Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 90 mg, 180 mg og 360 mg: Hver tablett inneh.: Deferasiroks 90 mg, resp. 180 mg og 360 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av kronisk jernoverskudd etter hyppige blodoverføringer (≥7 ml/kg​/​måned erytrocyttkonsentrat) hos pasienter ≥6 år med beta-talassemi major. Behandling av kronisk jernoverskudd etter blodoverføringer når deferoksaminbehandling er kontraindisert eller utilstrekkelig hos følgende pasientgrupper: Barn 2-5 år med beta-talassemi major med jernoverskudd pga. hyppige blodoverføringer (≥7 ml/kg​/​måned erytrocyttkonsentrat), voksne og barn ≥2 år med beta-talassemi major med jernoverskudd pga. sjeldne blodoverføringer (<7 ml/kg​/​måned erytrocyttkonsentrat) eller hos voksne og barn ≥2 år med andre anemier. Behandling av kronisk jernoverskudd som krever chelaterende behandling når deferoksaminbehandling er kontraindisert eller utilstrekkelig hos pasienter ≥10 år med ikke-transfusjonsavhengig talassemi.

Dosering

Bør initieres og vedlikeholdes av lege med erfaring i behandling av kronisk jernoverskudd.
Jernoverskudd etter blodoverføring hos voksne
Behandlingsstart anbefales etter overføring av ca. 20 enheter (ca. 100 ml/kg) erytrocyttkonsentrat (SAG), eller når klinisk overvåkning viser jernoverskudd (f.eks. serumferritin >1000 µg​/​liter). Doser (mg/kg) må beregnes og avrundes til nærmeste hele tablettstørrelse. Forsiktighet bør utvises ved chelaterende behandling for å minske risiko for overchelatering. Anbefalt daglig dose:

 

Dosering

Blodoverføringer

 

Serumferritin

Startdose

14 mg​/​kg

Etter 20 enheter
(ca. 100 ml​/​kg) SAG

eller

>1000 µg​/​liter

Alternative startdoser

21 mg​/​kg

>14 ml​/​kg​/​måned SAG (ca. >4 enheter​/​måned for en voksen)

 

 

 

7 mg​/​kg

<7 ml​/​kg​/​måned SAG (ca. <2 enheter​/​måned for en voksen)

 

 

Pasienter med god respons på
deferoksamin

1/3 av
deferoksamin-
dosen

 

 

 

Monitorering

 

 

 

Månedlig

Målområde

 

 

 

500‑1000 µg​/​liter

Justeringstrinn
(hver 3.‑6. måned)

Økning

 

 

>2500 µg​/​liter

3,5‑7 mg​/​kg
Opptil 28 mg​/​kg

 

 

 

Reduksjon

 

 

<2500 µg​/​liter

3,5‑7 mg​/​kg
Hos pasienter
behandlet med >21 mg​/​kg

 

 

 

- Når målet er oppnådd

 

 

500‑1000 µg​/​liter

Maks. dose

28 mg​/​kg

 

 

 

Vurder avbrudd

 

 

 

<500 µg​/​liter

Anbefalt daglig startdose 14 mg​/​kg, se tabell ovenfor. En startdose på 21 mg/kg kan vurderes hos pasienter med behov for reduksjon av forhøyet jernnivå og som også får >14 ml/kg​/​måned erytrocyttkonsentrat. En startdose på 7 mg/kg kan vurderes hos pasienter uten behov for reduksjon av forhøyede jernnivåer og som også får <7 ml/kg​/​måned erytrocyttkonsentrat. Responsen må monitoreres og doseøkning vurderes hvis tilstrekkelig effekt ikke nås. Hos pasienter som er godt behandlet med deferoksamin kan lavere startdose vurderes. Dosejustering: Serumferritin bør kontrolleres månedlig og dosen ev. justeres hver 3.-6. måned. Dosejusteringer kan gjøres i trinn (se tabellen) og tilpasses individuell respons og terapeutiske mål. Hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med deferasiroks 21 mg/kg (f.eks. serumferritinnivå vedvarende >2500 μg​/​liter og som ikke viser en synkende trend over tid) kan doser opptil 28 mg/kg vurderes. Langtidsdata på sikkerhet og effekt ved høyere doser er begrenset. Hvis kontroll av hemosiderose er svært dårlig er det mulig at økning til maks. dose ikke gir tilfredsstillende kontroll, og andre behandlingsalternativ bør vurderes. Hvis tilfredsstillende kontroll ikke nås ved doser >21 mg/kg bør ikke behandling med denne dosen fortsette, og andre behandlingsalternativ bør vurderes når det er mulig. Doser >28 mg/kg anbefales ikke pga. begrenset erfaring. Hos pasienter behandlet med doser >21 mg/kg bør en dosereduksjon vurderes ved oppnådd kontroll (f.eks. serumferritin vedvarende <2500 μg​/​liter og som viser en synkende trend over tid). Hos pasienter hvor målet for serumferritin (vanligvis 500-1000 μg​/​liter) er nådd, bør dosereduksjon vurderes for å opprettholde serumferritinnivå innen målområdet og for å minske risiko for overchelatering. Ved vedvarende serumferritin <500 µg​/​liter, bør seponering vurderes.
Jernoverskudd etter blodoverføring hos barn og ungdom 2-17 år
Som for voksne. Serumferritin bør kontrolleres månedlig for vurdering av behandlingsrespons og for å minske risiko for overchelatering. Ta hensyn til vektendringer over tid. Barn 2-5 år har lavere eksponering enn voksne, og kan ha behov for høyere doser. Initialdosen bør være den samme som for voksne, etterfulgt av individuelle titreringer.
Ikke-transfusjonsavhengig talassemi hos voksne
Behandling bør kun initieres ved påvist jernoverskudd (jernkonsentrasjon i lever, (LIC), ≥5 mg Fe​/​g tørrvekt (dw) eller vedvarende serumferritin >800 µg​/​liter). Anbefalt daglig dose:

 

Dosering

Jernkonsentrasjon i lever (LIC)1

 

Serumferritin

Startdose

7 mg​/​kg

≥5 mg Fe​/​g dw

eller

>800 µg​/​liter

Monitorering

 

 

 

Månedlig

Justeringstrinn
(hver 3.‑ 6.
måned)

Økning

≥7 mg Fe​/​g dw

eller

>2000 µg​/​liter

3,5‑7 mg​/​kg

 

 

 

Reduksjon

<7 mg Fe​/​g dw

eller

≤2000 µg​/​liter

3,5‑7 mg​/​kg

 

 

 

Maks. dose

14 mg​/​kg

 

 

 

 

7 mg​/​kg

 

 

 

 

For voksne

ikke bestemt

og

≤2000 µg​/​liter

Avbrudd

 

<3 mg Fe​/​g dw

eller

<300 µg​/​liter

Gjentatt
behandling

 

Anbefales ikke

 

 

1LIC er den anbefalte metoden for å bestemme jernoverskudd.Anbefalt daglig startdose 7 mg​/​kg, se tabell ovenfor. Dosejustering: Serumferritin bør kontrolleres månedlig for vurdering av behandlingsrespons og for å minske risiko for overchelatering. Etter hver 3.-6. måned bør doseøkning i trinn (angitt i tabellen) vurderes hvis pasientens LIC ≥7 mg Fe​/​g dw eller hvis serumferritin vedvarer >2000 µg​/​liter og ikke viser en synkende trend, og pasienten tolererer legemidlet godt. Doser >14 mg/kg anbefales ikke pga. manglende erfaring. Hos pasienter uten kontrollert LIC og serumferritin ≤2000 µg​/​liter bør ikke dosen overskride 7 mg​/​kg. Hos pasienter hvor dosen ble økt til >7 mg/kg anbefales dosereduksjon til ≤7 mg/kg ved LIC <7 mg Fe​/​g dw eller serumferritin ≤2000 µg​/​liter. Når et tilfredsstillende jernnivå i kroppen nås (LIC <3 mg Fe​/​g dw eller serumferritin <300 µg​/​liter) bør behandlingen avsluttes.
Ikke-transfusjonsavhengig talassemi hos barn
Dosen bør ikke overskride 7 mg​/​kg. I tillegg til månedlige serumferritinmålinger bør LIC kontrolleres hver 3. måned når serumferritin <800 µg​/​liter for å unngå at det bindes for mye jern. Forskriver bør ta i betraktning at konsekvenser av langtidseksponering hos barn med stort jernoverskudd med ikke-transfusjonsavhengig talassemi er ukjent.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B). Dosen bør reduseres betraktelig, etterfulgt av progressiv økning opp til en grense på 50%. Leverfunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart, hver 2. uke i løpet av den 1. måneden og deretter månedlig hos alle pasienter.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
  • Eldre ≥65 år: Som for voksne. Eldre bør følges nøye mtp. bivirkninger (spesielt diaré) som kan kreve dosejustering.
Administrering Tas 1 gang daglig, fortrinnsvis til samme tid hver dag. Kan tas på tom mage eller med et lett måltid. Bør svelges hele med litt vann. Kan knuses og administreres ved å drysse hele dosen på bløt mat, f.eks. yoghurt eller eplemos. Hele dosen skal inntas umiddelbart, og ikke lagres til senere bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kombinasjon med annen jern-chelaterende behandling. Estimert ClCR på <60 ml​/​minutt.

Forsiktighetsregler

Nyrefunksjon: Tilfeller av akutt nyresvikt, og tilfeller der forverret nyrefunksjon har ført til nyresvikt som krevde midlertidig eller permanent dialyse, er sett. Serumkreatinin bør kontrolleres spesielt nøye ved samtidig behandling med legemidler som hemmer nyrefunksjonen, og høye doser og​/​eller lav transfusjonshastighet (<7 ml/kg​/​måned erytrocyttkonsentrat eller <2 enheter​/​måned for voksne). Økt risiko for renale bivirkninger ved doser >21 mg/kg kan ikke utelukkes. Serumkreatinin bør måles 2 ganger før behandlingsstart. Serumkreatinin, ClCR (estimert med Cockcroft-Gault- eller MDRD-formelen hos voksne, og med Schwartz-formelen hos barn) og​/​eller plasma cystatin C-nivå bør måles før behandling, ukentlig den 1. måneden etter initiering eller endring av behandlingen, og deretter månedlig. Pasienter med nyresykdommer og pasienter som behandles med legemidler som reduserer nyrefunksjonen kan ha høyere risiko for komplikasjoner. Tilstrekkelig væskebalanse må opprettholdes ved diaré eller oppkast. Metabolsk acidose er sett. De fleste pasientene hadde nedsatt nyrefunksjon, renal tubulopati (Fanconis syndrom) eller diaré, eller tilstander hvor syre-base-ubalanse er en kjent komplikasjon. Syre-base-balansen bør overvåkes som klinisk indisert i disse pasientgruppene. Seponering bør vurderes ved utvikling av metabolsk acidose. Tilfeller av alvorlige former for nyretubulipati og nyresvikt forbundet med bevissthetsendringer ved hyperammonemisk encefalopati er sett ved deferasiroksbehandling, hovedsakelig hos barn. Ved utvikling av uforklarlig endret mental status, bør hyperammonemisk encefalopati vurderes og ammoniumnivåer måles. Hos voksne kan daglig dose reduseres med 10 mg​/​kg, hvis det ved 2 påfølgende målinger sees en økning i serumkreatinin på >33% over gjennomsnittet av målingene tatt før behandlingsstart og estimert ClCR faller under nedre grense for normalområdet (LLN) (<90 ml​/​minutt), dersom dette ikke kan tilskrives andre årsaker. Hos barn kan dosen reduseres med 10 mg/kg hvis estimert ClCR faller under LLN (<90 ml/minutt) og​/​eller serumkreatinin ved 2 påfølgende målinger overstiger øvre grense for normalområdet (ULN) for alderen. Etter dosereduksjon bør behandlingen avbrytes hvis det sees en økning i serumkreatinin på >33% over gjennomsnittet av målingene tatt før behandlingsstart, og​/​eller beregnet ClCR faller under LLN. Behandling kan gjenopptas etter individuell vurdering. Dosereduksjon eller -avbrudd kan vurderes ved proteinuri (bør testes før start og deretter månedlig) og glukosuri hos ikke-diabetikere og lavt nivå av kalium, fosfat, magnesium eller urat i serum, fosfaturi, aminosyreuri. Henvisning til nyrespesialist bør vurderes ved vedvarende forhøyet serumkreatinin og abnormaliteter i andre markører på nyrefunksjon (proteinuri, Fanconis syndrom) til tross for dosereduksjon​/​-avbrudd. Leverfunksjon: Tilfeller av leversvikt, inkl. fatal, er sett. Alvorlige former forbundet med bevissthetsendringer ved hyperammonemisk encefalopati er sett hovedsakelig hos barn. Ved utvikling av uforklarlig endret mental status, bør hyperammoniemisk encefalopati vurderes og ammoniumnivåer måles. Ved væsketap (f.eks. diaré eller oppkast) skal forsiktighet utvises for å opprettholde tilstrekkelig hydrering, spesielt hos barn med akutt sykdom. De fleste tilfellene av leversvikt involverte pasienter med betydelige komorbiditeter, inkl. preeksisterende kroniske levertilstander (inkl. cirrhose og hepatitt C) og multiorgansvikt. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Serumtransaminaser, bilirubin og alkalisk fosfatase bør kontrolleres før behandlingsstart, hver 2. uke i løpet av 1. måned, og deretter månedlig. Ved vedvarende og progressiv økning i serumtransaminasenivåene, som ikke kan tilskrives andre årsaker, bør behandlingen seponeres. Når årsaken er avdekket eller nivåene normalisert, kan en vurdere forsiktig gjenopptak av behandling med lavere dose, etterfulgt av gradvis doseopptrapping. Hos pasienter med kort levealder (f.eks. høy-risiko myelodysplastiske syndromer), spesielt når komorbiditeter kan øke bivirkningsrisiko, kan nytten være begrenset og dårligere enn risikoen, og behandling anbefales ikke. Gastrointestinalt: Sårdannelse og blødning i øvre del av mage-tarmkanalen, sår komplisert med gastrointestinal perforasjon samt fatale gastrointestinale blødninger (særlig hos eldre med hematologiske maligniteter og​/​eller lavt platetall) er sett. Lege og pasient bør være oppmerksomme på symptomer på gastrointestinale sår og blødninger. Ved gastrointestinale sår eller blødninger skal behandlingen seponeres og videre utredning og behandling startes umiddelbart. Forsiktighet bør utvises ved platetall <50 000​/​mm3. Hud: Hudutslett kan oppstå, men opphører oftest av seg selv. Hvis behandlingen avsluttes, kan den gjenopptas med lavere dose etterfulgt av gradvis doseopptrapping, når utslettet har gått over. I alvorlige tilfeller kan dette gjøres i kombinasjon med orale steroider i en kort periode. Alvorlige hudbivirkninger («severe cutanous adverse reactions», SCAR) inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være livstruende eller fatale, er sett. Hvis enhver SCAR mistenkes, bør behandlingen avbrytes umiddelbart og ikke gjenopptas. Pasienten bør informeres om tegn på alvorlige hudreaksjoner og følges nøye opp. Overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er sett. Reaksjonen inntraff oftest i løpet av den 1. behandlingsmåneden. Ved slike reaksjoner bør behandlingen seponeres og nødvendig medisinsk behandling iverksettes. Deferasiroksbehandlingen bør ikke gjenopptas, pga. fare for anafylaktisk sjokk. Syn​/​hørsel: Kontroll av hørsel og syn (inkl. fundoskopi) anbefales før behandlingsstart, og deretter jevnlig (hver 12. måned). Ved ev. forstyrrelser, bør dosereduksjon eller behandlingsavbrudd vurderes. Blod: Leukopeni, trombocytopeni eller pancytopeni (eller forverring av disse) og forverring av anemi, er sett. De fleste av pasientene hadde allerede eksisterende hematologiske sykdommer, som ofte forbindes med benmargssvikt. Medvirkende eller forverrende rolle kan imidlertid ikke utelukkes. Ved utvikling av uforklarlig cytopeni, bør seponering vurderes. Annet: I perioder med høy dosering og serumferritinnivå nært målområdet, anbefales dosereduksjon eller nøyere overvåkning av lever-​/​nyrefunksjon og serumferritinnivå. Serumkreatinin-, serumferritin- og serumtransaminasenivå bør måles og vurderes jevnlig. Barn bør kontrolleres jevnlig mht. kroppsvekt, høyde og kjønnsutvikling før behandling og deretter hver 12. måned. Ved langtidsbehandling av alvorlig jernoverskudd, bør hjertefunksjonen overvåkes. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da svimmelhet kan forekomme.

Interaksjoner

Metabolismen av deferasiroks er avhengig av UGT-enzymer. Samtidig bruk av potente UGT-induktorer som rifampicin, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital eller ritonavir kan gi redusert effekt av deferasiroks. Serumferritin bør kontrolleres under og etter kombinasjonsbehandling, og dosen ev. justeres. Deferasiroks kan potensielt redusere effekten av legemidler som metaboliseres via CYP3A4. Forsiktighet bør derfor utvises ved kombinasjon med CYP3A4-substrater som midazolam, ciklosporin, simvastatin, hormonelle prevensjonsmidler, bepridil og ergotamin. Deferasiroks er en moderat CYP2C8-hemmer, og samtidig bruk av CYP2C8-substratet repaglinid bør unngås. Dersom kombinasjon er nødvendig må det foretas nøye klinisk monitorering og blodglukosemonitorering. Interaksjon med andre CYP2C8-substrater, som paklitaksel, kan ikke utelukkes. Samtidig bruk av CYP1A2-substrater med smalt terapeutisk vindu som teofyllin, klozapin eller tizanidin anbefales ikke. Hvis samtidig bruk er påkrevd, anbefales monitorering av plasmakonsentrasjonen og ev. dosereduksjon av CYP1A2-substratet. Samtidig bruk av antacida som inneholder aluminium anbefales ikke. Samtidig bruk av substanser med kjent ulcerogent potensiale, som NSAID (inkl. acetylsalisylsyre i høye doser), kortikosteroider eller orale bisfosfonater, kan øke risikoen for gastrointestinal toksisitet. Samtidig bruk av deferasiroks og antikoagulantia kan også øke risikoen for gastrointestinal blødning. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig ved kombinasjon med disse legemidlene. Samtidig bruk med busulfan ga økt busulfaneksponering, men mekanismen for interaksjonen er ukjent. Undersøkelse av farmakokinetikken til en testdose anbefales for dosejusteringer.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetData mangler. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Fertile kvinner bør bruke ikke-hormonelle prevensjonsmetoder i tillegg eller alternativt under behandling.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Amming frarådes.
FertilitetIngen humane data. Ingen effekter på fertilitet er sett i dyrestudier.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerFordøyelsessymptomer, f.eks. magesmerter, diaré, kvalme og oppkast. Lever-​/​nyrelidelser er sett, inkl. økte leverenzym- og kreatininnivåer som normaliseres etter seponering.
BehandlingSymptomatisk, og standardbehandling ved overdosering hvis nødvendig.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeOral aktiv chelator, som er sterkt selektiv overfor treverdig jern. Tridentat ligand, som binder jern med høy affinitet i forholdet 2:1. Fremmer jernutskillelse, hovedsakelig i feces. Lav affinitet til sink og kobber.
AbsorpsjonAUC og Cmax øker ved samtidig inntak av fettrikt måltid, og reduseres noe ved samtidig inntak av fettfattig måltid.
Proteinbinding99%.
FordelingVd ca. 14 liter.
Halveringstid8-16 timer.
MetabolismeHovedsakelig via glukuronidering (UGT1A1 og i mindre grad UGT1A3). Dekonjugering i tarmen med enterohepatisk resirkulasjon.
UtskillelseHovedsakelig i feces (84% av dosen). Minimal renal utskillelse (8% av dosen).

 

Pakninger, priser og refusjon

Exjade, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
90 mg 90 stk. (blister)
395077

H-resept

6 587,30 C
180 mg 90 stk. (blister)
084182

H-resept

13 297,90 C
360 mg 90 stk. (blister)
381794

H-resept

26 216,10 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Exjade TABLETTER, filmdrasjerte 90 mg

Exjade TABLETTER, filmdrasjerte 180 mg

Exjade TABLETTER, filmdrasjerte 360 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

28.09.2023


Sist endret: 04.05.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)