Glaukommiddel, karboanhydrasehemmer og betablokker.

S01E D51 (Dorzolamid, Timolol)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

ØYEDRÅPER, oppløsning 20 mg/ml + 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Dorzolamidhydroklorid tilsv. dorzolamid 20 mg, timololmaleat tilsv. timolol 5 mg, hydroksyetylcellulose, mannitol, natriumsitrat​/​natriumhydroksid (for pH-justering), benzalkoniumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av økt intraokulært trykk (IOP) hos pasienter med åpenvinkelglaukom eller pseudoeksfoliativt glaukom, når monoterapi med topikal betablokker ikke er tilstrekkelig.

Dosering

1 dråpe i konjunktivalsekken i det​​/​​de angrepne øyet​​/​​øynene 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt, og bør brukes med forsiktighet.
  • Barn: Effekt hos barn er ikke fastslått. Sikkerhet hos barn <2 år er ikke fastslått.
Administrering Hendene bør vaskes før bruk. Berøring av øyet​/​områdene rundt øyet med avdrypningsspissen​/​beholderen må unngås. Nasolakrimal okklusjon eller lukking av øyelokket i 2 minutter reduserer systemisk absorpsjon og øker lokal effekt. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. Hvis andre øyedråper brukes samtidig, bør preparatene gis med ≥10 minutters mellomrom.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. bronkialastma eller bronkialastma i anamnesen, alvorlig kols. Sinusbradykardi, syk sinus-syndrom, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III som ikke kontrolleres med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt, kardiogent sjokk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt), hyperkloremisk acidose.

Forsiktighetsregler

Noe timolol kan absorberes systemisk, og samme bivirkninger som er sett ved systemisk bruk kan oppstå. Pasienten bør informeres om korrekt bruk av øyedråpene og faren for øyeskade ved bruk av kontaminert oppløsning. Hjertesykdom: Behandling bør vurderes kritisk og andre virkestoff vurderes ved kardiovaskulær sykdom og hypotensjon. Pasienter med kardiovaskulær sykdom bør observeres for tegn på sykdomsforverring samt bivirkninger. Forsiktighet utvises ved hjerteblokk grad I pga. negativ effekt på ledningstiden. Karsykdom: Forsiktighet utvises ved alvorlig form for Raynauds sykdom/syndrom. Respirasjonssykdom: Respiratoriske reaksjoner, inkl. død pga. bronkospasme ved astma, er sett ved bruk av enkelte oftalmiske betablokkere. Brukes med forsiktighet ved mild​/​moderat kols, og kun hvis mulig fordel oppveier risiko. Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt, og bør brukes med forsiktighet. Immunologi og overfølsomhet: Dorzolamid inneholder en sulfonidamidgruppe, og bivirkninger sett ved systemisk bruk av sulfonamider (inkl. alvorlige reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) kan også oppstå ved lokal bruk. Behandlingen seponeres ved tegn på alvorlig overfølsomhetsreaksjon. Ved lokale øyebivirkninger bør seponering vurderes. Pasienter med atopi eller alvorlige anafylaktiske reaksjoner mot en rekke allergener i anamnesen kan bli mer sensitive for disse allergenene og muligens respondere dårlig på vanlig adrenalindose. Kirurgisk anestesi: Okulære betablokkere kan blokkere effekten av systemiske betaagonister, f.eks. adrenalin. Anestesilege bør informeres om at pasienten behandles med timolol. Myasthenia gravis: Behandling med betablokkere kan forverre symptomer på myasthenia gravis. Seponering: Seponeres gradvis hvis seponering er nødvendig ved koronar hjertesykdom. Akutt hypoglykemi/labil diabetes: Kan maskere tegn på akutt hypoglykemi. Brukes med forsiktighet. Hypertyreose: Kan maskere tegn på hypertyreose. Brå seponering kan forverre symptomene. Tilleggseffekt av karboanhydrasehemmere: Karboanhydrasehemmere er forbundet med urolithiasis som et resultat av syre-baseforstyrrelser, spesielt ved renal calculi i anamnesen. Enkelte tilfeller av urolithiasis er sett, men ikke syre-baseforstyrrelser. Renal calculi i anamnesen kan gi økt risiko for urolithiasis. Øye: Kan gi tørre øyne. Forsiktighet utvises ved korneaskade​/​sykdom. Akutt åpenvinkelglaukom krever behandling utover okulære hypotensiver. Korneaødem og irreversibel korneadekompensasjon er sett hos pasienter med eksisterende kroniske korneadefekter og​/​eller som har foretatt intraokulær kirurgi under behandling med dorzolamid. Forsiktighet utvises ved lave endotelcelletall og​/​eller tidligere korneadefekter, pga. fare for utvikling av korneaødem. Koroidal løsning er sett med substanser som hemmer kammervannsproduksjonen (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtrasjonskirurgi. Benzalkoniumklorid: Benzalkoniumklorid kan absorberes av myke kontaktlinser og endre fargen på kontaktlinsene. Kontaktlinser fjernes derfor før bruk og skal ikke gjeninnsettes før etter 15 minutter. Benzalkoniumklorid kan gi øyeirritasjon, symptomer på tørre øyne og kan påvirke tårefilm og kornea. Skal brukes med forsiktighet ved tørre øyne og ved risiko for kornealidelse. Pasienten bør følges opp regelmessig ved langvarig bruk. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi bivirkninger, som tåkesyn, som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Mulighet for additiv effekt og utvikling av hypotensjon og​/​eller utpreget bradykardi ved kombinasjon med perorale kalsiumantagonister, katekolaminsenkende legemidler eller betablokkere, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika, guanetidin, narkotika og MAO-hemmere. Forsterket systemisk betablokade er sett ved kombinasjon av CYP2D6-hemmere og timolol. Tilfeller av mydriasis er sett ved samtidig bruk av adrenalin og okulær betablokker, selv om det alene har ingen​/​liten effekt på pupillstørrelse. Betablokkere kan øke hypoglykemisk effekt av antidiabetika. Orale betablokkere kan forverre tilbakefallshypertensjon som kan oppstå ved seponering av klonidin. Hos pasienter som allerede får systemiske betablokkere, kan effekten av systemisk betablokade forsterkes, og responsen bør overvåkes. Bruk av 2 lokaltvirkende betablokkere anbefales ikke. Samtidig bruk av dorzolamid og orale karboanhydrasehemmere anbefales ikke. Betablokkere kan blokkere effekten av systemiske betaagonister som adrenalin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetUtilstrekkelige data. Bør ikke brukes. Risiko for intrauterin veksthemming ved bruk av orale betablokkere og tegn på betablokade er sett ved bruk av betablokkere frem til fødsel. Ved bruk frem til fødsel skal den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene.
AmmingAmming anbefales ikke under behandling. Ukjent om dorzolamid går over i morsmelk. Dorzolamid gitt til diende rotter har gitt redusert vektøkning hos avkommet. Timolol går over i morsmelk, men ved terapeutiske doser er det usannsynlig at disse mengdene kan føre til symptomer på betablokade hos nyfødte.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerTimolol: Svimmelhet, hodepine, kortpustethet, bradykardi, bronkospasme og hjertestans. Vanligste symptomer på dorzolamidoverdosering: Elektrolyttforstyrrelser, utvikling av acidose, mulige CNS-effekter. Ved oral dosering er søvnighet rapportert. Ved lokalbehandling kvalme, svimmelhet, hodepine, tretthet, unormale drømmer, dysfagi.
BehandlingSymptomatisk og støttende. Serumelektrolyttnivå (særlig kalium) og pH-nivå i blodet bør monitoreres.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeDorzolamid (karboanhydrasehemmer): Hemming av karboanhydrase II (CA-II) i øyet reduserer kammervannsekresjon. Timolol (ikke-selektiv betablokker): Ikke klarlagt, men studier antyder at hovedeffekten kan relateres til redusert kammervannsproduksjon. Svak bedring av drenasje er også sett. Absorpsjon: Dorzolamid: Etter topikal administrering når dorzolamid også systemisk sirkulasjon. Akkumuleres i røde blodceller etter vedvarende bruk pga. selektiv binding til CA-II, mens ekstremt lave konsentrasjoner av fritt virkestoff i plasma opprettholdes.
ProteinbindingDorzolamid: Ca. 33%.
UtskillelseDorzolamid: Primært uendret i urin. Når behandlingen stoppes, skilles dorzolamid ikke-lineært ut av røde blodceller, noe som gir raskt initialt fall i virkestoffkonsentrasjonen, fulgt av en mer langsom eliminasjonsfase med t1/2 på ca. 4 måneder.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Holdbarhet etter første åpning av flasken: 28 dager.

 

Pakninger, priser og refusjon

Dorlatim, ØYEDRÅPER, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/ml + 5 mg/ml 3 × 5 ml (flaske)
549327

Blå resept

353,30 C

SPC (preparatomtale)

Dorlatim ØYEDRÅPER, oppløsning 20 mg/ml + 5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

28.06.2024


Sist endret: 09.10.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)