Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Veiledning til pasient
Les mer om opplæringsmateriell hos DMP
KAPSLER, harde 10 mg, 15 mg og 20 mg: Hver kapsel inneh.: Panobinostatlaktat tilsv. panobinostat 10 mg, resp. 15 mg og 20 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid (E 172), briljantblå FCF (E 133). 15 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172). 20 mg: Rødt jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Indisert i kombinasjon med bortezomib og deksametason, til behandling av voksne med residiverende og/eller refraktær myelomatose som har fått minst 2 tidligere behandlingsregimer inkl. bortezomib og et immunmodulerende legemiddel.Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Er innført ID2014_040: Behandling i tredje linje eller senere av tilbakevendende eller refraktær myelomatose (multippel myeloma) i kombinasjon med bortezomib og deksametason.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Behandling bør startes opp av lege med erfaring innen kreftbehandling.Syklus 1-8:
|
Uke 1 |
Uke 2 |
Uke 3 |
---|---|---|---|
Panobinostat |
Dag 1, 3 og 5 |
Dag 8, 10 og 12 |
Pause |
Bortezomib |
Dag 1 og 4 |
Dag 8 og 11 |
Pause |
Deksametason |
Dag 1, 2, 4 og 5 |
Dag 8, 9, 11 og 12 |
Pause |
|
Uke 1 |
Uke 2 |
Uke 3 |
---|---|---|---|
Panobinostat |
Dag 1, 3 og 5 |
Dag 8, 10 og 12 |
Pause |
Bortezomib |
Dag 1 |
Dag 8 |
Pause |
Deksametason |
Dag 1 og 2 |
Dag 8 og 9 |
Pause |
Grad av trombocytopeni på behandlings- |
Justering av startdose |
Justering av startdose |
Dose panobino- |
Dose bortezomib ved |
|
---|---|---|---|---|---|
1 dose utelatt |
>1 dose utelatt |
||||
Grad 3 |
Utelat dose |
Utelat dose |
Fortsett med |
Fortsett med |
Fortsett med |
Grad 4 |
Utelat dose |
Utelat dose |
Fortsett med |
Fortsett med |
Fortsett med |
Grad av diaré på behandlingsdagen |
Justering av startdose panobinostat |
Justering av startdose bortezomib |
Dose panobinostat ved bedring til grad ≤1 |
Dose bortezomib ved bedring til grad ≤1 |
---|---|---|---|---|
Grad 2 til tross |
Utelat dose |
Utelat dose |
Fortsett med |
Fortsett med redusert dose eller endre til 1 gang/uke |
Grad 3 til tross |
Utelat dose |
Utelat dose |
Fortsett med |
Fortsett med redusert eller samme dose, men 1 gang/uke |
Grad 4 til tross |
Seponer |
Seponer |
|
|
Grad av nøytro- |
Justering av |
Justering av |
Dose panobinostat ved bedring til grad 2 (<1,5‑1 × 109/liter) |
Dose bortezomib ved bedring til grad 2 (<1,5‑1 × 109/liter) |
---|---|---|---|---|
Grad 3 |
Utelat dose |
Utelat dose |
Fortsett med |
Fortsett med |
Grad 4 |
Utelat dose |
Utelat dose |
Fortsett med |
Fortsett med |
- Nedsatt leverfunksjon: Ved lett nedsatt leverfunksjon bør en starte med en redusert dose på 15 mg i 1. behandlingssyklus. Doseøkning fra 15 mg til 20 mg kan vurderes basert på toleranse. Ved moderat nedsatt leverfunksjon bør en starte med en redusert dose på 10 mg i løpet av 1. behandlingssyklus. Doseøkning fra 10 mg til 15 mg kan vurderes basert på toleranse. Disse pasientene bør overvåkes tettere, spesielt i doseopptrappingsfasen. Bør ikke gis ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Justering av startdosen ved nedsatt leverfunksjon:
Grad av nedsatt
lever-
funksjonBilirubinnivå
ASAT-nivå
Justering av start-
dose panobinostatJustering av start-
dose bortezomibLett
≤1 × ULN1
>ULN
Reduser til 15 mg i
1. syklus. Vurder dose-
økning opptil 20 mg i påfølgende sykluser basert på toleranse.Ingen
>1 × ULN og
≤1,5 × ULNAlle
Moderat
>1,5 × ULN og
≤3 × ULNAlle
Reduser til 10 mg i
1. syklus. Vurder
økning opptil 15 mg
i påfølgende sykluser
basert på toleranse.Reduser til 0,7 mg/m2 i 1. syklus. Vurder økning til 1 mg/m2 eller ytterligere reduksjon til 0,5 mg/m2 i påfølgende sykluser basert på toleranse.
- Nedsatt nyrefunksjon: Justering av startdosen er ikke nødvendig. Er ikke undersøkt ved terminal nyresykdom eller pasienter i dialyse.
- Barn og ungdom <18 år: Ikke indisert.
- Eldre >65 år: Høyere frekvens av enkelte bivirkninger. Bør overvåkes tettere, spesielt mht. trombocytopeni og gastrointestinal toksisitet. For eldre >75 år kan justering av startdosen eller doseringsplanen for komponentene av kombinasjonsregimet vurderes, avhengig av generell tilstand og andre sykdommer. Startdose på 15 mg kan gis. Hvis den tolereres i 1. syklus, økes dosen til 20 mg i 2. syklus. Bortezomib kan startes med 1,3 mg/m2 1 gang ukentlig på dag 1 og 8, og deksametason med 20 mg på dag 1 og 8.
- Samtidig bruk av sterke CYP3A4- og/eller P-gp-hemmere: Panobinostatdosen bør reduseres til 10 mg. Dersom kontinuerlig behandling med en sterk CYP3A4-hemmer er nødvendig, kan doseøkning fra 10 mg til 15 mg panobinostat vurderes basert på pasientens toleranse. Bruk av panobinostat bør unngås hos pasienter med nedsatt leverfunksjon som samtidig bruker sterke CYP3A4-hemmere pga. manglende erfaring og sikkerhetsdata. Pasienter som allerede har fått en redusert panobinostatdose bør ikke begynne med sterke CYP3A-hemmere pga. bivirkninger. Hvis dette er uunngåelig, bør pasienten overvåkes nøye og ytterligere dosereduksjon eller seponering kan vurderes som klinisk indisert.
Farydak «Pharma&» kapsler, harde 10 mg
Merking 1: | LBH 10 mg |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 15.9x5.8 mm |
Farge: | Lysegrønn |
Farydak «Pharma&» kapsler, harde 15 mg
Merking 1: | LBH 15 mg |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 19.4x6.9 mm |
Farge: | Oransje |
Farydak «Pharma&» kapsler, harde 20 mg
Merking 1: | LBH 20 mg |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 19.4x6.9 mm |
Farge: | Brunrød |
Forsiktighetsregler
Reduksjon av blodplatetall: Pga. alvorlige hematologiske bivirkninger skal fullstendig hematologisk status undersøkes før oppstart og overvåkes hyppig under behandling, se Dosering. Blødninger: Lege og pasient bør være oppmerksom på økt risiko for trombocytopeni og mulighet for blødninger, spesielt ved koagulasjonsforstyrrelser eller hos de som får antikoagulasjonsbehandling. Infeksjon: Bør ikke startes opp ved aktive infeksjoner. Eksisterende infeksjoner bør behandles før oppstart. Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på infeksjoner under behandling. Ved infeksjonsdiagnose skal egnet antiinfektiv behandling startes umiddelbart, og seponering vurderes. Bør seponeres ved invasiv systemisk soppinfeksjonsdiagnose, og passende antifungal behandling bør igangsettes. Gastrointestinale sykdommer: Profylaktiske antiemetika kan vurderes. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet. Ved første tegn på magekramper, løs avføring eller begynnende diaré bør pasienten behandles med antidiarroika eller annen tilleggsbehandling. I.v. væske- og elektrolytterstatning kan brukes etter behov. Avføringsmidler bør brukes med forsiktighet pga. mulighet for forverring av diaré. Pasienten bør rådes til å kontakte lege for å diskutere bruk av ev. avføringsmidler. EKG-forandringer: Måling av elektrolytter og EKG bør utføres ved baseline og regelmessig under behandlingen, særlig ved alvorlig gastrointestinal bivirkning. Bør brukes med forsiktighet ved betydelig risiko for QTC-forlengelse, inkl. pasienter med lang QT-syndrom, ukontrollert eller betydelig hjertesykdom, inkl. nylig hjerteinfarkt, hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi. Samtidig bruk av legemidler kjent for å gi QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet. Levertoksisitet: Leverfunksjonen bør undersøkes før oppstart og regelmessig under behandlingen. Dersom leverfunksjonsprøvene er unormale iht. NCI-CTEP-klassifiseringen, anbefales dosejustering ved lett og moderat nedsatt leverfunksjon, og pasienten bør følges inntil verdiene er tilbake til normale verdier eller til nivåer som før behandling. Panobinostat bør ikke gis til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring og sikkerhetsdata. Justering av bortezomibdosen bør også vurderes (se Nedsatt leverfunksjon ovenfor + preparatomtalen til bortezomib). Hypotyreose: Se Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da svimmelhet og hodepine kan forekomme.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjoner av denne typen er kontraindisert i preparatomtalen for flukonazol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). I tillegg mulig hemmet metabolisme av parabinostat via CYP3A4, noe som kan øke risikoen for forlenget QT-tid ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
(ikke angitt)
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli, men den kan være betydelig) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01C X01 - Pentamidinisetionat
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Atovakvon og trimetreksat påvirker ikke QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. I tillegg hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad. Også boceprevir vil øke konsentrasjonen av panobinostat i samme omgang som telaprevir.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A A10 - Melfalanflufenamid
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C58 - Decitabin, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C D51 - Paklitaksel og encekidar
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01F - Monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F A - CD20 (Differensieringsantigen 20) hemmere
L01F A01 - Rituksimab
L01F A02 - Ofatumumab
L01F A03 - Obinutuzumab
L01F B - CD22 (Differensieringsantigen 22) hemmere
L01F B01 - Inotuzumabozogamicin
L01F B02 - Moksetumomabpasudotoks
L01F C - CD38 (Differensieringsantigen 38) hemmere
L01F C01 - Daratumumab
L01F C02 - Isatuksimab
L01F D - HER2 (Epidermal vekstfaktorreseptor 2, human) hemmere
L01F D01 - Trastuzumab
L01F D02 - Pertuzumab
L01F D03 - Trastuzumabemtansin
L01F D04 - Trastuzumabderukstekan
L01F D05 - Trastuzumabduokarmazin
L01F D06 - Margetuksimab
L01F E - EGFR (Epidermal vekstfaktorreseptor) hemmere
L01F E01 - Cetuksimab
L01F E02 - Panitumumab
L01F E03 - Necitumumab
L01F F - PD-1/PDL-1 (Programmert celledødprotein 1/celledødligand 1) hemmere
L01F F01 - Nivolumab
L01F F02 - Pembrolizumab
L01F F03 - Durvalumab
L01F F04 - Avelumab
L01F F05 - Atezolizumab
L01F F06 - Cemiplimab
L01F F07 - Dostarlimab
L01F F08 - Prolgolimab
L01F F09 - Tislelizumab
L01F F10 - Retifanlimab
L01F F11 - Sugemalimab
L01F F12 - Serplulimab
L01F F13 - Toripalimab
L01F G - VEGF/VEGFR (Vaskulær endotel vekstfaktor) hemmere
L01F G01 - Bevacizumab
L01F G02 - Ramucirumab
L01F X - Andre monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F X01 - Edrekolomab
L01F X02 - Gemtuzumabozogamicin
L01F X03 - Katumaksomab
L01F X04 - Ipilimumab
L01F X05 - Brentuksimabvedotin
L01F X06 - Dinutuksimab beta
L01F X07 - Blinatumomab
L01F X08 - Elotuzumab
L01F X09 - Mogamulizumab
L01F X10 - Olaratumab
L01F X11 - Bermekimab
L01F X12 - Tafasitamab
L01F X13 - Enfortumabvedotin
L01F X14 - Polatuzumabvedotin
L01F X15 - Belantamabmafodotin
L01F X16 - Oportuzumab monatoks
L01F X17 - Sacituzumabgovitekan
L01F X18 - Amivantamab
L01F X19 - Sabatolimab
L01F X20 - Tremelimumab
L01F X21 - Naksitamab
L01F X22 - Lonkastuksimabtesirin
L01F X23 - Tisotumabvedotin
L01F X24 - Teklistamab
L01F X25 - Mosunetuzumab
L01F X26 - Mirvetuksimabsoravtansin
L01F X27 - Epkoritamab
L01F X28 - Glofitamab
L01F X29 - Talkvetamab
L01F X31 - Zolbetuksimab
L01F X32 - Elranatamab
L01F Y - Kombinasjoner av monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F Y01 - Pertuzumab og trastuzumab
L01F Y02 - Nivolumab og relatlimab
L01F Y03 - Prolgolimab og nurulimab
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X F - Retinoider for kreftbehandling
L01X F01 - Tretinoin
L01X F02 - Alitretinoin
L01X F03 - Beksaroten
L01X G - Proteasomhemmere
L01X G01 - Bortezomib
L01X G02 - Karfilzomib
L01X G03 - Iksazomib
L01X H - Histondeacetylasehemmere (HDAC)
L01X H01 - Vorinostat
L01X H02 - Romidepsin
L01X H03 - Panobinostat
L01X H04 - Belinostat
L01X H05 - Entinostat
L01X K - Poly (ADP-ribose) polymerasehemmere (PARP)
L01X K01 - Olaparib
L01X K02 - Niraparib
L01X K03 - Rukaparib
L01X K04 - Talazoparib
L01X K05 - Veliparib
L01X K06 - Pamiparib
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L01X L - Antineoplastisk celle- og genterapi
L01X L01 - Sitimagenceradenovek
L01X L02 - Talimogenlaherparepvek
L01X L03 - Aksikabtagenciloleucel
L01X L04 - Tisagenlekleucel
L01X L05 - Ciltakabtagenautoleucel
L01X L06 - Breksukabtagenautoleucel
L01X L07 - Idekabtagenvikleucel
L01X L08 - Lisokabtagenmaraleucel
L01X L09 - Tabelekleucel
L01X L10 - Nadofaragenfiradenovek
L01X L11 - Lifileucel
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X44 - Aflibercept
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X59 - Enasidenib
L01X X62 - Ivosidenib
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X72 - Tazemetostat
L01X X73 - Sotorasib
L01X X74 - Belzutifan
L01X X75 - Tebentafusp
L01X X77 - Adagrasib
L01X X78 - Navitoklaks
L01X X79 - Eflornitin
L01X X80 - Imetelstat
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B B03 - Influensa, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket
J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket
J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte
J07B K01 - Varicella, levende, svekket
J07B K02 - Zoster, levende svekket
J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket
J07B X04 - Denguevirusvaksiner
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden
Klinisk konsekvens
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
Vaksinasjon med levende vaksiner bør generelt sett utsettes til minst 6-12 uker etter at behandling med et cytotoksiske middel er seponert. For immunmodulerende legemilder kan tidsintervallet være et annet. Se preparatomtalen for det aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemidlet og FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke vurdeingen.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av parabinostat (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av parabinostat, og parabinostatdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Mulig økt konsentrasjon av panobinostat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. I tillegg mulig hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. I tillegg mulig økt konsentrasjon av panobinostat (trolig relativt beskjedent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. I tillegg hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A A10 - Melfalanflufenamid
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C58 - Decitabin, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C D51 - Paklitaksel og encekidar
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01F - Monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F A - CD20 (Differensieringsantigen 20) hemmere
L01F A01 - Rituksimab
L01F A02 - Ofatumumab
L01F A03 - Obinutuzumab
L01F B - CD22 (Differensieringsantigen 22) hemmere
L01F B01 - Inotuzumabozogamicin
L01F B02 - Moksetumomabpasudotoks
L01F C - CD38 (Differensieringsantigen 38) hemmere
L01F C01 - Daratumumab
L01F C02 - Isatuksimab
L01F D - HER2 (Epidermal vekstfaktorreseptor 2, human) hemmere
L01F D01 - Trastuzumab
L01F D02 - Pertuzumab
L01F D03 - Trastuzumabemtansin
L01F D04 - Trastuzumabderukstekan
L01F D05 - Trastuzumabduokarmazin
L01F D06 - Margetuksimab
L01F E - EGFR (Epidermal vekstfaktorreseptor) hemmere
L01F E01 - Cetuksimab
L01F E02 - Panitumumab
L01F E03 - Necitumumab
L01F F - PD-1/PDL-1 (Programmert celledødprotein 1/celledødligand 1) hemmere
L01F F01 - Nivolumab
L01F F02 - Pembrolizumab
L01F F03 - Durvalumab
L01F F04 - Avelumab
L01F F05 - Atezolizumab
L01F F06 - Cemiplimab
L01F F07 - Dostarlimab
L01F F08 - Prolgolimab
L01F F09 - Tislelizumab
L01F F10 - Retifanlimab
L01F F11 - Sugemalimab
L01F F12 - Serplulimab
L01F F13 - Toripalimab
L01F G - VEGF/VEGFR (Vaskulær endotel vekstfaktor) hemmere
L01F G01 - Bevacizumab
L01F G02 - Ramucirumab
L01F X - Andre monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F X01 - Edrekolomab
L01F X02 - Gemtuzumabozogamicin
L01F X03 - Katumaksomab
L01F X04 - Ipilimumab
L01F X05 - Brentuksimabvedotin
L01F X06 - Dinutuksimab beta
L01F X07 - Blinatumomab
L01F X08 - Elotuzumab
L01F X09 - Mogamulizumab
L01F X10 - Olaratumab
L01F X11 - Bermekimab
L01F X12 - Tafasitamab
L01F X13 - Enfortumabvedotin
L01F X14 - Polatuzumabvedotin
L01F X15 - Belantamabmafodotin
L01F X16 - Oportuzumab monatoks
L01F X17 - Sacituzumabgovitekan
L01F X18 - Amivantamab
L01F X19 - Sabatolimab
L01F X20 - Tremelimumab
L01F X21 - Naksitamab
L01F X22 - Lonkastuksimabtesirin
L01F X23 - Tisotumabvedotin
L01F X24 - Teklistamab
L01F X25 - Mosunetuzumab
L01F X26 - Mirvetuksimabsoravtansin
L01F X27 - Epkoritamab
L01F X28 - Glofitamab
L01F X29 - Talkvetamab
L01F X31 - Zolbetuksimab
L01F X32 - Elranatamab
L01F Y - Kombinasjoner av monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F Y01 - Pertuzumab og trastuzumab
L01F Y02 - Nivolumab og relatlimab
L01F Y03 - Prolgolimab og nurulimab
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X F - Retinoider for kreftbehandling
L01X F01 - Tretinoin
L01X F02 - Alitretinoin
L01X F03 - Beksaroten
L01X G - Proteasomhemmere
L01X G01 - Bortezomib
L01X G02 - Karfilzomib
L01X G03 - Iksazomib
L01X H - Histondeacetylasehemmere (HDAC)
L01X H01 - Vorinostat
L01X H02 - Romidepsin
L01X H03 - Panobinostat
L01X H04 - Belinostat
L01X H05 - Entinostat
L01X K - Poly (ADP-ribose) polymerasehemmere (PARP)
L01X K01 - Olaparib
L01X K02 - Niraparib
L01X K03 - Rukaparib
L01X K04 - Talazoparib
L01X K05 - Veliparib
L01X K06 - Pamiparib
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L01X L - Antineoplastisk celle- og genterapi
L01X L01 - Sitimagenceradenovek
L01X L02 - Talimogenlaherparepvek
L01X L03 - Aksikabtagenciloleucel
L01X L04 - Tisagenlekleucel
L01X L05 - Ciltakabtagenautoleucel
L01X L06 - Breksukabtagenautoleucel
L01X L07 - Idekabtagenvikleucel
L01X L08 - Lisokabtagenmaraleucel
L01X L09 - Tabelekleucel
L01X L10 - Nadofaragenfiradenovek
L01X L11 - Lifileucel
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X44 - Aflibercept
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X59 - Enasidenib
L01X X62 - Ivosidenib
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X72 - Tazemetostat
L01X X73 - Sotorasib
L01X X74 - Belzutifan
L01X X75 - Tebentafusp
L01X X77 - Adagrasib
L01X X78 - Navitoklaks
L01X X79 - Eflornitin
L01X X80 - Imetelstat
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle
J07A F01 - Difteritoksoid
J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert
J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen
J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen
J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine
J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider
J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider
J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen
J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert
J07A M01 - Tetanustoksoid
J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid
J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen
J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus
J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus
J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus
J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen
J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen
J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus
J07B C20 - Kombinasjoner
J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus
J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus
J07B K03 - Zoster, renset antigen
J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)
J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)
J07B M03 - Papillomavirus (human typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58)
J07B N01 - Covid-19, RNA-basert vaksine
J07B N02 - Covid-19, viral vektor, ikke-replikerende
J07B N03 - Covid-19, inaktivert virus
J07B N04 - Covid-19, proteinsubenhet
J07B X05 - Respiratoriske syncytialvirusvaksiner
J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt
J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksinasjonsveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene). Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. For detaljer, se preparatomtalen for aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemiddel og kapitlet om vaksinasjon ved immunsvikt i FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke immunrespons på vaksinen.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av panobinostat.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A B02 - Metoprolol
C07B B02 - Metoprolol og tiazider
C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner
C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metoprolol (60 % basert på data med CYP2D6-substratet dekstrometorfan).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av metoprolol via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av perfanzin (60 % basert på data med CYP2D6-substratet dekstrometorfan).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av perfenazin via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av panobinostat.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni |
Endokrine | |
Vanlige | Hypotyreose |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast |
Vanlige | Abdominal distensjon, flatulens, gastritt, gastrointestinal blødning, hematochezi, keilitt, munntørrhet |
Mindre vanlige | Gastrointestinale smerter, hematemese, kolitt |
Generelle | |
Svært vanlige | Asteni, feber, perifert ødem, utmattelse |
Vanlige | Frysninger, malaise |
Hjerte | |
Vanlige | Atrieflimmer, bradykardi, palpitasjoner, sinustakykardi, takykardi |
Mindre vanlige | Hjerteinfarkt |
Hud | |
Vanlige | Erytem, hudlesjon, utslett |
Mindre vanlige | Petekkier |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
Vanlige | Candidiasis, cellulitt, Clostridioides difficile-kolitt, gastroenteritt, nedre luftveisinfeksjon, oral herpes, otitis media, sepsis, septisk sjokk, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon |
Mindre vanlige | Aspergillusinfeksjon, fungal pneumoni, hepatitt B |
Kar | |
Svært vanlige | Hypotensjon |
Vanlige | Hematom, hypertensjon, ortostatisk hypotensjon |
Mindre vanlige | Hemoragisk sjokk |
Lever/galle | |
Vanlige | Hyperbilirubinemi, unormal leverfunksjon |
Luftveier | |
Svært vanlige | Dyspné, hoste |
Vanlige | Epistakse, hvesing, ralling, respirasjonssvikt |
Mindre vanlige | Hemoptyse, lungeblødning |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Hevelse i ledd |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine, svimmelhet |
Vanlige | Dysgeusi, intrakraniell blødning, synkope, tremor |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Hematuri, nyresvikt, urininkontinens |
Psykiske | |
Svært vanlige | Insomni |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt |
Vanlige | Dehydrering, hyperglykemi, hyperurikemi, hypoalbuminemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, væskeretensjon |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Redusert vekt |
Vanlige | Forlenget QT-tid, redusert GFR, økt ALAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt ASAT, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod |
Øye | |
Vanlige | Konjunktival blødning |
For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast |
Generelle | Asteni, feber, perifert ødem, utmattelse |
Infeksiøse | Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
Kar | Hypotensjon |
Luftveier | Dyspné, hoste |
Nevrologiske | Hodepine, svimmelhet |
Psykiske | Insomni |
Stoffskifte/ernæring | Hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt |
Undersøkelser | Redusert vekt |
Vanlige | |
Endokrine | Hypotyreose |
Gastrointestinale | Abdominal distensjon, flatulens, gastritt, gastrointestinal blødning, hematochezi, keilitt, munntørrhet |
Generelle | Frysninger, malaise |
Hjerte | Atrieflimmer, bradykardi, palpitasjoner, sinustakykardi, takykardi |
Hud | Erytem, hudlesjon, utslett |
Infeksiøse | Candidiasis, cellulitt, Clostridioides difficile-kolitt, gastroenteritt, nedre luftveisinfeksjon, oral herpes, otitis media, sepsis, septisk sjokk, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon |
Kar | Hematom, hypertensjon, ortostatisk hypotensjon |
Lever/galle | Hyperbilirubinemi, unormal leverfunksjon |
Luftveier | Epistakse, hvesing, ralling, respirasjonssvikt |
Muskel-skjelettsystemet | Hevelse i ledd |
Nevrologiske | Dysgeusi, intrakraniell blødning, synkope, tremor |
Nyre/urinveier | Hematuri, nyresvikt, urininkontinens |
Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyperglykemi, hyperurikemi, hypoalbuminemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, væskeretensjon |
Undersøkelser | Forlenget QT-tid, redusert GFR, økt ALAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt ASAT, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod |
Øye | Konjunktival blødning |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Gastrointestinale smerter, hematemese, kolitt |
Hjerte | Hjerteinfarkt |
Hud | Petekkier |
Infeksiøse | Aspergillusinfeksjon, fungal pneumoni, hepatitt B |
Kar | Hemoragisk sjokk |
Luftveier | Hemoptyse, lungeblødning |
For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares ved høyst 30°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.SPC (preparatomtale)
Farydak KAPSLER, harde 10 mg Farydak KAPSLER, harde 15 mg Farydak KAPSLER, harde 20 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
30.09.2023
Sist endret: 03.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Absolutt nøytrofiltall (ANC):
Absorpsjon:
ALAT (Alaninaminotransferase):
Alkaliske fosfataser (ALP, Basiske fosfataser):
Anemi (Blodmangel):
Anoreksi:
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antineoplastisk:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Aspergillusinfeksjon (Aspergillose):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Biotilgjengelighet:
Bradykardi:
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse):
Clostridioides difficile-kolitt (C. difficile-kolitt, Clostridium difficile-kolitt):
CYP2C19:
CYP2D6:
CYP3A-hemmer:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Dialyse:
Diaré (Løs mage):
Difteri:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Epistakse (Neseblødning):
Erytem (Hudrødme, Hudrødhet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Febril nøytropeni (Nøytropen feber):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Forgiftning (Intoksikasjon):
G-CSF (Granulocyttkolonistimulerende faktor):
Gastritt (Magekatarr):
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
GFR (Glomerulær filtrasjonsrate):
Gulfeber:
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hematochezi (Hematokesi):
Hematom (Blodansamling):
Hematuri (Blod i urin):
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hudlesjon (Kutan lesjon, Dermal lesjon):
Hyperbilirubinemi:
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Hyponatremi (Natriummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Influensa:
Insomni (Søvnløshet):
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
Keilitt (Cheilitt, Leppeinflammasjon, Leppebetennelse):
Kolera:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Myelom (Myelomatose, Benmargskreft, Multippelt myelom, Plasmacellemyelom):
Nøytropeni (Neutropeni):
Opioid:
Otitis media (Medial otitt):
Pancytopeni:
Petekkier (Punkthudblødninger):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pris (kr):
R.gr.:
Rabies (Hundegalskap):
Refusjon:
Rubella (Røde hunder):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
SSRI:
Takykardi:
Tetanus (Stivkrampe):
Torsades de pointes:
Trombocytopeni (Trombopeni):
TSH:
Tuberkulose (TB):
ULN (Upper Limit of Normal range):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Ustabil angina (Ustabil angina pectoris, Ustabil hjertekrampe, UAP):
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Varicella (Vannkopper):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Væskeretensjon (Vannretensjon):