Digoxin Takeda

Digitalisglykosid.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

C01A A05

Digoksin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av digoksin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Digoksin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at digoksin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 06.09.2018) er utarbeidet av BioPhausia.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 62,5 μg og 250 μg: Hver tablett inneh.: Digoksin 62,5 µg, resp. 250 µg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: 62,5 µg: Indigotin (E 132).

Indikasjoner

Hjertesvikt. Atrieflimmer og atrieflutter med rask ventrikkelaksjon og andre supraventrikulære takykardier.

Dosering

Voksne: Metningsdose: 10 µg/kg kroppsvekt. Vedlikeholdsdose: 125 µg 1 gang daglig, men tilpasses serumkonsentrasjon.
Barn: Individuelle og aldersavhengige. Metningsdose: Varierer fra initialdose på 8-12 µg/kg kroppsvekt til total metningsdose på 20-35 µg/kg kroppsvekt. Vedlikeholdsdose: 5-12 µg/kg kroppsvekt daglig fordelt på 2 doser.
Eldre: Toleranse og utskillelse er nedsatt, og reduserte doser er nødvendig. Vd og eliminasjons t_¹/₂ øker med alderen, det kan ta inntil 2 uker før steady state. Metningsdose: Beregnes ut fra kroppsvekt. Vedlikeholdsdose: Baseres på kreatininclearance. Rutinemessig bruk av svært lave doser hos eldre frarådes, individuell dosevurdering anbefales.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Digoksin utskilles renalt og vedlikeholdsdosen bør reduseres iht. grad av nedsatt nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonen av digoksin overvåkes nøye. Hyperkalemi ved nedsatt nyrefunksjon kan føre til redusert følsomhet for digoksins effekt.

Administrering: Bør helst tas til samme tidspunkt hver dag. Svelges med rikelig mengde vann. Tas med eller uten mat. Kan tygges. Kan knuses.

Kontraindikasjoner

Ventrikkelflimmer. Rask i.v. administrering av kalsium, da dette kan gi alvorlige arytmier og kardiovaskulær kollaps. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Digoksin har et svært smalt terapeutisk vindu og digitalisering gjøres i nøye overensstemmelse med doseringsveiledning. Toksisitet sees hyppig og kan skyldes forhøyet serumkonsentrasjon eller økt følsomhet for digoksin. Brukes med forsiktighet ved kardiovaskulær sykdom. Nøye overvåkning mht. tidlige tegn på toksisitet er nødvendig. Hjertefrekvensen bør være >60 slag/minutt. Forsiktig bruk ved akutt myokardinfarkt, akutt myokarditt, amyloid kardiomyopati, AV-blokk (også ufullstendig, spesielt ved Adams-Stokes syndrom), kronisk konstriktiv perikarditt, elektrolyttforstyrrelse (hypokalemi, hypo- eller hyperkalsemi, hypomagnesemi), falske positive ST-T-endringer, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, hypermetabolske tilstander, hypertensjon, hypotyreoidisme og myksødem, hypoksi, idiopatisk hypertrofisk subaortastenose, alvorlig bradykardi, alvorlig hjertesvikt, alvorlig lungesykdom, sykdom i sinusknuten (inkl. sick sinus-syndrom), premature ventrikulære kontraksjoner og ventrikulær takykardi, Wolff-Parkinson-Whites syndrom. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01A A05
Mange klinisk viktige interaksjoner. Dosejustering av digoksin er ofte nødvendig. Se godkjent SPC for mekanismer og mer informasjon. Cytostatika (vinkristin, syklofosfamid, bleomycin), akarbose, kolestyramin, tuberkulostatika (rifampicin og rifapentin), antiemetika (f.eks. metoklopramid) gir redusert serumkonsentrasjon og dermed redusert effekt av digoksin. Amiodaron, propafenon, NSAID, malariamidler, antibiotika, kalsiumantagonister, ritonavir og sakinavir, antifungale midler, ciklosporin øker serumdigoksin og gir økt risiko for digoksintoksisitet. Kalium- og magnesiumtap ved diuretikabruk øker følsomheten for digoksin og gir økt risiko for digoksintoksisitet. Betablokkere gir additiv forlengelse av atrioventrikulær- (AV)-overledningstid og økt biotilgjengelighet av digoksin. AV-blokk og digoksintoksisitet kan oppstå. Indometacin reduserer digoksinclearance hos barn (åpen ductus arteriosus). Halvering av digoksindosen samt kontroll av serumkonsentrasjonen anbefales. Pga. risiko for redusert plasmakonsentrasjon av digoksin bør johannesurt (prikkperikum) unngås.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer. Kan brukes under graviditet.

Amming: Kan brukes under amming. Skilles ut i morsmelk, men risiko for påvirkning av barn som ammes er usannsynlig.

Digoksin

Bivirkninger

5-30% kan få bivirkninger. Bivirkninger skal alltid føre til dosereduksjon, og om nødvendig noen dagers behandlingsavbrudd. Bivirkningene skyldes oftest overdosering eller forstyrrelser i elektrolyttbalansen (spesielt kalium, kalsium og magnesium) og syre-basebalansen (spesielt hypokloremisk alkalose). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, abdominalsmerter, diaré, manglende appetitt (ved toksisitet). Hjerte/kar: Arytmi, uni- eller multifokale premature ventrikulære komplekser, ikke-paroksysmal atrioventrikulær takykardi, ekstrasystoler ved digoksintoksisitet. Nevrologiske: Hodepine, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Gynekomasti (langvarig behandling). Nevrologiske: Encefalopati, krampeanfall, trigeminusnevralgi, svimmelhet, utilpasshet, søvnløshet, kraftløshet, sløvhet. Psykiske: Apati, irritabilitet, mareritt, psykoser med delirium, hallusinasjoner (toksisitet). Øye: Tåkesyn, lyskrans rundt lyse gjenstander, forstyrret fargesyn (gulfarging), endret synsskarphet pga. lammelse i øyemuskulatur, endret pupillestørrelse, retrobulbær nevritt eller skotom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Urticaria, makulopapuløst utslett, Stevens-Johnsons syndrom.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Med mindre overdoseringen er kraftig, kan ikke symptomer på overdosering skilles fra bivirkningene som opptrer ved terapeutiske eller høye doser. Overdosering kan føre til oppkast, bradykardi, varierende grad av AV-blokk, atrie- og ventrikulære arytmier, hyperkalemi og endret mental status. Forgiftningens alvorlighetsgrad avhenger av allmenntilstand, alder og bruk av digoksin før overdosering. Forgiftningen kan være akutt og kronisk. Ved akutte tilfeller dominerer kvalme, oppkast og kardiotoksisitet. Ved kronisk forgiftning sees uspesifikke symptomer som utilpasshet, svakhet og synsforstyrrelser (sjeldent). Hos mange er hjertearytmi eneste tegn. Voksne med normal hjerterytme opplever sjeldent livstruende forgiftning etter akutt inntak av ≥5 mg digoksin. Fatale tilfeller med hjertestans sees ofte etter >10 mg digoksin hos friske voksne, resp. >4 mg hos friske barn.

Behandling: Symptomatisk og støttende. Elimineres ikke ved dialyse, begrensede mengder fjernes ved utskiftningstransfusjon og kardiopulmonal bypass. Ved alvorlige forgiftninger med livstruende arytmi, hemodynamisk ustabilitet og hyperkalemi brukes spesifikt digoksinantistoff.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01A A05

Egenskaper

Klassifisering: Digitalisglykosid.

Virkningsmekanisme: Positiv inotrop effekt. Effekten skyldes at natrium- og kaliumioners bevegelse over cellemembranen hemmes, pga. digoksins kompleksdannelse med Na-K-ATPase. Hemmingen gir økt kalsiumtilstrømning og økt frigjøring av frie kalsiumioner i cellene i hjertemuskelen, som potenserer aktiviteten i kontraktile muskelfibre i hjertet. Ledningshastighet reduseres og AV-knutens effektive refraktærperiode forlenges. Effekten medieres indirekte via økt parasympatisk tonus og dermed nedsatt sympatisk tonus.

Absorpsjon: Ca. 70%.

Proteinbinding: 20-30%.

Fordeling: Stort Vd (som øker med alderen) og fordeling i hjerte, hjerne, erytrocytter og skjelettmuskulatur. Konsentrasjonen er høyere i hjertemuskelceller enn i plasma. Digoksin finnes i cerebrospinalvæske.

Halveringstid: 1,5-2 døgn, avhengig av alder.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: For de fleste 0,5-2 ng/ml, men betraktelig interindividuell variasjon.

Metabolisme: Hos ca. 10% omdannes en vesentlig del til inaktive metabolitter av tarmbakterier.

Utskillelse: Hovedsakelig uendret i urin. Eliminasjon ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Reabsorpsjon forekommer. Eliminasjon er proporsjonal med glomerulær filtrasjonshastighet.

Sist endret: 23.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.11.2015

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Digoxin Takeda, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
62,5 μg	100 stk. (boks) 034951	SPC_ICON	Blå resept -	170,10	C
250 μg	100 stk. (boks) 489457	SPC_ICON	Blå resept -	170,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrieflutter: Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trigeminusnevralgi: Nervesmerte i ansiktets store følenerve. Trigeminusnevralgi er karakterisert ved ensidige, svært kraftige ilende smerter i ansiktet, ofte i kinnene, i pannen eller sjeldnere i kjeveregionen. Smerteanfallene kan vare i flere sekunder og føles som elektriske støt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

wolff–parkinson–white syndrom (wpw-syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.

	Digoksin C01A A05 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med itrakokazol. Stor risiko for toksiske effekter av digoksin. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av digoksin i utgangspunktet vil være rundt 50 % lavere (og enda lavere hos utvalgte individer) i kombinasjon med itrakonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis enda lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og digitoksindosen justeres ut fra dette. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Legemiddelalternativer Ketokonazol og posakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som itrakonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Alderman CP, Allcroft PD. Digoxin-itraconazole interaction: possible mechanisms. Ann Pharmacother 1997; 31: 438–40. Jalava K-M, Partanen J, Neuvonen PJ. Itraconazole decreases renal clearance of digoxin. Ther Drug Monit 1997; 19: 609–13. Kauffman CA, Bagnasco FA. Digoxin toxicity associated with itraconazole therapy. Clin Infect Dis. 1992; 15: 886-7. Lempers VJC et al. Inhibitory potential of antifungal drugs on ATP-binding cassette transporters p-glycoprotein, MRP1 to MRP5, BCRP and BSEP. Antimicrob Agents Chemother 2016; 60: 3372-9. Partanen J, Jalava K-M, Neuvonen PJ. Itraconazole increases serum digoxin concentration. Pharmacol Toxicol 1996; 79: 274–6. Wagasugi H, Isizuka R, Koreeda N et al. Effect of itraconazole on digoxin clearance in patients with congestive heart failure. Yakugaku Zasshi 2000; 120: 807–11.
	Digoksin C01A A05 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier med itrakonazol, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter med itrakonazol). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med ketokonazol. Stor risiko for toksiske effekter av digoksin. Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man, på bagrunn av data med itrakonazol, anta at dosebehovet av digoksin i utgangspunktet vil være 50 % lavere, eventuelt enda lavere, i kombinasjon med ketokonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis enda lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin, og digoksindosen justeres ut fra dette. Legemiddelalternativer Itrakonazol og posakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som ketokonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Alderman CP, Allcroft PD. Digoxin-itraconazole interaction: possible mechanisms. Ann Pharmacother 1997; 31: 438–40. Jalava K-M, Partanen J, Neuvonen PJ. Itraconazole decreases renal clearance of digoxin. Ther Drug Monit 1997; 19: 609–13. Kauffman CA, Bagnasco FA. Digoxin toxicity associated with itraconazole therapy. Clin Infect Dis. 1992; 15: 886-7. Lempers VJC et al. Inhibitory potential of antifungal drugs on ATP-binding cassette transporters p-glycoprotein, MRP1 to MRP5, BCRP and BSEP. Antimicrob Agents Chemother 2016; 60: 3372-9. Partanen J, Jalava K-M, Neuvonen PJ. Itraconazole increases serum digoxin concentration. Pharmacol Toxicol 1996; 79: 274–6. Wagasugi H, Isizuka R, Koreeda N et al. Effect of itraconazole on digoxin clearance in patients with congestive heart failure. Yakugaku Zasshi 2000; 120: 807–11.
	Digoksin C01A A05 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier med itrakonazol, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter med itrakonazol). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med posakonazol. Risiko for toksiske effekter av digoksin. Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utgangspunktet trolig unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man, på bagrunn av data med itrakonazol, anta at dosebehovet av digoksin vil i utgangspunktet være 50 % lavere, eventuelt enda lavere, i kombinasjon med posakonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og digoksindosen justeres ut fra dette. Legemiddelalternativer Ketokonazol og itrakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som posakonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Alderman CP, Allcroft PD. Digoxin-itraconazole interaction: possible mechanisms. Ann Pharmacother 1997; 31: 438–40. Jalava K-M, Partanen J, Neuvonen PJ. Itraconazole decreases renal clearance of digoxin. Ther Drug Monit 1997; 19: 609–13. Kauffman CA, Bagnasco FA. Digoxin toxicity associated with itraconazole therapy. Clin Infect Dis. 1992; 15: 886-7. Lempers VJC et al. Inhibitory potential of antifungal drugs on ATP-binding cassette transporters p-glycoprotein, MRP1 to MRP5, BCRP and BSEP. Antimicrob Agents Chemother 2016; 60: 3372-9. Partanen J, Jalava K-M, Neuvonen PJ. Itraconazole increases serum digoxin concentration. Pharmacol Toxicol 1996; 79: 274–6. Wagasugi H, Isizuka R, Koreeda N et al. Effect of itraconazole on digoxin clearance in patients with congestive heart failure. Yakugaku Zasshi 2000; 120: 807–11.
	Digoksin C01A A05 Alfa glukosidasehemmere A10B F Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av digoksin (motstridende data; betydelig reduksjon i enkelrapporter, en gjennomsnittlig reduksjon på 40 % i en studie; ingen endring i andre studier). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Muligens hemmer akarbose absorpsjonen av digoksin fra mage/tarm-kanalen. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og med tanke på eventuelt nedsatt effekt av digoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ben-Ami H, Krivoy N, Nagachandran P et al. An interaction between digoxin and acarbose. Diabetes Care 1999; 22: 860–1. Cohen E, Almog S, Staruvin D et al. Do therapeutic doses of acarbose alter the pharmacokinetics of digoxin? Isr Med Assoc J 2002; 4:772–5. Miura T, Ueno K, Tanaka K et al. Impairment of absorption of digoxin by acarbose. J Clin Pharmacol 1998; 38: 654–7. Nagai Y, Hayakawa T, Abe T et al. Are there different effects of acarbose and voglibose on serum levels of digoxin in a diabetic patient with congestive heart failure? Diabetes Care 2000; 23: 1703. Serrano JS, Jiménez CM, Serrano MI et al. A possible interaction of potential clinical interest between digoxin and acarbose. Clin Pharmacol Ther 1996; 60: 589–92.
	Digitalisglykosider C01A A Amiodaron C01B D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digitalisglykosider (i gjennomsnitt omtrent en fordobling, men med betydelige variasjoner - inntil en 4-dobling i digoksinnivået er rapportert hos voskne og inntil en 9-dobling hos barn); uforutsigbar og forsinket effekt; økt arymiris Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Den samme mekanismen kan også gjelde for digitoksin. Ved hypotyreose (en ikke helt uvanlig bivirkning av amiodaron) vil aktiviteten til p-glykoprotein ytterligere kunne bli redusert, samtidig som følsomheten for digitalis på reseptornivå også vil øke. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av digitalisslykosidet og digitalisdosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bajaj BP, Baig MW, Perrins EJ. Amiodarone-induced torsades de pointes: the possible facilitatory role of digoxin. Int J Cardiol 1991; 33: 335–8. Koren G, Hesslein PS, MacLeod SM. Digoxin toxicity associated with amiodarone therapy in children. J Pediatr 1984; 104: 467–70. Läer S, Scholz H, Buschmann I et al. Digitoxin intoxication during concomitant use of amiodarone. Eur J Clin Pharmacol 1998; 54: 95–6. Mortara A, Cioffi G, Opasich C et al. Combination of amiodarone plus digoxin in chronic heart failure: an adverse effect on survival independently of the presence of sinus rhythm or atrial fibrillation. Circulation 1996; 94 (8, suppl.): I-21. Nager G, Nager F. Interaktion zwischen Amiodaron und Digoxin. Schweiz Med Wochenschr 1983; 113: 1727–30. Oetgen WJ, Sobol SM, Tri TB et al. Amiodarone-digoxin interaction. Clinical and experimental observations. Chest 1984; 86: 75–9.
	Digoksin C01A A05 Antacida A02A A - Magnesiumforbindelser A02A A01 - Magnesiumkarbonat A02A A02 - Magnesiumoksid A02A A03 - Magnesiumperoksid A02A A04 - Magnesiumhydroksid A02A A05 - Magnesiumsilikat A02A A10 - Kombinasjoner A02A B - Aluminiumforbindelser A02A B01 - Aluminiumhydroksid A02A B02 - Algeldrat A02A B03 - Aluminiumfosfat A02A B04 - Dihydroksyaluminium natriumkarbonat A02A B05 - Aluminiumacetoacetat A02A B06 - Aloglutamol A02A B07 - Aluminiumglysinat A02A B10 - Kombinasjoner A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner A02A D02 - Magaldrat A02A D03 - Almagat A02A D04 - Hydrotalcit A02A D05 - Almasilat A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner A02B X13 - Alginsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av digoksin (svært variabel effekt) Interaksjonsmekanisme Komponenter i syrenøytraliserende midler kompleksbinder digoksin og begrenser derved absorpsjonen Dosetilpasning Et tidsforskjøvet inntak av preparatene er å fortrekke framfor doseøkning av digoksin Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Monitorering Serumkonsentrasjon av digoksin bør monitoreres ved evt. kombinasjonsbehandling Legemiddelalternativer Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister påvirker ikke absorpsjonen av digoksin Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder McElnay JC, et al. Interaction of digoxin with activated dimethicone and other antacid constituents. Experientia. 1979 Jan 15;35(1):94. McElnay JC, et al. Interaction of digoxin with antacid constituents. Br Med J. 1978 Jun 10;1(6126):1554. Ogawa R, Echizen H. Clinically significant drug interactions with antacids: an update. Drugs. 2011 Oct 1;71(14):1839-64. Sadowski DC. Drug interactions with antacids. Mechanisms and clinical significance. Drug Saf. 1994 Dec;11(6):395-407.
	Digoksin C01A A05 Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Økt utpumping av digoksin via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Digoksin C01A A05 Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre). Interaksjonsmekanisme Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin). Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Friedman HS, Bonventre MV. Erythromycin-induced digoxin toxicity. Chest 1982; 82: 202. Lindenbaum J, Rund DG, Butler VP et al. Inactivation of digoxin by the gut flora: reversal by antibiotic therapy. N Engl J Med 1981; 305: 789–94. Morton MR, Cooper JW. Erythromycin-induced digoxin toxicity. DICP 1989; 23: 668–70. Nørregaard-Hansen K, Klitgaard NA, Pedersen KE. The significance of the enterohepatic circulation on the metabolism of digoxin in patients with the ability of intestinal conversion of the drug. Acta Med Scand 1986; 220: 89–92. Ten Eick AP, Sallee D, Preminger T et al. Possible drug interaction between digoxin and azithromycin in a young child. Clin Drug Invest 2000; 20: 61–4.
	Digitalisglykosider C01A A Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digitoksin (50 % ifølge en studie, ingen effekt ifølge en annen studie). Effekten på digoksinkonsentrasjonen er usikker, men en nedsatt konsentrasjon kan ikke utelukkes. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker aktiviteten til blant annet flere CYP-enzymer og p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin/digoksin og digitalisdosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Kaldor A, Somogyi G, Debreczeni LA et al. Interaction of heart glycosides and phenobarbital. Int J Clin Pharmacol 1975; 12: 403–7. Solomon HM, Abrams WB. Interactions between digitoxin and other drugs in man. Am Heart J 1972; 83: 277–80.
	Digoksin C01A A05 Bupropion A08A A62 - Bupropion og naltrekson N06A X12 - Bupropion Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsetrasjon av digoksin (40-50 %) Interaksjonsmekanisme Bupropion øker utskillelsen av digoksin via en organisk aniontransportør (OATP4C1) i nyretubuli. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder He J, Yu Y, Prasad B et al. Mechanism of an unusual, but clinically significant digoxin-bupropion drug interaction. Biopharm Drug Disposis 2014; 35: 253-63. Kriby BJ, CollierAC, Kharasch ED et al. Complex drug interactions of the HIV protease inhibitors 3: effect of simultaneous or staggered dosing of digoxin and ritonavir, nelfinavir, rifampin, or bupropion. Drug Metab Disposis 2012; 40: 610-16.
	Digoksin C01A A05 Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Ceritinib kan muligens hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zykadia
	Digoksin C01A A05 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (2-4 ganger). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. I tillegg kan ciklosprin redusere nyrefunksjonen. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Dorian P, Cardella C, Strauss M et al. Cyclosporine nephrotoxicity and cyclosporine-digoxin interaction prior to heart transplantation. Transplant Proc 1987; 19. 1825–7. Robieux I, Dorian P, Klein J et al. The effects of cardiac transplantation and cyclosporine therapy on digoxin pharmacokinetics. J Clin Pharmacol 1992; 32: 338–43.
	Digoksin C01A A05 Daklatasvir J05A P07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (20-30 %) Interaksjonsmekanisme Daklatasvir kan redusere utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Daklinza
	Digoksin C01A A05 Darunavir J05A E10 - Darunavir J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R26 - Darunavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (60-70 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig hemmer darunavir utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Prezista
	Digoksin C01A A05 Deksibuprofen M01A E14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (modstridende data, variasjoner fra 0 til 60 % i ulilke studier med ibuprofen. I den kanskje beste studien fant man en økning på 25 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig ibuprofen-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad mellom studer, avhengig av hvilke populasjoner som er er studert. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Legemiddelalternativer Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn deksibuprofen/ibuprofen (og indometacin og diklofenak) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Isbary J, Doering W, König E. Der Einfluss von Tiaprofensäure auf die Digoxinkonzentration im Serum im Vergleich zu anderen Antirheumatika. Z Rheumatol 1982; 41: 164. Jørgensen HS, Christensen HR, Kampmann JP. Interaction between digoxin and indomethacin or ibuprofen. Br J Clin Pharmacol 1991; 31: 108–10. Quattrocchi FP, Robinson JD, Curry RW et al. The effect of ibuprofen on serum digoxin concentrations. Drug Intell Clin Pharm 1983; 17: 286–8.
	Digoksin C01A A05 Diklofenak M01A B05 - Diklofenak M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i igjennomsnitt 30-40 % i to studier). Interaksjonsmekanisme Mest trolig diklofenak-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad, avhengig av pasientens nyrefunksjon på forhånd. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Legemiddelalternativer Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn diklofenak (og ibuprofen og indometacin) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Isbary J, Doering W, König E. Der Einfluss von Tiaprofensäure auf die Digoxinkonzentration im Serum im Vergleich zu anderen Antirheumatika. Z Rheumatol 1982; 41: 164. Mayes LC, Boerth RC. Digoxin-indomethacin interaction. Pediatr Res (1980) 14, 469. Rau R, Georgiopoulos G, Neumann P et al. Die Beeinflussung des Digoxinblutspiegels durch Antirheumatika. Akt Rheum 1980; 5: 349–58.
	Digoksin C01A A05 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (varierende data; ingen økning i noen studier; 80 % økning i andre studier; i de fleste studier har økningen vært rundt 50 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer diltiazem utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer, selv om dette ikke er entydig dokumentert. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Andrejak M, Hary L, Andrjak M-Th et al. Diltiazem increases steady state digoxin serum levels in patients with cardiac disease. J Clin Pharmacol 1987; 27: 967–70. North DS, Mattern AL, Hiser WW. The influence of diltiazem hydrochloride on trough serum digoxin levels. Drug Intell Clin Pharm 1986; 20: 500–503. Rameis H, Magometschnigg D, Ganzinger U. The diltiazem-digoxin interaction. Clin Pharmacol Ther 1984; 36: 183–9.
	Digoksin C01A A05 Dronedaron C01B D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Dronedaron hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein. Dosetilpasning Dosebehovet av digoksin vil anslagsvis være i størresesorden halvparten til 1/3 av opprinnelig i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin med ytterligere dosejustering ved behov. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Multaq
	Digoksin C01A A05 Eliglustat A16A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (50 %). Interaksjonsmekanisme Redusert utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Cerdelga
	Digoksin C01A A05 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Mulig økt utpumping av digoksin via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi
	Digoksin C01A A05 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre). Interaksjonsmekanisme Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin). Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Friedman HS, Bonventre MV. Erythromycin-induced digoxin toxicity. Chest 1982; 82: 202. Lindenbaum J, Rund DG, Butler VP et al. Inactivation of digoxin by the gut flora: reversal by antibiotic therapy. N Engl J Med 1981; 305: 789–94. Morton MR, Cooper JW. Erythromycin-induced digoxin toxicity. DICP 1989; 23: 668–70. Nørregaard-Hansen K, Klitgaard NA, Pedersen KE. The significance of the enterohepatic circulation on the metabolism of digoxin in patients with the ability of intestinal conversion of the drug. Acta Med Scand 1986; 220: 89–92. Rengelshausen J, Göggelmann C, Burhenne J et al. Contribution of increased oral bioavailability and reduced nonglomerular renal clearance of digoxin to the digoxin–clarithromycin interaction. Br J Clin Pharmacol 2003; 56: 32–8.
	Digoksin C01A A05 Etravirin J05A G04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 20%). Interaksjonsmekanisme Nedsatt renal ekskresjon av digoksin via p-glykoprotein. Dosetilpasning I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosejustering av digoksin etter måling av digoksinkonsentrasjonen i serum. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av digoksinkonsentrasjonen i serum. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Intelence
	Digoksin C01A A05 Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (40-50 %). Interaksjonsmekanisme Glekaprevir/pibrentasvir hemmer transportpumpen p-glykoprotein. Dosetilpasning Digoksin elimineres via p-glykoprotein, og kombinasjonen med andre p-glykoproteinsubstrater, som dabigatran, er kontraindisert i preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir. Monitorering Serumkonsentrasjonen av digoksin følges nøye og digoksindosen eventuelt justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Maviret
	Digitalisglykosider C01A A High-ceiling diuretika C03C Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider. Interaksjonsmekanisme Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av loop-diuretika, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet. Monitorering Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Binnion PF. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; i: 343–4. Poole-Wilson PA, Hall R, Cameron IR. Hypokalaemia, digitalis, and arrhythmias. Lancet 1975; i: 575–6. Shapiro W, Taubert K. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; ii: 604–5. Steiness E, Olesen KH. Cardiac arrhythmias induced by hypokalaemia and potassium loss during maintenance digoxin therapy. Br Heart J 1976; 38: 167–72.
	Digoksin C01A A05 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin (basert på data med enzyminduktoren rifampicin kan en reduksjon på kanskje 15-50 % i digoksinkonsentrasjonen forventes). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rameis H. On the interaction between phenytoin and digoxin. Eur J Clin Pharmacol 1985; 29: 49–53. Solomon HM, Reich S, Spirt N et al. Interactions between digitoxin and other drugs in vitro and in vivo. Ann N Y Acad Sci 1971; 179: 362–9.
	Digoksin C01A A05 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (70-80 % hos to pasienter i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer, men fortrening fra vevsbindingen til digoksin i perifere vev er også en mulighet. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Leden I. Digoxin-hydroxychloroquine interaction? Acta Med Scand 1982; 211: 411–12.
	Digoksin C01A A05 Ibuprofen C01E B16 - Ibuprofen M01A E01 - Ibuprofen M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M02A A13 - Ibuprofen N02A J08 - Kodein og ibuprofen N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (modstridende data, variasjoner fra 0 til 60 % i ulilke studier. I den kanskje beste studien fant man en økning på 25 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig ibuprofen-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad mellom studer, avhengig av hvilke populasjoner som er er studert. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Legemiddelalternativer Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn ibuprofen (og indometacin og diklofenak) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Isbary J, Doering W, König E. Der Einfluss von Tiaprofensäure auf die Digoxinkonzentration im Serum im Vergleich zu anderen Antirheumatika. Z Rheumatol 1982; 41: 164. Jørgensen HS, Christensen HR, Kampmann JP. Interaction between digoxin and indomethacin or ibuprofen. Br J Clin Pharmacol 1991; 31: 108–10. Quattrocchi FP, Robinson JD, Curry RW et al. The effect of ibuprofen on serum digoxin concentrations. Drug Intell Clin Pharm 1983; 17: 286–8.
	Digoksin C01A A05 Indometacin C01E B03 - Indometacin M01A B01 - Indometacin M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M02A A23 - Indometacin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i igjennomsnitt 40-60 %, med variasjoner fra 0 til 100 %, i studier hos voksne. Hos nyfødte kan økningen ble enda større). Interaksjonsmekanisme Mest trolig indometacin-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad, avhengig av pasientens nyrefunksjon på forhånd. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Legemiddelalternativer Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn indometacin (og ibuprofen og diklofenak) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Jørgensen HS, Christensen HR, Kampmann JP. Interaction between digoxin and indomethacin or ibuprofen. Br J Clin Pharmacol 1991; 31: 108–10. Koren G, Zarfin Y, Perlman M et al. Effects of indomethacin on digoxin pharmacokinetics in preterm infants. Pediatr Pharmacol (New York) 1984; 4: 25–30. Mayes LC, Boerth RC. Digoxin-indomethacin interaction. Pediatr Res 1980; 14: 469.
	Digoksin C01A A05 Isavukonazol J02A C05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (20-30 %). Interaksjonsmekanisme Isavukonazol hemmer utpumping av digoksin via p-glukoprotein i tarm og nyretubuli. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Cresemba
	Digoksin C01A A05 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin (20-30 %). Selv om effekten er relativt liten, kan den variere fra individ til individ og være uforutsigbar. Det enkleste vil derfor være å unngå bruk av johannesurt. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Legemiddelalternativer Det enkleste vil være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gurley BJ, Swain A, Williams DK et al. Gauging the clinical significance of P-glycoprotein-mediated herb-drug interactions: Comparative effects of St John’s wort, Echinacea, clarithromycin, and rifampin on digoxin pharmacokinetics. Mol Nutr Food Res 2008; 52: 772–9. Johne A, Brockmöller J, Bauer S et al. Pharmacokinetic interaction of digoxin with an herbal extract from St John’s wort (Hypericum perforatum). Clin Pharmacol Ther 1999; 66: 338–45. Mueller SC, Uehleke B, Woehling H et al. Effect of St John’s wort dose and preparations on the pharmacokinetics of digoxin. Clin Pharmacol Ther 2004; 75: 546–57.
	Digoksin C01A A05 Karvedilol C07A G02 - Karvedilol C07F X06 - Karvedilol og ivabradin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnit 20-60 % i ulke studier; inntil en fordobling i kasusrapporter, muligens størst effekt hos barn). Interaksjonsmekanisme Karvedilol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. En skjematisk initial dosereduksjon av digoksin på 25 % er foreslått. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Baris N, Kalkan S, Güneri S, Bozdemir V, Guven H. Influence of carvedilol on serum digoxin levels in heart failure: is there any gender difference? Eur J Clin Pharmacol (2006) 62, 535–38. De Mey C, Brendel E, Enterling D. Carvedilol increases the systemic bioavailability of oral digoxin. Br J Clin Pharmacol 1990; 29: 486–90. Ratnapalan S, Griffiths K, Costei AM et al. Digoxin-carvedilol interactions in children. J Pediatr 2003; 142: 572–4. Wermeling DP, Feild CJ, Smith DA et al. Effects of long-term oral carvedilol on the steady-state pharmacokinetics of oral digoxin in patients with mild to moderate hypertension. Pharmacotherapy 1994; 14: 600–6.
	Digoksin C01A A05 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (vanligvis rundt en fordobling, langt større økning er også beskrevet i enkelttilfeller). Interaksjonsmekanisme Mest trolig hemmer kinidin utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer; fortrengning av vevsbinding i perifere vev kan heller ikke utelukkes. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bigger JT, Leahey EB. Quinidine and digoxin. An important interaction. Drugs 1982; 24: 229–39. Fichtl B, Doering W. The quinidine-digoxin interaction in perspective. Clin Pharmacokinet 1983; 8: 137–54.
	Digoksin C01A A05 Kinin M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika P01B C01 - Kinin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (varierende grad ev påvirkning, fra svært beskjeden økning og inntil en fordobling i digoksinkonsentrasjonen er rapportert i kasusrapporter). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer kinin utpumpingen av digoksin i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Aronson JK, Carver JG. Interaction of digoxin with quinine. Lancet 1981; i: 1418. Doering W. Is there a clinically relevant interaction between quinine and digoxin in human beings? Am J Cardiol 1981; 48: 975–6. Pedersen KE, Madsen JL, Klitgaard NA et al. Effect of quinine on plasma digoxin concentration and renal digoxin clearance. Acta Med Scand 1985; 218: 229–32. Wandell M, Powell JR, Hager WD et al. Effect of quinine on digoxin kinetics. Clin Pharmacol Ther 1980; 28: 425–30.
	Digoksin C01A A05 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre). Interaksjonsmekanisme Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin). Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Lindenbaum J, Rund DG, Butler VP et al. Inactivation of digoxin by the gut flora: reversal by antibiotic therapy. N Engl J Med 1981; 305: 789–94. Rengelshausen J, Göggelmann C, Burhenne J et al. Contribution of increased oral bioavailability and reduced nonglomerular renal clearance of digoxin to the digoxin–clarithromycin interaction. Br J Clin Pharmacol 2003; 56: 32–8. Tanaka H, Matsumoto K, Ueno K et al. Effect of clarithromycin on steady-state digoxin concentrations. Ann Pharmacother 2003; 37: 178–81. Zapater P, Reus S, Tello A et al. A prospective study of the clarithromycin–digoxin interaction in elderly patients. J Antimicrob Chemother 2002; 50: 601–6.
	Digitalisglykosider C01A A Kolestipol C10A C02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder særlig ved peroralt inntak av digitalisglykosider. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av digitalisglykosider (kanskje i størrelsesorden 20-40 %, men med store individuelle variasjoner). Interaksjonsmekanisme Kolestipol binder digoksin og digitoksin i tarmen, både direkte etter peroralt inntak av digitalisglykosidet og under enterohepatisk resirkulasjon av digitalisglykosidet. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2 timers mellomrom. Monitorering Pasienten bør i tillegg følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin/digitoksin og digitalisdosen justeres ut fra dette. Legemiddelalternativer Det er mulig at colesevelam kan ha en noe mindre effekt på digitalisabsorpsjonen. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bazzano G, Bazzano GS. Digitalis intoxication. Treatment with a new steroid-binding resin. JAMA 1972; 220: 828–30. Bazzano G, Bazzano GS. Effects of digitalis binding resins on cardiac glycoside plasma levels. Clin Res 1972; 20: 24. Van Bever RJ, Duchateau AMJA, Pluym BFM et al. The effect of colestipol on digitoxin plasma levels. Arzneimittelforschung 1976; 26: 1891–3.
	Digitalisglykosider C01A A Kolestyramin C10A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder særlig ved peroralt inntak av digitalisglykosider. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av digitalisglykosider (i størrelsesorden 20-40 %, men med store individuelle variasjoner). Interaksjonsmekanisme Kolestyramin binder digoksin og digitoksin i tarmen, både direkte etter peroralt inntak av digitalisglykosidet og under enterohepatisk resirkulasjon av digitalisglykosidet. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2 timers mellomrom. Monitorering Pasienten bør i tillegg følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin/digitoksin og digitalisdosen justeres ut fra dette. Legemiddelalternativer Det er mulig at colesevelam kan ha en noe mindre effekt på digitalisabsorpsjonen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bazzano G, Bazzano GS. Effects of digitalis binding resins on cardiac glycoside plasma levels. Clin Res 1972; 20: 24. Caldwell JH, Bush CA, Greenberger NJ. Interruption of the enterohepatic circulation of digitoxin by cholestyramine. J Clin Invest 1971; 50: 2638–44. Carruthers SG, Dujovne CA. Cholestyramine and spironolactone and their combination in digitoxin elimination. Clin Pharmacol Ther 1980; 27: 184–7.
	Digoksin C01A A05 Lapatinib L01X E07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (80 %). Interaksjonsmekanisme Lapatinib hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. En dosereduksjon av digoksin må forventes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tyverb
	Digoksin C01A A05 Lenalidomid L04A X04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Mest trolig hemmet utpumping av digoksin via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Revlimid
	Digitalisglykosider C01A A Low-ceiling diuretika, tiazider C03A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider. Interaksjonsmekanisme Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av tiaziddiuretika, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet. Monitorering Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Binnion PF. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; i: 343–4. Poole-Wilson PA, Hall R, Cameron IR. Hypokalaemia, digitalis, and arrhythmias. Lancet 1975; i: 575–6. Shapiro W, Taubert K. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; ii: 604–5. Steiness E, Olesen KH. Cardiac arrhythmias induced by hypokalaemia and potassium loss during maintenance digoxin therapy. Br Heart J 1976; 38: 167–72.
	Digoksin C01A A05 Metoklopramid A03F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av digoksin tabletter, ikke ved bruk av mikstur eller injeksjonsvæske Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av digoksin (inntil 40 % reduksjon er beskrevet, den største nedgangen er sett ved inntak av "langsomt oppløsbare" digoksintabletter). Interaksjonsmekanisme Metoklopramid øker passasjen av digoksin gjennom tarmen. Ved bruk av digoksin kaspler eller tabletter som løses raskt opp vil denne effekten være beskjeden, men ved bruk av digoksintabletter som løser seg opp langsommere kan man risikere at tabletten passerer gjennom tarmen før alt virkestoff er avgitt. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen juseteres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Johnson BF, Bustrack JA, Urbach DR et al. Effect of metoclopramide on digoxin absorption from tablets and capsules. Clin Pharmacol Ther 1984; 36: 724–30. Kirch W, Janisch HD, Santos SR et al. Effect of cisapride and metoclopramide on digoxin bioavailability. Eur J Drug Metab Pharmacokinet 1986; 11: 249–50. Manninen V, Apajalahti A, Melin J et al. Altered absorption of digoxin in patients given propantheline and metoclopramide. Lancet 1973: i; 398–40.
	Digoksin C01A A05 Nifedipin C07F B03 - Atenolol og nifedipin C08C A05 - Nifedipin C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner C08G A01 - Nifedipin og diuretika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (gjennomsnittlige økninger på 0-60 % i ulike studier) Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Belz GG, Doering W, Munkes R et al. Interaction between digoxin and calcium antagonists and antiarrhythmic drugs. Clin Pharmacol Ther 1983; 33: 410–7. Kirch W, Hutt HJ, Dylewicz P et al. Dose-dependence of the nifedipine-digoxin interaction? Clin Pharmacol Ther 1986; 39: 35–9. Kleinbloesem CH, van Brummelen P, Hillers J et al. Interaction between digoxin and nifedipine at steady state in patients with atrial fibrillation. Ther Drug Monit 1985; 7: 372–6. Koren G, Zylber-Katz E, Granit L et al. Pharmacokinetic studies of nifedipine and digoxin co-administration. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1986; 24: 39–42.
	Digoksin C01A A05 Paraaminosalisylsyre J04A A01 - Aminosalicylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin (20 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig nedsatt absorpsjon av digoksin. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brown DD, Juhl RP, Warner SL. Decreased bioavailability of digoxin due to hypocholesterolemic interventions. Circulation 1978; 58: 164–72.
	Digoksin C01A A05 Penicillamin M01C C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin (10-60 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Moezzi B, Fatourechi V, Khozain R et al. The effect of penicillamine on serum digoxin levels. Jpn Heart J 1978; 19: 366–70. Moezzi B, Khozein R, Pooymehr F et al. Reversal of digoxin-induced changes in erythrocyte electrolyte concentrations by penicillamine in children. Jpn Heart J 1980; 21: 335–9.
	Digoksin C01A A05 Protonpumpehemmere A02B C Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser protonpumpehemmere hos eldre pasienter. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin. I systematiske studier har økningen i digoksinkonsentrasjonen være i størrelsesorden 10-20 %, noe som er uten praktisk betydning. Hos enkeltindivider har økningen vært høyere, rundt 30 %. En enkeltstående kasusrapport med en kraftig økning i digoksinkonsentrasjonen er rapportert. Interaksjonsmekanisme To mulige mekanismer er foreslått: 1. Protonpumpehemmere kan øke absorpsjonen av digoksin på grunn av økt pH i ventrikkelen. 2. Protonpumpehemmere kan hemme utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hartmann M, Huber R, Bliesath H et al. Lack of interaction between pantoprazole and digoxin at therapeutic doses in man. Int J Clin Pharmacol Ther 1995; 33: 481–5. Kiley CA, Cragin DJ, Roth BJ. Omeprazole-associated digoxin toxicity. South Med J 2007; 100: 400–2 Oosterhuis B, Jonkman JHG, Andersson T et al. Minor effect of multiple dose omeprazole on the pharmacokinetics of digoxin after a single oral dose. Br J Clin Pharmacol 1991; 32: 569–72.
	Digoksin C01A A05 Retigabin N03A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (basert på studier in vitro). Interaksjonsmekanisme Hemmet uttransport av digoksin via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av digoksin og digokindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Trobalt
	Digoksin C01A A05 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin (15-50 % i ulike studier). Interaksjonsmekanisme Rifamicpin øker utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Drescher S, Glaeser H, Mürdter T et al. P-glycoprotein-mediated intestinal and biliary digoxin transport in humans. Clin Pharmacol Ther 2003; 73: 223–31. Gault H, Longerich L, Dawe M et al. Digoxin-rifampin interaction. Clin Pharmacol Ther 1984; 35: 750–4. Gurley BJ, Swain A, Barone GW et al. Effect of goldenseal (Hydrastis canadensis) and kava kava (Piper methysticum) supplementation on digoxin pharmacokinetics in humans. Drug Metab Dispos 2007; 35: 240–5.
	Digoksin C01A A05 Rilpivirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Rilpivirin er en hemmer av p-glykoptotein. Dermed hemmes utpumping av digoksin via p-glykoprotein Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Edurant
	Digoksin C01A A05 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R26 - Darunavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i ulike studier fra 20-30 % økning til 80-90 % økning i gjennomsnitt). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ding R, Tayrouz Y, Riedel K-D et al. Substantial pharmacokinetic interaction between digoxin and ritonavir in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 2004; 76: 73–84. Penzak SR, Shen JM, Alfaro RM et al. Ritonavir decreases the nonrenal clearance of digoxin in healthy volunteers with known MDR1 genotypes. Ther Drug Monit 2004; 26: 322–30. SPC Viekirax
	Digoksin C01A A05 Rolapitant A04A D14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30 %). Interaksjonsmekanisme Rolapitant hemmer utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og dosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Varuby
	Digoksin C01A A05 Simeprevir J05A P05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30-40 %) Interaksjonsmekanisme Simeprevir hemmer utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Olysio
	Digoksin C01A A05 Sofosbuvir og ledipasvir J05A P51 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av digoksin Interaksjonsmekanisme Ledipasvir kan redusere utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Harvoni
	Digoksin C01A A05 Spiramycin J01F A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre). Interaksjonsmekanisme Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin). Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Friedman HS, Bonventre MV. Erythromycin-induced digoxin toxicity. Chest 1982; 82: 202. Lindenbaum J, Rund DG, Butler VP et al. Inactivation of digoxin by the gut flora: reversal by antibiotic therapy. N Engl J Med 1981; 305: 789–94. Morton MR, Cooper JW. Erythromycin-induced digoxin toxicity. DICP 1989; 23: 668–70. Nørregaard-Hansen K, Klitgaard NA, Pedersen KE. The significance of the enterohepatic circulation on the metabolism of digoxin in patients with the ability of intestinal conversion of the drug. Acta Med Scand 1986; 220: 89–92. Rengelshausen J, Göggelmann C, Burhenne J et al. Contribution of increased oral bioavailability and reduced nonglomerular renal clearance of digoxin to the digoxin–clarithromycin interaction. Br J Clin Pharmacol 2003; 56: 32–8.
	Digitalisglykosider C01A A Sukralfat A02B X02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digitalisglykosider (vist for digoksin) Interaksjonsmekanisme Sukralfat hemmer absorpsjon av digitalisglykosider fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Rey AM, Gums JG. Altered absorption of digoxin, sustained-release quinidine, and warfarin with sucralfate administration. DICP. 1991 Jul-Aug;25(7-8):745-6.
	Digoksin C01A A05 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 80-100 %) Interaksjonsmekanisme Nedsatt ut-transport av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer Dosetilpasning Dosebehovet av digoksin vil i gjennomsnitt være ca. 50 % lavere i kombinasjon med telaprevir, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging og serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin ved eventuell kombinasjonsbehandling. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Incivo
	Digoksin C01A A05 Telitromycin J01F A15 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30-40 %i en interaksjonsstudie, 55 % i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin). Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Montay G, Shi J, Leroy B et al. Effects of telithromycin on the pharmacokinetics of digoxin in healthy men. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 2002; 42: 28. Nenciu LM, Laberge P, Thirion DJ. Telithromycin-induced digoxin toxicity and electrocardiographic changes. Pharmacotherapy 2006; 26: 872–6.
	Digoksin C01A A05 Telmisartan C09C A07 - Telmisartan C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D B04 - Telmisartan og amlodipin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (20-30 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Monitorering Til tross for at økningen i serumkonsentrasjonen er beskjeden, bør pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin og digitoksindosen justeres ut fra dette. Legemiddelalternativer I den grad andre angiotensin II-reseptorantagonister er studert, er det ikke påvist interaksjoner med digoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Stangier J, Su C-APF, Hendricks MGC et al. The effect of telmisartan on the steady-state pharmacokinetics of digoxin in healthy male volunteers. J Clin Pharmacol 2000; 40: 1373–9.
	Digitalisglykosider C01A A Thyreoideapreparater H03A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av digitalisglykosider, trolig mest for digoksin. Interaksjonsmekanisme Ved økt sympatikusaktivitet, som ved hypertyreose, reduseres effekten av digitalisglykosider. I tillegg vil tyroksin økte aktiviteten til p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten (både for digoksin og digitoksin) følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Burk O, Brenner SS, Hofmann U et al. The impact of thyroid disease on the regulation, expression, and function of ABCB1 (MDR1/P glycoprotein) and consequences for the disposition of digoxin. Clin Pharmacol Ther 2010; 88: 685-94.
	Digoksin C01A A05 Tikagrelor B01A C24 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30%). Interaksjonsmekanisme Tikagrelor hemmer trolig utpupming av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Brilique
	Digoksin C01A A05 Tolvaptan C03X A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig nedsatt utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin samt med målinger av s-digoksin, og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Samsca Shoaf SE, Wang Z, Mallikaarjun S et al. Lack of clinically significant interaction between steady state tolvaptan and digoxin in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 2004; 75: P37.
	Digoksin C01A A05 Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjenomsnitt 20-30 %). En økning på 75 % er beskrevet hos en pasient. Interaksjonsmekanisme Trimetoprim reduserer renal ekskresjon av digoksin, muligens via hemming av organsiske kationtransportører (OCT) i nyretubuli. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrajonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kastrup J, Bartram R, Petersen P et al. Trimetoprims indvirkning på serum-digoksin og serum-kreatinin. Ugeskr Laeger 1983; 145: 2286–8.
	Digoksin C01A A05 Velpatasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 30 %, men høyere i enkelttilfeller). Interaksjonsmekanisme Velpatasvir hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Vosevi
	Digoksin C01A A05 Venetoklaks L01X X52 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digokisn (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av digoksin i tarmvegg og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og justerer digoksindosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Digoksin C01A A05 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 40 % økning ved en verapamildose på 160 mg/d; 70 % økning ved en verapamildosedose på 240 mg/d, rundt en fordobling ved høyere verapamildoser). Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Dosetilpasning Det anbefales å redusere digoksindosen med 30-50 % avhengig av aktuell verapamildosering. Pasienten bør også følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bauer LA, Horn JR, Pettit H. Mixed-effect modeling for detection and evaluation of drug interactions: digoxin-quinidine and digoxin-verapamil combinations. Ther Drug Monit 1996; 18: 46–52. Doering W. Effect of coadministration of verapamil and quinidine on serum digoxin concentration. Eur J Clin Pharmacol 1983; 25: 517–21. Hedman A, Angelin B, Arvidsson A et al. Digoxin-verapamil interaction: reduction of biliary but not renal digoxin clearance. Clin Pharmacol Ther 1991; 49: 256–62. Klein HO, Lang R, Weiss E et al. The influence of verapamil on serum digoxin concentration. Circulation 1982; 65: 998–1003.
	Digoksin C01A A05 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (usikkert hvor stor økningen vil bli) Interaksjonsmekanisme Vorikonazol kan hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli. Vorikonazol er en svak hemmer av p-glykotprotein in vitro, slik at økningen i digoksinkonsentrasjon trolig vil være mindre enn ved samtidig bruk av ketokonazol, itrakonzol og posakonazol. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin, og digitoksindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Alderman CP, Allcroft PD. Digoxin-itraconazole interaction: possible mechanisms. Ann Pharmacother 1997; 31: 438–40. Jalava K-M, Partanen J, Neuvonen PJ. Itraconazole decreases renal clearance of digoxin. Ther Drug Monit 1997; 19: 609–13. Kauffman CA, Bagnasco FA. Digoxin toxicity associated with itraconazole therapy. Clin Infect Dis. 1992; 15: 886-7. Lempers VJC et al. Inhibitory potential of antifungal drugs on ATP-binding cassette transporters p-glycoprotein, MRP1 to MRP5, BCRP and BSEP. Antimicrob Agents Chemother 2016; 60: 3372-9. Partanen J, Jalava K-M, Neuvonen PJ. Itraconazole increases serum digoxin concentration. Pharmacol Toxicol 1996; 79: 274–6. Wagasugi H, Isizuka R, Koreeda N et al. Effect of itraconazole on digoxin clearance in patients with congestive heart failure. Yakugaku Zasshi 2000; 120: 807–11.
	Digitalisglykosider C01A A Amfotericin B J02A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider. Interaksjonsmekanisme Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av amfotericin B, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet. Monitorering Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Binnion PF. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; i: 343–4. Poole-Wilson PA, Hall R, Cameron IR. Hypokalaemia, digitalis, and arrhythmias. Lancet 1975; i: 575–6. Shapiro W, Taubert K. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; ii: 604–5. Steiness E, Olesen KH. Cardiac arrhythmias induced by hypokalaemia and potassium loss during maintenance digoxin therapy. Br Heart J 1976; 38: 167–72.
	Digoksin C01A A05 Atorvastatin C10A A05 - Atorvastatin C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (10-20%). Interaksjonsmekanisme Mest trolig hemmer atovastatin til en viss grad utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Boyd RA, Stern RH, Stewart BH et al. Atorvastatin coadministration may increase digoxin concentrations by inhibition of intestinal P-glycoprotein-mediated secretion. J Clin Pharmacol 2000; 40: 91–8.
	Digoksin C01A A05 Crizotinib L01X E16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrajon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Mulig hemming av p-glykoprotein av krizotinib. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xalkori
	Digoksin C01A A05 Dipyridamol B01A C07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (20%). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer dipyridamol utpumpingen av digoksin i tarm og nyrer via p-glykoprotein. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Verstuyft C, Strabach S, El Morabet H et al. Dipyridamole enhances digoxin bioavailability via P-glycoprotein inhibition. Clin Pharmacol Ther 2003; 73: 51–60.
	Digoksin C01A A05 Dipyridamol B01A C07 - Dipyridamol B01A C30 - Kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (20%). Kildegrunnlag Indirekte data
	Digoksin C01A A05 Flekainid C01B C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (ingen økning i en studie; 10-20 % økning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder McQuinn RL, Kvam DC, Parrish SL et al. Digoxin levels in patients with congestive heart failure are not altered by flecainide. Clin Pharmacol Ther 1988; 43: 150. Weeks CE, Conard GJ, Kvam DC et al. The effect of flecainide acetate, a new antiarrhythmic, on plasma digoxin levels. J Clin Pharmacol 1986; 26: 27–31.
	Digoksin C01A A05 Fluvastatin C10A A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (10-20%). Interaksjonsmekanisme Mest trolig hemmer atovastatin til en viss grad utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Smith HT, Jokubaitis LA, Troendle AJ et al. Pharmacokinetics of fluvastatin and specific drug interactions. Am J Hypertens 1993; 6: 375S–382S.
	Digoksin C01A A05 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av digoksin. Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice kan eventuelt hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg. Denne effekten er imidlertid så svak at den ikke anses klinisk relevant. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Becquemont L, Verstuyft C, Kerb R et al. Effect of grapefruit juice on digoxin pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 2001; 70: 311–6. Parker RB, Yates CR, Soberman JE et al. Effects of grapefruit juice on intestinal P-glycoprotein: evaluation using digoxin in humans. Pharmacotherapy 2003; 23: 979–87.
	Digoksin C01A A05 Letermovir J05A X18 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt kosentrasjon av digoksin. I en studie ble det imidlert kun påvist en nedgang i konsentrasjonen på 10-20 %, noe som er neglisjebart. Interaksjonsmekanisme Letermovir kan eventuelt øke utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Prevymis
	Digitalisglykosider C01A A Suksametonium M03A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hjertearytmier. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kan skyldes lokal hypokalemi på virkestedet til digitalis, eventuelt påvirkning på katekolaminfrigjørende kolinerge reseptorer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Dowdy EG, Fabian LW. Ventricular arrhythmias induced by succinylcholine in digitalized patients: A preliminary report. Anesth Analg 1963; 42: 501–13. Pérez HR. Cardiac arrhythmia after succinylcholine. Anesth Analg 1970; 49: 33–8. Smith RB, Petrusack J. Succinylcholine, digitalis, and hypercalcaemia: a case report. Anesth Analg 1972; 51: 202–5.
	Digoksin C01A A05 Sulfasalazin A07E C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av digoksin (25%). Interaksjonsmekanisme Sulfasalazin reduserer oral biotilgjengelighet av digoksin (molekylær mekansime uklar). Dosetilpasning Dosebehovet av digoksin vil anslagsvis være 20% høyere i kombinasjon med sulfasalzin. Monitorering Ved kombinasjonsbehandling bør serumkonsentrasjon av digoksin monitoreres nøye. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Juhl RP, et al. Effect of sulfasalazine on digoxin bioavailability. Clin Pharmacol Ther. 1976 Oct;20(4):387-94.