Caverject Dual

Pfizer

Middel mot erektil dysfunksjon.

ATC-nr.: G04B E01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G04B E01
Alprostadil
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av alprostadil kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Alprostadil har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at alprostadil er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 01.08.2018) er utarbeidet av Ferring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 μg/0,5 ml og 20 μg/0,5 ml: Hver tokammer glassampulle i engangssprøyte (0,5 ml) inneh.: Pulver: Alprostadil 10 μg, resp. 20 μg, laktosemonohydrat, natriumsitratdihydrat, alfadex, saltsyre, natriumhydroksid. Oppløsningsmiddel: Benzylalkohol, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av erektil dysfunksjon hos voksne menn, med nevrogen, vaskulær, psykogen eller blandet etiologi. Kan være et praktisk tillegg til andre diagnostiske hjelpemidler ved diagnostisering av erektil dysfunksjon.

Dosering

Dosen bør innstilles individuelt for hver pasient, med nøye titrering ved legekontroll. Det bør velges den laveste virksomme dosen som gir pasienten en tilstrekkelig ereksjon til å gjennomføre et samleie. Det er anbefalt å gi en dose hvor ereksjonen ikke varer i >1 time. Dersom ereksjonen har lengre varighet bør dosen reduseres. Flertallet av pasienter får tilfredsstillende effekt på doser mellom 5 μg og 20 μg. Engangssprøytene er utformet for å gi trinnvis dosering på 25% av den nominelle dosen. Doser >40 μg alprostadil er vanligvis ikke berettiget. Følgende doser kan gis: Caverject Dual 10 μg/0,5 ml kan innstilles på 2,5 μg, 5 μg, 7,5 μg eller 10 μg. Caverject Dual 20 μg/0,5 ml kan innstilles på 5 μg, 10 μg, 15 μg eller 20 μg.
Behandling: Den initiale dosen alprostadil mot erektil dysfunksjon av vaskulær, psykogen eller blandet etiologi er 2,5 μg. Hvis første dosen gir liten respons gis 5 μg den andre gangen, eller 7,5 μg hvis det ikke oppnås respons. Deretter økes dosen i trinn på 5-10 μg, inntil en optimal dose er innstilt. Dersom den gitte dosen ikke gir noen effekt kan nærmeste høyere dose gis innen 1 time. Dersom en får effekt bør det gå et døgn før neste dose gis. Den maksimale anbefalte injeksjonsfrekvens er 1 gang pr. døgn, og maks. 3 ganger i uken.
Hjelpemiddel ved etiologisk diagnose: Dersom en ereksjon varer >1 time bør dette behandles før pasienten forlater undersøkelsen, for å eliminere risikoen for priapisme. Når pasienten forlater undersøkelsen bør ereksjonen være helt avsluttet, og penis være helt slapp. I tilfeller hvor erektil respons ikke oppnås i løpet av titreringsfasen, bør pasienten overvåkes med tanke på systemiske bivirkninger. Pasienter uten tegn på nevrologisk dysfunksjon: 10-20 μg alprostadil injiseres i corpus cavernosum og masseres ut i penis. Over 80% av pasientene forventes å respondere på en engangsdose med 20 μg alprostadil. Pasienter med tegn på nevrologisk dysfunksjon: Disse pasientene kan forvente respons på lavere doser alprostadil. Hos personer med mild erektil dysfunksjon eller erektil dysfunksjon forårsaket av nevrologisk sykdom/traume, må dosen for diagnostisk testing ikke overskride 10 μg og en initial dose på 5 μg er sannsynligvis tilstrekkelig.
Tilberedning/Håndtering: Trykk fast nålen på spissen av ampullen. Vri med klokken til det stopper. Ytre beskyttelseshette fjernes. Vri stempelet med klokken til det stopper, slik at pulveret blandes med injeksjonsvæsken. Blandes ved å vende sprøyten to ganger. Oppløsningen skal være klar. Fjern forsiktig indre beskyttelseshette fra nålen. Hold beholderen loddrett og trykk inn stempelet til det stopper. Noen dråper kommer fram gjennom nålespissen. Vri enden av stempelet med klokken for å innstille ønsket dose. Kun til engangsbruk. Ev. restinnhold kasseres.
Administrering: Administreres ved direkte intrakavernøs injeksjon vha. en injeksjonsnål som følger med pakningen. Det er mest vanlig å injisere langs den dorsolaterale delen av den proksimale tredjedelen av penis. Synlige vener bør unngås. Både side og injeksjonssted på penis skal skifte fra en injeksjon til den neste. De første injeksjonene skal administreres av helsepersonell og det bør sikres at pasienten har fått korrekt opplæring og behersker riktig injeksjonsteknikk før preparatet kan injiseres hjemme. Pasientene bør kontrolleres regelmessig (f.eks. hver 3. måned), spesielt i den første tiden med egeninjisering, da dosen kan måtte justeres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med predisposisjon for priapisme (sigdcelleanemi, multiple myelomer, leukemi), anatomiske deformasjoner av penis (angulering, kavernøs fibrose, fimose, Peyronies sykdom), eller penilt implantat. Menn der seksuell aktivitet er upassende eller kontraindisert (f.eks. pasienter som lider av alvorlig hjertesykdom).

Forsiktighetsregler

Underliggende medisinske årsaker bør diagnostiseres og behandles før administrering. Forlenget ereksjon og/eller priapisme kan forekomme etter intrakavernøs administrering, og lavest effektive dose skal velges. Pasienten må oppfordres til å kontakte lege om ereksjonen varer ≥4 timer. Dette bør behandles innen 6 timer, iht. medisinsk praksis. Smertefull ereksjon kan forekomme oftere hos pasienter med anatomisk deformasjon av penis, slik som angulering, fimose, kavernøs fibrose, Peyronies sykdom eller plakk. Penil fibrose, inkl. angulering, kavernøs fibrose, fibrøse noduli og Peyronies sykdom kan opptre etter intrakavernøs administrering. Forekomst av fibrose kan øke etter hvert som preparatet brukes over lengre tid. Regelmessig oppfølging av pasienten, med nøye undersøkelse av penis, anbefales sterkt for å oppdage tegn på penil fibrose eller Peyronies sykdom. Behandlingen bør avbrytes dersom pasienten utvikler penil angulering, kavernøs fibrose eller Peyronies sykdom. Pasienter som behandles med antikoagulantia som warfarin eller heparin kan ha økt tendens til blødning etter intrakavernøse injeksjoner. Hos visse pasienter kan injeksjon av preparatet forårsake en liten blødning på injeksjonsstedet. Hos pasienter infiserte med blodoverførbare sykdommer kan dette gi økt risiko for overføring av smitte til partner. Må brukes med forsiktighet hos pasienter med kardiovaskulære og cerebrovaskulære risikofaktorer. Bør brukes med forsiktighet til pasienter som har hatt forbigående iskemisk anfall og hos de med ustabil kardiovaskulær sykdom. Muligheten for misbruk av preparatet bør vurderes hos pasienter med kjent psykiatrisk sykdom eller avhengighet. Seksuell stimulering og samleie kan føre til akutte hjerte- eller lungesymptomer hos pasienter med koronar hjertesykdom, kongestiv hjertesvikt eller lungesykdom. Preparatet bør brukes med forsiktighet til disse pasientene, og forsiktighet bør utvises ved seksuell aktivitet. Inneholder benzylalkohol som kan gi overfølsomhetsreaksjoner. Ved administrering benyttes en svært tynn nål, som kan brekke. Det er rapportert tilfeller hvor nålen har brukket og en del av den blitt stående igjen i penis, og i enkelte tilfeller har det vært behov for innleggelse på sykehus og kirurgisk fjerning. God instruksjon om korrekt håndtering og injeksjonsteknikk kan redusere risikoen for at nålen brekker. Pasienten må også få informasjon om at nåler som blir bøyd, ikke må brukes. De må heller ikke forsøke å rette ut en bøyd nål. De må i stedet ta ut nålen fra sprøyten, kaste den og sette en ny, ubrukt og steril nål på sprøyten.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G04B E01
Sympatomimetika kan redusere effekten av alprostadil. Alprostadil kan gi økt effekt av antihypertensiver, vasodilaterende midler, antikoagulantia og hemmere av blodplateaggregasjonen. Annen behandling mot erektil dysfunksjon (f.eks. sildenafil) eller andre legemidler som forårsaker ereksjon (f.eks. papaverin) bør ikke brukes i kombinasjon med alprostadil pga. muligheten for forlenget ereksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Kjønnsorganer/bryst: Smerter i penis. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Kjønnsorganer/bryst: Forlenget ereksjon, Peyronies sykdom, sykdom i penis (inkl. fibrose, krumming og fibrotisk knute). Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Øvrige: Hematom på injeksjonsstedet, ekkymose. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, munntørrhet. Hjerte/kar: Supraventrikulær ekstrasystole, venelekkasje, hypotensjon, perifere vaskulære forstyrrelser, vasodilatasjon, venøs hemoragi. Hud: Erytem, hyperhidrose, utslett, kløe. Infeksiøse: Soppinfeksjon, vanlig forkjølelse. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelser, balanitt, smertefull ereksjon, fimose, priapisme, smerte i testiklene, sykdom i pungen, erytem på pungen, smerter i pungen, spermatocele, ødem i pungen, sykdom i testiklene, hovne testikler, ødem i testiklene, klump i testiklene, smerter i bekkenregionen. Nevrologiske: Hypoestesi, hyperestesi, presynkope. Nyre/urinveier: Dysuri, hematuri, pollakisuri, økt vannlatingstrang, urinrørsblødning. Undersøkelser: Redusert blodtrykk, økt hjerterytme, økt serumkreatinin. Øye: Mydriasis. Øvrige: Asteni, blødning, inflammasjon, perifert ødem, ødem. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Blødning, inflammasjon, kløe, hevelse, ødem, varmefølelse, irritasjon, anestesi og smerte. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Myokardiskemi. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen overdosering er rapportert fra kliniske utprøvinger med alprostadil. Dersom det skjer en intrakavernøs overdosering med Caverject Dual, bør pasienten holdes under medisinsk overvåkning til ev. systemiske effekter er avklart og/eller ereksjonen har opphørt. Symptomatisk behandling anbefales ved ev. systemiske plager. Behandlingen av priapisme (forlenget ereksjon) bør skje innen 6 timer. Den innledende behandlingen bør være penil aspirasjon. Ved aseptisk teknikk settes en butterflynål av størrelse 19-21 i corpus cavernosum og 20-50 ml blod aspireres. Dette kan få ereksjonen til å opphøre. Prosedyren kan hvis nødvendig gjentas på den motsatte siden av penis til den totale mengden på 100 ml blod er aspirert. Hvis det fortsatt ikke sees effekt, er det anbefalt å medisinere med et alfa-adrenergikum. Selv om den vanlige kontraindikasjon mot intrapenil administrering med et karsammentrekkende middel ikke gjelder ved behandling av priapisme, skal forsiktighet utvises hvis en velger dette behandlingsalternativet. Blodtrykk og puls må måles kontinuerlig under hele prosedyren. Forsiktighet må utvises hos pasienter med koronar hjertesykdom, ukontrollert hypertensjon, cerebral iskemi og til personer som tar MAO-hemmere. I det siste tilfellet bør en ha ressurser tilgjengelig for å behandle en hypertensiv krise. En fenylefrinløsning på 200 μg/ml bør tilberedes, og 0,5-1 ml av denne løsningen injiseres med 5-10 minutters intervall. Alternativt kan en løsning adrenalin 20 μg/ml benyttes. Ved behov kan denne behandlingen bli fulgt av ytterligere aspirasjon av blod via samme butterflynål. Den maksimale dosen fenylefrin bør være 1 mg, og av adrenalin 100 μg (5 ml av respektive oppløsning). Som et alternativ kan en bruke metaraminol, men det bør observeres at fatal hypertensiv krise er rapportert. Dersom priapismen vedvarer, skal det foregå en hurtig overføring til kirurgisk klinikk for fortsatt behandling, hvor det kan bli nødvendig å legge en shunt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: G04B E01

Egenskaper

Klassifisering: Alprostadil er prostaglandin E1 (PGE1).
Virkningsmekanisme: Alprostadil induserer ereksjon ved avslapning av trabekulær glatt muskulatur, samt ved dilatasjon av kavernøse arterier. Dette medfører en utvidelse av de lakunære hulrommene og ansamling av blod som medfører en sammenpressing av venolene mot tunica albuginea. Alprostadil hemmer blodplateaggregasjon. Ereksjon oppnås vanligvis 5-15 minutter etter injeksjonen. Varigheten er doseavhengig.
Proteinbinding: Primært til albumin (81%) i plasma og i mindre utstrekning til fraksjonen alfaglobulin IV-4 (55%).
Metabolisme: Ca. 80% ved passasje via lungene.
Utskillelse: Metabolittene utskilles primært via nyrene, og nesten 90% utskilles i urinen i løpet av 24 timer. Resterende mengde utskilles via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter tilberedning: 24 timer ved 25°C.

Sist endret: 29.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Caverject Dual, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 μg/0,5 ml2 sett
000784
-
-
225,60CSPC_ICON
20 μg/0,5 ml2 sett
000552
-
-
298,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

myelom: Kreft i benmargen.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.