FELLESKATALOGEN
PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Parekoksibnatrium tilsv. parekoksib 40 mg, dinatriumhydrogenfosfat, fosforsyre og/eller natriumhydroksid (for pH-justering). Uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner
Til korttidsbehandling av postoperativ smerte hos voksne. Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko.Dosering
Voksne
Anbefalt dose er 40 mg gitt i.v. eller i.m. etterfulgt av 20 mg eller 40 mg hver 6.-12. time etter behov, men maks. 80 mg/dag. Kardiovaskulær risiko ved selektive COX-2-hemmere kan øke med dose og varighet av eksponering, og behandlingen skal derfor ha så kort varighet som mulig og laveste effektive daglige dose brukes. Kun begrenset erfaring med behandlingsvarighet >3 dager. Samtidig bruk av opioidanalgetika: Kan kombineres med opioider med dosering som beskrevet over. I alle kliniske undersøkelser ble parekoksib gitt ved faste tidsintervaller, mens opioider ble gitt ved behov.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen klinisk erfaring ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh ≥10) og bruk er kontraindisert. Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6). Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7-9) bør behandling startes med forsiktighet med halvparten av anbefalt dose. Maks. daglig dose bør reduseres til 40 mg.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller ved disponering for væskeretensjon skal parekoksib initieres ved laveste anbefalte dose (20 mg) og nyrefunksjonen skal følges nøye. Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt).
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Anbefales derfor ikke.
- Eldre: Dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Hos eldre ≥65 år som veier <50 kg skal behandlingen initieres med halvparten av anbefalt dose, og maks. daglig dose reduseres til 40 mg.
Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegg. Må oppløses i 2 ml oppløsningsvæske før bruk. Akseptable oppløsningsvæsker er natriumklorid 9 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, glukose 50 mg/ml infusjonsvæske, og natriumklorid 4,5 mg/ml og glukose 50 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske. Ferdig oppløsning er isoton. Bruk aseptisk arbeidsteknikk. Trekk opp alt innholdet i hetteglasset ved en enkeltinjeksjon. Etter rekonstituering skal oppløsningen være klar og uten misfarging eller partikler. Skal kontrolleres visuelt før bruk. Kun til engangsbruk. Uforlikelighet: Bruk av Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat injeksjonsvæske ved rekonstituering vil føre til utfelling av parekoksib og anbefales ikke. Bruk ikke vann til injeksjonsvæske, da den endelige oppløsningen ikke blir isoton. Utfelling kan forekomme dersom parekoksib blandes med løsninger som inneholder andre legemidler. Skal derfor ikke blandes med andre legemidler, hverken under oppløsning eller injeksjon. Dersom et i.v. infusjonssett brukes til å injisere et annet legemiddel, skal infusjonssettet skylles grundig med en kompatibel løsning før og etter injeksjon av parekoksib. Injeksjon i en eksisterende i.v. tilgang med glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat injeksjonsvæske eller andre i.v. væsker som ikke er nevnt, skal ikke benyttes pga. mulig utfelling. Preparatet skal ikke injiseres med opioider i samme sprøyte.
Administrering Etter oppløsning med akseptabel oppløsningsvæske, skal preparatet injiseres i.v., i.m. eller i i.v. infusjonssett med en akseptabel oppløsningsvæske eller Ringer-laktat injeksjonsvæske.. I.v. bolusinjeksjon kan gis raskt og direkte i en vene eller en eksisterende i.v. tilgang. I.m. injeksjon bør gis langsomt og dypt i muskelen.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere alvorlig allergisk reaksjon mot et legemiddel, spesielt hudreaksjoner som f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme eller ved kjent overfølsomhet mot sulfonamider. Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI)-blødning. Tidligere utviklet bronkospasme, akutt rhinitt, nesepolypper, angionevrotisk ødem, urtikaria eller andre allergilignende reaksjoner etter bruk av acetylsalisylsyre (ASA) eller NSAID inkl. COX-2-hemmere. Graviditet i 3. trimester og amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin <25 g/liter eller Child-Pugh ≥10). Inflammatorisk tarmsykdom. Hjertesvikt (NYHA II-IV). Behandling av postoperativ smerte etter koronar bypass-kirurgi. Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.Forsiktighetsregler
Parekoksib er undersøkt i dental-, ortopedisk-, gynekologisk- (hysterektomi) og koronar bypasskirurgi. Det er lite erfaring fra annen type kirurgi. Annen administrasjonsvei enn i.v. eller i.m. er ikke undersøkt og skal ikke brukes. Pasienten bør følges opp etter doseøkning pga. bivirkningsrisiko, og ved manglende effekt bør annen behandling vurderes. Ved funksjonsforverring i noen av de nevnte organsystemer, skal nødvendige tiltak iverksettes og seponering vurderes. Hjerte/kar: Brukes kun etter nøye vurdering ved vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Nødvendige tiltak må gjennomføres og seponering bør vurderes hvis det oppstår kliniske tegn på forverring av spesifikke symptomer hos disse pasientene. ASA og andre NSAID: Preparatet erstatter ikke ASA som profylakse mot kardiovaskulær tromboembolisk sykdom, pga. manglende platehemmende effekt. Platehemmende behandling skal derfor ikke avsluttes. Kan maskere feber og andre inflammasjonstegn. I enkelte tilfeller er forverring av bløtvevsinfeksjoner sett. Forsiktighet utvises hos kirurgiske pasienter, og operasjonssåret kontrolleres for infeksjonstegn. Gastrointestinale: Øvre GI-komplikasjoner (perforasjoner, sår eller blødninger (PUBs)), noen med dødelig utfall, er sett. Forsiktighet anbefales hos pasienter med størst risiko for å utvikle GI-komplikasjoner med NSAID: Eldre, ved tidligere GI-sykdom (f.eks. sår og GI-blødning), eller ved samtidig bruk av ASA. NSAID er forbundet med økte GI-komplikasjoner ved samtidig bruk av glukokortikoider, SSRI, andre blodplatehemmere, andre NSAID eller ved inntak av alkohol. Ved samtidig bruk av ASA, også ved lave doser, er risiko for GI-bivirkninger ytterligere økt. Hud og overfølsomhet: Alvorlige hudreaksjoner inkl. erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (noen fatale) er sett. I tillegg er fatale tilfeller av toksisk epidermal nekrolyse sett ved bruk av valdekoksib (aktiv metabolitt av parekoksib) og kan ikke utelukkes for parekoksib. Enkelte NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, har vært forbundet med økt risiko for generalisert bulløst fiksert legemiddeleksantem (GBFDE). DRESS kan forekomme ved eksponering for parekoksib basert på andre alvorlige hudreaksjoner rapportert ved eksponering for celekoksib og valdekoksib. Risikoen for disse reaksjonene synes å være høyest i løpet av den 1. behandlingsmåneden. Hensiktsmessige forholdsregler må tas for å monitorere alvorlige hudreaksjoner. Pasienten tilrådes å umiddelbart informere lege om enhver plutselig hudforandring. Overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi og angioødem) er sett. Skal seponeres ved 1. tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet. Alvorlige hudreaksjoner synes å forekomme hyppigere ved bruk av valdekoksib sammenlignet med andre selektive COX-2-hemmere. Ved sulfonamidallergi kan risiko for hudreaksjoner være økt, men pasienter uten kjent sulfonamidallergi kan også risikere alvorlige hudreaksjoner. Alvorlig hypotensjon kort tid etter bruk er sett, noen tilfeller har oppstått uten andre tegn på anafylaksi. Væskeretensjon, ødem, nyrer: Væskeretensjon og ødem er sett. Skal brukes med forsiktighet ved nedsatt hjertefunksjon, tidligere ødem, eller andre forhold som disponerer for eller forverres ved væskeretensjon, inkl. pasienter som behandles med diuretika eller andre med risiko for hypervolemi. Hvis klinisk forverring av tilstanden hos disse pasientene oppstår skal forhåndsregler tas, inkl. seponering av parekoksib. Akutt nyresvikt er sett. Forsiktighet ved hypertensjon, nedsatt hjerte-, nyre- eller leverfunksjon eller andre tilstander som disponerer for væskeretensjon. Ved dehydrering skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart, og rehydrering anbefales på forhånd. Hypertensjon: Parekoksib kan føre til hypertensjon eller forverring av allerede eksisterende hypertensjon og bidra til økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Skal brukes med forsiktighet ved hypertensjon. Blodtrykket skal måles hyppig ved oppstart og under hele behandlingen. Ved signifikant blodtrykksøkning skal alternativ behandling vurderes. Lever: Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7-9). Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ml, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved svimmelhet eller tretthet ved bruk av preparatet, bør bilkjøring eller bruk av maskiner unngås.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetIngen adekvate data fra bruk hos gravide eller under fødsel. F.o.m. svangerskapsuke 20 kan bruk føre til oligohydramnion pga. nedsatt nyrefunksjon hos fosteret. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart og er vanligvis reversibelt ved seponering. Innsnevring av ductus arteriosus i 2. trimester er sett, de fleste tilfellene gikk over ved seponering. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester med mindre det er helt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som prøver å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, skal dosen og behandlingsvarigheten holdes så lav og kort som mulig. Antenatal overvåkning for oligohydramnion og innsnevring av ductus arteriosus skal vurderes etter eksponering for preparatet i flere dager fra uke 20 og utover. Skal seponeres ved påvisning av dette. I 3. trimester kan prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for kardiopulmonal toksisitet (prematur innsnevring/lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) og nyredysfunksjon. Ved slutten av svangerskapet kan prostaglandinsyntesehemmere utsette mor og barn for mulig forlengelse av blødningstiden (antiaggregasjonseffekt som kan forekomme selv ved svært lave doser), hemming av sammentrekninger i livmoren, som fører til forsinket eller forlenget fødsel. Kontraindisert i 3. trimester.
AmmingSkal ikke brukes.
FertilitetAnbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Kan forsinke eller forhindre ruptur av eggstokkfollikler, som har blitt knyttet til reversibel infertilitet hos noen kvinner. Seponering bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller ved undersøkning for infertilitet.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeParekoksib er en prodrug for valdekoksib. Etter i.v. og i.m. injeksjon omdannes parekoksib raskt til valdekoksib. Valdekoksib er en selektiv COX-2-hemmer.
Absorpsjon Steady state nås innen 4 dager med dosering 2 ganger daglig. Cmax for valdekoksib etter 20 mg parekoksib i.v. eller i.m. nås etter hhv. ca. 30 minutter og ca. 1 time.
ProteinbindingCa. 98%.
FordelingVd ca. 55 liter etter i.v. bruk. Valdekoksib, men ikke parekoksib, fordeles i stor grad inn i erytrocytter.
HalveringstidCa. 8 timer for valdekoksib.
UtskillelseCa. 70% av dosen utskilles i urin som inaktive metabolitter. <5% uendret valdekoksib og ikke noe uomdannet parekoksib utskilles i urinen. Plasmaclearance for valdekoksib er ca. 6 liter/time.
Pakninger, priser og refusjon
Dynastat, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 40 mg | 10 stk. (hettegl.) 009214 |
927,40 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
11.01.2024
Sist endret: 07.03.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)