinfusjon av i.v. væsker hos nyfødte. Ved bruk av sprøytepumpe for å gi i.v. væsker eller legemidler til nyfødte, må væskeposen ikke forbli tilkoblet sprøyten. Ved bruk av infusjonspumpe må alle klemmer på det i.v. administreringssettet være lukket før settet fjernes fra pumpen, eller pumpen slås av. Dette er nødvendig uavhengig av hvorvidt settet har en antifriflyt-enhet. I.v. infusjonsenhet og administreringsutstyr må jevnlig overvåkes. Pediatriske glykemirelaterte problemer: Nyfødte, spesielt premature og de med lav fødselsvekt, har økt risiko for å utvikle hypo-​/​hyperglykemi. Tett oppfølging skal gis under behandling med i.v. glukoseoppløsninger for å sikre adekvat glykemisk kontroll, og for å unngå potensielle langtidsbivirkninger. Hypoglykemi hos nyfødte kan føre til langvarige krampeanfall, koma og hjerneskade. Hyperglykemi er forbundet med intraventrikulær blødning, sen debut av bakteriell- og soppinfeksjon, prematuritetsretinopati, nekrotiserende enterokolitt, bronkopulmonal dysplasi, forlenget innleggelse på sykehus og død. Pediatriske hyponatremirelaterte problemer: Barn (inkl. nyfødte og eldre barn) har økt risiko for å utvikle hypoosmotisk hyponatremi samt for å utvikle hyponatremisk encefalopati. Plasmaelektrolyttkonsentrasjoner bør overvåkes nøye. Rask korrigering av hypoosmotisk hyponatremi er potensielt farlig (risiko for alvorlige nevrologiske komplikasjoner). Dose, infusjonshastighet og behandlingsvarighet bør bestemmes av lege med erfaring i i.v. væskebehandling hos barn. Geriatrisk bruk: Ved valg av infusjonsoppløsning, volum og infusjonshastighet skal det tas hensyn til at eldre generelt har større sannsynlighet for å ha hjerte-, nyre- og leversykdom, samt andre sykdommer eller annen samtidig legemiddelbehandling. Blod: Se Tilberedning​/​Håndtering. Tilsetning av andre legemidler eller feil administreringsteknikk kan føre til feberreaksjoner pga. ev. tilførsel av pyrogener. Ved bivirkninger stoppes infusjonen umiddelbart. Risiko for luftemboli: Se Tilberedning​/​Håndtering.

Interaksjoner

Ingen interaksjonsstudier er utført. Både de glykemiske effektene og virkningen på væske- og elektrolyttbalansen bør tas i betraktning ved bruk hos pasienter behandlet med andre stoffer som påvirker glykemisk kontroll eller væske- og​/​eller elektrolyttbalansen. Samtidig behandling med katekolaminer og steroider reduserer glukoseopptaket. Legemidler som øker vasopressineffekten: Bruk av legemidler som stimulerer vasopressinutskillelsen (f.eks. klorpropamid, klofibrat, karbamazepin, vinkristin, SSRI, 3,4-metylendioksy-N-metamfetamin, ifosfamid, antipsykotika, narkotika), legemidler som forsterker vasopressineffekten (f.eks. klorpropamid, NSAID, syklofosfamid) eller vasopressinanaloger (f.eks. desmopressin, oksytocin, terlipressin) gir økt risiko for sykehuservervet hyponatremi ved behandling med i.v. væske, da legemidlene gir økt vasopressineffekt og forårsaker redusert utskillelse av elektrolyttfritt vann via nyrene. Diuretika og antiepileptika (som okskarbazepin) øker risikoen for hyponatremi.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIntrapartal maternal i.v. glukoseinfusjon kan føre til insulinproduksjon hos foster, med tilknyttet risiko for føtal hyperglykemi og metabolsk acidose, samt rebound hypoglykemi hos den nyfødte. Kan brukes under graviditet. Forsiktighet bør utvises ved intrapartalt bruk. Skal brukes med særlig forsiktighet hos gravide under fødsel, særlig i kombinasjon med oksytocin, pga. risiko for hyponatremi.
AmmingIngen forventet effekt. Kan brukes under amming.
FertilitetIngen forventet effekt.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Langvarig administrering eller hurtig infusjon av store volumer, kan forårsake hyperosmolaritet og hyponatremi, dehydrering, hyperglykemi, hyperglykosuri, osmotisk diurese (pga. hyperglykemi), vannforgiftning og ødem. Alvorlig hyperglykemi og hyponatremi kan være dødelig. Ved mistanke om overdose, skal behandlingen stoppes umiddelbart.
BehandlingSymptomatisk og støttende, med adekvat overvåkning.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringIsosmotisk glukoseoppløsning.

Oppbevaring og holdbarhet

50 og 100 ml: Oppbevares ved høyst 30°C. 250, 500 og 1000 ml: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Fra et mikrobiologisk synspunkt må det fortynnede produktet brukes umiddelbart med mindre fortynningen er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Ved tilsetning av kompatibelt legemiddel må oppløsningen brukes umiddelbart.

 

Pakninger, priser og refusjon

Glucos Baxter Viaflo, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
50 mg/ml 60 × 100 ml (plastpose m​/​overpose)
181502

Blå resept

1 024,40 C
30 × 250 ml (plastpose m​/​overpose)
058622

Blå resept

541,20 C
20 × 500 ml (plastpose m​/​overpose)
057335

Blå resept

401,30 C
10 × 1000 ml (plastpose m​/​overpose)
532983

Blå resept

241,20 C

Individuell stønad

Infusjonsoppløsninger ved dehydrering eller til parenteral ernæring
Legemidler: Infusjonsoppløsninger og infusjonskonsentrater (flere ulike)
Indikasjon: Dehydrering som er så alvorlig at parenteral behandling med elektrolytter er nødvendig. Sykdom som er så alvorlig at parenteral ernæring er nødvendig.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


SPC (preparatomtale)

Glucos Baxter Viaflo INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.10.2023


Sist endret: 18.10.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)