CoAprovel

sanofi-aventis


Angiotensin II-reseptor (type AT1)-antagonist og tiaziddiuretikum.

C09D A04 (Hydroklortiazid, Irbesartan)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg/12,5 mg, 300 mg/12,5 mg og 300 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Irbesartan 150 mg, resp. 300 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon. Fastdosekombinasjonen er indisert hos voksne pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med irbesartan eller hydroklortiazid alene.
Norsk legemiddelhåndbok: Hypertensjon

Dosering

Voksne
Dosetitrering med de enkelte komponentene anbefales. Tas 1 gang daglig. 150/12,5 mg kan gis til pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med hydroklortiazid eller irbesartan 150 mg alene. 300/12,5 mg kan gis til pasienter som ikke er tilfredsstillende kontrollert med irbesartan 300 mg eller 150/12,5 mg. 300/25 mg kan gis til pasienter som ikke er tilfredsstillende kontrollert med 300/12,5 mg. Doser >300/25 mg 1 gang daglig anbefales ikke.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Tiazider bør brukes med forsiktighet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ingen doseringsjustering nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Pga. hydroklortiazidkomponenten anbefales ikke preparatet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance (ClCR) <30 ml/minutt). Loopdiuretika bør velges framfor tiazider til disse pasientene. Ingen dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon hvor ClCR er ≥30 ml/minutt.
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
  • Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering Dosen bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele sammen med tilstrekkelig mengde væske, f.eks. 1 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamidderivater. 2. og 3. trimester av graviditet. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Refraktær hypokalemi. Hyperkalsemi. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose og kolestase. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Hypotensjon: Symptomatisk hypotensjon, spesielt etter 1. dose, kan opptre hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte etter intens diuretikabehandling, saltrestriksjon, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandling. Renal arteriestenose: Økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose på arterien til én fungerende nyre blir behandlet med ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister. Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplanterte: Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales periodisk kontroll av kalium, kreatinin og urinsyre i serum. Ingen erfaring ved bruk til pasienter med nylig gjennomgått nyretransplantasjon. Tiaziddiuretikaassosiert azotemi kan opptre ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance >30 ml/minutt, men <60 ml/minutt). Nedsatt leverfunksjon: Tiazider bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, ettersom mindre endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan utløse hepatisk koma. Aorta- og mitralstenose: Forsiktighet må utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Primær aldosteronisme: Pasienter med primær aldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiver som virker via hemming av renin-angiotensinsystemet. Metabolske og endokrine effekter: Tiazidbehandling kan nedsette glukosetoleransen. Latent diabetes mellitus kan bli manifest. Irbesartan kan indusere hypoglykemi, spesielt hos diabetikere. Monitorering av blodglukose bør vurderes ved insulin- eller antidiabetikabehandling, og dosejustering av insulin/antidiabetika kan være nødvendig. Hyperurikemi kan opptre eller symptomatisk urinsyregikt kan utløses ved tiazidbehandling. Elektrolyttforstyrrelser: Hydroklortiazid kan gi væske- og/eller elektrolyttforstyrrelse (hypokalemi, hyponatremi og hypokloremisk alkalose). Risikoen for hypokalemi er størst ved levercirrhose, rask diurese, inadekvat oralt inntak av elektrolytter og ved samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Hyperkalemi kan oppstå pga. antagonismen mellom angiotensin II (AT1)-reseptorer og irbesartan, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og/eller hjertesvikt og diabetes mellitus. Monitorering av serumkalium hos risikopasienter anbefales. Tiazider kan redusere utskillelsen av kalsium og øke utskillelsen av magnesium i urin. Betydelig hyperkalsemi kan være tegn på maskert hyperparatyreoidisme. Preparatet bør seponeres før det utføres tester for parathyreoideafunksjon. Generelt: Hos pasienter hvor vaskulær tonus og nyrefunksjon avhenger hovedsakelig av aktiviteten i renin-angiotensin-aldosteronsystemet (f.eks. ved alvorlig kongestiv hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose), er behandling med andre legemidler som påvirker dette systemet blitt assosiert med akutt hypotensjon, azotemi, oliguri eller sjeldnere også akutt nyresvikt. Hos pasienter med iskemisk kardiomyopati eller iskemisk kardiovaskulær sykdom, vil en meget kraftig blodtrykksreduksjon kunne resultere i hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå, med størst sannsynlighet ved allergi eller bronkialastma i anamnesen. Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus er rapportert ved behandling med tiaziddiuretika. Hvis fotosensitivitetsreaksjoner (av hydroklortiazid) oppstår under behandling anbefales seponering. Hvis administrering anses nødvendig, bør utsatte områder beskyttes mot sol og kunstig UVA. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundær akutt trangvinkelglaukom: Tilfeller av koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom er rapportert med hydroklortiazid, vanligvis i løpet av timer til uker etter oppstart. Preparatet seponeres så raskt som mulig, og umiddelbar medisinsk eller kirurgisk behandling vurderes. Risikofaktorer er sulfonamid- eller penicillinallergi. Akutt respiratorisk toksisitet: Svært sjeldne, alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS), er rapportert etter bruk av hydroklortiazid. Lungeødem utvikles vanligvis innen minutter til timer etter inntak. Debutsymptomer inkluderer dyspné, feber, nedsatt lungefunksjon og hypotensjon. Ved mistanke om ARDS bør preparatet seponeres. Hydroklortiazid skal ikke gis til pasienter som tidligere har fått ARDS etter inntak av hydroklortiazid. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke sannsynlig at preparatet påvirker evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Det bør likevel tas i betraktning at svimmelhet eller tretthet kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Antihypertensiver kan forsterke den hypotensive effekten av irbesartan. Irbesartan og hydroklortiazid er trygt blitt gitt sammen med andre antihypertensiver som betablokkere og langtidsvirkende kalsiumkanalblokkere. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av irbesartan/hydroklortiazid og ACE-hemmer eller aliskiren anbefales ikke pga. økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og endret nyrefunksjon inkl. akutt nyresvikt. Ev. dobbel blokade må kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye kontroll av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og irbesartan/hydroklortiazid bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati. Forutgående behandling med høye diuretikadoser kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når irbesartanbehandling med eller uten tiaziddiuretika initieres. Ved samtidig behandling med litium og irbesartan er reversibel økning i serumlitium og toksisitet rapportert meget sjeldent. Ved samtidig bruk av litium og hydroklortiazid kan risikoen for litiumtoksisitet øke. Kombinasjonen litium og CoAprovel anbefales ikke. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye monitorering av serumlitium. Kaliuretiske diuretika, laksantia, amfotericin, karbenoxolon og penicillin G kan gi kaliumtap og hypokalemi. Samtidig behandling med kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. heparin), kan gi økning av serumkalium. Overvåkning av serumkalium anbefales hos risikopasienter, og når CoAprovel gis samtidig med legemidler som påvirkes av forstyrrelser i serumkalium (f.eks. digitalisglykosider, antiarytmika). Irbesartans antihypertensive effekt kan reduseres av NSAID. Samtidig bruk av NSAID kan gi forverring av nyrefunksjon, ev. akutt nyresvikt og økning i serumkalium, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, spesielt hos eldre. Pasienten må få nok væske og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes, både etter behandlingsstart og deretter regelmessig. Irbesartan har potensial til å hemme OATP1B1. Dosejustering av antidiabetika, som repaglinid, kan være nødvendig. Irbesartan metaboliseres hovedsakelig via CYP2C9 og i mindre grad via glukuronidering. Ingen signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner er sett ved samtidig behandling med irbesartan og warfarin, som også metaboliseres via CYP2C9. Effekten på irbesartans farmakokinetikk av CYP2C9-induktorer som rifampicin er ikke vurdert. Digoksins farmakokinetikk endres ikke ved samtidig behandling med irbesartan. Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan utløse digitalisindusert hjertearytmi. Samtidig alkoholinntak kan føre til potensering av ortostatisk hypotensjon. Økt dosering av urinsyregiktmidler (f.eks. probenecid, sulfinpyrazon) kan bli nødvendig da hydroklortiazid kan øke serumurinsyrenivået. Tap av elektrolytter kan bli forsterket ved samtidig bruk av kortikosteroider og ACTH. Samtidig behandling med tiaziddiuretika kan øke forekomsten av hypersensitivitetsreaksjoner mot allopurinol. Effekten av ikke-depolariserende skjelettmuskelrelakserende midler (f.eks. tubokurarin) kan potenseres. Ved samtidig inntak av kalsiumsupplement eller kalsiumsparende midler bør serumkalsiumnivået overvåkes og kalsiumdosen justeres i samsvar med dette, da serumkalsiumutskillelsen kan nedsettes. Tiazid kan forsterke den hyperglykemiske effekten av betablokkere og diazoksid. Antikolinerge stoffer (f.eks. atropin, beperiden) kan øke biotilgjengeligheten av tiazid ved å redusere gastrointestinal motilitet og ventrikkelens tømmingshastighet. Tiazider kan øke risikoen for bivirkninger som skyldes amantadin, og potensere den myelosuppressive effekten av cytotoksiske midler (f.eks. syklofosfamid, metotreksat) ved å redusere renal utskillelse. Absorpsjonen av hydroklortiazid hemmes av anionbyttende resiner (f.eks. kolestyramin, kolestipol) og CoAprovel bør tas minimum 1 time før eller 4 timer etter disse. Samtidig bruk av karbamazepin og hydroklortiazid gir risiko for symptomatisk hyponatremi. Elektrolytter bør overvåkes. En annen klasse av diuretika bør brukes hvis mulig. Effekten av pressoraminer (f.eks. noradrenalin) kan bli nedsatt.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
GraviditetBør ikke brukes i 1. trimester. Irbesartan er kontraindisert i 2. og 3. trimester pga. risiko for føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion, skallehypoplasi) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Pasienter som planlegger graviditet bør bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved graviditet bør irbesartan seponeres umiddelbart. Fosterets hode og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for irbesartan in utero bør observeres nøye for hypotensjon. Tiazider passerer placenta og kan føre til redusert placentaperfusjon, føtal eller neonatal ikterus, elektrolyttforstyrrelser og trombocytopeni. Skal ikke brukes ved svangerskapsødem, svangerskapshypertensjon, preeklampsi eller essensiell hypertensjon hos gravide kvinner, bortsett fra i sjeldne tilfeller når sykdomsutviklingen tilsier det og ingen annen behandling kan gis.
AmmingIrbesartan: Overgang i morsmelk er ukjent. Hydroklortiazid: Gjenfinnes i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Bruk av CoAprovel er ikke anbefalt ved amming (spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn).

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerManifestasjonen av en overdose forventes å være hypotensjon og takykardi, bradykardi kan muligens også opptre. Overdosering med hydroklortiazid kan gi elektrolyttap (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering pga. økt diurese.
BehandlingPasienten bør overvåkes nøye. Symptomatisk og støttende behandling bør gis. Tiltak inkl. induksjon av brekning og/eller ventrikkelskylling og medisinsk kull. Serumelektrolytter og kreatinin bør kontrolleres hyppig. Ved hypotensjon bør pasienten legges ned og gis hurtig tilførsel av salt- og volumerstatning. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse. Effekt av hemodialyse på eliminasjon av hydroklortiazid er ukjent.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeIrbesartan bindes selektivt til AT1-reseptorer og blokkerer alle virkningene av angiotensin II mediert av AT1-reseptoren, uavhengig av kilde eller syntesevei for angiotensin II. Spesifikk total antagonisme på angiotensin II (AT1)-reseptoren resulterer i økt plasmarenin- og angiotensin II-nivå og redusert konsentrasjon av plasmaaldosteron. Serumkalium blir ikke signifikant påvirket ved anbefalte doser. Irbesartan inhiberer ikke ACE (kinase II), som genererer angiotensin II og degraderer bradykinin til inaktive metabolitter. Irbesartan senker blodtrykket med minimale endringer av hjertefrekvensen. Hydroklortiazid er et tiaziddiuretikum og antihypertensiv som øker utskillelsen av natrium og klor, reduserer plasmavolumet, øker plasmareninaktiviteten, og øker aldosteronutskillelsen, med påfølgende økning i urinutskillelsen av kalium og bikarbonat, samt reduksjon i serumkalium. Samtidig irbesartanbehandling tenderer å reversere kaliumtapet assosiert med hydroklortiazid. Samtidig administrering av irbesartan og hydroklortiazid gir additiv blodtrykkssenkende effekt. Maks. blodtrykksreduksjon oppnås 3-6 timer etter inntak, og antihypertensiv effekt opprettholdes i minst 24 timer. Hydroklortiazid starter diuresen i løpet av 2 timer og maks. effekt opptrer etter ca. 4 timer. Blodtrykkssenkende effekt er merkbar allerede etter første dose, med maks. effekt etter 6-8 uker. Antihypertensiv effekt beholdes ved kontinuerlig behandling. Etter seponering går blodtrykket gradvis tilbake til utgangsnivået.
AbsorpsjonRaskt. Biotilgjengelighet: Irbesartan: 60-80%. Hydroklortiazid: 50-80%. Uavhengig av matinntak. Irbesartan har lineær og doseproporsjonal farmakokinetikk i doseringsområdet 10-600 mg. Cmax etter tablettinntak: Irbesartan: 11/2-2 timer. Hydroklortiazid: 1-21/2 timer.
ProteinbindingIrbesartan: Ca. 96%. Hydroklortiazid: 68%.
FordelingVd: Irbesartan: 53-93 liter. Hydroklortiazid: 0,83-1,14 liter/kg.
HalveringstidIrbesartan: 11-15 timer. Hydroklortiazid: 5-15 timer.
MetabolismeHovedmetabolitten til irbesartan er irbesartanglukuronid (ca. 6%). Irbesartan oksideres primært av CYP2C9. Hydroklortiazid metaboliseres ikke.
UtskillelseIrbesartan: Via galle og nyrer. Hydroklortiazid utskilles hurtig via nyrene.

 

Pakninger, priser og refusjon

CoAprovel, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
150 mg/12,5 mg 98 stk. (blister)
019754		 Blå resept 542,50 (trinnpris 230,70) C
300 mg/12,5 mg 98 stk. (blister)
019776		 Blå resept 560,10 (trinnpris 278,30) C
300 mg/25 mg 98 stk. (blister)
057915		 Blå resept 570,10 (trinnpris 278,30) C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

CoAprovel TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg/12,5 mg

CoAprovel TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/12,5 mg

CoAprovel TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.02.2022


Sist endret: 21.04.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)