Dexamethasone Krka

Glukokortikoid.

TABLETTER 4 mg: Hver tablett inneh.: Deksametason 4 mg, laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Nevrologi: Cerebralt ødem (kun med symptomer på økt intrakranielt trykk, påvist ved computertomografi) som følge av hjernesvulst, nevrokirurgiske inngrep, hjerneabscess. Pulmonale og respiratoriske sykdommer: Forverring av akutt astma der bruk av orale kortikosteroider er hensiktsmessig, krupp. Dermatologi: Innledende behandling av utbredte, alvorlige, akutte hudsykdommer som responderer på glukokortikoider, f.eks. generalisert eksfoliativ dermatitt (erytrodermi), pemfigus vulgaris. Autoimmune sykdommer/revmatologi: Innledende behandling av autoimmune sykdommer, som systemisk lupus erythematosus. Aktiv fase av systemisk vaskulitt, som polyarteritis nodosa. Alvorlig, progressiv, aktiv revmatoid artritt, f.eks. destruktive former med raskt forløp, og/eller ekstraartikulære manifestasjoner. Alvorlig systemisk juvenil idiopatisk artritt (Stills sykdom). Hematologiske sykdommer: Immunologisk trombocytopeni hos voksne. Infeksiøse sykdommer: Tuberkuløs meningitt kun i kombinasjon med antiinfektiv behandling. Koronavirussykdom 2019 (covid-19) hos voksne og ungdom (≥12 år og med kroppsvekt ≥40 kg) som trenger tilleggsbehandling med oksygen. Onkologi: Palliativ behandling av neoplastiske sykdommer. Forebygging og behandling av kvalme forårsaket av cytostatika, emetogen kjemoterapi som en del av antiemetisk behandling. Behandling av symptomatisk myelomatose, akutt lymfoblastisk leukemi, Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom i kombinasjon med andre legemidler. Øvrige: Forebygging og behandling av postoperativt oppkast, som en del av antiemetisk behandling.

Norsk legemiddelhåndbok: Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon

Dosering

Gis vanligvis i doser på 0,5-10 mg daglig. Ved mer alvorlige sykdomstilstander kan doser >10 mg daglig være nødvendig. Laveste effektive dose bør brukes. Med mindre noe annet er forskrevet, anbefales følgende dosering (kun veiledende, startdose/daglige doser bør alltid bestemmes iht. individuell respons og sykdommens alvorlighetsgrad).

Cerebralt ødem

6-16 mg (opptil 24 mg)/dag, fordelt på 3-4 doser.

Akutt astma

Voksne: 16 mg/dag i 2 dager. Barn: 0,6 mg/kg i 1 eller 2 dager.

Krupp

Barn: 0,15-0,6 mg/kg i 1 enkelt dose.

Akutte hudsykdommer

Daglige doser på 8-40 mg, i enkelte tilfeller opptil 100 mg, som deretter bør nedtitreres iht. kliniske behov.

Aktiv fase av revmatiske sykdommer

Under aktiv fase av systemisk vaskulitt, som polyarteritis nodosa, bør varighet av behandling begrenses til 2 uker i tilfeller med samtidig positiv hepatitt B-serologi. Systemisk lupus erythematosus: 6-16 mg/dag.

Aktiv revmatoid artritt med alvorlig progredierende sykdomsforløp

Ved hurtige destruktive forløp: 12-16 mg/dag. Med ekstraartikulære manifestasjoner: 6-12 mg/dag.

Immunologisk trombocytopeni

Sykluser på 40 mg i 4 dager.

Tuberkuløs meningitt

Sykdom av grad II eller III: I.v. behandling i 4 uker (Uke 1: 0,4 mg/kg/dag. Uke 2: 0,3 mg/kg/dag. Uke 3: 0,2 mg/kg/dag. Uke 4: 0,1 mg/kg/dag.) etterfulgt av oral behandling i 4 uker med startdose på totalt 4 mg/dag med reduksjon på 1 mg hver uke. Sykdom av grad I: I.v. behandling i 2 uker (Uke 1: 0,3 mg/kg/dag. Uke 2: 0,2 mg/kg/dag.) etterfulgt av oral behandling i 4 uker (Uke 3: 0,1 mg/kg/dag; deretter totalt 3 mg/dag med reduksjon på 1 mg hver uke).

Palliativ behandling av neoplastiske sykdommer

3-20 mg/dag. Svært høye doser på opptil 96 mg kan også brukes.

Forebygging og behandling av kvalme forårsaket av cytostatika, emetogen kjemoterapi som en del av antiemetisk behandling

8-20 mg før behandling med kjemoterapi, deretter 4-16 mg/dag på dag 2 og 3.

Forebygging og behandling av postoperativt oppkast, som en del av antiemetisk behandling

Enkeltdose på 8 mg før operasjonen.

Behandling av symptomatisk myelomatose, akutt lymfoblastisk leukemi, Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom i kombinasjon med andre legemidler

Vanlig dosering er 40 mg eller 20 mg 1 gang daglig.

Behandling av covid-19

Voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg): 6 mg 1 gang daglig i inntil 10 dager. Behandlingsvarighet bør tilpasses klinisk respons og pasientens behov.

Langtidsbehandling

For flere tilstander bør det ved langvarig glukokortikoidbehandling, etter innledende behandling, byttes fra deksametason til prednison/prednisolon for å minimere suppresjonen av binyrebarkfunksjonen. Regelmessige legebesøk (inkl. sjekk av synet i intervaller på 3 måneder) anbefales ved langtidsbehandling.

SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Akutt binyrebarksvikt kan oppstå etter brå seponering av langvarig behandling med høye doser glukokortikoider. Glukokortikoiddoser bør trappes ned gradvis i slike tilfeller og behandlingen seponeres gradvis. Følgende risikoer bør tas i betraktning ved avbrytning eller seponering av langvarig behandling: Forverring eller tilbakefall av underliggende sykdom, akutt nedsatt binyrefunksjon, kortikosteroid seponeringssyndom, se Bivirkninger.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig leversykdom kan dosejustering være nødvendig (deksametasons biologiske effekter kan bli forsterket pga. langsommere metabolisme og hypoalbuminemi). Dosejustering er ikke nødvendig ved behandling av covid-19.
Nedsatt nyrefunksjon: Ved aktiv hemodialyse kan det være behov for dosejustering pga. økt clearance. Dosejustering er ikke nødvendig ved behandling av covid-19.
Barn: Utskillelse er tilsvarende som hos voksne, så lenge dosen justeres iht. kroppsoverflaten. Dosering bør planlegges mtp. mulige effekter på vekst og utvikling samt tegn på binyresuppresjon. Se også Forsiktighetsregler.
Eldre: Plasmanivået kan være forhøyet, og eliminasjonen langsommere enn hos yngre pasienter. Dosen bør derfor justeres tilsvarende. Se også Forsiktighetsregler. Dosejustering er ikke nødvendig ved behandling av covid-19.

Administrering Når behandling annenhver dag ikke er mulig, kan hele døgndosen vanligvis tas som 1 enkeltdose på morgenen. Noen pasienter har imidlertid behov for å fordele døgndoser. Dosen(e) bør tas med mat eller etter mat for å minimere irritasjon i mage-tarmkanalen. Drikke som inneholder alkohol eller koffein bør unngås. Kan deles i 2 like deler (delestrek).

Form:	Rund
Overflateform:	Konveks
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	6.0x6.0 mm
Offisiell farge:	Hvite eller hvitaktige
Farge:	Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	Tabletten kan deles i to like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske infeksjoner, med mindre spesifikk antiinfektiv behandling er iverksatt. Mage- eller duodenalsår. Vaksinering med levende vaksiner under behandling med høye terapeutiske deksametasondoser (og andre kortikosteroider) pga. muligheten for virusinfeksjoner.

Forsiktighetsregler

Mot følgende sykdommer bør behandling kun iverksettes på sterk indikasjon og, dersom nødvendig, med tilleggsbehandling med antiinfektiva: Akutte virusinfeksjoner, HBsAG-positiv kronisk aktiv hepatitt, ca. 8 uker før til 2 uker etter vaksinasjon med levende vaksiner, systemiske mykoser og parasittinfeksjoner (f.eks. nematoder), poliomyelitt, lymfadenitt etter BCG-vaksinasjon, akutte og kroniske bakterielle infeksjoner, ved tidligere tuberkulose (reaktiveringsrisiko) skal det kun brukes under beskyttelse av tuberkulostatika, kjent eller mistenkt strongyloidose (glukokortikoider kan føre til Strongyloides hyperinfeksjon og spredning med utstrakt larvemigrasjon). Deksametasonbehandling bør kun iverksettes på sterk indikasjon og, om nødvendig, med iverksettelse av spesifikk tilleggsbehandling ved: Gastrointestinale sår, alvorlig osteoporose, høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere, diabetes mellitus som er vanskelig å kontrollere, psykiatriske lidelser (også tidligere lidelser), trangvinkelglaukom og åpenvinkelglaukom, hornhinneulcerasjoner og hornhinneskader, alvorlig hjertefeil. Nedsatt binyrebarkfunksjon: Nedsatt binyrebarkfunksjon kan vedvare i flere måneder, i noen tilfeller >1 år, etter seponering, avhengig av dose og behandlingsvarighet. Midlertidig doseøkning under forhold som forårsaker fysisk stress (traume, operasjon, fødsel osv.) kan være nødvendig. Pga. mulig risiko i stressende situasjoner bør et steroidkort eller tilsvarende gis til pasienter som gjennomgår langtidsbehandling. Selv i tilfeller med forlenget nedsatt binyrebarkfunksjon etter seponering, kan bruk av glukokortikoider være nødvendig i fysisk stressende situasjoner. Akutt behandlingsindusert nedsatt binyrebarkfunksjon kan minimeres ved langsom dosereduksjon frem til et planlagt seponeringstidspunkt. Seponering: Se Dosering. Anafylaktisk reaksjon: Alvorlig anafylaktisk reaksjon kan forekomme. Tendinitt: Risikoen er økt ved samtidig bruk av fluorokinoloner. Eksisterende myasthenia gravis: Kan forverres i begynnelsen av behandlingen. Synsforstyrrelser: Kan forekomme ved bruk av kortikosteroider. Intestinal perforasjon: Pga. risiko for intestinal perforasjon skal deksametason kun brukes i hastesituasjoner og under hensiktsmessig overvåkning ved alvorlig ulcerøs kolitt med risiko for perforasjon, divertikulitt og enteroanastomoser (umiddelbart etter operasjon). Tegn på peritoneal irritasjon etter gastrointestinal perforasjon kan være fraværende hos pasienter som får høye glukokortikoiddoser. Diabetikere: Økt behov for insulin eller orale antidiabetika må tas i betraktning. Kardiovaskulære sykdommer: Regelmessige blodtrykksmålinger er nødvendig, særlig ved høye doser og ved problemer med å regulere høyt blodtrykk. Pga. risiko for forverring, bør pasienter med alvorlig nedsatt hjertefunksjon overvåkes nøye. Bradykardi kan oppstå ved bruk av høye doser. Myokardruptur er rapportert og forsiktighet bør utvises hos pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt. Infeksjoner: Deksametason kan maskere symptomer på eksisterende infeksjon eller infeksjon under utvikling. Langvarig bruk av selv lave doser kan gi økt risiko for infeksjoner (inkl. opportunistiske infeksjoner). Enkelte virussykdommer (vannkopper, meslinger) kan bli svært alvorlige. Barn og immunsvekkede som tidligere ikke har hatt vannkopper eller meslinger er spesielt utsatt. Dersom slike personer har vært i kontakt med andre med meslinger eller vannkopper under samtidig glukokortikoidbehandling, bør det om nødvendig iverksettes forebyggende behandling. Ved covid-19-infeksjon skal behandling med systemiske kortikosteroider ikke avbrytes hos pasienter som ikke trenger tilleggsbehandling med oksygen, men som allerede behandles med systemiske (orale) kortikosteroider av andre grunner (f.eks. pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom). Vaksinasjon: Vaksinasjon med inaktive vaksiner lar seg alltid gjøre. Det bør imidlertid bemerkes at en immunreaksjon, og dermed vellykket inokulering, kan la seg påvirke av høye kortikosteroiddoser. Se også Interaksjoner. Metabolske sykdommer: Ved høye doser bør tilstrekkelig kalsiuminntak, natriumkontroll, samt serumkaliumnivåer overvåkes. Forebyggende behandling mot osteoporose anbefales og medisinsk tilleggsbehandling bør vurderes ved eksisterende osteoporose. Migrene: Bør brukes med forsiktighet ved migrene, da kortikosteroider kan gi væskeretensjon. Ulike psykologiske forandringer: Kan oppstå, hvorav eufori er mest vanlig. Depresjon, psykotiske reaksjoner og selvmordstendenser kan også oppstå. Disse sykdommene kan være alvorlige. Oppstår vanligvis innen noen dager eller uker etter behandlingsoppstart. Mer sannsynlig å oppstå ved høye doser. De fleste går over ved dosereduksjon eller seponering. Det kan imidlertid være behov for behandling av disse. I noen tilfeller har mentale plager oppstått ved dosereduksjon eller seponering. Cerebralt ødem eller økt intrakranielt trykk: Bør ikke brukes i forbindelse med hodeskader. Feokromocytom krise: Feokromocytom krise (kan være fatalt) er rapportert. Preparatet bør kun gis ved mistenkt eller påvist feokromocytom etter hensiktsmessig nytte-/risikovurdering. Spedbarn, barn og ungdom: Kortikosteroider gir en doseavhengig veksthemming hos spedbarn, barn og ungdom (kan gi tidlig lukking av epifysen, som kan være irreversibelt). Langvarig behandling hos barn og ungdom bør derfor kun iverksettes på svært sterk indikasjon, og vekstraten bør kontrolleres regelmessig. Premature spedbarn: Data viser langvarige bivirkninger på nevrologisk utvikling etter tidlig behandling (<96 timer) av premature spedbarn med kronisk lungesykdom ved startdoser på 0,25 mg/kg 2 ganger daglig. Eldre: Bivirkninger kan få alvorlige konsekvenser, spesielt hos eldre, primært osteoporose, hypertensjon, hypokalemi, diabetes, økt mottakelighet for infeksjoner og hudatrofi. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig for å forhindre livstruende reaksjoner. Påvirkning på diagnostiske tester: Glukokortikoider kan dempe hudreaksjoner ved allergitester. De kan også påvirke nitroblått-tetrazoliumprøver for bakterielle infeksjoner og gi falskt negativt resultat. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan gi forvirringstilstand, hallusinasjoner, svimmelhet, somnolens, fatigue, synkope og tåkesyn. Dersom pasienten blir påvirket, skal det gis instruksjoner om å unngå bilkjøring, bruk av maskiner eller utføring av risikofylt arbeid under behandling.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

NSAID: NSAID kan øke forekomst og/eller alvorlighetsgrad av magesår. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av ASA ved hypoprotrombinemi. Nyreclearance av salisylater økes ved kortikosteroidbruk. Antidiabetika: Kortikosteroider reduserer effekten av antidiabetika. Hyppigere blod- og urinprøver av diabetikere bør tas i behandlingsstarten. Acetazolamid, loop-, tiazid- og kaliumsparende diuretika, amfotericin B (i.v.), gluko- og mineralkortikoider, tetrakosaktid og laksantia: Hypokalemisk effekt av disse vil øke. Karbenoksolon: Øker risikoen for hypokalemi. Klorokin, hydroksyklorokin og meflokin: Øker risikoen for myopatier og kardiomyopatier. Antihypertensiver: Effekten av antihypertensiver kan påvirkes av kortikosteroider. Talidomid: Tilfeller av toksisk epidermal nekrolyse er rapportert. Vaksiner: Effekten av vaksiner kan bli redusert. Vaksinering med levende vaksiner er kontraindisert (vaksinering bør i dette tilfellet utsettes i minst 3 måneder etter fullført behandling). Andre former for immunisering under høydosebehandling er risikabelt pga. risikoen for nevrologiske komplikasjoner, samt redusert eller fraværende forhøyning i antistofftiter (sammenlignet med forventede verdier) og dermed en lavere beskyttelseseffekt. De som har fått kortikosteroider lokalt (parenteralt) eller over en kort periode (<2 uker) ved lavere doser kan imidlertid immuniseres. Kolinesterasehemmere: Samtidig bruk kan gi alvorlig muskelsvakhet hos pasienter med myasthenia gravis. Dersom mulig bør kolinesterasehemmere seponeres minst 24 timer før oppstart med kortikosteroider. Fluorokinoloner: Risikoen for tendinitt og seneruptur er økt. CYP3A-hemmere, kobicistat: Samtidig behandling forventes å øke risikoen for systemiske kortikosteroidbivirkninger. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk kan gi redusert plasmakonsentrasjon av deksametason. Aminoglutetimid: Kan fremskynde metabolismen av deksametason. Dersom nødvendig, bør deksametasondosen justeres. Gallesyrebindende midler (f.eks. kolestyramin): Kan redusere absorpsjonen av deksametason. Topikale gastrointestinale legemidler, antacida, medisinsk kull: Redusert gjenopptak av glukokortikoider er beskrevet og bør administreres hver for seg med et intervall på minst 2 timer. CYP3A-hemmere: Kan gi økt plasmakonsentrasjon og redusert clearance av deksametason. Ved behov bør deksametasondosen reduseres. Ketokonazol kan hemme kortikosteroidsyntesen i binyrene og gi binyreinsuffisiens ved seponering av kortikosteroid. Østrogener: Kan hemme metabolismen av visse kortikosteroider og dermed forsterke effekten. CYP3A4-substrater: Deksametason er en moderat CYP3A4-induktor og samtidig bruk med CYP3A4-substrater kan gi økt clearance og redusert plasmakonsentrasjon av disse stoffene. Tuberkulostatika: Redusert plasmakonsentrasjon av isoniazid er sett. Pasienten bør overvåkes nøye. Ciklosporin: Samtidig bruk kan gi økt effekt av begge stoffene. Prazikvantel: Redusert plasmakonsentrasjon av prazikvantel gir økt risiko for behandlingssvikt pga. økt metabolisme av deksametason i lever. Orale antikoagulantia (kumarin): Samtidig behandling kan enten forsterke eller redusere effekten av orale antikoagulantia. Pasienten bør overvåkes nøye (kontroller på dag 8, deretter hver 2. uke under og etter behandling). Atropin og andre antikolinergika: Økning av intraokulært trykk kan sees ved samtidig bruk. Ikke-depolariserende muskelrelaksantia: Muskelrelakserende effekt kan vare lenger. Somatotropin: Effekten av veksthormonet kan bli redusert. Protirelin: Redusert forhøyning av TSH kan sees.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetPasserer placenta. Bruk av kortikosteroider hos drektige dyr kan gi abnormiteter ved fosterutvikling, inkl. ganespalte, intrauterin veksthemming og effekt på hjernens vekst og utvikling. Økt forekomst av medfødte abnormiteter, som leppe-/ganespalte hos mennesker er ikke påvist. Langvarig eller gjentatt kortikosteroidbehandling ved graviditet øker risikoen for intrauterin veksthemming. Hos nyfødte eksponert for kortikosteroider før fødsel er det økt risiko for binyreinsuffisiens, som under normale omstendigheter gjennomgår spontan regresjon etter fødselen, og som sjelden er av klinisk betydning. Preparatet bør kun forskrives ved graviditet dersom fordel oppveier risiko for mor og barn, særlig i 1. trimester.

AmmingGlukokortikoider utskilles i morsmelk. Utilstrekkelige data vedrørende utskillelse av deksametason i human morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Hos spedbarn der moren bruker høye doser systemiske kortikosteroider over lengre perioder kan det forekomme en grad av binyreinsuffisiens.

FertilitetDeksametason reduserer testosteronbiosyntese og endogen ACTH-sekresjon, som har en effekt på spermatogenese og ovariesyklus.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Eosinopeni, leukocytose, lymfopeni, polycytemi, unormal koagulasjon
Endokrine
Ukjent frekvens	Hirsutisme, menstruasjonsforstyrrelse og amenoré, sekundær binyre- og hypofysesvikt, suppresjon av HPA-aksen og induksjon av Cushings syndrom, veksthemming (hos spedbarn, barn og ungdom)
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Abdominal distensjon, akutt pankreatitt, dyspepsi, flatulens, kvalme, magesår med perforasjon og blødning, oppkast, ulcerøs øsofagitt, øsofaguscandidiasis
Generelle
Ukjent frekvens	Forsinket sårtilheling, malaise, redusert respons på vaksiner og hudtester, seponeringssyndrom¹, steroid-seponeringssyndrom², ubehag
Hjerte
Ukjent frekvens	Hjertemuskelruptur etter nylig hjerteinfarkt, hjertesvikt hos predisponerte, kardial dekompensasjon, kongestiv kardiomyopati
Hud
Ukjent frekvens	Allergisk dermatitt, angioødem, ekkymose, erytem, hudatrofi, hyperhidrose, hypertrikose, perioral dermatitt, petekkier, pigmenteringsforstyrrelser, steroidakne, strekkmerker, telangiektasi, tynt hår, urtikaria, økt kapillarskjørhet, økt tendens til blåmerker
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Immunsuppresjon, overfølsomhetsreaksjon (inkl. anafylaktisk reaksjon)
Infeksiøse
Ukjent frekvens	Opportunistiske infeksjoner, økt mottakelighet for, eller forverring av (latente) infeksjoner med maskerte kliniske symptomer³
Kar
Ukjent frekvens	Hypertensjon, vaskulitt, økt aterosklerose og risiko for trombose/tromboembolisme
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens	Erektil dysfunksjon
Luftveier
Ukjent frekvens	Hikke
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Aseptisk nekrose av femur og humerus, frakturer i ryggrad og rørknokler, muskelatrofi, muskelsvakhet, osteoporose, prematur epifyselukking, proksimal myopati, seneruptur
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Hodepine, manifestasjon av latent epilepsi, vertigo, økt anfall ved påvist epilepsi, økt intrakranielt trykk med papilleødem hos barn (vanligvis etter seponering)
Psykiske
Ukjent frekvens	Depresjon, forverret schizofreni, insomni, psykisk avhengighet, psykiske lidelser (fra eufori til manifest psykose)
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, hypokalemisk alkalose, manifestasjon av latent diabetes mellitus, natrium- og væskeretensjon, negativ protein- og kalsiumbalanse, redusert kalium, redusert karbohydrattoleranse⁴, økt appetitt, økt vekt
Øye
Ukjent frekvens	Forverring av symptomer relatert til korneale sår, glaukom, katarakt (primært med posterior subkapsulær uklarhet), kornea- og skleraatrofi, papilleødem, tåkesyn, økt intraokulært trykk, økte virus-, sopp- og bakterieinfeksjoner i øyet

Frekvens	Bivirkning
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Eosinopeni, leukocytose, lymfopeni, polycytemi, unormal koagulasjon
Endokrine	Hirsutisme, menstruasjonsforstyrrelse og amenoré, sekundær binyre- og hypofysesvikt, suppresjon av HPA-aksen og induksjon av Cushings syndrom, veksthemming (hos spedbarn, barn og ungdom)
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, akutt pankreatitt, dyspepsi, flatulens, kvalme, magesår med perforasjon og blødning, oppkast, ulcerøs øsofagitt, øsofaguscandidiasis
Generelle	Forsinket sårtilheling, malaise, redusert respons på vaksiner og hudtester, seponeringssyndrom¹, steroid-seponeringssyndrom², ubehag
Hjerte	Hjertemuskelruptur etter nylig hjerteinfarkt, hjertesvikt hos predisponerte, kardial dekompensasjon, kongestiv kardiomyopati
Hud	Allergisk dermatitt, angioødem, ekkymose, erytem, hudatrofi, hyperhidrose, hypertrikose, perioral dermatitt, petekkier, pigmenteringsforstyrrelser, steroidakne, strekkmerker, telangiektasi, tynt hår, urtikaria, økt kapillarskjørhet, økt tendens til blåmerker
Immunsystemet	Immunsuppresjon, overfølsomhetsreaksjon (inkl. anafylaktisk reaksjon)
Infeksiøse	Opportunistiske infeksjoner, økt mottakelighet for, eller forverring av (latente) infeksjoner med maskerte kliniske symptomer³
Kar	Hypertensjon, vaskulitt, økt aterosklerose og risiko for trombose/tromboembolisme
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon
Luftveier	Hikke
Muskel-skjelettsystemet	Aseptisk nekrose av femur og humerus, frakturer i ryggrad og rørknokler, muskelatrofi, muskelsvakhet, osteoporose, prematur epifyselukking, proksimal myopati, seneruptur
Nevrologiske	Hodepine, manifestasjon av latent epilepsi, vertigo, økt anfall ved påvist epilepsi, økt intrakranielt trykk med papilleødem hos barn (vanligvis etter seponering)
Psykiske	Depresjon, forverret schizofreni, insomni, psykisk avhengighet, psykiske lidelser (fra eufori til manifest psykose)
Stoffskifte/ernæring	Hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, hypokalemisk alkalose, manifestasjon av latent diabetes mellitus, natrium- og væskeretensjon, negativ protein- og kalsiumbalanse, redusert kalium, redusert karbohydrattoleranse⁴, økt appetitt, økt vekt
Øye	Forverring av symptomer relatert til korneale sår, glaukom, katarakt (primært med posterior subkapsulær uklarhet), kornea- og skleraatrofi, papilleødem, tåkesyn, økt intraokulært trykk, økte virus-, sopp- og bakterieinfeksjoner i øyet

¹Kan vise seg i form av feber, myalgi, artralgi, rhinitt, konjunktivitt, smertefulle og kløende hudnoduli, redusert vekt.

²En for rask reduksjon av kortikosteroiddosen etter langvarig behandling kan føre til akutt binyresvikt, hypotensjon og død.

³Infeksjoner inkluderer sepsis, tuberkulose, øyeinfeksjoner, varicella, morbilli, sopp- og virusinfeksjoner.

⁴Med økt behov for økt dose ved behandling med antidiabetika.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerAkutt toksisitet og/eller død etter overdose er sjelden. Overdosering eller langvarig bruk kan forverre bivirkninger.

BehandlingSymptomatisk.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeKortikosteroid med glukokortikoid, antiinflammatorisk, antiallergisk, antipyretisk og immunsuppressiv effekt.

AbsorpsjonT_max: 1-2 timer.

ProteinbindingCa. 77%.

HalveringstidT_¹/₂ i plasma ca. 3,6 ± 0,9 timer. Biologisk t_¹/₂ 36-54 timer.

MetabolismePrimært i lever, men også i nyrene.

UtskillelseI urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Pakninger, priser og refusjon

Dexamethasone Krka, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
4 mg	20 stk. (endose) 080431	Blå resept	397,90	C
4 mg	100 stk. (endose) 526496	Blå resept	881,80	C

Individuell refusjon

Deksametason
Legemidler: Deksametason tabletter, Dexametason Abcur tabletter, Dexamethasone tabletter
Indikasjon: Multippel sklerose (MS).

For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Deksametason Aurora Medical	2care4	tabl.	4 mg	552503	20 stk. (blister)
Deksametason Aurora Medical	2care4	tabl.	4 mg	132866	100 stk. (blister)
Dexametason Abcur	Abcur	tabl.	4 mg	188988	20 stk. (endose)
Dexametason Abcur	Abcur	tabl.	4 mg	579043	100 stk. (endose)
Dexamethasone Krka	KRKA	tabl.	4 mg	080431	20 stk. (endose)
Dexamethasone Krka	KRKA	tabl.	4 mg	526496	100 stk. (endose)

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Dexamethasone Krka TABLETTER 4 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.03.2023

Sist endret: 15.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Dexamethasone Krka

Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Deksametason forbudt iht. WADAs dopingliste.

Gå til Legemiddelfoto

Indikasjoner

Dosering