Dridol

Antiemetikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Droperidol 2,5 mg, mannitol, vinsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast (PONV) hos voksne og, som andrevalg, hos barn 2-11 år og ungdom 12-18 år. Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfin og derivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling («patient controlled analgesia» - PCA) hos voksne.

Dosering

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast («postoperative nausea and vomiting» - PONV): Administrering anbefales 30 minutter før kirurgisk inngrep forventes avsluttet. Kan gis hver 6. time. Dosering tilpasses individuelt. Alder, kroppsvekt, bruk av andre legemidler, anestesitype og kirurgisk prosedyre skal tas i betraktning. Voksne: 0,625-1,25 mg (0,25-0,5 ml). Nedsatt nyre/leverfunksjon inkl. eldre >65 år: 0,625 mg (0,25 ml). Barn 2-11 år og ungdom 12-18 år: 10-50 µg/kg (maks. 1,25 mg). Barn <2 år: Anbefales ikke.
Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfin og derivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling (PCA): Voksne: 15-50 µg pr. mg morfin, maks. 5 mg/døgn. Nedsatt nyre-/leverfunksjon inkl. eldre >65 år: Data er ikke tilgjengelig. Barn og ungdom 2-18 år: Ikke indisert ved PCA.

Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk, se pakningsvedlegg. Brukes umiddelbart etter åpning og fortynning. Kompatibilitet med morfinsulfat i 9 mg/ml natriumkloridoppløsning (14 dager ved romtemperatur) er påvist i plastsprøyter. Ved PCA: Trekk droperidol og morfin opp i en sprøyte og tilsett egnet mengde 9 mg/ml natriumkloridoppløsning. Uforlikelighet: Skal ikke blandes med andre legemidler. Uforlikelig med barbiturater.

Administrering: Til i.v. bruk. Kontinuerlig pulsoksymetri skal utføres på pasienter med påvist eller mistenkt risiko for ventrikulær arytmi, også i 30 minutter etter en enkel i.v. administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre butyrofenoner. Kjent eller mistenkt QT-forlengelse (QT_C >450 millisekunder hos kvinner, >440 millisekunder hos menn), inkl. medfødt QT-forlengelse, QT-forlengelse i familien, bruk av legemidler som gir QT-forlengelse. Hypokalemi, hypomagnesemi, bradykardi (<55 slag/minutt), samtidig behandling som gir bradykardi. Feokromocytom, komatøse tilstander, Parkinsons sykdom, alvorlig depresjon.

Forsiktighetsregler

Sentralnervesystemet: Kan øke CNS-hemming forårsaket av andre legemidler. Pasienter som får sterke CNS-hemmende legemidler eller viser symptomer på CNS-hemming ved anestesi skal observeres nøye. Brukes med forsiktighet ved epilepsi, epilepsi i anamnesen eller disposisjon for epilepsi/krampeanfall. Hjerte-kar: Lett til moderat hypotensjon og sporadisk (refleks)takykardi kan forekomme, men går normalt spontant over. Ved vedvarende hypotensjon bør hypovolemi overveies, og relevant væskeerstatning gis. Følgende risikofaktorer for hjertearytmi krever grundig utredning før behandling: Anamnese med betydelig hjertesykdom, inkl. alvorlig ventrikulær arytmi, AV-blokk grad II/III, SA-svikt, stuvningssvikt, iskemisk hjertesykdom og venstre ventrikkelhypertrofi, familiehistorie med plutselig død, nyresvikt (spesielt ved kronisk dialyse), betydelig kronisk obstruktiv lungesykdom og respirasjonssvikt, risikofaktorer for elektrolyttforstyrrelser, som bruk av laksantia, glukokortikoider, loop- og tiaziddiuretika, akutt bruk av insulin samt langvarig oppkast og/eller diaré. Ved risiko for hjertearytmi skal serumelektrolytter og kreatinin måles og QT-forlengelse utelukkes før behandling. Alkohol: Anamnese med alkoholmisbruk eller høyt inntak i senere tid, krever grundig utredning før behandling. Annet: Ved uforklart hypertermi skal behandlingen umiddelbart seponeres, da dette kan indikere malignt antipsykotikasyndrom. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert med antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandlingen med droperidol, og hensiktsmessige forholdsregler bør tas. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 1 ml. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal ikke kjøre eller bruke maskiner de første 24 timene etter bruk, pga. stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A D08

Liste over interaksjoner (36 treff):

	Droperidol N05A D08 Amisulprid N05A L05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Antiarytmika, klasse I og III C01B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20.
	Droperidol N05A D08 Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol SPC Zykadia
	Droperidol N05A D08 Citalopram N06A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for citalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Dopa og dopaderivater N04B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Antipsykotika blokkerer de samme dopaminreseptorene som levodopa (dopamin) skal stimulere. Dosetilpasning Ikke aktuelt. Legemiddelalternativer Klozapin og quetiapin har i liten grad ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Fernandez HH et al. Treatment of psychosis in Parkinson's disease. Drug Saf 2003; 26: 643-59. SPC Cabaser SPC Neupro SPC Sifrol
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Dopaminagonister N04B C Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Antipsykotika blokkerer de dopaminreseptorene som dopaminagonisten skal stimulere. Dosetilpasning Ikke aktuelt. Legemiddelalternativer Klozapin og quetiapin har i liten grad ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Fernandez HH et al. Treatment of psychosis in Parkinson's disease. Drug Saf 2003; 26: 643-59. SPC Cabaser SPC Neupro SPC Sifrol
	Droperidol N05A D08 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List
	Droperidol N05A D08 Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atarax
	Droperidol N05A D08 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List
	Droperidol N05A D08 Klorprotiksen N05A F03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. For klorprotiksens del er dette basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin). Det synes derfor riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol SPC Truxal
	Droperidol N05A D08 Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Moksifloksacin J01M A14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frothingham R. Rates of torsades de pointes associated with ciprofloxacin, ofloxacin, levofloxacin, gatifloxacin, and moxifloxacin. Pharmacotherapy 2001; 21: 1468–72. Iannini P. Quinolone-induced QT interval prolongation: a not-so-unexpected class effect. J Antimicrob Chemother 2001; 47: 893–4. QT Drugs List
	Droperidol N05A D08 Nilotinib L01X E08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol SPC Farydak
	Droperidol N05A D08 Piperakin P01B F05 - Artenimol og piperakin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Prolaktinhemmende midler G02C B Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Motsatte farmakodynamiske effekter (antipsykotika blokkerer dopaminsystemet, prolaktinhemmere stimulerer dopaminsystemet). Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås fordi den vil være lite rasjonell. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør pasienten følges opp nøye både med tanke på effekt på prolaktinnivåene og i forhold til psykotiske symptomer. Legemiddelalternativer Annengenerasjons antipsykotika gir mindre grad av dopaminblokade. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Frye PE, Pariser SF, Kim MH et al. Bromocriptine associated with symptom exacerbation during neuroleptic treatment of schizoaffective schizophrenia. J Clin Psychiatry 198; 43: 252–3. Kellner C, Harris P, Blumhardt C. Concurrent use of bromocriptine and fluphenazine. J Clin Psychiatry 1985; 46: 455. Robbins RK, Kern PA, Thompson TL. Interactions between thioridazine and bromocriptine in a patient with a prolactin-secreting pituitary adenoma. Am J Med 1984; 76: 921–3.
	Droperidol N05A D08 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Metoklopramid og aprepitant er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol SPC Kisquali
	Droperidol N05A D08 Sertindol N05A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Vandetanib L01X E12 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Ziprasidon N05A E04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Anagrelid L01X X35 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Droperidol N05A D08 Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List SPC Azitromax
	Droperidol N05A D08 Bosutinib L01X E14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Droperidol N05A D08 Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol
	Droperidol N05A D08 Delamanid J04A K06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Deltyba
	Droperidol N05A D08 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Glyseroltrinitrat C01D A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske. Klinisk konsekvens Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt. Monitorering Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin. Legemiddelalternativer Nitroglyserin munnspray Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kimchi A. Dry mouth and delayed dissolution of nitroglycerin. N Engl J Med 1984; 310: 1122–3. Robbins LJ. Dry mouth and delayed dissolution of sublingual nitroglycerin. N Engl J Med 1983; 309: 985. Sato H, Koretsune Y, Taniguchi T et al. Studies on the response of nitroglycerin oral spray compared with sublingual tablets for angina pectoris patients with dry mouth. A multicenter trial. Arzneimittelforschung 1997; 47: 128–31.
	Droperidol N05A D08 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol
	Droperidol N05A D08 Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol
	Droperidol N05A D08 Ondansetron A04A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12. Hafermann MJ, Namdar R, Seibold GE et al. Effect of intravenous ondansetron on QT interval prolongation in patients with cardiovascular disease and additional risk factors for torsades: a prospective, observational study. Drug Healthc Patient Saf 2011; 3: 53-8. QT Drugs List SPC Zofran
	Droperidol N05A D08 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Antipsykotika N05A Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger, fremfor alt ved kombinasjon med de antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. Mulig økt risiko for toksisitet av antipsykotika. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Koski A, Ojanperä I, Vuori E. Interaction of alcohol and drugs in fatal poisonings. Hum Exp Toxicol 2003; 22 281–7. Linnoila M. Effects of diazepam, chlordiazepoxide, thioridazine, haloperidole, flupenthixole and alcohol on psychomotor skills related to driving. Ann Med Exp Biol Fenn 1973; 51: 125–32. Milner G, Landauer AA. Alcohol, thioridazine and chlorpromazine effects on skills related to driving behaviour. Br J Psychiatry 1971; 118: 351–2. Potvin S, Pampoulova T, Mancini-Marie A et al. Increased extrapyramidal symptoms in patients with schizophrenia and a comorbid substance use disorder. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2006; 77: 796–8.

Samtidig bruk av legemidler som kan utløse torsades de pointes gjennom QT-forlengelse er kontraindisert, som visse antiarytmika i klasse IA og klasse III, makrolidantibiotika, fluorokinolonantibiotika, antihistaminer, visse antipsykotika, malariamidler, cisaprid, domperidon, metadon, pentamidin. Samtidig bruk av legemidler som induserer ekstrapyramidale symptomer, f.eks. metoklopramid og andre antipsykotika, kan føre til økt forekomst av disse symptomene og bør unngås. Inntak av alkoholholdige drikkevarer og legemidler bør unngås. For å redusere risikoen for QT-forlengelse må det utvises forsiktighet ved bruk av legemidler som kan indusere elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi og/eller hypomagnesemi), som loop- og tiaziddiuretika, laksantia og glukokortikoider. Effekten av sedativer (barbiturater, benzodiazepiner, morfinderivater) og antihypertensiver kan forsterkes, sistnevnte ev. med påfølgende ortostatisk hypotensjon. Respirasjonshemming forårsaket av opioider kan forsterkes. Effekten av dopaminagonister, f.eks. bromokriptin, lisurid og L-dopa, kan hemmes pga. dopaminreseptorblokade. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av CYP1A2-hemmere og/eller CYP3A4-hemmere, da de kan redusere droperidols metabolismehastighet og forlenge farmakologisk effekt.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Begrensede kliniske data viser ingen økt risiko for misdannelser. Hos nyfødte av mødre under langtidsbehandling og høye doser med antipsykotika, er det observert midlertidige nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art. Som et forebyggende tiltak er bruk under graviditet ikke anbefalt. Hvis bruk er nødvendig i svangerskapets senere stadier, anbefales observasjon av den nyfødtes nevrologiske funksjoner.

Amming: Antipsykotika av typen butyrofenoner går over i morsmelk. Behandling skal derfor begrenses til én enkelt administrering.

Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet ble observert hos hann- og hunnrotter. Klinisk effekt av droperidol på fertilitet er ikke påvist.

Droperidol

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Bloddyskrasi
Generelle
Sjeldne	Malignt nevroleptikasyndrom
Svært sjeldne	Plutselig død
Hjerte
Mindre vanlige	Svimmelhet, takykardi
Sjeldne	Arytmi inkl. ventrikkelarytmi
Svært sjeldne	Forlenget QT-tid, hjertestans, torsades de pointes
Hud
Sjeldne	Utslett
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, overfølsomhet
Kar
Vanlige	Hypotensjon
Ukjent frekvens	Synkope
	Tilfeller av venøs tromboembolisme, inkl. tilfeller med lungeembolisme og tilfeller med dyp venetrombose er sett ved bruk av antipsykotika
Luftveier
Ukjent frekvens	Bronkospasme, laryngospasme
Nevrologiske
Vanlige	Somnolens
Mindre vanlige	Dystoni, okulogyrasjon
Svært sjeldne	Ekstrapyramidale forstyrrelser, kramper, tremor
Ukjent frekvens	Epileptisk anfall, Parkinsons sykdom
Psykiske
Mindre vanlige	Angst, uro/akatisi
Sjeldne	Agitasjon, forvirringstilstand
Svært sjeldne	Dysfori
Ukjent frekvens	Hallusinasjon
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	SIADH

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Kar	Hypotensjon
Nevrologiske	Somnolens
Mindre vanlige
Hjerte	Svimmelhet, takykardi
Nevrologiske	Dystoni, okulogyrasjon
Psykiske	Angst, uro/akatisi
Sjeldne
Generelle	Malignt nevroleptikasyndrom
Hjerte	Arytmi inkl. ventrikkelarytmi
Hud	Utslett
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, overfølsomhet
Psykiske	Agitasjon, forvirringstilstand
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Bloddyskrasi
Generelle	Plutselig død
Hjerte	Forlenget QT-tid, hjertestans, torsades de pointes
Nevrologiske	Ekstrapyramidale forstyrrelser, kramper, tremor
Psykiske	Dysfori
Ukjent frekvens
Kar	Synkope
	Tilfeller av venøs tromboembolisme, inkl. tilfeller med lungeembolisme og tilfeller med dyp venetrombose er sett ved bruk av antipsykotika
Luftveier	Bronkospasme, laryngospasme
Nevrologiske	Epileptisk anfall, Parkinsons sykdom
Psykiske	Hallusinasjon
Stoffskifte/ernæring	SIADH

Isolerte tilfeller av amenoré, galaktoré, gynekomasti, hyperprolaktinemi, oligomenoré og neonatalt legemiddelseponeringssyndrom har vært forbundet med langtidseksponering ved psykiatriske indikasjoner..

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forsterking av farmakologiske effekter, psykisk likegyldighet med overgang til søvn, ev. nedsatt blodtrykk. Ekstrapyramidale forstyrrelser (spyttsekresjon, unormale bevegelser, ev. stive muskler) ved høyere doser eller høy følsomhet. Kramper kan forekomme ved toksiske doser. Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulær arytmi og plutselig død er rapportert.

Behandling: Antikolinergikum bør gis ved ekstrapyramidale forstyrrelser. Pasienten observeres nøye for tegn på QT-forlengelse. Faktorer som disponerer for torsades de pointes, f.eks. elektrolyttforstyrrelser (særlig hypokalemi eller hypomagnesemi) og bradykardi tas i betraktning. Alvorlig hypotensjon behandles ved økning av plasmavolumet. Tilstrekkelig oksygentilførsel opprettholdes, ev. ved orofaryngeal eller endotrakeal intubasjon. Ved behov skal pasienten observeres nøye i ≥24 timer.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A D08

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antipsykotikum som blokkerer dopamin og har en svak alfa₁-adrenolytisk effekt. Hemming av dopaminerge reseptorer i kjemoreseptortriggersonen i area postrema gir en potent antiemetisk effekt, som er spesielt nyttig ved forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast og/eller kvalme og oppkast indusert av opioidanalgetika.

Proteinbinding: 85-90%.

Fordeling: Etter i.v. administrering faller plasmakonsentrasjonen raskt i løpet av de første 15 minuttene. Voksne: Vd ca. 1,5 liter/kg. Barn (3,5-12 år): 0,58 ± 0,29 liter/kg. Verdiene reduserte parallelt.

Halveringstid: Voksne: 134 ± 13 minutter (t_¹/₂ß). Barn (3,5-12 år): 101,5 ± 26,4 minutter (t_¹/₂ß). Effekt av en i.v. enkeltdose starter etter 2-3 minutter. Beroligende og sedativ effekt varer normalt 2-4 timer, oppmerksomheten kan påvirkes i opptil 12 timer. Voksne: Plasmaclearance 800 (400-1800) ml/minutt. Barn (3,5-12 år): 4,66 ± 2,28 ml/kg × minutt. Verdiene reduserte parallelt.

Metabolisme: I stor grad i lever via CYP1A2 og CYP3A4, og i mindre grad CYP2C19.

Utskillelse: 75% i urin, hvorav 1% uforandret, 11% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen. Etter åpning: Skal brukes umiddelbart etter åpning og fortynning. Dersom det ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og -forhold brukerens ansvar, og vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 25.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.11.2018

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Dridol, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2,5 mg/ml	10 × 1 ml (glassamp.) 115464	SPC_ICON	- -	396,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

sedativ: Avslappende, beroligende.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.