Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
GRANULAT, drasjert 150 mg/37,5 mg og 200 mg/50 mg: Hver dosepose inneh.: Sofosbuvir 150 mg, resp. 200 mg, velpatasvir 37,5 mg, resp. 50 mg, kopovidon, laktose, mikrokrystallinsk cellulose, krysskarmellosenatrium, kolloidal vannfri silika, magnesiumstearat, hypromellose, makrogol, basisk butylert metakrylatkopolymer, talkum, stearinsyre, L-vinsyre. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg/50 mg og 400 mg/100 mg: Hver tablett inneh.: Sofosbuvir 200 mg, resp. 400 mg, velpatasvir 50 mg, resp. 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Behandling av kronisk hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon hos voksne og barn ≥3 år.Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Er innført ID2020_102: Behandling av kronisk hepatitt C hos pasienter i alderen 6 år og eldre og som veier minst 17 kg.
- Er innført med vilkår ID2016_037: Til behandling av kronisk hepatitt C.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Behandling skal igangsettes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av pasienter med HCV‑infeksjon. Bør brukes i kombinasjon med ribavirin hos visse pasientgrupper (se preparatomtalen for ribavirin).Voksne1 |
Behandling og varighet |
|---|---|
Alle HCV-genotyper uten cirrhose |
Epclusa i 12 uker |
Alle HCV-genotyper med dekompensert cirrhose |
Epclusa + ribavirin i 12 uker |
Kroppsvekt |
Epclusa tabletter |
Epclusa granulat |
Sofosbuvir/velpatasvir |
|---|---|---|---|
≥30 kg |
1 tablett à 400 mg/100 mg daglig eller |
2 doseposer à 200 mg/50 mg 1 gang daglig |
400 mg/100 mg daglig |
17-<30 kg |
1 tablett à 200 mg/50 mg daglig |
1 dosepose à 200 mg/50 mg daglig |
200 mg/50 mg daglig |
<17 kg |
Ikke anbefalt |
1 dosepose à 150 mg/37,5 mg daglig |
150 mg/37,5 mg daglig |
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A, B eller C). Sikkerhet og effekt er vurdert ved Child-Pugh B-cirrhose, men ikke ved Child-Pugh C‑cirrhose.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Data vedrørende sikkerhet er begrenset ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73 m2) og terminal nyresvikt (ESRD) som krever hemodialyse. Kan brukes hos disse pasientene uten dosejustering når ingen andre relevante behandlingsalternativer er tilgjengelige. Ved kombinasjon med ribavirin, se Felleskatalogteksten for ribavirin ved ClCR <50 ml/minutt.
- Barn <3 år: Sikkerhets- og effektdata mangler.
- Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Epclusa «Gilead» tabletter, filmdrasjerte 200 mg/50 mg
| Merking 1: | S/V |
|---|---|
| Merking 2: | GSI |
| Form: | Oval |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 14.0x7.0 mm |
| Farge: | Lyserød |
Epclusa «Gilead» tabletter, filmdrasjerte 400 mg/100 mg
| Merking 1: | GSI |
|---|---|
| Merking 2: | 7916 |
| Form: | Annet |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 20.0x10.0 mm |
| Farge: | Lyserød |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke P-gp- og/eller sterke CYP450‑induktorer (karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, rifabutin og johannesurt).Forsiktighetsregler
Skal ikke gis samtidig med andre legemidler som inneholder sofosbuvir. Livstruende alvorlig bradykardi og hjerteblokk har forekommet når regimer som inneholder sofosbuvir er brukt samtidig med amiodaron. Bradykardi har som regel oppstått innen timer/dager, men også opptil 2 uker etter oppstart av HCV‑behandling. Bør kun brukes sammen med amiodaron når annen alternativ behandling med antiarytmika ikke tolereres eller er kontraindisert. Hvis samtidig behandling vurderes som nødvendig bør pasienten hjerteovervåkes i kliniske omgivelser de første 48 timene. Deretter bør hjertefrekvensen overvåkes daglig poliklinisk/hjemme i ≥2 uker. Pga. amiodarons lange halveringstid bør også pasienter som har seponert amiodaron i løpet av de siste månedene hjerteovervåkes som beskrevet ovenfor ved oppstart. Pasienter som bruker, eller nylig har brukt, amiodaron bør advares om symptomer på bradykardi og hjerteblokk, og oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved ev. symptomer. HCV/HBV‑koinfeksjon: Tilfeller av HBV-reaktivering, noen fatale, er rapportert under/etter behandling med direktevirkende antivirale legemidler. HBV-screening bør utføres hos alle pasienter før behandlingsstart. HBV/HCV-koinfiserte pasienter bør overvåkes og håndteres etter gjeldende kliniske retningslinjer. Ved tidligere behandlingssvikt med et regime som omfatter NS5A: På grunnlag av NS5A‑resistensassosierte varianter (RAV‑er) etter behandlingssvikt på regimer med andre NS5A‑hemmere, in vitro-farmakologien til velpatasvir og resultatet av behandling med sofosbuvir/velpatasvir hos NS5A‑naive pasienter med NS5A RAV‑er, kan behandling med Epclusa + ribavarin i 24 uker vurderes for pasienter med behandlingssvikt, som antas å ha høy risiko for klinisk sykdomsprogresjon og ikke har andre behandlingsalternativer. Levertransplanterte: Behandling skal vurderes ut fra individuell fordel/risiko, da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt. Bruk sammen med visse hiv‑antiretrovirale regimer: Økt tenofovireksponering er påvist, særlig ved bruk sammen med et hiv-regime som inneholder tenofovir og en farmakokinetisk forsterker (ritonavir eller kobicistat). Risiko/fordel ved samtidig bruk bør vurderes, spesielt ved økt risiko for nyredysfunksjon. Pasienten bør overvåkes for tenofovirrelaterte bivirkninger. Se Felleskatalogteksten for nevnte legemidler/kombinasjoner mht. nyreovervåkning. Diabetes: Forbedret glukosekontroll, som potensielt kan gi symptomatisk hypoglykemi, kan oppstå etter behandlingsstart. Glukosenivåer bør monitoreres nøye, spesielt de første 3 månedene, og diabetesbehandlingen endres ved behov. Legen som er ansvarlig for diabetesbehandlingen bør informeres ved behandlingsstart. Hjelpestoffer: Granulat inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett/dosepose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning.Interaksjoner
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Apalutamid øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjoner med sterke CYP3A4-induktorer.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Situasjonskriterium
Kombinasjonen sofosbuvir og velpatasvir (uten voksilaprevir) og sofosbuvir alene kan kombineres med ciklosporin hvis det tas forholdsregler.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sofosbuvir (4-5 ganger) velpatasvir (2 ganger) og voksilaprevir (10 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Trolig hemming av transportpumper som OATP, p-glykoprotein og/eller BRCP.
Dosetilpasning
Produsenten av preparatet Vosevi (sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir) anbefaler av midlene ikke kombineres. Dette er logisk med tanke på den store økningen i konsntrasjonen av voksilaprevir. Produsenten av prepatetet Epclusa (sofosbuvir og velpatasvir uten voksilaprevir) anbefaler at vanlig dose gis og at pasienten ikke trenger å følges opp ekstra, til tross for at økningen i sofosbuvirkonsentrasjonen ved kombinasjon med ciklosporin er i et omfang som vanligvis tilsier dosereduksjon av sofosbuvir. Det er et dilemma at så lenge sofosbuvir gis i fast kombinasjon med velpatasvir (som ikke påvirkes i så stor grad av ciklosporin), vil nivået av velpatasvir kunne bli subterapsutisk ved en dosereduksjon av Epclusa for å unngå toksiske effekter av sofosbuvir, noe som tilsier at en dosereduksjon av slike faste kombinasjonener vil være ugunstig til tross for at den økte sofosbuvirkonsentrasjon øker risikoen for bivirkninger.
Monitorering
Preparatet Vosevi (sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir) bør ikke kombineres med ciklosporin. Ved bruk av preparatet Epclusa (sofosbuvir og velpatasvir uten voksilaprevir) bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på bivirkninger av sofosbuvir og klinisk effekt den antivirale behandlingen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dabigatran (2-3 ganger). Kombinasjonen er kontraindisert i noen av preparatomtalene for velpatasvir og kombinasjoner.
Interaksjonsmekanisme
Velpatasvir (og trolig også voksilaprevir) hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Rivaroksaban, apiksaban og edoksaban er mindre avhengig av p-glykoprotein for å bli eliminert.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås pga. kraftig og variabel påvirkning. Hvis midlene må kombineres, kan dosen av velpatasvir forøksvis fordobles under nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonsbehandling med sterke enzyminduktorer.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt risiko for kraftig forhøyede leverenzymverdier.
Interaksjonsmekanisme
Både hepatitt C-midlene og prevensjonsmidler med østrogen kan gi forhøyede leverenzymverdier, og kombinasjonen er vist å gi en signifikant økt risiko for kraftig forhøyede ALAT-nivåer. Mange produsenter av prevensjonsmidler med østrogen angir at kombinasjonen er kontraindisert.
Legemiddelalternativer
Prevensjonsmidler med kun gestagen eller barrieremetoder er trolig de beste alternativene til prevensjonsmidler med østrogen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % vist med rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir ved langtidsbehandling med rifampicin (80-90 %). Etter en enkeltdose rifampicin øker konsentrasjonen av velpatasvir med 50 %. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4. Akutteffekten skyldes hemming av transportpumpen OATP1B1.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås på grunn av kraftig interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sofosbuvir (3 ganger), men ingen endring i konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007. For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil konsentrasjonen av ledipasvir øke til rundt det dobbelte. Motstridene informasjon foreligger når det gjelder en eventuell økning i konsentrasjonen av simeprevir.
Interaksjonsmekanisme
Simeprevir hemmer metabolismen av sofosbuvir til aktiv metabolitt, men også den videre håndteringen av aktiv metabolitt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sofosbuvir (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Tukatinib hemmer transportpumpen p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utangspunktet unngås pga. stor og uforutsigbar økning i konsentrasjonen av sofosbuvir. Hvis dette ikke er mulig, bør dosereduksjon av sofosbvir overveies og pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger og effekt av sofosbuvir.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig bradykardi og hjerteblokk. Dødsfall er rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent.
Monitorering
Kombinasjonen må bare brukes dersom det er helt nødvendig, og pasienten må overvåkes svært nøye i forbindelse med oppstarten. Siden amiodaron har svært lang halveringstid, må tilsvarende forsiktighet iakttas også ved oppstart med sofosbuvir de første månedene etter at amiodaron er seponert.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatsavir (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av velpatasvir.
Dosetilpasning
Produsenten av valpatsavir anbefaler at midlene for sikkerhets skyld tas med minst 4 timers mellomrom.
Legemiddelalternativer
H2-blokkere i lave doser (men ikke i høye doser) kan brukes uten forbehold.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 30 %, men høyere i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Velpatasvir hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sofosbuvir (i størrelsesorden en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av sofosbuvir via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av de aktuelle legemidlene.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved høye H2-blokker-doser, dvs. doser på 40 mg famotidin 2 ganger daglig eller mer og tilsvarende for andre H2-blokkere.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatsavir (20 % ved bruk av 40 mg famotidin, muilg større reduksjon ved bruk av høyere doser famotidin).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av velpatasvir.
Justering av doseringstidspunkt
Produsenten av valpatsavir anbefaler at doser på 40 mg famotidin 2 ganger daglig eller mer, eller tilsvarende for andre H2-blokkere, unngås. Det burde likevel kunne være mulig å kombinere midlene ved slike høye doser, forutsatt at midlene tas med minst 4 timers mellomrom. Ved lavere H2-blokker-doser enn angitt over, kan midlene kombineres uten videre.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatsavir (ca. 40 % reduksjon er vist ved samtidig inntak av natriumsirkoniumsyklosilikat og andre legemidler med pH-avhengig absorpsjon).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av velpatasvir.
Justering av doseringstidspunkt
Legemidlene bør gir med minst 2 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatsavir (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av velpatasvir.
Justering av doseringstidspunkt
Produsenten av valpatsavir anbefaler at kombinasjonen hvis mulig unngås. Hvis kombinasjonen må gis, må legemidlene gis med minst 4 timers mellomrom og doser på mer enn 20 mg omeprazol og tilsvarende helt unngås.
Legemiddelalternativer
H2-blokkere i lave doser (men ikke i høye doser) kan brukes uten forbehold.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
C10A A - HMG-CoA-reduktasehemmere
C10A A01 - Simvastatin
C10A A02 - Lovastatin
C10A A03 - Pravastatin
C10A A04 - Fluvastatin
C10A A05 - Atorvastatin
C10A A06 - Cerivastatin
C10A A07 - Rosuvastatin
C10A A08 - Pitavastatin
C10B A - Kombinasjoner av ulike lipidmodifiserende midler
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A03 - Pravastatin og fenofibrat
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A06 - Rosuvastatin og ezetimib
C10B A07 - Rosuvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B A09 - Rosuvastatin og fenofibrat
C10B A10 - Bempedoinsyre og ezetimib
C10B A11 - Pravastatin og ezetimib
C10B A12 - Pravastatin, ezetimib og fenofibrat
C10B X - Lipidmodifiserende midler i kombinasjon med andre legemidler
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
C10B X02 - Pravastatin og acetylsalisylsyre
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X04 - Simvastatin, acetylsalisylsyre og ramipril
C10B X05 - Rosuvastatin og acetylsalisylsyre
C10B X06 - Atorvastatin, acetylsalisylsyre og ramipril
C10B X07 - Rosuvastatin, amlodipin og lisinopril
C10B X08 - Atorvastatin og acetylsalisylsyre
C10B X09 - Rosuvastatin og amlodipin
C10B X10 - Rosuvastatin og valsartan
C10B X11 - Atorvastatin, amlodipin og perindopril
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
C10B X13 - Rosuvastatin, perindopril og indapamid
C10B X14 - Rosuvastatin, amlodipin og perindopril
C10B X15 - Atorvastatin og perindopril
C10B X16 - Rosuvastatin og fimasartan
C10B X17 - Rosuvastatin og ramipril
C10B X18 - Atorvastatin, amlodipin og ramipril
C10B X19 - Atorvastatin, amlodipin og kandesartan
C10B X20 - Rosuvastatin og telmisartan
C10B X21 - Rosuvastatin og perindopril
Situasjonskriterium
Gjelder rosuvastatin, lovastatin og simvastatin.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av statiner (fra 2-3 ganger til 7-8 økning av plasmakonsentrasjonen er vist for rosuvastatin og fra 40 % til over 2 ganger økning er vist for pravastatin; variende grad av økning kan forventes for andre statiner).
Interaksjonsmekanisme
Velpatasvir hemmer transportpumpen OATP1B1, som pupmer statiner inn i leverecellene. Dermed vil nivåene av statiner bli høyere i plasma, men konsentrasjonen kan bli lavere på virkstedet i leveren. Dette vil føre til en økt risiko for bivirkninger samtidig som effekten på kolesterolsenkningen kan bli mindre. Effekten vil trolig være størst for rosuvastatin, simvastatin og lovastatin, mindre for pravastatin og minst for atorvastatin og fluvastatin.
Dosetilpasning
For rosuvastatin bør dosen ikke være høyere enn 10 mg/d. For pravastatin anbefales en maksimaldose på 40 mg/d. Også for simvastatin og lovastatin bør laveste dose velges. Med tanke på en teoretisk sett samtidig redusert effekt, kan et bytte til atorvastatin eller fluvastatin eventuelt være mer rasjonelt, selv om produsenten anbefaler en maksimaldose på 20 mg også for atorvastatin.
Monitorering
Pasienten bør uansett følges opp klinisk med tanke på muskelbivirkninger, samt med serumkolesterolmålinger.
Legemiddelalternativer
Atoravstatin og fluvastatin forventes å påvirkes i minst grad av velpatasvir.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J05A F07 - Tenofovirdisoproksil
J05A F13 - Tenofoviralafenamid
J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil
J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tenofovir (40-80 %).
Interaksjonsmekanisme
Velpatasvir hemmer utpumpingen av tenofovir-disoproksil, og muligens også tenofovir-alafenamid, via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av tenofovir, spesielt nefrotoksiske effekter.
Legemiddelalternativer
De aller fleste antivirale midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av velpatasvir (2 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Dosetilpasning
Til tross for at økningen i velpatasvirkonsentrasjon ved kombinasjon med ciklosporin er i et omfang som kan tilsi dosereduksjon av valpatasvir, anbefaler produsenten av velpatasvir av vanlig dose gis og at pasienten ikke trenger å følges opp ekstra.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av velpatasvir (70 %).
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av velpatasvir via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av velpatasvir (50 %)
Interaksjonsmekanisme
Kobicistat hemmer metabolismen av velpatasvir via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av velpatasvir (2-3 ganger når atazanavir inngår sammen med ritonavir), nedsatt konsentrajon av velpatasvir (når darunavir inngår sammen med ritonavir) eller ingen effekt (når lopinavir inngår sammen med ritonavir). Effekten på velpatasvir er således helt avhengig av hvilke andre midler ritonavir er kombinert med.
Interaksjonsmekanisme
Komplekse mekanismer som involverer både hemming og induksjon av CYP-enzymer, i første rekke forårsaket av ritonavir.
Dosetilpasning
Til tross for at økningen i velpatasvirkonsentrasjon ved kombinasjon med atazanavir/ritonavir er i et omfang som tilsier dosereduksjon av valpatasvir, anbefaler produsenten av velpatasvir av vanlig dose gis. Vanlig velpatasvirdose anbefales også ved de andre kombinasjonene der ritonavir inngår.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Sofosbuvir (MM-kategori 3)
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Oppkast (hos barn <6 år) |
| Hud | |
| Vanlige | Utslett |
| Mindre vanlige | Angioødem |
| Ukjent frekvens | Stevens-Johnsons syndrom |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Gastrointestinale | Oppkast (hos barn <6 år) |
| Vanlige | |
| Hud | Utslett |
| Mindre vanlige | |
| Hud | Angioødem |
| Ukjent frekvens | |
| Hud | Stevens-Johnsons syndrom |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Epclusa, GRANULAT, drasjert:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 150 mg/37,5 mg | 28 stk. (dosepose) 467343 |
189 692,50 | C | |
| 200 mg/50 mg | 28 stk. (dosepose) 515507 |
189 692,50 | C |
Epclusa, TABLETTER, filmdrasjerte:
SPC (preparatomtale)
Epclusa GRANULAT, drasjert 150 mg/37,5 mg Epclusa GRANULAT, drasjert 200 mg/50 mg Epclusa TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg/50 mg Epclusa TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg/100 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
08/2023
Sist endret: 28.09.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ALAT (Alaninaminotransferase):
Anemi (Blodmangel):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antiviral:
Bradykardi:
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
CYP2B6:
CYP2C9:
CYP3A4:
CYP3A4-induktor:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemodialyse:
Hepatitt C (HCV, Hepatitt C-virusinfeksjon):
hiv (Humant immunsviktvirus):
HMG-CoA-reduktasehemmere (Statiner):
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Metabolisme:
Metabolitt:
Pris (kr):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
SSRI:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Svelgevansker (Dysfagi):