Fentanyl

Hameln


Sterktvirkende opioidanalgetikum.

N01A H01 (Fentanyl)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 μg/ml: 1 ml inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 50 μg, natriumklorid, saltsyre eller natriumhydroksid til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Opioid med kortvarig virkning som brukes for: Nevroleptanalgesi og nevroleptanestesi. Som analgetisk komponent ved generell anestesi hos intuberte, ventilerte pasienter. For analgetisk behandling hos ventilerte pasienter på intensivavdeling.

Dosering

Bør kun gis av erfarent personale i omgivelser som kan håndtere kontrollert respirasjon. Doseringen bør individualiseres iht. alder, kroppsvekt, fysisk tilstand, underliggende patologisk forfatning, bruk av andre legemidler og type kirurgisk inngrep og anestesi. Nedenfor gis veiledende doseringsforslag. Når det gjelder spesielle anbefalte doseringer, henvises det til spesiallitteratur.
Nevroleptanalgesi
Voksne: En 1. dose på 50-100 μg (0,7-1,4 μg/kg) injiseres som regel sakte i.v. i kombinasjon med et antipsykotikum (fortrinnsvis droperidol). Ved behov kan det gis nok en fentanyldose på 50-100 μg (0,7-1,4 μg/kg) 30-45 minutter etter 1. dose.
Nevroleptanestesi under respirasjon
Voksne: En 1. dose på 200-600 μg (2,8-8,4 μg/kg) injiseres som regel sakte i.v. i kombinasjon med et antipsykotikum (fortrinnsvis droperidol). Dosen avhenger av hvor langvarig og alvorlig det kirurgiske inngrepet er og av hvilket annet legemiddel som brukes for generell anestesi. For vedlikehold av anestesi kan det gis tilleggsdoser på 50-100 μg (0,7-1,4 μg/kg) fentanyl hvert 30.-45. minutt. Tidsintervaller og doser for slik tilleggsadministrering må tilpasses til det kirurgiske inngrepets forløp.
Analgetisk komponent i generell anestesi
Voksne: Hvis fentanyl brukes som analgetisk komponent i generell anestesi med intubasjon og ventilasjon av pasienten, kan innledende doser på 70-600 μg (1-8,4 μg/kg) brukes som tillegg til generell anestesi. For vedlikehold av analgesi under full anestesi må det etter tur injiseres doser på 25-100 μg (0,35-1,4 μg/kg). Tidsintervaller og doser må tilpasses til det kirurgiske inngrepets forløp.
Smertebehandling av ventilerte pasienter på intensivavdeling
Doseringen skal tilpasses individuelt iht. smerteforløp og andre legemidler som gis samtidig. Vanligvis ligger første doser innenfor 50-100 μg i.v. (0,7-1,4 μg/kg), men de kan titreres høyere ved behov. 1. dose følges som regel av gjentatte injeksjoner i en total dosering på 25-125 μg/time (0,35-1,8 μg/kg/time).
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises ved leversvikt pga. sannsynlig forstyrret metabolisme. Pasienter med nyreinsuffisiens bør kontrolleres omhyggelig mhp. symptomer på fentanyltoksisitet. Fordelingsvolumet for fentanyl kan forandre seg som et resultat av dialyse, noe som kan få innvirkning på serumkonsentrasjonen. Se også Dosering til pasienter med tilleggssykdommer nedenfor.
  • Barn og ungdom: Pasienter 12-17 år bør følge anbefalt doseringsskjema til voksne. Anbefalt vanlig doseringsskjema hos barn 2-11 år:

     

    Alder
    (år)

    Startdose
    (μg/kg kroppsvekt)

    Tilleggsdose
    (μg/kg kroppsvekt)

    Spontan respirasjon

    2-11

    1-3

    1-1,25

    Assistert ventilasjon

    2-11

    1-3

    1-1,25
    Analgesi under operasjon, som tillegg til anestesi med spontan respirasjon: Prosedyrer som involverer analgesi hos barn med spontan respirasjon, bør bare brukes som del av en anestesiprosedyre, eller gis som del av en sedasjon/analgesi-prosedyre med erfarent personale tilstede i omgivelser som kan håndtere plutselig brystveggsstivhet som krever intubasjon, eller apné som krever kunstig åndedrett.
  • Eldre og svekkede pasienter: Første dose bør reduseres. Effekten av første dose bør tas med i betraktning når oppfølgende doser fastsettes.
  • Dosering til pasienter som kronisk bruker opioider: For slike pasienter eller pasienter med kjent historie med opioidmisbruk, kan det være nødvendig med høyere fentanyldoser.
  • Dosering til pasienter med tilleggssykdommer: Ved en av følgende sykdommer bør man være forsiktig under fentanyltitreringen: Ikke-kompensert/ukontrollert hypotyreose, lungesykdom (spesielt ved redusert vitalkapasitet), nedsatt pustereserve, alkoholmisbruk, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, binyreinsuffisiens, prostatahypertrofi, porfyri og bradykardi. I alle disse tilfeller, bortsett fra alkoholmisbruk, kan det være nødvendig å redusere dosen. Forlenget postoperativ overvåkning anbefales. Ved alkoholmisbruk kan det være nødvendig enten å redusere eller øke dosen.
Tilberedning/Håndtering De fortynningstrinn som er testet med natriumklorid 9 mg/ml og glukoseoppløsning 50 mg/ml, er 1:1 og 1:25. Maks. fortynning skal ikke overskride 1 del fentanyl til 25 deler natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. Uforlikelighet skal kontrolleres før bruk hvis preparatet skal blandes med andre legemidler. Fentanylsitrat er rapportert som fysisk uforlikelig med pentobarbitalnatrium, metoheksitalnatrium, tiopentalnatrium og nafcillin. Bruk fingerbeskyttelse når en ampulle skal åpnes. Injeksjonsvæsken er beregnet på en enkelt pasient og bør brukes straks etter åpning. Injeksjonsvæsken bør ikke brukes hvis det finnes partikler. Ubrukt injeksjonsvæske kasseres.
Administrering Preparatet kan brukes ufortynnet eller fortynnet. Bør gis sakte (1-2 minutter) ved i.v. injeksjon, ev. i kombinasjon med et antipsykotikum (fortrinnsvis droperidol). Ved anestesi avhenger administreringsvarigheten av tidsforløpet til det kirurgiske inngrepet. Ved smertestillende behandling av pasienter på intensivavdeling skal legen fastsette administreringsvarighet iht. smertenes intensitet og tidsforløp.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre morfinlignende stoffer. Respirasjonsdepresjon uten kunstig ventilasjon. Samtidig behandling med MAO-hemmere eller innen 2 uker etter avsluttet bruk av MAO-hemmere. Økt intrakranielt trykk og hjernetraume. Hypovolemi og hypotensjon. Myasthenia gravis.

Forsiktighetsregler

Bør kun gis av erfarent personale i omgivelser som kan håndtere kontrollert respirasjon. Respirasjonsdepresjon er doserelatert og kan reverseres med en spesifikk antagonist som nalokson, men ytterligere doser kan være nødvendig, da respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn virkningen av opioidantagonisten. Dyp analgesi er ledsaget av markert respirasjonsdepresjon, som kan vedvare eller komme tilbake i postoperativ periode. Pasienten bør derfor fortsatt holdes under passende overvåkning. Gjenopplivningsutstyr og antagonister bør være lett tilgjengelig. Hyperventilering under anestesi kan endre pasientens respons på CO2, og dermed påvirke postoperativ respirasjon. Effekten på respirasjonen kan vare lenge, spesielt hos eldre. På nyfødte må man regne med en respirasjonsdepresjon allerede etter små doser. I isolerte tilfeller kan det på epileptiske pasienter etter en rask og stor dose fentanyl (19-36 μg/kg) gitt i løpet av 2-5 minutter, oppstå en elektrokortikografisk registrerbar anfallsaktivitet, selv i friske områder av hjernen. Innvirkning på intraoperativ elektrokortikografiske fokuslokalisasjon etter lave fentanyldoser er ukjent. Muskelstivhet: Muskelstivhet (inkl. i brystmusklene) kan forekomme, men kan hindres ved følgende tiltak: Langsom i.v. injeksjon (vanligvis tilstrekkelig for lavere doser), premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia. Samtidig bruk av beroligende legemidler som benzodiazepiner eller lignende: Kan gi sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall. Pga. disse risikofaktorene, bør samtidig forskrivning være forbeholdt pasienter som ikke har andre alternative behandlingsmuligheter. Ved samtidig forskrivning bør laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid brukes. Pasienten skal følges opp nøye for symptomer på respiratorisk depresjon og sedasjon. Det anbefales sterkt å gjøre pasient/omsorgspersoner oppmerksom på disse symptomene. Gallegang: Fentanylbruk kan gi kortvarig trykk på gallegangen og i enkelte tilfeller spasme på Oddis sfinkter, pga. antikolinerge effekter. Det må tas hensyn til dette under de intraoperative diagnoseprosedyrer ved gallegangskirurgi og ved smertebehandling av pasienter på intensivstasjon. Tarm: Fentanyl kan ha en hemmende effekt på tarmmotiliteten. Det bør tas hensyn til dette ved smertebehandling på intensivstasjon av pasienter med betente eller obstruktive tarmsykdommer. Hjerte: Bradykardi, og mulig hjertestans, kan oppstå hvis pasienten blir gitt en for lav mengde antikolinergikum, eller hvis fentanyl kombineres med et ikke-vagolytisk muskelrelaksantium. Bradykardi kan behandles med atropin. Opioider kan indusere hypotensjon, spesielt på hypovolemiske pasienter og ved dekompensert hjertesvikt. Doser bør tilpasses og gis sakte, slik at man unngår hjerte-kretsløpdepresjon. Egnede tiltak for å opprettholde stabilt arterisk trykk bør iverksettes. Ved nedsatt intracerebral elastisitet: Unngå å bruke raske bolusinjeksjoner av fentanyl hos slike pasienter da forbigående senking av arterietrykket noen ganger er ledsaget av kortvarig reduksjon av cerebralt perfusjonstrykk. Pasienter på kronisk opioidterapi, eller med opioidmisbruk i anamnesen: Kan trenge høyere doser. Legemiddelavhengighet og -misbruk: Toleranse samt fysisk og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk av opioider. Risikoen er økt ved tidligere stoffmisbruk (inkl. legemiddel- eller alkoholmisbruk eller -avhengighet) i anamnesen. Abstinenssyndrom: Gjentatt bruk med korte mellomrom over lengre tid kan gi abstinenssyndrom etter seponering. Dette kan manifesteres ved forekomst av følgende bivirkninger: Kvalme, oppkast, diaré, angst, frysninger, skjelving og svetting. Samtidig bruk med antipsykotika (f.eks. droperidol): Brukeren bør være fortrolig med de spesifikke effektene av begge legemidler, spesielt forskjell i effektvarighet. Ved en slik kombinasjon er det økt forekomst av hypotensjon. Antipsykotika kan indusere ekstrapyramidale symptomer som kan kontrolleres med antiparkinsonmidler. Serotonergt syndrom: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med legemidler som påvirker serotonerge nevrotransmittorsystemer. Utvikling av potensielt livstruende serotonergt syndrom kan forekomme ved samtidig bruk av f.eks. SSRI, SNRI og legemidler som hemmer serotoninmetabolisme (inkl. MAO-hemmere). Dette kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. Serotonergt syndrom kan omfatte endringer i sinnstilstand (f.eks. uro, hallusinasjoner, koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære forstyrrelser (f.eks. hyperrefleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Ved mistanke om serotonergt syndrom bør rask seponering av fentanyl vurderes. Barn: Hos nyfødte er det sannsynlighet for at det utvikles et abstinenssyndrom etter en behandling på >5 dager eller en total dose på >1,6 mg/kg. Hjelpestoffer: Inneholder 3,5 mg natrium/ml (tilsv. 0,2% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av 2 g natrium for en voksen person). Bilkjøring og bruk av maskiner: Fentanyl kan gi redusert reaksjonsevne og konsentrasjon. Bilkjøring og bruk av maskiner kan ikke gjenopptas før det har gått tilstrekkelig tid etter administrering. Pasienten bør følges hjem etter utskrivning og gis beskjed om ikke å innta alkohol.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Andre legemidlers påvirkning på fentanyl: Beroligende legemidler som benzodiazepiner e.l.: Samtidig bruk øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-depressiv effekt. Dose og varighet av samtidig bruk bør begrenses (se Forsiktighetsregler). Barbiturater, antipsykotika, halogengasser og andre ikke-selektive depressiver (f.eks. alkohol), kan potensere respirasjonsdepresjon av midler med CNS-dempende effekt (inkl. narkotika). Ved samtidig bruk vil nødvendig fentanyldose være mindre enn vanlig. Interaksjon mellom tiopental og fentanyl er sterkere for dødelig virkning enn for hypnotisk virkning. Dette kan være relevant for kliniske situasjoner når høyere tiopentaldoser brukes. CYP3A4-hemmere: Fentanyl metaboliseres primært via CYP3A4. Samtidig bruk av flukonazol eller vorikonazol kan gi økt fentanyleksponering. Itrakonazol på 200 mg/dag gitt oralt i 4 dager hadde ingen signifikant effekt på farmakokinetikken til i.v. fentanyl. Oral ritonavir (potent CYP3A4-hemmer) reduserer clearance av i.v. fentanyl med 2/3. Når fentanyl brukes i en enkelt dose, krever samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere som ritonavir spesiell pasientbehandling og observasjon. Med kontinuerlig behandling, kan en reduksjon av fentanyldosen være nødvendig. MAO-hemmere: MAO-hemmere skal seponeres 2 uker før kirurgi eller anestesi, se Kontraindikasjoner. Andre legemidler: Ved høyere fentanyldoser kan samtidig bruk av lystgass eller små diazepamdoser gi en forstyrret hjerte-kretsløpfunksjon. Samtidig bruk av droperidol kan gi redusert blodtrykk, men økt blodtrykk er også sett. Lungearterietrykket kan reduseres. Videre kan det oppstå skjelving, uro og postoperative hallusinasjoner. En forutgående administrering av cimetidin kan gi økt plasmanivå av fentanyl. Samtidig bruk av klonidin kan forsterke fentanylvirkningen og spesielt forlenge fentanylindusert respirasjonsdepresjon. Samtidig bruk av vekuronium kan gi hemodynamisk depresjon. Signifikant reduksjon av hjertefrekvens, hovedarterietrykk og hjertets minuttvolum kan oppstå, uten at dette er avhengig av vekuroniumdosen. Bradykardi kan utvikle seg ved kombinert bruk av atrakurium og fentanyl. Ved samtidig bruk med baklofen, forsterkes og forlenges fentanylvirkningen. Antiepileptika, som f.eks. karbamazepin, fenytoin, primidon er potente enzyminduktorer, øker metaboliseringen av fentanyl. Man må regne med et betydelig økt behov for fentanyl hos alle pasienter som gis langvarig behandling med slike antiepileptika, unntatt natriumvalproat. Serotonerge legemidler (f.eks. SSRI, SNRI eller MAO-hemmer): Samtidig bruk kan øke risikoen for serotonergt syndrom, se Forsiktighetsregler. Fentanyls effekt på andre legemidler: Etter fentanyladministrering bør dosen av andre CNS-depressiver reduseres. Plasmakonsentrasjonen av etomidat øker med en faktor på 2-3 ved samtidig bruk. Kombinert bruk med midazolam kan gi redusert blodtrykk. Ved samtidig administrering av i.v. midazolam er dens plasmaclearance redusert og terminal plasma t1/2 øker. Det kan være nødvendig å redusere dosene på disse legemidlene når de gis sammen med fentanyl.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetTilstrekkelige data mangler. Fentanyl kan passere placenta. Dyrestudier indikerer reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko er ukjent. Bruk (i.m. eller i.v.) under fødsel (inkl. keisersnitt) anbefales ikke, da fosterets respirasjonssenter er spesielt følsomt for opioider. Hvis fentanyl likevel gis, bør et antidot for barnet alltid være tilgjengelig.
AmmingUtskilles i morsmelk. Amming anbefales ikke de første 24 timene etter administrering. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerManifesteres som forsterket farmakologisk respons. Avhengig av individuell følsomhet, bestemmes det kliniske bildet hovedsakelig av graden av respirasjonsdepresjon, som varierer fra bradypné til apné, bradykardi opp til asystoli, nedsatt blodtrykk, sirkulasjonssvikt, koma, krampelignende anfall, muskelstivhet i brystsone, kropp og ekstremiteter og lungeødem.
BehandlingOksygentilførsel og assistert/kontrollert respirasjon bør igangsettes ved hypoventilering eller apné. En spesifikk antagonist, som nalokson, bør brukes til å kontrollere respirasjonsdepresjon. Bruk av dette betyr ikke at annen intensivbehandling skal opphøre. Vanlig startdose nalokson ligger på 0,4-2 mg. Hvis ingen virkning kan konstateres, kan denne dosen gjentas hvert 2.-3.- minutt fram til respirasjonsdepresjonen er over, eller til pasienten våkner. Respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antagonisten; flere doser kan derfor bli nødvendig. Hvis pustevanskene er assosiert med muskelstivhet, kan det bli nødvendig å gi en i.v. nevromuskulær blokker for å lette assistert eller kontrollert respirasjon. Pasienten bør overvåkes nøye; kroppsvarme og tilstrekkelig væskeinntak bør opprettholdes. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjon, bør muligheten for hypovolemi vurderes og parenteral væsketilførsel gis om nødvendig.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHar µ-agonistiske egenskaper. Den agonistiske aktiviteten til δ- og κ-reseptorene tilsvarer den til morfin. En dose på 100 μg (2 ml) har en analgetisk virkning som tilsvarer 10 mg morfin.
AbsorpsjonRask innsettende effekt. Maks. analgetisk effekt og depressiv virkning på respirasjonen skjer innen få minutter. Gjennomsnittlig varighet for analgetisk effekt er ca. 30 minutter etter en enkel bolusinjeksjon på 100 μg. Analgesiens styrke er doseavhengig og kan tilpasses smertenivået i den kirurgiske prosedyren.
Proteinbinding80-85%.
FordelingEtter i.v. injeksjon synker fentanyls plasmakonsentrasjon raskt. Har et Vd for det sentrale kammer på ca. 15 liter og et totalt Vd på ca. 400 liter. Det kan oppstå sekundære topp-plasmanivåer.
HalveringstidFordelingen skjer i 3 faser med t1/2 på ca. 1 minutt, 15 minutter og 6 timer. Spesielt hos eldre pasienter, eller etter at legemidlet er gitt flere ganger, kan t1/2 forlenges. Clearance 0,5 liter/time/kg.
MetabolismeHovedsakelig i lever, ved oksidativ N-dealkylering.
UtskillelseCa. 75% utskilles <24 timer, hvorav 10% uforandret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Bør brukes straks etter åpning. Holdbarhet etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis preparatet ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser brukerens ansvar, som normalt ikke bør være >24 timer ved 2-8°C, bortsett fra hvis fortynningen har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

 

Pakninger, priser og refusjon

Fentanyl, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
50 μg/ml 10 × 2 ml (glassamp.)
007007		 - 118,80 A
10 × 10 ml (glassamp.)
007016		 - 273,40 A
50 ml (hettegl.)
432520		 - 166,70 A

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Fentanyl INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 μg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.04.2020


Sist endret: 20.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)