Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkTABLETTER 62,5 μg og 250 μg: Hver tablett inneh.: Digoksin 62,5 µg, resp. 250 µg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: 62,5 µg: Indigotin (E 132).
Indikasjoner
Hjertesvikt. Atrieflimmer og atrieflutter med rask ventrikkelaksjon og andre supraventrikulære takykardier.Dosering
Voksne: Metningsdose: 10 µg/kg kroppsvekt. Vedlikeholdsdose: 125 µg 1 gang daglig, men tilpasses serumkonsentrasjon.Barn: Individuelle og aldersavhengige. Metningsdose: Varierer fra initialdose på 8-12 µg/kg kroppsvekt til total metningsdose på 20-35 µg/kg kroppsvekt. Vedlikeholdsdose: 5-12 µg/kg kroppsvekt daglig fordelt på 2 doser.
Eldre: Toleranse og utskillelse er nedsatt, og reduserte doser er nødvendig. Vd og eliminasjons t1/2 øker med alderen, det kan ta inntil 2 uker før steady state. Metningsdose: Beregnes ut fra kroppsvekt. Vedlikeholdsdose: Baseres på kreatininclearance. Rutinemessig bruk av svært lave doser hos eldre frarådes, individuell dosevurdering anbefales.
Kontraindikasjoner
Ventrikkelflimmer. Rask i.v. administrering av kalsium, da dette kan gi alvorlige arytmier og kardiovaskulær kollaps. Overfølsomhet for innholdsstoffene.Forsiktighetsregler
Digoksin har et svært smalt terapeutisk vindu og digitalisering gjøres i nøye overensstemmelse med doseringsveiledning. Toksisitet sees hyppig og kan skyldes forhøyet serumkonsentrasjon eller økt følsomhet for digoksin. Brukes med forsiktighet ved kardiovaskulær sykdom. Nøye overvåkning mht. tidlige tegn på toksisitet er nødvendig. Hjertefrekvensen bør være >60 slag/minutt. Forsiktig bruk ved akutt myokardinfarkt, akutt myokarditt, amyloid kardiomyopati, AV-blokk (også ufullstendig, spesielt ved Adams-Stokes syndrom), kronisk konstriktiv perikarditt, elektrolyttforstyrrelse (hypokalemi, hypo- eller hyperkalsemi, hypomagnesemi), falske positive ST-T-endringer, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, hypermetabolske tilstander, hypertensjon, hypotyreoidisme og myksødem, hypoksi, idiopatisk hypertrofisk subaortastenose, alvorlig bradykardi, alvorlig hjertesvikt, alvorlig lungesykdom, sykdom i sinusknuten (inkl. sick sinus-syndrom), premature ventrikulære kontraksjoner og ventrikulær takykardi, Wolff-Parkinson-Whites syndrom. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01A A05Mange klinisk viktige interaksjoner. Dosejustering av digoksin er ofte nødvendig. Se godkjent SPC for mekanismer og mer informasjon. Cytostatika (vinkristin, syklofosfamid, bleomycin), akarbose, kolestyramin, tuberkulostatika (rifampicin og rifapentin), antiemetika (f.eks. metoklopramid) gir redusert serumkonsentrasjon og dermed redusert effekt av digoksin. Amiodaron, propafenon, NSAID, malariamidler, antibiotika, kalsiumantagonister, ritonavir og sakinavir, antifungale midler, ciklosporin øker serumdigoksin og gir økt risiko for digoksintoksisitet. Kalium- og magnesiumtap ved diuretikabruk øker følsomheten for digoksin og gir økt risiko for digoksintoksisitet. Betablokkere gir additiv forlengelse av atrioventrikulær- (AV)-overledningstid og økt biotilgjengelighet av digoksin. AV-blokk og digoksintoksisitet kan oppstå. Indometacin reduserer digoksinclearance hos barn (åpen ductus arteriosus). Halvering av digoksindosen samt kontroll av serumkonsentrasjonen anbefales. Pga. risiko for redusert plasmakonsentrasjon av digoksin bør johannesurt (prikkperikum) unngås.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
5-30% kan få bivirkninger. Bivirkninger skal alltid føre til dosereduksjon, og om nødvendig noen dagers behandlingsavbrudd. Bivirkningene skyldes oftest overdosering eller forstyrrelser i elektrolyttbalansen (spesielt kalium, kalsium og magnesium) og syre-basebalansen (spesielt hypokloremisk alkalose). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, abdominalsmerter, diaré, manglende appetitt (ved toksisitet). Hjerte/kar: Arytmi, uni- eller multifokale premature ventrikulære komplekser, ikke-paroksysmal atrioventrikulær takykardi, ekstrasystoler ved digoksintoksisitet. Nevrologiske: Hodepine, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Gynekomasti (langvarig behandling). Nevrologiske: Encefalopati, krampeanfall, trigeminusnevralgi, svimmelhet, utilpasshet, søvnløshet, kraftløshet, sløvhet. Psykiske: Apati, irritabilitet, mareritt, psykoser med delirium, hallusinasjoner (toksisitet). Øye: Tåkesyn, lyskrans rundt lyse gjenstander, forstyrret fargesyn (gulfarging), endret synsskarphet pga. lammelse i øyemuskulatur, endret pupillestørrelse, retrobulbær nevritt eller skotom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Urticaria, makulopapuløst utslett, Stevens-Johnsons syndrom.Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 23.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
17.11.2015
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Digoxin Takeda, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
---|---|---|---|---|---|
62,5 μg | 100 stk. (boks) 034951 | Blå resept - | 170,10 | C | SPC_ICON |
250 μg | 100 stk. (boks) 489457 | Blå resept - | 170,10 | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.
antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.
atrieflutter: Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.
av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.
hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.
hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trigeminusnevralgi: Nervesmerte i ansiktets store følenerve. Trigeminusnevralgi er karakterisert ved ensidige, svært kraftige ilende smerter i ansiktet, ofte i kinnene, i pannen eller sjeldnere i kjeveregionen. Smerteanfallene kan vare i flere sekunder og føles som elektriske støt.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
wolff–parkinson–white syndrom (wpw-syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.