Fevarin

Mylan Healthcare B.V.


Antidepressiv, selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI).

N06A B08 (Fluvoksamin)



Indikasjoner | Dosering | Legemiddelfoto | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser, refusjon og SPC

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Fluvoksaminmaleat 50 mg, resp. 100 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depressive episoder. Tvangslidelse (OCD - Obsessive compulsive disorder).

Dosering

Depresjon: Pasienter med depresjon bør behandles >6 måneder for å sikre at de er symptomfrie. Voksne: Anbefalt dose er 100 mg daglig. Pasienten bør starte med 50 eller 100 mg daglig gitt som engangsdose om kvelden. Doseringen bør kontrolleres og justeres om nødvendig innen 3-4 uker etter behandlingsstart, og deretter etter klinisk vurdering. Selv om det kan være en økt risiko for bivirkninger ved høyere doser, og det sees utilstrekkelig respons etter noen uker på den anbefalte dosen, kan noen pasienter ha nytte av at dosen økes gradvis opptil maks. 300 mg daglig. Doser på opptil 150 mg kan gis som enkeltdose, helst om kvelden. Det anbefales at en total daglig dose på >150 mg gis fordelt på 2 eller 3 doser. Dosejustering bør skje med varsomhet og foretas individuelt for å holde pasienten på lavest mulig effektiv dose. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til behandling av alvorlig depressiv episode da effekt og sikkerhet ikke er klarlagt.
Tvangslidelse: Det finnes ingen systematiske studier som indikerer hvor lenge en skal holde på med behandling, men tvangslidelse er en kronisk tilstand, og det er sannsynlig at behandlingen må fortsette utover 10 uker ved positiv respons. Dosejustering bør skje med varsomhet og foretas individuelt for å holde lavest mulig effektiv dose. Behovet for behandling må vurderes jevnlig. Noen leger anbefaler samtidig atferdspsykoterapi for pasienter som har respondert positivt på farmakoterapi. Langtidseffekt (>24 uker) er ikke vist for tvangslidelse. Voksne: Anbefalt dose er mellom 100-300 mg daglig. Startdose er 50 mg om dagen. Selv om det kan være en økt risiko for bivirkninger ved høyere doser, og det sees utilstrekkelig respons etter noen uker på den anbefalte dosen, kan enkelte ha nytte av at dosen økes gradvis opptil maks. 300 mg daglig. Doser på opptil 150 mg kan gis som enkeltdose, helst om kvelden. Det anbefales at total daglig dose >150 mg fordeles på 2 eller 3 doser. Hvis god terapeutisk respons er oppnådd, kan behandling fortsette dosejustert på individuell basis. Barn >8 år og ungdom <18 år: Begrensede data for doser opptil 100 mg 2 ganger daglig i 10 uker. Startdosen er 25 mg daglig. Økes hver 4.-7. dag (etter toleranse) med 25 mg til effektiv dose nås. Maks. dose hos barn bør ikke overskride 200 mg/døgn. Totale døgndoser >50 mg bør fordeles på 2 doser med høyeste dose om kvelden.
Seponering av behandlingen: Brå seponering bør unngås. Dosen bør gradvis reduseres over en periode på minst 1 eller 2 uker for å redusere risiko for seponeringssymptomer, se Forsiktighetsregler. Dersom ikke-tolererbare symptomer oppstår etter en dosereduksjon eller etter seponering, kan det overveies å fortsette med den tidligere forskrevne dosen. Deretter kan dosen reduseres, men mer gradvis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Oppstart bør skje med en lav dose og kontrolleres nøye. Eldre: Opptitrering av dose bør gjøres langsommere og dosering bør alltid gjøres med forsiktighet.
Administrering: Tas helst om kvelden. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Kan deles i like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av tizanidin og MAO-hemmere. Behandling med fluvoksamin kan startes: 2 uker etter seponering av irreversibel MAO-hemmer, eller dagen etter seponering av en reversibel MAO-hemmer (f.eks. moklobemid og linezolid), se Forsiktighetsregler for unntakstilfeller med linezolid. Det bør være minst en ukes opphold mellom seponering av fluvoksamin og behandlingsstart med enhver MAO-hemmer.

Forsiktighetsregler

Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppnås i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser Fevarin forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. En metaanalyse av antidepressiver på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, har vist økt risiko for suicidal atferd sammenlignet med placebo for pasienter <25 år. Behandling av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Barn og ungdom <18 år: Selvmordsrelatert adferd (selvmordsforsøk og selvmordstanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne), er sett oftere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver sammenlignet med placebo, og langtidssikkerhetsdata for vekst, modning samt kognitiv og atferdsmessig utvikling mangler. Dersom man ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye med tanke på suicidale symptomer. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Bruk av fluvoksamin er assosiert med utvikling av psykomotorisk rastløshet/akatisi, karakterisert ved en subjektiv ubehagelig eller foruroligende rastløshet, trang til å bevege seg ofte, samt manglende evne til å sitte eller stå stille. Det er mest sannsynlig at dette inntrer i løpet av de første ukers behandling. Hos pasienter som utvikler disse symptomene, kan doseøkning være ugunstig, og det kan være nødvendig å revurdere bruken av fluvoksamin. Abstinenssymptomer ved seponering: Abstinenssymptomer ved seponering er vanlig, særlig hvis seponeringen skjer brått. Risikoen for abstinenssymptomer er avhengig av flere faktorer inkl. behandlingslengde, dosering, samt dosereduksjonshastigheten. Vanligst rapportert er svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkl. parestesier, synsforstyrrelser og følelse av «elektrisk sjokk»), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og intense drømmer), agitasjon og angst, irritabilitet, forvirring, emosjonell ustabilitet, hodepine, kvalme, oppkast, diaré, svetting og palpitasjoner, skjelving og angst. Generelt er disse milde til moderate, men kan også være alvorlige. De oppstår vanligvis i løpet av de første dagene etter behandlingsslutt, men er i meget sjeldne tilfeller rapportert hos pasienter under behandling som har glemt en dose. Generelt er disse symptomene selvbegrensende og går vanligvis over i løpet av 2 uker, men hos noen kan de vare lenger (2-3 måneder eller mer). Når behandlingen skal avsluttes, anbefales derfor gradvis seponering over en periode på flere uker eller måneder, avhengig av behov. Nedsatt leverfunksjon: Behandling har i sjeldne tilfeller vært assosiert med stigning i leverenzymnivåer, som regel sammen med kliniske symptomer. Ved slike tilfeller bør behandlingen avsluttes. Nevrologiske sykdommer: Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med tidligere tilfeller av kramper. Bør unngås hos pasienter med ustabil epilepsi, og pasienter med kontrollert epilepsi bør observeres nøye. Behandling bør avsluttes ved ev. anfall eller hvis anfallsfrekvensen øker. Utvikling av serotonergt syndrom eller malignt nevroleptikasyndrom-lignende tilstander er rapportert, spesielt gitt i kombinasjon med andre serotonerge og/eller nevroleptiske legemidler. Fordi disse syndromene kan resultere i potensielt livstruende tilstander bør behandling opphøre hvis slike tilstander inntrer og symptomatisk terapi initieres. I unntakstilfeller kan linezolid (en reversibel, relativt svak ikke-selektiv MAO-hemmer) gis i kombinasjon, forutsatt at det er fasiliteter for tett observasjon og behandling av symptomer på serotonergt syndrom og overvåkning av blodtrykket. Hvis symptomer oppstår, bør seponering vurderes for det ene eller begge legemidlene. Metabolisme og fordøyelsesproblemer: Hyponatremi er rapportert i sjeldne tilfeller og synes å være reversibelt ved seponering. Enkelte tilfeller skyldtes muligens SIADH. De fleste rapportene var forbundet med eldre pasienter. Glykemisk kontroll kan bli endret (f.eks. hyperglykemi, hypoglykemi, senket glukosetoleranse), spesielt tidlig i behandlingen. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig hos pasienter med kjent diabetes mellitus. Øyesykdommer: Mydriasis er rapportert i forbindelse med bruk av SSRI som fluvoksamin. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller de med risiko for akutt trangvinklet glaukom. Hematologiske forstyrrelser: Gastrointestinal blødning, gynekologiske blødninger og andre blødninger fra hud eller slimhinner er rapportert ved SSRI-behandling. Forsiktighet bør utvises, spesielt hos eldre og ved samtidig bruk av preparater som påvirker platefunksjonen (f.eks. atypiske antipsykotika og fentiaziner, de fleste TCA, ASA, NSAID) eller legemidler som øker risikoen for blødning og hos pasienter med tidligere blødningsforstyrrelser eller predisponerende tilstander (f.eks. trombocytopeni eller koagulasjonsforstyrrelser). Psykiatriske lidelser: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mani/hypomani i anamnesen. Bør seponeres hvis pasienten går inn i en manisk fase. Elektrokonvulsiv terapi (ECT): Begrenset klinisk erfaring ved samtidig bruk av ECT, forsiktighet er derfor tilrådelig. Hjertesykdommer: Bør ikke administreres sammen med terfenadin, astemizol eller cisaprid fordi plasmakonsentrasjonen kan øke og resultere i en høyere risiko for QT-forlengelse/torsades de pointes. Pga. manglende klinisk erfaring tilrådes spesiell oppmerksomhet ved postakutt hjerteinfarkt. Dermatologiske effekter: Alvorlige hudreaksjoner, noen fatale, inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert. Pasientene synes å være mest utsatte tidlig i behandlingen. Ved hudreaksjoner bør preparatet seponeres umiddelbart og pasienten følges nøye. CYP2C19-hemming: Bør ikke gis sammen med klopidogrel, da kombinasjonen forventes å gi reduserte nivåer av den aktive klopidogrelmetabolitten, se Interaksjoner. Human relevans er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Døsighet er rapportert. Det bør utvises forsiktighet inntil individuell respons er kjent.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Serotonerg effekt kan øke ved kombinasjon med andre serotonerge legemidler. Litium (og muligens også tryptofan) øker serotonerg effekt, og kombinasjonen bør brukes med forsiktighet ved alvorlig, medikament-resistent depresjon. Blødningsrisiko kan øke ved kombinasjon med perorale antikoagulantia, og nøye overvåkning er derfor nødvendig. Bruk av alkohol frarådes. Samtidig bruk av MAO-hemmere er kontraindisert. Kan hemme metabolismen av visse CYP450-substrater. Kraftig hemming av CYP1A2 og CYP2C19 er påvist, mens CYP2C9, CYP2D6 og CYP3A4 hemmes i mindre grad. Legemidler som i hovedsak metaboliseres via disse enzymene elimineres langsommere og kan ha høyere plasmakonsentrasjoner ved samtidig bruk av fluvoksamin. I tilfeller der et prodrug, som klopidogrel, aktiveres av ovennevnte CYP-enzymer, kan plasmakonsentrasjonen av den aktive substansen/metabolitten reduseres ved samtidig bruk av fluvoksamin. Som en forholdsregel bør samtidig bruk av klopidogrel og fluvoksamin frarådes. Samtidig behandling med disse legemidlene bør startes opp ved eller justeres til laveste del av doseringsområdet. Plasmakonsentrasjoner, effekter og/eller bivirkninger av samtidig administrerte legemidler bør overvåkes og doseringen av disse bør reduseres ved behov. Dette er spesielt relevant for legemidler med lav terapeutisk indeks. Samtidig administrering med legemidler med lav terapeutisk indeks bør observeres nøye når disse legemidlene metaboliseres utelukkende eller ved en kombinasjon av CYP-enzymer hemmet av fluvoksamin. Dosejustering av disse legemidlene anbefales ved behov. Det er rapportert økning i tidligere stabile plasmanivåer av TCA og nevroleptika som i hovedsak metaboliseres via CYP1A2, når gitt samtidig med fluvoksamin. En reduksjon i dosen av disse legemidlene bør overveies hvis behandling med fluvoksamin startes. Plasmanivåene av oksidativt metaboliserte benzodiazepiner kan øke ved koadministrering med fluvoksamin, og doseringen av disse bør derfor reduseres. Samtidig bruk av ropinirol kan øke plasmanivået av ropinirol, og overvåkning og reduksjon av ropiniroldosen under og etter seponering av fluvoksaminbehandlingen kan være nødvendig. Plasmakonsentrasjoner av propranolol er forhøyet i kombinasjon med fluvoksamin, det kan være behov for reduksjon av propranololdosen. Isolerte tilfeller av hjertetoksisitet er rapportert ved samtidig bruk av tioridazin. Plasmanivået av koffein øker sannsynligvis ved samtidig bruk av fluvoksamin. Pasienter som konsumerer store mengder koffeinholdige drikker bør redusere inntaket når de behandles med fluvoksamin, da koffeinrelaterte bivirkninger (tremor, hjertebank, kvalme, rastløshet og søvnproblemer) er observert.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk av SSRI, særlig sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos den nyfødte (PPHN). Observert risiko var økt fra 1-2 til ca. 5 tilfeller pr. 1000 svangerskap. Reproduksjonstoksisitetsstudier hos dyr har vist behandlingsrelatert økning i embryotoksisitet (embryoføtal død, abnormalitet ved fosterets øyne). Relevans for mennesker er ukjent. Sikkerhetsmargin for reproduksjonstoksisk effekt er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet med mindre den kliniske tilstanden til kvinnen krever fluvoksaminbehandling. Abstinenssymptomer hos nyfødte er sett etter bruk av fluvoksamin i siste del av svangerskapet. Noen nyfødte opplever spise- og/eller pusteproblemer, kramper, ustabil temperatur, hypoglykemi, tremor, unormal muskelspenning, uro, cyanose, irritabilitet, letargi, søvnighet, oppkast, søvnproblemer og konstant gråt etter SSRI-eksponering i 3. trimester, og et forlenget sykehusopphold kan være påkrevet.
Amming: Utskilles i morsmelk i små mengder og skal derfor ikke brukes under amming.
Fertilitet: Dyrestudier har vist svekket fertilitet hos både hunn- og hanndyr. Sikkerhetsmargin og relevans for disse funnene for mennesker er ukjent. Dyrestudier har vist at spermkvaliteten kan påvirkes. Humane kasusrapporter for noen SSRI har vist at effekt på spermkvaliteten er reversibel. Innvirkning på menneskers fertilitet er ikke blitt observert så langt. Anbefales ikke til pasienter som forsøker å bli gravide med mindre pasientens kliniske tilstand krever fluvoksaminbehandling.

Bivirkninger

Kvalme og ev. oppkast er hyppigst forekommende. Avtar vanligvis innen de 2 første ukene av behandlingen. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, obstipasjon, diaré, munntørrhet, dyspepsi, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Palpitasjoner/takykardi. Hud: Hyperhidrose, svetting. Nevrologiske: Uro, nervøsitet, engstelse, søvnløshet, søvnighet, tremor, hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Asteni, sykdomsfølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypotensjon (ortostatisk). Hud: Overfølsomhetsreaksjoner i huden (inkl. angioødem, utslett, kløe). Kjønnsorganer/bryst: Unormal (forsinket) ejakulasjon. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer, ataksi. Psykiske: Hallusinasjoner, forvirringstilstand, aggresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Lysfølsomhet. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Nevrologiske: Krampe. Psykiske: Mani. Ukjent frekvens: Endokrine: Hyperprolaktinemi, utilfredsstillende sekresjon av antidiuretisk hormon. Hjerte/kar: Blødning (f.eks. gastrointestinal blødning, gynekologisk blødning, ekkymose, purpura). Hud: Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Kjønnsorganer/bryst: Anorgasmi, menstruasjonsforstyrrelser (f.eks. amenoré, hypomenoré, metrorargi, menoragi). Muskel-skjelettsystemet: Benbrudd (klasseeffekt, hos pasienter >50 år som bruker SSRI og TCA). Nevrologiske: Serotonergt syndrom, malignt nevroleptikasyndrom-lignende tilstander, parestesi, smaksforstyrrelser, SIADH, psykomotorisk rastløshet/akatisi. Nyre/urinveier: Vannlatingsproblemer (inkl. urinretensjon, urininkontinens, pollakisuri, nokturi og enurese). Psykiske: Selvmordstanker. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, vektøkning, vekttap. Øye: Glaukom, mydriasis. Øvrige: Abstinenssyndrom, inkl. abstinenssyndom hos nyfødte, seponeringsreaksjoner. Barn og ungdom: I en studie hos barn og ungdom med tvangslidelse var hyppigst rapporterte bivirkninger: Søvnløshet, asteni, agitasjon, hyperkinesi, søvnighet, dyspepsi og hypomani. Kramper hos barn og ungdom er rapportert ved bruk utenom kliniske studier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme/oppkast, diaré, søvnighet og svimmelhet. Hjerteproblemer (takykardi, bradykardi, hypotensjon), forstyrrelser i leverfunksjon, krampe og koma er også rapportert.
Behandling: Magen bør tømmes umiddelbart etter inntak av tabletter og symptomatisk behandling bør gis. Gjentatt behandling med medisinsk kull fulgt av et osmotisk virkende laksantia ved behov anbefales. Vanndrivende behandling eller dialyse er sannsynligvis uten effekt.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer serotoninreopptak i hjernenevroner. Effekten på noradrenerge prosesser er minimal. I reseptorbindingsstudier er det vist at fluvoksamin har ubetydelig bindingsevne til alfa-adrenerge, beta-adrenerge, histaminerge, muskarine, kolinerge, dopaminerge eller serotonerge reseptorer.
Absorpsjon: Fullstendig. Cmax etter 3-8 timer. Biotilgjengelighet 53% pga. first pass-metabolisme.
Proteinbinding: 80% (in vitro).
Fordeling: Vd 25 liter/kg.
Halveringstid: 17-22 timer etter gjentatt dosering. Steady state oppnås vanligvis etter 10-14 dager. Steady state-plasmakonsentrasjonen er dobbelt så høy hos barn (6-11 år).
Metabolisme: I lever i hovedsak via CYP2D6. Metabolismen er redusert ved leversykdom.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal oppbevares <25°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Fevarin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		SPC1Refusjon2
Byttegruppe		Pris (kr)3R.gr.4
50 mg90 stk. (blister)
573550		Blå resept
Byttegruppe		304,00C
100 mg90 stk. (blister)
575603		Blå resept
Byttegruppe		482,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 18.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.01.2020