Gemcitabine Accord

Accord

Cytostatikum, pyrimidinanalog.

ATC-nr.: L01B C05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B C05
Gemcitabin
 
PNEC: 5,4 μg/liter
Salgsvekt: 14,468709 kg
Miljørisiko: Bruk av gemcitabin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Gemcitabin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Gemcitabin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.06.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Gemcitabinhydroklorid tilsv. gemcitabin 100 mg, makrogol 300, propylenglykol, vannfri etanol, natriumhydroksid og saltsyre til pH-justering.


PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg, 1 g og 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Gemcitabinhydroklorid tilsv. gemcitabin 200 mg, resp. 1 g og 2 g, mannitol, natriumacetat, saltsyre og natriumhydroksid til pH-justering.


Indikasjoner

Lokalt fremskreden eller metastatisk blærekreft i kombinasjon med cisplatin. Lokalt fremskreden eller metastatisk adenokarsinom i bukspyttkjertelen. I kombinasjon med cisplatin som førstelinjebehandling av pasienter med lokalt fremskreden eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC). Gemcitabin monoterapi kan vurderes hos eldre eller pasienter med ytelsesstatus 2. Lokalt fremskredet eller metastatisk epitelialt ovarialkarsinom i kombinasjon med karboplatin til pasienter med tilbakefall av sykdom etter et tilbakevendingsfritt intervall på minst 6 måneder etter platinabasert førstelinjebehandling. I kombinasjon med paklitaksel til behandling av pasienter med lokalt tilbakevendende eller metastatisk brystkreft som ikke kan fjernes kirurgisk, som har fått tilbakefall etter adjuvant/neoadjuvant kjemoterapi. Tidligere kjemoterapi bør ha omfattet et antrasyklin, med mindre dette er klinisk kontraindisert.

Dosering

Gemcitabin bør kun forskrives av lege som er kvalifisert i bruk av kjemoterapi mot kreft.
Blærekreft: Kombinasjonsbruk: Anbefalt gemcitabindose 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters infusjon. Dosen bør gis på dag 1, 8 og 15 av hver 28-dagerssyklus i kombinasjon med cisplatin. Cisplatin gis i anbefalt dose på 70 mg/m2 på dag 1 etter gemcitabin eller på dag 2 av hver 28-dagerssyklus. Deretter gjentas denne 4-ukerssyklusen.
Bukspyttkjertelkreft: Anbefalt gemcitabindose 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Bør gjentas 1 gang i uken i opptil 7 uker, etterfulgt av 1 ukes hvile. Påfølgende sykluser bør bestå av injeksjoner 1 gang ukentlig i 3 påfølgende uker i hver 4-ukerssyklus.
Ikke-småcellet lungekreft: Monoterapi: Anbefalt gemcitabindose 1000 mg/m2 gitt som 30-minutters i.v. infusjon. Bør gjentas 1 gang i uken i 3 uker etterfulgt av 1 ukes hvile. Deretter gjentas 4-ukerssyklusen. Kombinasjonsbruk: Anbefalt gemcitabindose 1250 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 av behandlingssyklus (21 dager). Cisplatin brukes i doser mellom 75-100 mg/m2 1 gang hver 3. uke.
Brystkreft: Kombinasjonsbruk: Paklitaksel (175 mg/m2) administreres på dag 1 over ca. 3 timer som i.v. infusjon, og etterfølges av gemcitabin (1250 mg/m2) som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 av hver 21-dagerssyklus. Pasienten bør ha absolutt granulocyttall på minst 1500 × 106/liter) før kombinasjonsterapi med gemcitabin/paklitaksel startes.
Ovarialkreft: Kombinasjonsbruk: Gemcitabin 1000 mg/m2 administreres på dag 1 og 8 av hver 21-dagerssyklus som i.v. infusjon over 30 minutter. Deretter gis karboplatin på dag 1, konsistent med AUC på 4 mg/ml × minutt.
Overvåkning og dosejustering ved ikke-hematologisk toksisitet: Dosereduksjon ved hver syklus eller innenfor en syklus baseres på grad av toksisitet. Jevnlige kliniske undersøkelser og kontroller av nyre- og leverfunksjon bør utføres for å påvise ikke-hematologisk toksisitet. Generelt sett bør behandlingen avbrytes eller dosen reduseres ved alvorlig (grad 3 eller 4) ikke-hematologisk toksisitet, bortsett fra kvalme/oppkast, avhengig av behandlende leges vurdering. Doseringen bør avbrytes til toksisiteten etter legens vurdering er opphørt. For dosejustering av cisplatin, karboplatin og paklitaksel, se relevante Felleskatalogtekster.
Overvåkning og dosejustering ved hematologisk toksisitet: Innledning av syklus: For alle indikasjoner må pasienten overvåkes før hver dose for trombocytt- og granulocyttall. Pasienten bør ha et totalt antall granulocytter på minst 1500 × 106/liter og et trombocyttall på 100 000 × 106/liter før syklus igangsettes. Innenfor syklus: Dosejustering av gemcitabin innenfor en syklus bør utføres iht. følgende tabeller:

Doseendring av gemcitabin innenfor en syklus ved blærekreft, NSCLC og pankreaskreft, gitt som monoterapi eller i kombinasjon med cisplatin:

Totalt antall
granulocytter
(× 106/liter)

Trombocyttall
(× 106/liter)

Prosent av standarddose av
gemcitabin (%)

>1000

og

>100 000

100

500-1000

eller

50 000-100 000

75

<500

eller

<50 000

Avbryt dosering1

1Avbrutt behandling skal ikke gjenopptas innenfor en syklus før totalt antall granulocytter er minst 500 × 106/liter og trombocyttallet er 50 000 × 106/liter.

Doseendringer av gemcitabin innenfor en syklus ved brystkreft, gitt i kombinasjon med paklitaksel:

Totalt antall
granulocytter
(× 106/liter)

Trombocyttall
(× 106/liter)

Prosent av standarddose av
gemcitabin (%)

≥1200

og

>75 000

100

1000-<1200

eller

50 000-75 000

75

700-<1000

og

≥50 000

50

<700

eller

<50 000

Avbryt dosering2

2Avbrutt behandling skal ikke gjenopptas innenfor en syklus. Behandling starter dag 1 av neste syklus når totalt antall granulocytter er minst 1500 × 106/liter og trombocyttallet er 100 000 × 106/liter.

Doseendringer av gemcitabin innenfor en syklus ved ovarialkreft, gitt i kombinasjon med karboplatin:

Totalt antall
granulocytter
(× 106/liter)

Trombocyttall
(× 106/liter)

Prosent av standarddose av
gemcitabin (%)

>1500

og

≥100 000

100

1000-1500

eller

75 000-100 000

50

<1000

eller

<75 000

Avbryt dosering3

3Avbrutt behandling skal ikke gjenopptas innenfor en syklus. Behandling starter på dag 1 av neste syklus når totalt antall granulocytter er minst 1500 × 106/liter og trombocyttallet er 100 000 × 106/liter. Påfølgende sykluser: For alle indikasjoner bør gemcitabindosen reduseres til 75% av opprinnelig startdose for syklusen ved følgende toksisitet: Absolutt granulocyttall <500 × 106/liter i >5 dager, absolutt granulocyttall <100 × 106/liter i >3 dager, febril nøytropeni, trombocytter <25 000 × 106/liter og syklusforsinkelse på >1 uke pga. toksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved lever- eller nyresvikt, da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon fra kliniske studier til å kunne gi klare doseanbefalinger. Barn og ungdom (<18 år): Ikke anbefalt pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre (>65 år): Godt tolerert. Ingen evidens for at dosejustering er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Normale sikkerhetsregler for cytostatika skal følges ved tilberedning og destruksjon. Håndtering bør skje i avtrekksskap med bruk av beskyttelsesfrakker og hansker. Hvis avtrekksskap ikke er tilgjengelig, bør utstyret supplementeres med maske og vernebriller. Kontakt med øynene kan gi alvorlig irritasjon. Skyll øynene umiddelbart med rikelige mengder vann. Ved vedvarende irritasjon skal lege oppsøkes. Skyll grundig med vann ved søl på huden. Konsentrat til infusjonsvæske: Skal fortynnes før bruk. Fortynnes med steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning til en klar, fargeløs til svakt gul oppløsning. Maks. konsentrasjon av fortynnet oppløsning skal være ca. 0,1-9 mg/ml. Se for øvrig pakningsvedlegget. Pulver til infusjonsvæske: Rekonstitueres før bruk med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske (uten konserveringsmidler) til endelig konsentrasjon 38 mg/ml. Hetteglassene 200 mg, 1 g og 2 g rekonstitueres med hhv. 5 ml, 25 ml og 50 ml oppløsningsvæske. Se for øvrig pakningsvedlegget.
Administrering: Gemcitabin tolereres bra under infusjon og kan administreres ambulerende. Ved ekstravasasjon, må infusjonen stanses umiddelbart og fortsette i et annet blodkar. Pasienten bør overvåkes nøye etter administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Vær oppmerksom på at konsentrasjonen av Gemcitabine Accord er forskjellig fra andre gemcitabinpreparater. Forlenget infusjonstid og økt doseringsfrekvens øker toksisiteten. Hematologisk toksisitet: Kan undertrykke benmargsfunksjonen, manifestert ved leukopeni, trombocytopeni og anemi. Pasienten bør overvåkes før hver dose mht. trombocytt-, leukocytt- og granulocyttall. Terapiutsettelse eller -endring bør vurderes ved legemiddelindusert benmargsdepresjon. Myelosuppresjon er imidlertid kortvarig, og fører vanligvis ikke til dosereduksjon og sjelden til seponering. Verdiene for perifert blod kan fortsatt forverre seg etter at gemcitabinadministreringen er stanset. Behandlingen bør startes med forsiktighet ved nedsatt benmargsfunksjon. Risikoen for kumulativ benmargssuppresjon må vurderes når gemcitabin gis sammen med annen kjemoterapi. Lever og nyre: Gemcitabinbehandling av pasienter med samtidige levermetastaser eller tidligere hepatitt, alkoholisme eller levercirrhose, kan føre til forverring av underliggende leverinsuffisiens. Laboratorievurderinger av nyre- og leverfunksjon (inkl. virologiske prøver) bør utføres med jevne mellomrom. Se Dosering. Kliniske funn konsistente med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er rapportert. Gemcitabin bør seponeres ved første tegn til mikroangiopatisk hemolytisk anemi, som raskt synkende hemoglobin med samtidig trombocytopeni, forhøyet serumbilirubin, serumkreatinin, blodureanitrogen eller LDH. Det er ikke sikkert at nyresvikt er reversibel ved seponering, og dialyse kan være nødvendig. Strålebehandling: Toksisitet er sett, se Interaksjoner. Levende vaksiner: Se Interaksjoner. Kardiovaskulære hendelser: Spesiell forsiktighet må utvises ved tidligere kardiovaskulære hendelser, pga. risikoen for hjerte- og/eller karsykdom ved gemcitabinbruk. Kapillærlekkasjesyndrom (KLS): Er rapport ved bruk av gemcitabin alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutika. Tilstanden kan vanligvis behandles ved tidlig påvisning og relevant behandling, men dødsfall er rapportert. Kliniske tegn omfatter generalisert ødem, vektøkning, hypoalbuminemi, alvorlig hypotensjon, akutt nedsatt nyrefunksjon og lungeødem. Ved utvikling av KLS anbefales symptomatisk behandling og seponering. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Er rapport under behandling, oftest med akutt hypertensjon og anfallsaktivitet. Diagnosen bør bekreftes med MR. Ved PRES skal gemcitabin seponeres permanent og symptomatisk behandling iverksettes. Lunger: Effekt på lungene er rapportert, noen ganger alvorlige, som lungeødem, interstitiell pneumonitt eller ARDS. Seponering bør vurderes. Tidlig støtteterapi kan bedre tilstanden. Natrium: Konsentratet inneholder 206 mg (9 mmol) natrium pr. maks. daglig dose. Hetteglass med pulver 200 mg, 1 g og 2 g inneholder hhv. 3,6 mg (<1 mmol), 17,5 mg (<1 mmol) og 35 mg (1,52 mmol) natrium. Dette skal tas hensyn til ved kontrollert natriumdiett. Etanol: Konsentratet inneholder 440 mg vannfri etanol/ml, og kan være skadelig ved alkoholisme, og bør tas i betraktning i høyrisikogrupper som ved leversykdom eller epilepsi. Det bør også tas hensyn til mulige effekter på sentralnervesystemet og andre effekter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bruk kan gi lett til moderat tretthet, spesielt i kombinasjon med alkohol. Pasienten må advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner inntil det er fastslått om tretthet oppstår under behandling. Konsentrat: Mengden alkohol kan redusere evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C05
Ingen interaksjonsstudier er utført. Radioterapi: Toksisitet er rapportert ved samtidig radioterapi (gitt samtidig eller med ≤7 dagers mellomrom). Toksisiteten er avhengig av mange forskjellige faktorer, inkl. gemcitabindose, administreringshyppighet, strålingsdose, radioterapiteknikk, målvev og målvolum. Gemcitabin har radiosensibiliserende aktivitet. Studier antyder at det er mulig å administrere gemcitabin i lavere doser med samtidig radioterapi, med forutsigbar toksisitet. Optimalt regime for sikker administrering av gemcitabin med terapeutiske strålingsdoser er ikke fastslått for alle tumortyper. For ytterligere informasjon, se SPC. Det antydes at gemcitabinbehandling kan startes etter at de akutte effektene av stråling er løst, eller minst 1 uke etter stråling. Strålingsskade for målvev (f.eks. øsofagitt, kolitt og pneumonitt) er rapportert i forbindelse med både samtidig og ikke-samtidig gemcitabinbruk. For ytterligere informasjon, se SPC. Vaksine: Vaksinering med gulfebervaksine og andre levende, attenuerte vaksiner anbefales ikke pga. risiko for systemisk, muligens dødelig, sykdom, særlig ved immunsuppresjon. Alkohol: Alkoholmengden i konsentratet kan påvirke effekten av andre legemidler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk til gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Basert på resultater fra dyrestudier og virkningsmekanisme for gemcitabin, bør ikke gemcitabin brukes under svangerskap med mindre det er klart nødvendig. Kvinner bør informeres om at de ikke må bli gravide under behandlingen, og må varsle behandlende lege umiddelbart dersom de likevel skulle bli gravide.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bivirkninger for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal avsluttes under behandling.
Fertilitet: Gemcitabin gir hypospermatogenese hos hannmus. Menn som behandles med gemcitabin anbefales derfor å ikke bidra til unnfangelsen av et barn i løpet av, og frem til 6 måneder etter behandlingen. Pga. mulig irreversibel infertilitet bør pasienten rådføre seg om nedfrysing av spermier før behandling.
Gemcitabin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Hyppigst rapportert er kvalme med eller uten oppkast, økte levertransaminaser (ASAT/ALAT) og alkalisk fosfatase, proteinuri og hematuri, dyspné (høyeste forekomst hos lungekreftpasienter), og allergisk hudutslett forbundet med kløe. Frekvens og alvorlighetsgrad påvirkes av dose, infusjonshastighet og doseintervall. Dosebegrensende bivirkninger er reduksjoner i trombocytt-, leukocytt- og granulocyttall.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeLeukopeni (nøytropeni G3: 19,3%, G4: 6%). Benmargssvikt er vanligvis mild til moderat og påvirker stort sett granulocyttallet. Trombocytopeni og anemi.
VanligeFebril nøytropeni
Svært sjeldneTrombocytose, trombotisk mikroangiopati
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme, oppkast
VanligeDiaré, forstoppelse
Stomatitt og sårdannelse i munnen.
Svært sjeldneIskemisk kolitt1
Ukjent frekvensIskemisk kolitt2
Generelle
Svært vanligeInfluensalignende symptomer, vanligst er feber, hodepine, kuldefølelse, myalgi, asteni og anoreksi. Hoste, rhinitt, sykdomsfølelse, perspirasjon og søvnforstyrrelser er også rapportert.
Ødem/perifert ødem inkl. ansiktsødem. Ødem er vanligvis reversibelt når behandlingen seponeres.
VanligeAsteni, feber, frysninger
SjeldneReaksjoner på injeksjonsstedet, vanligvis milde.
Hjerte
Mindre vanligeHjertesvikt1
Arytmier, hovedsakelig supraventrikulære.1
SjeldneHjerteinfarkt
Ukjent frekvensArytmier, hovedsakelig av supraventrikulær type.2
Hud
Svært vanligeAlopesi
Allergisk hudutslett ofte forbundet med pruritus.
VanligePruritus, svetting
SjeldneFlassing, ulcerasjon
Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse utslett.1
Dannelse av vesikler og sår.
Svært sjeldneStevens-Johnsons syndrom1, toksisk epidermal nekrolyse1
Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse utslett.2
Ukjent frekvensPseudocellulitt, Stevens-Johnsons syndrom2, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Svært sjeldneAnafylaktoid reaksjon
Infeksiøse
VanligeInfeksjon
Ukjent frekvensSepsis
Kar
SjeldneHypotensjon
Kliniske tegn på perifer vaskulitt og gangren.1
Svært sjeldneKapillærlekkasjesyndrom
Ukjent frekvensKliniske tegn på perifer vaskulitt og gangren.2
Lever/galle
Svært vanligeØkt ASAT, ALAT og alkalisk fosfatase.
VanligeØkt bilirubinnivå
Mindre vanligeAlvorlig levertoksisitet, inkl. leversvikt og død.1
SjeldneØkt γ-GT
Ukjent frekvensAlvorlig hepatotoksisitet, inkl. leversvikt og dødsfall.2
Luftveier
Svært vanligeDyspné, vanligvis mild og raskt forbigående uten behandling.
VanligeHoste, rhinitt
Mindre vanligeInterstitiell pneumonitt
Bronkospasme, vanligvis mild og forbigående, men kan kreve parenteral behandling.
SjeldneAkutt lungesviktsyndrom1, lungeødem1
Ukjent frekvensAkutt lungesviktsyndrom2, lungeødem
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMyalgi, ryggsmerter
Nevrologiske
VanligeHodepine, insomni, somnolens
Mindre vanligeCerebrovaskulær hendelse1
Svært sjeldnePosterior reversibelt encefalopatisyndrom
Ukjent frekvensCerebrovaskulær hendelse2
Nyre/urinveier
Svært vanligeHematuri, mild proteinuri
Mindre vanligeHemolytisk uremisk syndrom1, nyresvikt1
Ukjent frekvensHemolytisk uremisk syndrom2, nyresvikt2
Skader/komplikasjoner
SjeldneRadiation recall-dermatitt (strålingsindusert hudreaksjon)1, strålingstoksisitet
Ukjent frekvensRadiation recall2
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeLeukopeni (nøytropeni G3: 19,3%, G4: 6%). Benmargssvikt er vanligvis mild til moderat og påvirker stort sett granulocyttallet. Trombocytopeni og anemi.
GastrointestinaleKvalme, oppkast
GenerelleInfluensalignende symptomer, vanligst er feber, hodepine, kuldefølelse, myalgi, asteni og anoreksi. Hoste, rhinitt, sykdomsfølelse, perspirasjon og søvnforstyrrelser er også rapportert.
Ødem/perifert ødem inkl. ansiktsødem. Ødem er vanligvis reversibelt når behandlingen seponeres.
HudAlopesi
Allergisk hudutslett ofte forbundet med pruritus.
Lever/galleØkt ASAT, ALAT og alkalisk fosfatase.
LuftveierDyspné, vanligvis mild og raskt forbigående uten behandling.
Nyre/urinveierHematuri, mild proteinuri
Vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse
Stomatitt og sårdannelse i munnen.
GenerelleAsteni, feber, frysninger
HudPruritus, svetting
InfeksiøseInfeksjon
Lever/galleØkt bilirubinnivå
LuftveierHoste, rhinitt
Muskel-skjelettsystemetMyalgi, ryggsmerter
NevrologiskeHodepine, insomni, somnolens
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Mindre vanlige
HjerteHjertesvikt1
Arytmier, hovedsakelig supraventrikulære.1
Lever/galleAlvorlig levertoksisitet, inkl. leversvikt og død.1
LuftveierInterstitiell pneumonitt
Bronkospasme, vanligvis mild og forbigående, men kan kreve parenteral behandling.
NevrologiskeCerebrovaskulær hendelse1
Nyre/urinveierHemolytisk uremisk syndrom1, nyresvikt1
Sjeldne
GenerelleReaksjoner på injeksjonsstedet, vanligvis milde.
HjerteHjerteinfarkt
HudFlassing, ulcerasjon
Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse utslett.1
Dannelse av vesikler og sår.
KarHypotensjon
Kliniske tegn på perifer vaskulitt og gangren.1
Lever/galleØkt γ-GT
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom1, lungeødem1
Skader/komplikasjonerRadiation recall-dermatitt (strålingsindusert hudreaksjon)1, strålingstoksisitet
Svært sjeldne
Blod/lymfeTrombocytose, trombotisk mikroangiopati
GastrointestinaleIskemisk kolitt1
HudStevens-Johnsons syndrom1, toksisk epidermal nekrolyse1
Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse utslett.2
ImmunsystemetAnafylaktoid reaksjon
KarKapillærlekkasjesyndrom
NevrologiskePosterior reversibelt encefalopatisyndrom
Ukjent frekvens
GastrointestinaleIskemisk kolitt2
HjerteArytmier, hovedsakelig av supraventrikulær type.2
HudPseudocellulitt, Stevens-Johnsons syndrom2, toksisk epidermal nekrolyse
InfeksiøseSepsis
KarKliniske tegn på perifer vaskulitt og gangren.2
Lever/galleAlvorlig hepatotoksisitet, inkl. leversvikt og dødsfall.2
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom2, lungeødem
NevrologiskeCerebrovaskulær hendelse2
Nyre/urinveierHemolytisk uremisk syndrom2, nyresvikt2
Skader/komplikasjonerRadiation recall2

1Gjelder kun konsentrat.

2Gjelder kun pulveret.

Kombinasjonsbruk ved brystkreft:  Gemcitabin pluss paklitaksel: Bivirkninger grad 3 og 4 (gemcitabin pluss paklitaksel vs. paklitaksel), for detaljer mht. grad og hyppighet se SPC. Laboratorie: Anemi, trombocytopeni, nøytropeni. Ikke-laboratorie: Febril nøytropeni, tretthet, diaré, motorisk nevropati, sensorisk nevropati. Økningen i bivirkninger er ikke forbundet med økt insidens av infeksjoner og blødningstilfeller. Tretthet som ikke er forbundet med anemi går vanligvis over etter 1. syklus.
Kombinasjonsbruk ved blærekreft:  Gemcitabin pluss cisplatin: Bivirkninger grad 3 og 4 (gemcitabin pluss cisplatin vs. MVAC (metotreksat, vinblastin, doksorubicin og cisplatin)), for detaljer mht. grad og hyppighet se SPC. Laboratorie: Anemi, trombocytopeni. Ikke-laboratorie: Kvalme og oppkast, diaré, infeksjon, stomatitt.
Kombinasjonsbruk ved ovarialkreft:  Gemcitabin pluss karboplatin: Bivirkninger grad 3 og 4 (gemcitabin pluss karboplatin vs. karboplatin), for detaljer mht. grad og hyppighet se SPC. Laboratorie: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni. Ikke-laboratorie: Blødninger, febril nøytropeni, infeksjon uten nøytropeni. Sensorisk nevropati er mer frekvent ved kombinasjonsbruk enn med karboplatin monoterapi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Doser opptil 5700 mg/m2 har vært administrert ved i.v. infusjon over 30 minutter hver 2. uke med klinisk akseptabel toksisitet.
Behandling: Ved mistenkt overdose bør pasienten overvåkes med egnede blodtellinger og støttende terapi om nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For pyrimidinanaloger L01B C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Pyrimidinantimetabolitten gemcitabin (dFdC) metaboliseres intracellulært av nukleosidkinaser til aktive nukleoside difosfat (dFdCDP) og trifosfat (dFdCTP). Gemcitabins cytotoksiske virkning skyldes hemming av DNA-syntese ved 2 virkningsmekanismer: 1) dFdCDP hemmer ribonukleotidreduktase som reduserer konsentrasjonen av deoksynukleosider, spesielt dCTP. 2) dFdCTP konkurrerer med dCTP om inkorporering i DNA (selvpotensering). En liten mengde gemcitabin kan også bli inkorporert i RNA. Redusert intracellulær konsentrasjon av dCTP potenserer inkorporering av dFdCTP i DNA. DNA-polymeraseepsilon er i hovedsak ikke i stand til å fjerne gemcitabin og reparere den voksende DNA-tråden. Etter inkorporering i DNA ser gemcitabin ut til å indusere apoptose.
Absorpsjon: Cmax på 3,2-45,5 μg/ml nås innen 5 minutter etter avsluttet infusjon.
Proteinbinding: Neglisjerbar.
Fordeling: Vd: Sentralt kompartment: 12,4 liter/m2 for kvinner og 17,5 liter/m2 for menn (interindividuell variasjon 91,9%). Perifert kompartment: 47,4 liter/m2.
Halveringstid: 42-94 minutter avhengig av kjønn og alder. Ved anbefalt doseringsregime er gemcitabins eliminasjon nærmest komplett innen 5-11 timer etter infusjonsstart. Gemcitabin akkumuleres ikke ved ukentlig dosering.
Metabolisme: Gemcitabin blir raskt metabolisert av cytidindeaminase i lever, nyrer, blod og andre vev. dFdCDP og dFdCTP regnes som aktive. Disse intracellulære metabolittene er ikke påvist i plasma eller urin. Hovedmetabolitten (dFdU) er ikke aktiv og finnes i plasma og urin.
Utskillelse: Systemisk clearance: 29,2-92,2 liter/time/m2, avhengig av kjønn og alder (interindividuell variasjon 52,2%). Clearance for kvinner er ca. 25% lavere enn for menn. <10% gemcitabin utskilles uforandret i urinen. Nyreclearance: 2-7 liter/time/m2. I uken etter administreringen gjenfinnes 92-98% av en gitt gemcitabindose; 99% i urin hovedsakelig som dFdU, og 1% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Til engangsbruk. Bør brukes umiddelbart etter åpning. Oppbevaringstid og -betingelser etter åpning er brukerens ansvar. Konsentrat: Kjemisk og fysisk stabilitet etter fortynning i 0,9% natriumkloridoppløsning er vist i 60 dager ved 25°C og 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør fortynnet preparat brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er brukstid og forhold før bruk brukerens ansvar. Vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted ved kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Pulver: Kjemisk og fysisk stabilitet etter rekonstituering/fortynning er vist i 21 dager ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør rekonstituert preparat brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er brukstid og forhold før bruk brukerens ansvar. Vanligvis ikke >24 timer ved 25°C, med mindre rekonstituering har funnet sted ved kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Rekonstituert oppløsning bør ikke avkjøles, da krystallisering kan forekomme.

Sist endret: 20.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Gemcitabine Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml2 ml (hettegl.)
087740
-
-
387,70CSPC_ICON
10 ml (hettegl.)
129345
-
-
1783,60CSPC_ICON
15 ml (hettegl.)
416881
-
-
2657,30CSPC_ICON
20 ml (hettegl.)
087390
-
-
3531,00CSPC_ICON

Gemcitabine Accord, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg1 stk. (hettegl.)
166938
-
Byttegruppe
387,70CSPC_ICON
1 g1 stk. (hettegl.)
183838
-
Byttegruppe
1783,60CSPC_ICON
2 g1 stk. (hettegl.)
553473
-
Byttegruppe
3531,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

ambulerende (ambulant, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

radiation recall (radiation recall-dermatitt, recall dermatitis): Utslett etter medisinering med f.eks. cytostatika, på hud som tidligere er blitt utsatt for røntgenstråling

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).