FELLESKATALOGEN
TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Dapagliflozinpropandiolmonohydrat tilsv. dapagliflozin 5 mg, resp. 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Diabetes mellitus type 2: Behandling av utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 hos voksne og barn ≥10 år, som tillegg til diett og fysisk aktivitet:- Som monoterapi når metformin er uhensiktsmessig pga. intoleranse.
- Som tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes mellitus type 2.
Hjertesvikt:
- Behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt hos voksne.
- Behandling av kronisk nyresykdom hos voksne.
Dosering
Diabetes mellitus type 2 hos voksne og barn ≥10 år
Anbefalt dose er dapagliflozin 10 mg daglig. Når dapagliflozin brukes i kombinasjon med insulin eller et insulinstimulerende legemiddel slik som et sulfonylureaderivat, kan en lavere dose insulin eller insulinstimulerende legemiddel vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi (se Interaksjoner og Bivirkninger).
Hjertesvikt
Anbefalt dose er dapagliflozin 10 mg 1 gang daglig.
Kronisk nyresykdom
Anbefalt dose er dapagliflozin 10 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Dapagliflozineksponeringen er økt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og det anbefales derfor en startdose på 5 mg. Dersom 5 mg tolereres godt kan dosen økes til 10 mg når det er indisert.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig basert på nyrefunksjon. Begrenset erfaring ved GFR <25 ml/minutt. Ved diabetes mellitus type 2 er glukosesenkende effekt redusert når GFR reduseres til <45 ml/minutt, og sannsynligvis fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hvis GFR reduseres til <45 ml/minutt skal ekstra glukosesenkende behandling vurderes ved diabetes mellitus type 2, hvis behov for ytterligere glykemisk kontroll.
- Barn og ungdom: Diabetes mellitus type 2: Ingen data hos barn <10 år. Hjertesvikt og kronisk nyresykdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått hos barn og ungdom <18 år. Ingen data.
- Eldre: Dosejustering basert på alder er ikke anbefalt.
Administrering Tas når som helst på dagen, 1 gang daglig. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et 1/2 glass vann.
Forsiktighetsregler
Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1. Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset erfaring ved GFR <25 ml/minutt. Glukosesenkende effekt avhenger av nyrefunksjonen, og effekten er redusert ved GFR <45 ml/minutt og sannsynligvis fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved diabetes mellitus type 2 og moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt) opplever en høyere andel av pasientene bivirkninger som økt kreatinin, fosfor, parathyreoideahormon (PTH) og hypotensjon. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Ved risiko for volumdeplesjon og/eller hypotensjon: Pga. virkningsmekanismen øker dapagliflozin diuresen, noe som kan føre til en liten reduksjon av blodtrykket. Dette kan være mer tydelig ved svært høy blodglukose. Forsiktighet bør utvises hos pasienter der dapagliflozinindusert blodtrykksfall kan utgjøre en risiko, slik som pasienter som får behandling med antihypertensiver og som tidligere har hatt hypotensjon, eller eldre. I tilfeller med interkurrent tilstand som kan medføre volumdeplesjon (f.eks. gastrointestinal sykdom), anbefales grundig kontroll av volumstatus (f.eks. fysisk undersøkelse, målinger av blodtrykk, laboratorietester inkl. hematokrit) og elektrolytter. Midlertidig seponering anbefales ved utvikling av volumdeplesjon, inntil deplesjonen er korrigert. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller av DKA er sett, inkl. livstruende og fatale tilfeller, hos pasienter behandlet med natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2)-hemmere, inkl. dapagliflozin. I flere tilfeller presenterte tilstanden seg atypisk med kun moderat økte blodglukoseverdier, <14 mmol/liter (250 mg/dl). Risikoen for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer, som kvalme, oppkast, anoreksi, abdominale smerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for DKA dersom disse symptomene oppstår, uavhengig av blodglukosenivået. Ved mistenkt eller diagnostisert DKA, skal behandling med dapagliflozin avbrytes umiddelbart. Behandling skal avbrytes hos pasienter som er innlagt på sykehus for større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. Overvåkning av ketoner er anbefalt hos disse pasientene. Måling av ketoner i blod foretrekkes fremfor måling i urin. Dapagliflozinbehandlingen kan gjenopptas når ketonverdiene er normale og pasientens tilstand er stabilisert. Før dapagliflozinoppstart skal pasientens anamnese evalueres for faktorer som kan disponere for DKA. Pasienter som kan ha økt risiko for DKA inkluderer pasienter med en lav betacellefunksjonsreserve (f.eks. pasienter med diabetes type 2 med lavt C-peptid eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) eller pasienter med pankreatitt i anamnesen), pasienter med tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov pga. akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Ny behandlingsoppstart med SGLT2-hemmer hos pasienter som utvikler DKA under behandling med SGLT2-hemmer er ikke anbefalt, med mindre en annen utløsende faktor er påvist og løst. I diabetes mellitus type 1-studier med dapagliflozin ble DKA sett med frekvensen vanlig. Dapagliflozin skal ikke brukes til å behandle pasienter med diabetes type 1. Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren): Er rapportert ved bruk av SGLT2‑hemmere. Sjelden, men alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar kirurgisk intervensjon og antibiotikabehandling. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt. Pasienter bør rådes til å oppsøke lege ved kombinasjon av symptomer som smerte, ømhet, erytem eller hevelse i genital- eller perinealområdet, med feber eller malaise. Hvis Fourniers gangren mistenkes, bør preparatet seponeres og umiddelbar behandling igangsettes. Infeksjoner i urinveiene: Urinær glukoseekskresjon kan assosieres med økt risiko for urinveisinfeksjon. Midlertidig seponering av dapagliflozin bør derfor vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Eldre: Eldre kan ha større risiko for volumdeplesjon, og har større sannsynlighet for diuretikabehandling. Det er mer sannsynlig at eldre har nedsatt nyrefunksjon og/eller behandles med antihypertensiver, som kan gi endring i nyrefunksjonen. De samme anbefalingene mtp. nyrefunksjon gjelder for alle pasienter, også eldre. Hjertesvikt: Erfaring ved NYHA-klasse IV er begrenset. Infiltrativ kardiomyopati: Pasienter med infiltrativ kardiomyopati er ikke undersøkt. Kronisk nyresykdom: Ingen erfaring med behandling av kronisk nyresykdom hos ikke-diabetikere uten albuminuri. Pasienter med albuminuri kan ha mer nytte av dapagliflozin. Økt hematokrit: Er sett. Pasienter med uttalte økninger i hematokrit skal overvåkes og undersøkes for underliggende hematologisk sykdom. Amputasjoner av nedre ekstremitet: Det er sett en økning i tilfeller av amputasjoner av nedre ekstremiteter (hovedsakelig tær) for diabetes mellitus type 2 ved bruk av en annen SGLT2-hemmer. Det er ukjent om dette er en klasseeffekt. Pasienter med diabetes må gis råd om rutinemessig forebyggende fotpleie. Undersøkelser: Pga. virkningsmekanismen vil pasienter som tar dapagliflozin teste positivt på glukose i urinen. Interferens med analyse av 1,5-anhydroglucitol (1,5-AG): Overvåkning av glykemisk kontroll ved å analysere for 1,5-AG er ikke anbefalt, da analyser av 1,5-AG er upålitelige til å vurdere glykemisk kontroll hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere. Bruk alternative metoder for å overvåke glykemisk kontroll. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og skal ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal varsles om risikoen for hypoglykemi ved bruk i kombinasjon med et sulfonylureaderivat eller insulin.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetIngen data fra bruk hos gravide. Studier av rotter har vist nyretoksisitet under utvikling i tidsperioden som tilsvarer 2. og 3. trimester. Dapagliflozin anbefales derfor ikke i 2. eller 3. trimester. Når graviditet oppdages, bør behandlingen avbrytes.
AmmingUkjent om dapagliflozin og/eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra dyrestudier har vist utskillelse av dapagliflozin/metabolitter i melk, samt farmakologisk medierte effekter hos ammende avkom. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.
FertilitetEffekt på human fertilitet er ukjent. Ingen effekt på fertilitet hos hann- og hunnrotter.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Ingen av bivirkningene er doserelaterte. Hyppigst rapportert ved diabetes mellitus type 2 var genitale infeksjoner. Dette ble hyppigst sett hos kvinner, og personer med tidligere infeksjoner hadde større sannsynlighet for tilbakefall. Se ytterligere informasjon og beskrivelse av utvalgte bivirkninger i SPC.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerDapagliflozin viser ingen toksisitet hos friske personer ved orale doser på opptil 500 mg (50 × maks. anbefalt dose). Personene hadde påviselig glukose i urinen i en doserelatert periode (minst 5 dager etter dosen på 500 mg) uten rapportering om dehydrering, hypotensjon eller elektrolyttubalanse, og uten klinisk relevant effekt på QTC-intervallet.
BehandlingHensiktsmessig støttebehandling basert på klinisk tilstand. Fjerning av dapagliflozin gjennom hemodialyse er ikke undersøkt.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSvært potent, selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Reduserer reabsorpsjon av glukose fra glomerulærfiltratet i proksimale renale tubuli med en samtidig reduksjon i reabsorpsjon av natrium, som fører til urinutskillelse av glukose og osmotisk diurese. Tilførselen av natrium til distale tubuli øker, noe som øker tubuloglomerulær feedback og senker intraglomerulært trykk. Kombinert med osmotisk diurese fører dette til en reduksjon i volumoverbelastning, redusert blodtrykk og lavere preload og afterload, noe som kan ha gunstig effekt på remodellering av hjertet, på diastolisk funksjon og ivaretagelse av nyrefunksjonen. Andre effekter inkluderer en økning i hematokrit og reduksjon i kroppsvekt.
AbsorpsjonRaskt og effektivt. Cmax nås innen 2 timer etter administrering, i fastende tilstand. Absolutt biotilgjengelighet etter en 10 mg dose er 78%.
ProteinbindingCa. 91%.
FordelingGjennomsnittlig Vd: 118 liter.
HalveringstidGjennomsnittlig terminal t1/2 i plasma er 12,9 timer etter 10 mg enkeltdose til friske personer.
UtskillelseDapagliflozin og relaterte metabolitter elimineres primært via urin, med <2% som uendret dapagliflozin. Etter administrering av 50 mg [14C] dapagliflozin gjenfinnes 96%; 75% i urin og 21% i feces. I feces er ca. 15% uendret legemiddel.
Pakninger, priser og refusjon
Forxiga, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
5 mg | 28 stk. (blister) 126390 |
497,50 | C | |
98 stk. (blister) 381510 |
1 650,70 | C | ||
10 mg | 28 stk. (blister) 502904 |
450,00 | C | |
98 stk. (blister) 462070 |
1 432,30 | C |
Individuell refusjon
Dapagliflozin
Legemidler: Forxiga tabletter
Indikasjon: Diabetes mellitus type 1 (T1DM) - voksne.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
09.08.2024
Sist endret: 11.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)