Fenylefrin

Unimedic

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A06

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,05 mg/ml og 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Fenylefrinhydroklorid tilsv. fenylefrin 0,05 mg, resp. 0,1 mg, natriumklorid, natriumsitrat, sitronsyre, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Fenylefrinhydroklorid tilsv. fenylefrin 10 mg, natriumklorid, natriumsitrat, sitronsyre, saltsyre, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av hypotensjon ved spinal, epidural og generell anestesi.

Dosering

Bør kun administreres av helsepersonell med tilstrekkelig opplæring og relevant erfaring.
Injeksjonsvæske til bruk hos voksne: I.v. bolusinjeksjon: Vanlig dose er 0,05-0,1 mg. Kan gjentas inntil ønsket effekt. Én bolusdose bør ikke overstige 0,1 mg. Kontinuerlig infusjon: Startdose er 0,025-0,05 mg/minutt. Dosene kan økes eller reduseres for å opprettholde systolisk blodtrykk nær normalverdien. Doser på 0,025-0,1 mg/minutt vurderes å være effektive.
Konsentrat til infusjons-/injeksjonsvæske til bruk hos voksne: I.v. bolusinjeksjon: Ved oppstart, gis bolusdoser med 0,05-0,1 mg (1-2 ml av 0,05 mg/ml eller 0,5-1 ml av 0,1 mg/ml fortynnet oppløsning) som gjentas inntil ønsket effekt, og før kontinuerlig infusjon startes. Kontinuerlig infusjon: Startdose er vanligvis 0,025-0,05 mg/minutt. Dosene kan økes eller reduseres for å opprettholde systolisk blodtrykk nær normalverdien. Doser på 0,025-0,1 mg/minutt vurderes å være effektive. Ved behov for doser >0,05 mg/minutt eller tendens til refleksbradykardi bør det byttes til et annet karkontraherende legemiddel. Blodtrykket skal overvåkes regelmessig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Høyere doser kan være nødvendig ved levercirrhose. Nedsatt nyrefunksjon: Lavere doser kan være nødvendig. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Forsiktighet bør utvises, risiko for fenylefrintoksisitet er økt.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Skal ikke blandes med andre legemidler. Konsentrat til infusjons-/injeksjonsvæske: Skal fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml før bruk, se pakningsvedlegget. Skal ikke blandes med andre legemidler enn angitt i pakningsvedlegget.
Administrering: Gis parenteralt. Spesiell forsiktighet bør utvises for å unngå ekstravasering ved administrering, da dette kan gi vevsnekrose/iskemi. Injeksjonsvæske: Gis som i.v. bolusinjeksjon eller i.v. infusjon. Konsentrat til infusjons-/injeksjonsvæske: Fortynnet konsentrat gis som injeksjon eller infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig hypertensjon eller perifer karsykdom pga. risiko for iskemisk gangren eller vaskulær trombose. I kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmere (eller første 2 uker etter seponering av slike) pga. risiko for paroksysmal hypertensjon og mulig fatal hypertermi. Alvorlig hypertyreose.

Forsiktighetsregler

Arterielt blodtrykk bør overvåkes under behandling. Bør gis med forsiktighet ved diabetes mellitus, arteriell hypertensjon, ukontrollert hypertyreose, koronar sykdom eller kronisk hjertesykdom, ikke-alvorlig perifer vaskulær svikt, bradykardi, partiell hjerteblokk, takykardi, arytmi, angina pectoris (fenylefrin kan utløse eller forverre angina hos pasienter med koronar sykdom og anamnese med angina), aneurisme, vinkelblokkglaukom. Fenylefrin kan gi redusert minuttvolum. Forsiktighet bør derfor utvises ved arteriosklerose, hos eldre og ved nedsatt cerebral- eller koronarsirkulasjon. Ved redusert minuttvolum eller koronar sykdom bør vitale organfunksjoner overvåkes nøye, og dosereduksjon vurderes når systemisk blodtrykk er nær nedre del av ønsket intervall. Fenylefrin kan gi forverring av hjertesvikt som følge av indusert vasokonstriksjon (økt afterload) ved alvorlig hjertesvikt eller kardiogent sjokk. Hjelpestoffer: 1 ml inneholder 3,7 mg natrium, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A06
Se også Kontraindikasjoner. Kombinasjoner som ikke anbefales: Dopaminerge ergotalkaloider, vasokonstriktoriske ergotalkaloider, linezolid, selektive type A MAO-hemmere: Risiko for vasokonstriksjon og/eller hypertensiv krise. Trisykliske antidepressiver, noradrenerge-serotonerge antidepressiver: Paroksysmal hypertensjon med fare for arytmi. Guanetidin og beslektede midler: Betydelig blodtrykksøkning (hyperreaktivitet knyttet til reduksjon av sympatikus tonus og/eller hemming av adrenalin- eller noradrenalinpassasje inn i sympatiske fibre). Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, brukes lavere doser av sympatomimetika med forsiktighet. Hjerteglykosider, kinidin: Økt risiko for arytmi. Halogenerte flyktige anestetika: Risiko for perioperativ hypertensiv krise og arytmi. Kombinasjoner som krever forsiktighet ved bruk: Oksytociner: Virkningen av pressoaktive sympatomimetiske aminer kan forsterkes. Visse oksytociner kan derfor gi alvorlig vedvarende hypertensjon, og hjerneslag kan oppstå i post-partumperioden.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk sent i svangerskapet eller under fødsel kan gi føtal hypoksi og bradykardi. Kombinasjon med oksytociner, se Interaksjoner. Injeksjonsvæske: Kan brukes under graviditet i samsvar med indikasjonene. Konsentrat til infusjons-/injeksjonsvæske: Ikke anbefalt under graviditet.
Amming: Små mengder skilles ut i morsmelk, og oral biotilgjengelighet kan være lav. Administrering av karkontraherende midler til moren utsetter spedbarnet for en teroretisk risiko for kardiovaskulære og nevrologiske effekter. Amming er imidlertid mulig etter én enkel bolusadministrering under fødsel.
Fertilitet: Ingen data foreligger.
Fenylefrin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Vanligste bivirkninger er bradykardi (sannsynligvis pga. baro-reseptormediert vagusstimulering og i samsvar med fenylefrins farmakologiske effekt), hypertensive episoder, kvalme og oppkast.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvensKvalme, oppkast
Hjerte
Ukjent frekvensAngina pectoris, arytmi, hjerteiskemi, hypertensjon, palpitasjoner, refleksbradykardi, takykardi
Hud
Ukjent frekvensHudnekrose ved ekstravasering, pallor eller blek hud, piloereksjon, svetting
Immunsystemet
Ukjent frekvensOverfølsomhet
Kar
Ukjent frekvensHjerneblødning, hypertensiv krise
Luftveier
Ukjent frekvensDyspné, lungeødem
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensMuskelsvakhet
Nevrologiske
Ukjent frekvensHodepine, insomni, nervøsitet, parestesi, tremor
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensMiksjonsbesvær og og urinretensjon
Psykiske
Ukjent frekvensAngst, eksitabilitet, forvirring, psykotiske tilstander, rastløshet
Øye
Ukjent frekvensForverring av underliggende trangvinkelglaukom, mydriasis

Vanligste bivirkninger er bradykardi (sannsynligvis pga. baro-reseptormediert vagusstimulering og i samsvar med fenylefrins farmakologiske effekt), hypertensive episoder, kvalme og oppkast.

FrekvensBivirkning
Ukjent frekvens
GastrointestinaleKvalme, oppkast
HjerteAngina pectoris, arytmi, hjerteiskemi, hypertensjon, palpitasjoner, refleksbradykardi, takykardi
HudHudnekrose ved ekstravasering, pallor eller blek hud, piloereksjon, svetting
ImmunsystemetOverfølsomhet
KarHjerneblødning, hypertensiv krise
LuftveierDyspné, lungeødem
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
NevrologiskeHodepine, insomni, nervøsitet, parestesi, tremor
Nyre/urinveierMiksjonsbesvær og og urinretensjon
PsykiskeAngst, eksitabilitet, forvirring, psykotiske tilstander, rastløshet
ØyeForverring av underliggende trangvinkelglaukom, mydriasis

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hodepine, kvalme, oppkast, paranoid psykose, hallusinasjoner, hypertensjon og refleksbradykardi. Hjertearytmi som ventrikulære ekstrasystoler og korte paroksysmale episoder av ventrikkeltakykardi kan oppstå.
Behandling: Symptomatiske og støttende tiltak. Hypertensive effekter kan behandles med en alfablokker, som fentolamin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For fenylefrin S01F B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent vasokonstriktor som virker nesten kun ved stimulering av alfa1-adrenerge reseptorer. Slik arteriell vasokonstriksjon ledsages av venøs vasokonstriksjon, som gir en blodtrykksstigning og refleksbradykardi. Den potente arterielle vasokonstriksjonen fører til en økt motstand i ventrikkelejeksjon (økt afterload), som resulterer i en reduksjon i minuttvolum. Dette er lite uttalt hos friske personer, men kan forverres i tilfeller med tidligere hjertesvikt. Effekten varer i 20 minutter etter i.v. administrering.
Proteinbinding: Ukjent.
Fordeling: Vd etter enkeltdose: 340 liter.
Utskillelse: Primært via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Konsentrat til infusjons-/injeksjonsvæske: Etter åpning og fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er 7 dager ved romtemperatur (20-25°C). Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 20.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fenylefrin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,05 mg/ml10 × 10 ml (glassamp.)
429056
-
-
873,30CSPC_ICON
0,1 mg/ml10 × 5 ml (glassamp.)
543183
-
-
873,30CSPC_ICON
10 × 10 ml (glassamp.)
579403
-
-
1304,90CSPC_ICON

Fenylefrin, KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.)
431934
-
-
1790,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.