Cozaar

MSD


Angiotensin II-reseptorantagonist.

C09C A01 (Losartan)



TABLETTER 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 50 mg resp. 100 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne og hos barn og ungdom mellom 6-18 år. Behandling av nyresykdom hos voksne pasienter med hypertensjon og diabetes mellitus type 2 med proteinuri ≥0,5 g/dag, som del av en antihypertensiv behandling. Behandling av kronisk hjertesvikt hos voksne pasienter når behandling med ACE-hemmere ikke anses hensiktsmessig pga. uforlikelighet, særlig hoste, eller kontraindikasjon. Pasienter med hjertesvikt som er stabilisert på en ACE-hemmer, bør ikke bytte til losartan. Pasientene bør ha venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon ≤40%, være klinisk stabile og stå på et etablert behandlingsregime for kronisk hjertesvikt. Reduksjon i risikoen for slag hos voksne hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi dokumentert ved EKG.

Dosering

Hypertensjon hos voksne: Vanlig start- og vedlikeholdsdose er 50 mg 1 gang daglig. Maks. antihypertensiv effekt oppnås 3-6 uker etter oppstart. Noen pasienter oppnår en tilleggseffekt ved å øke dosen til 100 mg 1 gang daglig (om morgenen). Kan gis sammen med andre antihypertensiver, spesielt sammen med diuretika (f.eks. hydroklortiazid).
Hypertensjon hos barn og ungdom: 6 måneder til <6 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Doseanbefaling kan ikke gis. 6-18 år: >20 til <50 kg: Anbefalt startdose er 0,7 mg/kg 1 gang daglig. Maks. 25 mg totalt. Dosen kan økes til maks. 50 mg 1 gang daglig. Dosen bør justeres iht. blodtrykksrespons. >50 kg: Vanlig dose er 50 mg 1 gang daglig. Dosen kan justeres til maks. 100 mg 1 gang daglig. Doser >1,4 mg/kg (eller >100 mg) 1 gang daglig er ikke undersøkt hos barn.
Pasienter med hypertensjon og diabetes type 2 med proteinuri ≥0,5 g/dag: Voksne: Vanlig startdose er 50 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til 100 mg 1 gang daglig basert på blodtrykksrespons etter minst 1 måned etter oppstart. Kan både gis sammen med andre antihypertensiver (f.eks. diuretika, kalsiumkanalblokkere, alfa- eller betablokkere og sentralt stimulerende stoffer) og med insulin og andre vanlig brukte hypoglykemiske substanser (f.eks. sulfonylurea, glitazoner og glukosidasehemmere).
Hjertesvikt: Voksne: Vanlig startdose er 12,5 mg (bruk et passende losartanpreparat) 1 gang daglig. Dosen bør vanligvis titreres opp i ukentlige intervaller (f.eks. 12,5 mg daglig, 25 mg daglig, 50 mg daglig, 100 mg daglig, opptil maks. dose på 150 mg 1 gang daglig) avhengig av hva pasienten tolererer.
Redusert risiko for slag hos hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi dokumentert med EKG: Voksne: Vanlig startdose er 50 mg 1 gang daglig. Avhengig av blodtrykksrespons, bør en lav dose hydroklortiazid gis i tillegg og/eller losartandosen bør økes til 100 mg 1 gang daglig.
Intravaskulær volumdeplesjon (f.eks. pasienter som behandles med høydose diuretika): En startdose på 25 mg 1 gang daglig bør overveies.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: En lavere dose bør vurderes. Losartan er kontraindisert hos pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring. Anbefales ikke til barn med nedsatt leverfunksjon. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon og pasienter som behandles med hemodialyse: Justering av startdosen er ikke nødvendig. Anbefales ikke til barn <6 år eller barn med glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt/1,73 m2. Se også Forsiktighetsregler. Barn <6 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige data på sikkerhet og effekt. Eldre: Selv om det bør overveies å starte behandlingen med 25 mg hos pasienter >75 år, er dosejustering vanligvis ikke nødvendig.
Administrering: Dosen bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med et glass vann. Tabletter 50 mg: Har delestrek, men skal ikke deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet i 2. og 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Pasienter med angioødem i anamnesen (hevelser i ansikt, lepper, svelg og/eller tunge) bør følges nøye. Symptomgivende hypotensjon, særlig etter første dose og etter en doseøkning, kan forekomme hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte som følge av kraftig diuretisk behandling, saltfattig diett, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før losartanbehandling, eller det bør brukes en lavere startdose. Dette gjelder også barn fra 6-18 år. Plasmakonsentrasjonen av kalium og kreatininclearance-verdier bør følges nøye hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, med eller uten diabetes. Pasienter med hjertesvikt og ClCR 30-50 ml/minutt bør følges spesielt nøye. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. legemidler som inneholder trimetoprim), er ikke anbefalt. Da farmakokinetiske data viser signifikant økning i plasmakonsentrasjonen av losartan hos pasienter med cirrhose, bør en lavere dose vurderes ved nedsatt leverfunksjon i anamnesen. Losartan må ikke gis ved sterkt nedsatt leverfunksjon, pga. manglende terapeutisk erfaring. Losartan er ikke anbefalt til barn med nedsatt leverfunksjon. Som følge av at renin-angiotensinsystemet hemmes, er det rapportert om endringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt (særlig hos pasienter med nyrefunksjon som er avhengig av renin-angiotensin-aldosteronsystemet, som pasienter med alvorlig hjertesykdom eller preeksisterende renal dysfunksjon). Det er rapportert om økning i blodurea og serumkreatinin ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i eneste gjenværende nyre. Disse endringene i nyrefunksjonen kan være reversible hvis behandlingen avsluttes. Losartan bør brukes med forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i eneste gjenværende nyre. Losartan anbefales ikke til barn med glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt/1,73 m2 pga. manglende data. Nyrefunksjonen bør følges regelmessig under behandlingen, da den kan forverres. Dette gjelder spesielt når losartan gis ved tilstedeværelse av andre forhold (feber, dehydrering) som med sannsynlighet kan nedsette nyrefunksjonen. Det finnes ingen erfaring med pasienter med nylig gjennomført nyretransplantasjon. Pasienter med primær hyperaldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensive legemidler som virker ved å hemme renin-angiotensinsystemet. Bruk av losartan er derfor ikke anbefalt. Ved bruk av antihypertensivt middel kan for stort blodtrykksfall forårsake hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom. Det er ingen tilstrekkelig terapeutisk erfaring med losartan hos pasienter med hjertesvikt og samtidig sterkt nedsatt nyrefunksjon, alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller hjertesvikt og symptomgivende livstruende hjertearytmier. Losartan må derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientgruppene. Kombinasjonen av losartan og en betablokker bør brukes med forsiktighet. Spesiell forsiktighet bør utvises ved aorta- eller mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Preparatet inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Losartan er tilsynelatende mindre effektiv når det gjelder senking av blodtrykket hos svarte enn hos ikke-svarte. Dette skyldes sannsynligvis høyere prevalens av tilstander med lav-renin hos svarte hypertensive pasienter. Svimmelhet og søvnighet kan forekomme ved antihypertensiv behandling, og dette må tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og når dosen økes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Andre antihypertensive midler kan øke den hypotensive virkningen av losartan. Samtidig bruk av andre substanser som kan indusere hypotensjon som en bivirkning som TCA, antipsykotika, baklofen og amifostin kan øke risikoen for hypotensjon. Rifampicin og flukonazol reduserer nivået av aktiv metabolitt. Klinisk konsekvens er ikke evaluert. Bruk sammen med andre legemidler med kaliumsparende effekt (f.eks. kaliumsparende diuretika som amilorid, triamteren, spironolakton), eller som kan øke kaliumnivåene (f.eks. heparin, legemidler som inneholder trimetoprim), kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium, gir økt serumkalium. Samtidig bruk er ikke anbefalt. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av litium. Dersom denne kombinasjonen er nødvendig, anbefales kontroll av litiumnivåene. Samtidig bruk av NSAID kan svekke den antihypertensive effekten og medføre økt risiko for forverret nyrefunksjon, inkl. mulig akutt nyresvikt og økt serumkalium, særlig ved dårlig preeksisterende nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienter bør være tilstrekkelig hydrert, og det bør overveies å monitorere nyrefunksjonen etter oppstart av samtidig behandling, og deretter periodisk. Samtidig bruk med ACE-hemmere eller aliskiren gir økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere eller aliskiren er derfor ikke anbefalt. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE‑hemmere bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Pga. manglende epidemiologiske data kan det ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre fortsatt behandling med angiotensin II-reseptorantagonist anses nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved påvist graviditet, bør preparatet seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. og 3. trimester kan medføre human føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramniose, retardert skalleforbening) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Fosterets nyrefunksjon og kranium bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for losartan in utero bør observeres nøye for hypotensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Losartan anbefales ikke. Alternativ behandling med bedre etablert sikkerhetsprofil er å foretrekke, spesielt ved amming av nyfødte eller premature spedbarn.

 

Bivirkninger

Bivirkninger angitt etter indikasjon.

Hypertensjon

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanligeForstoppelse, magesmerte
Generelle
Mindre vanligeAsteni, fatigue, ødem
Hjerte
Mindre vanligeAngina pectoris, palpitasjoner
Hud
Mindre vanligeUtslett
Kar
Mindre vanlige(Ortostatisk) hypotensjon (inkl. doserelaterte ortostatiske effekter)1
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet
Mindre vanligeHodepine, somnolens, søvnforstyrrelse
Undersøkelser
VanligeHyperkalemi
SjeldneØkt ALAT2
Øre
VanligeVertigo

Hypertensjon

FrekvensBivirkning
Vanlige
NevrologiskeSvimmelhet
UndersøkelserHyperkalemi
ØreVertigo
Mindre vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, magesmerte
GenerelleAsteni, fatigue, ødem
HjerteAngina pectoris, palpitasjoner
HudUtslett
Kar(Ortostatisk) hypotensjon (inkl. doserelaterte ortostatiske effekter)1
NevrologiskeHodepine, somnolens, søvnforstyrrelse
Sjeldne
UndersøkelserØkt ALAT2

1Særlig hos pasienter med intravaskulær volumdeplesjon, f.eks. pga. alvorlig hjertesvikt eller behandling med høydose diuretika.

2Går vanligvis tilbake ved behandlingsslutt.

Hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi

OrganklasseBivirkning
Generelle
VanligeAsteni, fatigue
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet
Øre
VanligeVertigo

Hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi

FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleAsteni, fatigue
NevrologiskeSvimmelhet
ØreVertigo

Kronisk hjertesvikt

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi
Gastrointestinale
Mindre vanligeDiaré, kvalme, oppkast
Generelle
Mindre vanligeAsteni, fatigue
Hjerte
SjeldneAtrieflimmer, cerebrovaskulær hendelse, synkope
Hud
Mindre vanligeKløe, urticaria, utslett
Kar
Vanlige(Ortostatisk) hypotensjon (inkl. doserelaterte ortostatiske effekter)3
Luftveier
Mindre vanligeDyspné, hoste
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet
Mindre vanligeHodepine
SjeldneParestesi
Nyre/urinveier
VanligeNedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Undersøkelser
VanligeØkning i blodurea, serumkreatinin og serumkalium
Mindre vanligeHyperkalemi4

Kronisk hjertesvikt

FrekvensBivirkning
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
Kar(Ortostatisk) hypotensjon (inkl. doserelaterte ortostatiske effekter)3
NevrologiskeSvimmelhet
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
UndersøkelserØkning i blodurea, serumkreatinin og serumkalium
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
GenerelleAsteni, fatigue
HudKløe, urticaria, utslett
LuftveierDyspné, hoste
NevrologiskeHodepine
UndersøkelserHyperkalemi4
Sjeldne
HjerteAtrieflimmer, cerebrovaskulær hendelse, synkope
NevrologiskeParestesi

3Særlig hos pasienter med intravaskulær volumdeplesjon, f.eks. pga. alvorlig hjertesvikt eller behandling med høydose diuretika.

4Vanlig hos pasienter som får 150 mg losartan istedenfor 50 mg.

Hypertensjon og diabetes type 2 med nyresykdom

OrganklasseBivirkning
Generelle
VanligeAsteni, fatigue
Kar
Vanlige(Ortostatisk) hypotensjon (inkl. doserelaterte ortostatiske effekter)5
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet
Undersøkelser
VanligeHyperkalemi6, hypoglykemi

Hypertensjon og diabetes type 2 med nyresykdom

FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleAsteni, fatigue
Kar(Ortostatisk) hypotensjon (inkl. doserelaterte ortostatiske effekter)5
NevrologiskeSvimmelhet
UndersøkelserHyperkalemi6, hypoglykemi

5Særlig hos pasienter med intravaskulær volumdeplesjon, f.eks. pga. alvorlig hjertesvikt eller behandling med høydose diuretika.

6I en klinisk studie hos pasienter med diabetes type 2 og nefropati utviklet 9,9% hyperkalemi.

Erfaring etter markedsføring

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensAnemi, trombocytopeni
Gastrointestinale
Ukjent frekvensDiaré
Generelle
Ukjent frekvensMalaise
Hud
Ukjent frekvensFotosensitivitet, kløe, urticaria, utslett
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon, angioødem7, overfølsomhet, vaskulitt (inkl. Henoch-Schönleins purpura)
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensErektil dysfunksjon
Lever/galle
SjeldneHepatitt
Ukjent frekvensPankreatitt, unormal leverfunksjon
Luftveier
Ukjent frekvensHoste
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensArtralgi, myalgi, rabdomyolyse
Nevrologiske
Ukjent frekvensDysgeusi, migrene
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensForandringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt, er rapportert hos risikopasienter. Forandringene kan være reversible ved seponering
Psykiske
Ukjent frekvensDepresjon
Undersøkelser
Ukjent frekvensHyponatremi
Øre
Ukjent frekvensTinnitus

Erfaring etter markedsføring

FrekvensBivirkning
Sjeldne
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, angioødem7, overfølsomhet, vaskulitt (inkl. Henoch-Schönleins purpura)
Lever/galleHepatitt
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAnemi, trombocytopeni
GastrointestinaleDiaré
GenerelleMalaise
HudFotosensitivitet, kløe, urticaria, utslett
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
Lever/gallePankreatitt, unormal leverfunksjon
LuftveierHoste
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, rabdomyolyse
NevrologiskeDysgeusi, migrene
Nyre/urinveierForandringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt, er rapportert hos risikopasienter. Forandringene kan være reversible ved seponering
PsykiskeDepresjon
UndersøkelserHyponatremi
ØreTinnitus

7Inkludert hevelse i larynks og glottis som fører til luftveisobstruksjon og/eller hevelser i ansikt, lepper, farynks og/eller tunge. Hos noen av disse pasientene er angioødem rapportert tidligere i forbindelse med administrering av andre legemidler, inkl. ACE-hemmere.

Barn: Bivirkningsprofil hos barn synes å være lik bivirkningsprofilen hos voksne. Data hos barn er begrenset.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset med data er tilgjengelig.
Symptomer: Mest sannsynlig er hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan forekomme fra parasympatisk (vagal) stimulering.
Behandling: Ved symptomatisk hypotensjon bør tilleggsbehandling igangsettes. Avhengig av når legemidlet ble tatt, samt type og alvorlighetsgrad av symptomene. Stabilisering av kardiovaskulærsystemet bør prioriteres. En tilstrekkelig dose med aktivt kull er indisert etter oralt inntak. Deretter bør vitale parametre følges nøye og korrigeres ved behov. Vitale parametre bør korrigeres om nødvendig. Hverken losartan eller den aktive metabolitten kan fjernes via hemodialyse.

Egenskaper

Klassifisering: Angiotensin II-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme: Hemmer AT1-reseptorer selektivt. Losartan og dens aktive metabolitt (E-3174) blokkerer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II, uavhengig av kilde eller syntesevei. Losartan har ingen agonisteffekt og hemmer ikke andre hormonreseptorer eller ionekanaler som er viktige for kardiovaskulær regulering. Losartan hemmer heller ikke ACE (kininase II), enzymet som nedbryter bradykinin, noe som betyr at det ikke skjer noen potensering av uønskede bradykininmedierte effekter. Ved behandling med losartan fører oppheving av angiotensin II's negative respons på reninsekresjonen til økt plasmareninaktivitet og derved økning av angiotensin II i plasma. Likevel opprettholdes antihypertensiv effekt og hemmingen av aldosteronkonsentrasjonen i plasma, noe som indikerer effektiv blokade av angiotensin II-reseptoren. Etter avsluttet behandling med losartan falt PRA- og angiotensin II-verdiene til utgangsnivået innen 3 dager.
Absorpsjon: Losartan absorberes godt og gjennomgår first pass-metabolisme, hvor det dannes en aktiv karboksylsyremetabolitt. Biotilgjengelighet for losartan er ca. 33%. Gjennomsnittlig maks. konsentrasjon for losartan og aktiv metabolitt nås etter hhv. 1 time og 3-4 timer.
Proteinbinding: Både losartan og aktiv metabolitt er i stor grad (≥99%) bundet til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin.
Fordeling: Vd 34 liter.
Halveringstid: Losartan/aktiv metabolitt: 2 timer og 6-9 timer. Ved administrering av 100 mg 1 gang om dagen akkumuleres hverken losartan eller metabolitten signifikant i plasma.
Metabolisme: Ca. 14% av gitt dose omdannes til aktiv metabolitt. Hos ca. 1% av pasientene sees bare minimal omdanning til den aktive metabolitten.
Utskillelse: Renal clearance for losartan og aktiv metabolitt er 74 ml/minutt, resp. 26 ml/minutt. Ca. 4% utskilles uforandret i urin, ca. 6% som aktiv metabolitt. Utskillelsen av losartan og aktiv metabolitt skjer både via urin og galle. Ca. 35% gjenfinnes i urin og ca. 58% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cozaar, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg98 stk. (blister)
079061
Blå resept
Byttegruppe
257,10 (trinnpris 114,20)C
100 mg98 stk. (blister)
006928
Blå resept
Byttegruppe
477,90 (trinnpris 147,80)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 30.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.01.2019