Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
ENTEROKAPSLER, harde 30 mg og 60 mg: Hver enterokapsel inneh.: Duloksetin 30 mg, resp. 60 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og sort jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Indisert til voksne. Behandling av depressive lidelser. Behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati. Behandling av generalisert angstlidelse.Norsk legemiddelhåndbok: Praktisk gjennomføring av smertebehandling hos kreftpasienter
Norsk legemiddelhåndbok: Depresjoner
Norsk legemiddelhåndbok: Angstlidelser
Norsk legemiddelhåndbok: Narkolepsi
Dosering
Doser >60 mg 1 gang daglig, inntil 120 mg fordelt på like store doser er undersøkt ut fra sikkerhetsperspektiv.Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
Brå seponering bør unngås. Ved seponering bør dosen gradvis reduseres over en periode på minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringssymptomer. Dersom uakseptable symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved seponering, bør en overveie å gjenoppta tidligere forskrevet dose. Deretter kan en fortsette en gradvis dosenedtrapping, men over lengre tid. Se også Forsiktighetsregler.- Nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes ved leversykdom som fører til nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt). Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt).
- Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
- Eldre: Pga. begrensede data utvises forsiktighet, særlig ved bruk av 120 mg daglig.
Cymbalta «Lilly» enterokapsler, harde 30 mg
Merking 1: | 9543 |
---|---|
Merking 2: | 30 mg |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 15.9x5.8 mm |
Farge: | Blå , Hvit |
Cymbalta «Lilly» enterokapsler, harde 60 mg
Merking 1: | 9542 |
---|---|
Merking 2: | 60 mg |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 19.4x6.9 mm |
Farge: | Blå , Gul |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av ikke-selektiv, irreversibel MAO-hemmer. Leversykdom som kan resultere i nedsatt leverfunksjon. Kombinasjon med fluvoksamin, ciprofloksacin eller enoxacin (potente CYP1A2-hemmere), da kombinasjonen kan resultere i forhøyede plasmakonsentrasjoner av duloksetin. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Start av behandling hos pasienter med ukontrollert hypertensjon som kan utsette pasienter for en potensiell risiko for hypertensiv krise.Forsiktighetsregler
Mani og kramper: Forsiktighet ved bruk hos pasienter med tidligere mani, eller en diagnose med bipolar lidelse og/eller kramper. Mydriasis: Brukes med forsiktighet hos pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller risiko for akutt trangvinklet glaukom, da det er sett tilfeller av mydriasis ved bruk av duloksetin. Blodtrykk og hjertefrekvens: Duloksetin har hos noen pasienter vært forbundet med økt blodtrykk og hypertensjon. Hypertensiv krise er rapportert, særlig hos pasienter med allerede eksisterende hypertensjon. Ved kjent hypertensjon og/eller hjertesykdom, anbefales blodtrykksmonitorering, særlig i løpet av første behandlingsmåned. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander hvor økt hjertefrekvens eller blodtrykksstigning kan medføre risiko. Hos pasienter som erfarer en fortsatt økning i blodtrykk under behandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes. Duloksetin bør ikke initieres hos pasienter med ukontrollert hypertensjon. Nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon på hemodialyse (ClCR <30 ml/minutt), forekommer økt plasmakonsentrasjon av duloksetin. Serotonergt syndrom: Duloksetin kan i likhet med andre serotonerge preparater føre til utvikling av serotonergt syndrom, en potensiell livstruende tilstand, spesielt ved samtidig bruk av andre serotonerge preparater (inkl. SSRI, SNRI, TCA og triptaner), legemidler som hemmer serotoninmetabolismen (som f.eks. MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet. Depressive lidelser og generalisert angstlidelse: Depresjon og generalisert angstlidelse er forbundet med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og suicid, og risikoen vedvarer inntil betydelig bedring inntrer. Bedring vil ikke nødvendigvis inntre i løpet av de første ukene eller senere, og tett oppfølging er nødvendig inntil slik bedring inntrer. Risiko for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. Metaanalyser av antidepressiver har vist økt risiko for suicidal oppførsel hos pasienter <25 år. Tilfeller av suicidale tanker og oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling er rapportert. Tett oppfølging av pasienter og spesielt de med høy risiko bør ledsage legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingsforløpet og etter doseendringer. Pasienter og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på og se nøye etter tegn på klinisk forverring, suicidal oppførsel eller tanker og uvanlige endringer i oppførsel, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Bruk ved andre psykiatriske lidelser, kan også assosieres med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. De samme forholdsregler bør gjelde, som ved behandling av depressive lidelser. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. I tillegg foreligger det ikke langtidssikkerhetsdata hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Blødning: Kan øke risikoen for postpartumblødning. Forsiktighet ved kombinasjon med antikoagulantia eller legemidler som påvirker blodplatefunksjonen (f.eks. NSAID eller ASA), og ved kjent blødningstendens, da det er rapportert om unormale blødninger (ekkymose og purpura) og gastrointestinal blødning ved bruk av SSRI og SNRI inkl. duloksetin. Hyponatremi: Sjeldne tilfeller av hyponatremi er rapportert, hovedsakelig hos eldre. Det må utvises forsiktighet ved økt risiko for hyponatremi; som hos eldre (spesielt med nylig endret væskebalanse), ved cirrhose, dehydrering eller hos pasienter behandlet med diuretika. Hyponatremi kan være forårsaket av SIADH. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlige ved avbrutt behandling, særlig ved brå seponering. Risikoen for seponeringssymptomer kan avhenge av flere faktorer, inkl. behandlingsvarighet og dose, og hvor hurtig dosereduksjonen skjer. Vanligvis er symptomene milde til moderate, men kan hos noen være svært intense. De opptrer gjerne i løpet av de første få dagene etter behandlingsslutt, men er også rapportert svært sjelden hos pasienter som uforvarende har glemt en dose. Symptomene er vanligvis selvbegrensende og forsvinner som regel i løpet av 2 uker, men kan for noen ta lenger tid (2-3 måneder eller mer). Akatisi: Duloksetin er forbundet med utvikling av akatisi. Dette opptrer helst i løpet av de aller første behandlingsukene. Hos disse pasientene kan doseøkning være skadelig. Legemidler som inneholder duloksetin: Se Interaksjoner. Hepatitt/økte leverenzymverdier: Tilfeller av leverskade, inkl. alvorlig økning i leverenzymverdier (>10 ganger øvre grense for normalverdier), hepatitt og gulsott er rapportert. De fleste av hendelsene oppstod i løpet av første behandlingsmåned. Typen leverskade var hovedsakelig hepatocellulær. Duloksetin bør brukes med forsiktighet ved behandling med andre legemidler forbundet med leverskade. Seksuell dysfunksjon: SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon der symptomene har fortsatt etter seponering av SSRI/SNRI er rapportert. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasesvikt. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg), dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bruk kan gi sedasjon og svimmelhet. Gjør pasienten oppmerksom på at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av duloksetin, økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Cymbalta.
Interaksjonsmekanisme
Ciprofloksacin hemmer metabolisme av duloksetin via CYP1A2
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til duloksetin (Cymbalta). Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av duloksetin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av duloksetin (gjennomsnittlig 6 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Cymbalta.
Interaksjonsmekanisme
Fluvoksamin hemmer metabolismen av duloksetin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til duloksetin (Cymbalta) og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av duloksetin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkl. serumkonsentrasjonsmåling
Legemiddelalternativer
Citalopram, escitalopram og sertralin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Perikum
Prikkperikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av duloksetin, likevel risiko for serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt kan øke metabolismen av duoksetin via CYP1A2, men likevel vil det kunne forekomme additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres da kombinasjonen med duloksetin er urasjonell. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Både duloksetin og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Risiko for serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning via MAO) blokkeres. Siden MAO blokkeres ireversibelt, bør oppstart med duloksetin også unngås i to uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmeren.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på serotonerge bivirkninger (nevromuskulær overaktivitet, endret mental status, svette m.m.). Ved slike bivirkninger bør det antidepressive midlet seponeres.
Legemiddelalternativer
Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazaepin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
V04C G05 - Metyltioninklorid
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig CNS-toksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekaniskem, torlig farmakodynamisk mediert.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon
Interaksjonsmekanisme
Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av økt risiko for serotonergt syndrom
Legemiddelalternativer
Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sertindol, økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av sertindol via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonergt syndrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venlafaksin, nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt (ca. 20-40 % økning i totalkonsentrasjonen basert på indirekte data). Økt risiko for serotonerge bivirkninger. Kombinasjonen er ikke rasjonell farmakolgisk sett.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av venlafaksin via CYP2D6. Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Kombinasjonen er ikke rasjonell fra et farmakologisk synspunkt. Det vil være bedre å øke dosen av et av midlene under nøye kontroll, evnetuelt å velge andre kombinasjoner av antidepressive midler.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom duloksetin likevel må brukes, kan dosen av amitriptylin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling.
Legemiddelalternativer
Venlafaksin har samme farmakodynamiske profil som duloksetin, men er uten relevant hemming av CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av atomoksetin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av atomoksetin via CYP2D6
Dosetilpasning
Dosebehovet av atomoksetin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med duloksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og atomoksetindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av atomoksetin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Mianserin, mirtazapin, sertralin, reboksetin og venlafaksin er antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av dapoksetin (2 ganger for summen av dapoksetin og den akitive metabolitten desmetyldapoksetin ved kombinasjon med CYP2D6-hemmeren fluoksetin).
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av dapoksetin via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dapoksetin vil anslagsvis være halvparten så høyt ved samtidig bruk av duloksetin.
Legemiddelalternativer
SSRI-preparater som citalopram, escitalopram og sertralin hemmer ikke CYP2D6 i klinisk signifikant grad, men siden dapoksetin også er et SSRI-preparat, vil kombinasjonen være urasjonell og øke risikoen for serotonerge bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at duloksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eliglustat (4 ganger basert på informasjon i preparatomtalen av uklar opprinnelse).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av eliglustat via CYP2D6.
Dosetilpasning
Det virker rimelig å redusere eliglustatdosen til 84 mg en gang daglig, eventuelt sjeldnere. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av eliglustat og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt kosentrasjon av duloksetin (usikkert omfang, ca. 3 ganger økning vist for CYP1A2-substratet koffein).
Interaksjonsmekanisme
Givosiran hemmer metabolismen av duloksetin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av duloksetin samt eventuelt med målinger av serumkonsentrasjonen av duloksetin, og duloksetindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A A08 - Dihydrokodein
N02A A58 - Dihydrokodein, kombinasjoner
N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A A79 - Kodein, kombinasjoner med psykoleptika
N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J03 - Dihydrokodein og andre ikke-opioide analgetika
N02A J06 - Kodein og paracetamol
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J08 - Kodein og ibuprofen
N02A J09 - Kodein og andre ikke-opioide analgetika
R05D A04 - Kodein
R05D A12 - Acetyldihydrokodein
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av morfin, økt risiko for terapisvikt av kodeinbehandling (manglende smertedempning).
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av kodein til aktiv metabolitt (morfin) via CYP2D6.
Dosetilpasning
Kombinasjon av kodein med et legemiddel som hemmer dannelse av morfin er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av kraftig økning i nivåene av modersubstans og likevel uforutsigbar og ofte utilstrekkelig økning i nivåene av aktivt metabolitt. En eventuell doseøkning av kodein/paracetamol kan dessuten være problematisk på grunn av mulig overdosering av paracetamol.
Legemiddelalternativer
Mirtazapin, sertralin, reboksetin og venlafaksin er antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for bivirkninger, inklusive serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden det kun er MAO-B som blokkeres, og ikke MAO-A, som er det viktigste enzymet i inaktiveringen av serotonin, vil risikioen for serotonergt syndrom være svært liten. Ved doser over 10 mg selegilin kan imidlertid også MAO-A blokkeres, og da bør kombinasjonen ikke brukes. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalen til selegilin. I prepatomtalen til rasagilin er det angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på serotonerge bivirkninger (nevromuskulær overaktivitet, endret mental status, svette m.m.). Ved slike bivirkninger bør det antidepressive midlet seponeres.
Legemiddelalternativer
Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
C07A B02 - Metoprolol
C07B B02 - Metoprolol og tiazider
C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner
C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet)
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6
Dosetilpasning
Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med duloksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol.
Legemiddelalternativer
Mianserin, mirtazapin, sertralin, reboksetin og venlafaksin er antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
V03A B17 - Metyltioninklorid
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig CNS-toksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekaniskem, torlig farmakodynamisk mediert.
Dosetilpasning
Laveste anbefalte dose bør velges og pasienten bør overvåkes med tanke på CNS-toksisitet i 4 timer ettter infusjonen.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nortriptylin (usikkert hvor stor effekten vil bli, men svært kraftige hemmere av CYP2D6 kan øke konsentrasjonen av nortriptylin til den 4-6 -dobbelte).
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av nortriptylin via CYP2D6
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom duloksetin likevel brukes, kan dosen av nortriptylin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling
Legemiddelalternativer
Venlafaksin har samme farmakodynamiske profil som duloksetin, men er uten relevant hemming av CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponaremi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av perfenazin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av perfenazin via CYP2D6
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom duloksetin likevel må brukes, kan dosen av perfenazin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling
Legemiddelalternativer
Venlafaksin har samme farmakodynamiske profil som duloksetin, men er uten relevant hemming av CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A B02 - Petidin
N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Risiko for serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Både petidin og duloksetin øker serotonerg aktivitet.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på symptomer på serotonergt syndrom (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.).
Legemiddelalternativer
Morfin, eventuelt andre opioider (unntatt tramadol, fentanyl og eventuelt oksykodon og metadon som kan ha serotonerge effekter) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av duloksetin (50-100 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av duloksetin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av duloksetin vil anslagsvis kunne være 30-50 % lavere etter røykestopp.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Z80A A01 - Tobakksrøyk
Z80A A02 - Sigarettrøyk
Z80A A03 - Røyking
Z80A A04 - Sigarettrøyking
Z80A A05 - Sigaretter
Z80A A06 - Sigar
Z80A A07 - Tobakk
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av duloksetin (30-50 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av duloksetin (50-100 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av duloksetin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av duloksetin vil anslagsvis kunne være 30-50 % lavere etter røykestopp.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider
C03A A - Tiazider, usammensatte
C03A A01 - Bendroflumetiazid
C03A A02 - Hydroflumetiazid
C03A A03 - Hydroklortiazid
C03A A04 - Klortiazid
C03A A05 - Polytiazid
C03A A06 - Triklormetiazid
C03A A07 - Cyklopentiazid
C03A A08 - Metyklotiazid
C03A A09 - Cyklotiazid
C03A A13 - Mebutizid
C03A B - Tiazider og kalium i kombinasjon
C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium
C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium
C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium
C03A B04 - Klortiazid og kalium
C03A B05 - Polytiazid og kalium
C03A B06 - Triklormetiazid og kalium
C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium
C03A B08 - Metyklotiazid og kalium
C03A B09 - Cyklotiazid og kalium
C03A H - Tiazider, kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika
C03A H01 - Klortiazid, kombinasjoner
C03A H02 - Hydroflumetiazid, kombinasjoner
C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre midler
C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner
C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler
C09B A - ACE-hemmere og diuretika
C09B A01 - Kaptopril og diuretika
C09B A02 - Enalapril og diuretika
C09B A03 - Lisinopril og diuretika
C09B A04 - Perindopril og diuretika
C09B A05 - Ramipril og diuretika
C09B A06 - Kinapril og diuretika
C09B A07 - Benazepril og diuretika
C09B A08 - Cilazapril og diuretika
C09B A09 - Fosinopril og diuretika
C09B A12 - Delapril og diuretika
C09B A13 - Moeksipril og diuretika
C09B A15 - Zofenopril og diuretika
C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika
C09D A01 - Losartan og diuretika
C09D A02 - Eprosartan og diuretika
C09D A03 - Valsartan og diuretika
C09D A04 - Irbesartan og diuretika
C09D A06 - Kandesartan og diuretika
C09D A07 - Telmisartan og diuretika
C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika
C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika
C09D A10 - Fimasartan og diuretika
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid
C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid
C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt av tramadol, økt risiko for terapisvikt (manglende smertedempning). Samtidig økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av tramadol til aktiv metabolitt via CYP2D6. I tillegg øker begge legemidlene serotonerg aktivitet
Dosetilpasning
Kombinasjon av tramadol med et legemiddel som hemmer dannelse av aktiv metabolitt er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av farmakodynamisk interaksjon mellom serotonergt aktiv modersubstans (tramadol) og duloksetin
Legemiddelalternativer
Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin hemmer ikke CYP2D6 og er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra duloksetin. Venlafaksin har samme farmakodynamiske profil som duloksetin, men er uten relevant hemming av CYP2D6, og kan eventuelt komineres med tramadol med forsiktighet (lave doser, langsom opptrapping).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tropisetron.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av tropisetron via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med duloksetin.
Legemiddelalternativer
Sertralin og citalopram/escitalopram hemmer CYP2D6 i mindre grad ennduloksetin, og forventes ikke å interagere med tropisetron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponaremi.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling).
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med duloksetin. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aripiprazol (kanskje inntil 40-50 % basert på data med kraftige CYP2D6-hemmere)
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av aripiprazol via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for serotonergt syndrom. Dette er rapportert en sjelden gang når fentayl kombineres med SSRI, men sett i forhold til alle som bruker kombinasjonen fentanyl og et legemiddel som hemmer reopptak av serotonin, er risikoen så liten at den i praksis kan ses bort fra.
Interaksjonsmekanisme
Både fentanyl og duloksetin øker serotonerg aktivitet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonerge bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av duloksetin (60 %).
Interaksjonsmekanisme
Paroksetin hemmer metabolisme av duloksetin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av risperidon og den aktive metabolitten 9-hydroksyrisperidon (inntil 50 % økning for summen av de to, basert på data med andre hemmere av CYP2D6).
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av risperidon via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for serotonerge bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Risikoen er hovedsakelig basert på teoretiske overveielser og usikre kasusrapporter, og er ikke bekreftet i systematiske studier.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zuklopentiksol (kanskje inntil 50 % basert på data med andre CYP2D6-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolismen av zuklopentiksol via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Duloksetin (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Endokrine | |
Sjeldne | Hypotyreose |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Kvalme, munntørrhet |
Vanlige | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
Mindre vanlige | Dysfagi, gastritt, gastroenteritt, gastrointestinal blødning, raping |
Sjeldne | Dårlig ånde, hematochezi, mikroskopisk kolitt, stomatitt |
Generelle | |
Vanlige | Fall (mer vanlig hos eldre ≥65 år), fatigue |
Mindre vanlige | Brystsmerter, frysninger, føle seg unormal, kuldefølelse, malaise, tørste, unormalt ganglag, varmefølelse |
Hjerte | |
Vanlige | Palpitasjoner |
Mindre vanlige | Supraventrikulær arytmi (hovedsakelig atrieflimmer), takykardi |
Hud | |
Vanlige | Hyperhidrose, utslett |
Mindre vanlige | Fotosensitivitetsreaksjon, kaldsvette, kontaktdermatitt, nattesvette, urtikaria, økt tendens til blåmerker |
Sjeldne | Angioødem, Stevens-Johnsons syndrom |
Svært sjeldne | Kutan vaskulitt |
Immunsystemet | |
Sjeldne | Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhetsreaksjon |
Infeksiøse | |
Mindre vanlige | Laryngitt |
Kar | |
Vanlige | Flushing, økt blodtrykk3 |
Mindre vanlige | Hypertensjon3, kalde ekstremiteter, ortostatisk hypotensjon2, synkope2 |
Sjeldne | Hypertensiv krise3 |
Kjønnsorganer/bryst | |
Vanlige | Ejakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon |
Mindre vanlige | Gynekologisk blødning, menstruasjonsforstyrrelse, seksuell dysfunksjon, testikkelsmerter |
Sjeldne | Galaktoré, hyperprolaktinemi, menopausesymptomer, postpartumblødning |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Akutt leverskade, forhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase), hepatitt3 |
Sjeldne | Gulsott, leversvikt |
Luftveier | |
Vanlige | Gjesping |
Mindre vanlige | Epistakse, tilsnøring i halsen |
Sjeldne | Eosinofil pneumoni, interstitiell lungesykdom |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper |
Mindre vanlige | Muskelrykninger, muskelspenning |
Sjeldne | Trismus |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine, somnolens |
Vanlige | Letargi, parestesi, svimmelhet, tremor |
Mindre vanlige | Akatisi, dysgeusi, dyskinesi, dårlig søvnkvalitet, myoklonus, oppmerksomhetsforstyrrelse, restless legs-syndrom |
Sjeldne | Ekstrapyramidal forstyrrelse, krampeanfall1, psykomotorisk rastløshet, serotonergt syndrom |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Dysuri, pollakisuri |
Mindre vanlige | Forsinket vannlating, nokturi, polyuri, redusert urinstrøm, urinretensjon |
Sjeldne | Unormal urinlukt |
Psykiske | |
Vanlige | Agitasjon, angst, insomni, redusert libido, unormal orgasme, unormale drømmer |
Mindre vanlige | Apati, bruksisme, desorientering, nervøsitet, selvmordstanker5, søvnforstyrrelse |
Sjeldne | Aggresjon og sinne4, hallusinasjon, mani, selvmordsatferd5 |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Redusert appetitt |
Mindre vanlige | Hyperglykemi (rapportert spesielt hos diabetikere) |
Sjeldne | Dehydrering, hyponatremi, SIADH |
Undersøkelser | |
Vanlige | Redusert vekt |
Mindre vanlige | Økt CK, økt kalium i blod, økt vekt |
Sjeldne | Økt kolesterol i blod |
Øre | |
Vanlige | Tinnitus1 |
Mindre vanlige | Vertigo, øresmerter |
Øye | |
Vanlige | Tåkesyn |
Mindre vanlige | Mydriasis, synssvekkelse |
Sjeldne | Glaukom |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Kvalme, munntørrhet |
Nevrologiske | Hodepine, somnolens |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
Generelle | Fall (mer vanlig hos eldre ≥65 år), fatigue |
Hjerte | Palpitasjoner |
Hud | Hyperhidrose, utslett |
Kar | Flushing, økt blodtrykk3 |
Kjønnsorganer/bryst | Ejakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon |
Luftveier | Gjesping |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper |
Nevrologiske | Letargi, parestesi, svimmelhet, tremor |
Nyre/urinveier | Dysuri, pollakisuri |
Psykiske | Agitasjon, angst, insomni, redusert libido, unormal orgasme, unormale drømmer |
Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
Undersøkelser | Redusert vekt |
Øre | Tinnitus1 |
Øye | Tåkesyn |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Dysfagi, gastritt, gastroenteritt, gastrointestinal blødning, raping |
Generelle | Brystsmerter, frysninger, føle seg unormal, kuldefølelse, malaise, tørste, unormalt ganglag, varmefølelse |
Hjerte | Supraventrikulær arytmi (hovedsakelig atrieflimmer), takykardi |
Hud | Fotosensitivitetsreaksjon, kaldsvette, kontaktdermatitt, nattesvette, urtikaria, økt tendens til blåmerker |
Infeksiøse | Laryngitt |
Kar | Hypertensjon3, kalde ekstremiteter, ortostatisk hypotensjon2, synkope2 |
Kjønnsorganer/bryst | Gynekologisk blødning, menstruasjonsforstyrrelse, seksuell dysfunksjon, testikkelsmerter |
Lever/galle | Akutt leverskade, forhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase), hepatitt3 |
Luftveier | Epistakse, tilsnøring i halsen |
Muskel-skjelettsystemet | Muskelrykninger, muskelspenning |
Nevrologiske | Akatisi, dysgeusi, dyskinesi, dårlig søvnkvalitet, myoklonus, oppmerksomhetsforstyrrelse, restless legs-syndrom |
Nyre/urinveier | Forsinket vannlating, nokturi, polyuri, redusert urinstrøm, urinretensjon |
Psykiske | Apati, bruksisme, desorientering, nervøsitet, selvmordstanker5, søvnforstyrrelse |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi (rapportert spesielt hos diabetikere) |
Undersøkelser | Økt CK, økt kalium i blod, økt vekt |
Øre | Vertigo, øresmerter |
Øye | Mydriasis, synssvekkelse |
Sjeldne | |
Endokrine | Hypotyreose |
Gastrointestinale | Dårlig ånde, hematochezi, mikroskopisk kolitt, stomatitt |
Hud | Angioødem, Stevens-Johnsons syndrom |
Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhetsreaksjon |
Kar | Hypertensiv krise3 |
Kjønnsorganer/bryst | Galaktoré, hyperprolaktinemi, menopausesymptomer, postpartumblødning |
Lever/galle | Gulsott, leversvikt |
Luftveier | Eosinofil pneumoni, interstitiell lungesykdom |
Muskel-skjelettsystemet | Trismus |
Nevrologiske | Ekstrapyramidal forstyrrelse, krampeanfall1, psykomotorisk rastløshet, serotonergt syndrom |
Nyre/urinveier | Unormal urinlukt |
Psykiske | Aggresjon og sinne4, hallusinasjon, mani, selvmordsatferd5 |
Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyponatremi, SIADH |
Undersøkelser | Økt kolesterol i blod |
Øye | Glaukom |
Svært sjeldne | |
Hud | Kutan vaskulitt |
1Også rapportert etter avsluttet behandling.
2Spesielt ved behandlingsstart.
3Se Forsiktighetsregler.
4Særlig tidlig i behandlingen eller nylig etter avsluttet behandling.
5Under behandling eller nylig etter avsluttet behandling (se Forsiktighetsregler).
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og oppbevares ved <30°C.Pakninger, priser og refusjon
Cymbalta, ENTEROKAPSLER, harde:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon1 | Pris (kr)2 | R.gr.3 |
---|---|---|---|---|
30 mg | 28 stk. (blister) 021721 |
Blå resept | 134,20 (trinnpris 122,60) | C |
60 mg | 28 stk. (blister) 021967 |
Blå resept | 199,70 (trinnpris 183,50) | C |
98 stk. (blister) 021975 |
Blå resept | 608,50 (trinnpris 551,70) | C |
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
Medisinbytte
Byttegruppe 002056
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Cymbalta | Lilly | enterokaps. | 30 mg | 021721 | 28 stk. (blister) |
Cymbalta | Orifarm | enterokaps. | 30 mg | 026337 | 28 stk. (blister) |
Duloxetin Pensa | Pensa Pharma | enterokaps. | 30 mg | 128718 | 7 stk. (blister) |
Duloxetin Pensa | Pensa Pharma | enterokaps. | 30 mg | 436489 | 28 stk. (blister) |
Duloxetin Pensa | Pensa Pharma | enterokaps. | 30 mg | 440496 | 98 stk. (blister) |
Duloxetine Aristo | Aristo Pharma | enterokaps. | 30 mg | 416023 | 28 stk. (blister) |
Duloxetine Aristo | Aristo Pharma | enterokaps. | 30 mg | 373483 | 98 stk. (blister) |
Byttegruppe 002057
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Cymbalta | Lilly | enterokaps. | 60 mg | 021967 | 28 stk. (blister) |
Cymbalta | Lilly | enterokaps. | 60 mg | 021975 | 98 stk. (blister) |
Cymbalta | Orifarm | enterokaps. | 60 mg | 481607 | 28 stk. (blister) |
Cymbalta | Orifarm | enterokaps. | 60 mg | 031045 | 98 stk. (blister) |
Duloxetin Pensa | Pensa Pharma | enterokaps. | 60 mg | 376628 | 28 stk. (blister) |
Duloxetin Pensa | Pensa Pharma | enterokaps. | 60 mg | 465825 | 98 stk. (blister) |
Duloxetine Aristo | Aristo Pharma | enterokaps. | 60 mg | 504850 | 28 stk. (blister) |
Duloxetine Aristo | Aristo Pharma | enterokaps. | 60 mg | 487386 | 98 stk. (blister) |
Duloxetine Mylan | Mylan Pharmaceuticals | enterokaps. | 60 mg | 055003 | 98 stk. (blister) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Cymbalta ENTEROKAPSLER, harde 30 mg Cymbalta ENTEROKAPSLER, harde 60 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
11.06.2020
Sist endret: 05.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.
Agitasjon: Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Akatisi: Rastløshet, angst, sterk indre uro og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Alkaliske fosfataser (ALP, Basiske fosfataser): Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.
Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Bipolar lidelse (Bipolar sykdom, Bipolar forstyrrelse, Manisk-depressiv lidelse): Bipolar lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.
Brekning (Oppkastfornemmelse): En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.
CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.
CYP1A2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.
CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.
Desorientering: Kognitiv funksjonshemming hvor sansene for tid, retning og gjenkjennelse av f.eks. ting og steder er vanskelig å identifisere.
Diabetisk nevropati (Diabetesnevropati, Diabetisk nevralgi, Diabetesnevralgi): Nervelidelser forårsaket av diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følesans er vanlig, spesielt nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. parestesi eller svie) eller kramper i føttene, er også vanlig.
Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse): Diurese brukes om urinmengden i løpet av et visst tidsrom der det er aktuelt å måle urinmengden pr. time eller døgn.
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse): Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyskinesi: Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.
Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.
Eosinofil pneumoni: Type pneumoni som kan oppstå hvis eosinifiler akkumulerer i lungene.
Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Flushing (Sprutrødme): Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.
Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse): Inflammasjon i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av infeksjon med bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den ev. behandles med antibiotika.
Glaukom (Grønn stær): En gruppe øyelidelser som fører til at synsnerven svekkes. Viktigste risikofaktoren er økt intraokulært trykk. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn og i værste fall blindhet.
Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematochezi (Hematokesi): Ferskt rødt blod i avføringen, dvs. tarmblødning nedenfor tolvfingertarmens begynnelse.
Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette): Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte): Tilstand som oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som fatigue, kuldefølelse, forstoppelse og økt vekt. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.
Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Inflammatoriske lungevevslidelser som ikke skyldes infeksjoner, f.eks sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.
Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
Kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Laryngitt (Strupekatarr): Inflammasjon i larynks som ofte skyldes bakteriell eller viral infeksjon, men kan også forårsakes av f.eks. allergi.
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst): Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Mikroskopisk kolitt: Inflammasjon i tykktarmen som kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Muskelkramper: Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.
Nokturi (Nattlig vannlating, Nattlig miksjon, Nattlig urinering): Behov for å late vannet om natten.
NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
Opioid: Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.
Parestesi: Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens): Hyppigere behov for tømming av blæren.
Polyuri (Økt diurese, Økt urinutskillelse): Økt urinproduksjon der kroppen produserer unormalt mye urin.
Purpura: Overflatisk blødning i hud eller slimhinner.
Serotonergt syndrom (Serotoninforgiftning, Serotoninsjokk): Potensielt livstruende tilstand som oppstår når serotoninnivået i hjernen blir for høyt. Risikoen øker ved kombinasjon av flere serotonerge legemidler slik som f.eks. MAO-hemmere, SSRI, SNRI og TCA. Symptomer kan være hallusinasjoner, forvirring, ufrivillige rykninger, høy puls, høyt blodtrykk, feber, kvalme og diaré.
SIADH (Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon, Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion): Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.
SNRI: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av redusert bevissthet.
SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.
Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene): Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Urtikaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.