Captopril

Mylan




TABLETTER 25 mg og 50 mg: Hver tablett inneh.: Kaptopril 25 mg, resp. 50 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hypertensjon. Hjertesvikt: Ved behandling av kronisk hjertesvikt med redusert systolisk ventrikkelfunksjon i kombinasjon med diuretika, og i tilfeller der det er aktuelt, digitalis og betablokkere. Hjerteinfarkt: Ved kortvarig behandling (4 uker) av alle klinisk stabile pasienter i løpet av de første 24 timene. Ved forebygging av symptomatisk hjertesvikt hos klinisk stabile pasienter med asymptomatisk dysfunksjon i venstre ventrikkel (ejeksjonsfraksjon ≤40%). Type I diabetisk nefropati: Ved behandling av diabetesnefropati med makroproteinuri hos pasienter med type I diabetes.

Dosering

Individuell. Anbefalt maks. dose er 150 mg.
Hypertensjon: Initialt 25-50 mg daglig fordelt på 2 doser. Normalt doseringsområde 100-150 mg pr. dag fordelt på 2 doser, etter trinnvis økning med intervaller på minst 2 uker. Kan brukes alene eller sammen med andre antihypertensiver, særlig tiaziddiuretika. Dosering 1 gang daglig kan være hensiktsmessig ved samtidig bruk av annen antihypertensiv medisinering, som f.eks. tiaziddiuretika. Ved svært aktivt renin-angiotensin-aldosteron-system (hypovolemi, renovaskulær hypertensjon, hjertedekompensasjon) bør behandlingen begynne med en enkelt dose på 6,25 mg eller 12,5 mg, under nøye medisinsk kontroll. Deretter 2 av disse dosene pr. dag. Dosen kan gradvis økes til 50 mg (etter behovsvurdering til 100 mg) pr. dag fordelt på 1 eller 2 doser.
Hjertesvikt: Initialt 6,25-12,5 mg 2 eller 3 ganger daglig. Trinnvis opptrapping (intervaller på minst 2 uker) til vedlikeholdsdose (75-150 mg pr. dag i oppdelte doser), under nøye medisinsk kontroll.
Hjerteinfarkt, kortvarig behandling: Prøvedose på 6,25 mg så raskt som mulig etter at tegn eller symptomer oppdages hos hemodynamisk stabile pasienter. Deretter dose på 12,5 mg 2 timer senere, og så en dose på 25 mg 12 timer senere. Fra og med neste dag 100 mg kaptopril fordelt på 2 daglige doser i 4 uker, hvis det ikke er oppdaget hemodynamiske reaksjoner.
Forebyggende behandling etter hjerteinfarkt (kronisk behandling): Hvis kaptoprilbehandling ikke er påbegynt i løpet av de første 24 timene i den akutte fasen ved hjerteinfarkt, anbefales behandling igangsatt mellom 3. og 16. dag etter infarktet når nødvendige behandlingsforhold er oppnådd (hemodynamisk stabilitet og kontroll med ev. resterende iskemi). Behandling bør igangsettes på sykehus under streng medisinsk kontroll (gjelder særlig blodtrykk) til en dose på 75 mg nås. Den første dosen må være lav, særlig ved normalt eller lavt blodtrykk ved oppstart av behandling. Initialt 6,25 mg, deretter 12,5 mg 3 ganger daglig i 2 dager, og deretter 25 mg 3 ganger daglig hvis det ikke er oppdaget hemodynamiske bivirkninger. Anbefalt dose for effektiv kardioprotektiv virkning ved langvarig behandling er 75-150 mg daglig fordelt på 2 eller 3 doser. Midlertidig dosereduksjon kan være nødvendig ved hypotensive reaksjoner. Kan gis sammen med annen infarktbehandling, f.eks. trombolytika, acetylsalisylsyre og betablokkere.
Type I diabetisk nefropati: Anbefalt daglig dose er 75-100 mg i oppdelte doser. Hvis ytterligere reduksjon av blodtrykket er ønskelig, kan andre antihypertensiver legges til.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Når samtidig behandling med diuretika er nødvendig, er loop-diuretika (f.eks. furosemid) å anbefale fremfor tiaziddiuretika ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Doseringen baseres på kreatininclearance iht. tabellen:

Kreatininclearance

Daglig startdose (mg)

Daglig maks. dose (mg)

(ml/minutt/1,73 m2)

 

 

>40

25-50

150

21-40

25

100

10-20

12,5

75

<10

6,25

37,5

Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Behandling bør kun påbegynnes under grundig medisinsk kontroll. Startdose er ca. 0,3 mg/kg. For pasienter som krever spesielle forsiktighetsregler (barn med nedsatt nyrefunksjon, premature, nyfødte og spedbarn), skal startdosen være kun 0,15 mg/kg. Generelt skal kaptopril gis 3 ganger daglig, men bør tilpasses. Eldre: En lav startdose (6,25 mg 2 ganger daglig) bør vurderes ved oppstart av behandlingen. Dosen bør holdes så lav som mulig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tabletter 25 mg: Kan deles (delekors). Tabletter 50 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Tidligere angioødem i tilknytning til tidligere behandling med ACE-hemmer. Arvelig/idiopatisk angionevrotisk ødem. Samtidig bruk av sakubitril/valsartan. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Ved diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2): Samtidig bruk av legemidler som inneholder aliskiren.

Forsiktighetsregler

Hypotensjon: Symptomatisk hypotensjon er mer sannsynlig hos hypertensive pasienter som har ubalanse i væske- og/eller saltnivåene. Bør korrigeres før behandling med en ACE-hemmer, og lavere startdose bør vurderes. Hjertesvikt gir høyere risiko for hypotensjon, og lavere startdose anbefales. Når dosen av kaptopril eller diuretika økes ved hjertesvikt, må det utvises forsiktighet. Kaptopril kan gi økt risiko for hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom. Hvis det oppstår hypotensjon, skal pasienten plasseres i liggende stilling. Intravenøs tilførsel av fysiologisk saltvann kan være nødvendig. Renovaskulær hypertensjon: Det er økt risiko for hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon når pasienter med bilateral renal arteriostenose eller stenose av arterien til én enkelt fungerende nyre behandles med ACE-hemmere. Tap av nyrefunksjon kan oppstå med bare små forandringer i serumkreatinin. Da bør behandling startes under grundig medisinsk kontroll med lavere doser, nøye titrering og overvåking av nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Kalium og kreatinin bør måles regelmessig ved nedsatt nyrefunksjon. Se Dosering. Overfølsomhet/angioødem: Overfølsomhet/angioødem i ekstremiteter, ansikt, lepper, slimhinner, tunge, glottis eller larynks kan forekomme når som helst under behandlingen, som da må avbrytes umiddelbart. Overvåking bør igangsettes for å sikre at symptomene har forsvunnet fullstendig før utskrivning. Der hevelser er begrenset til ansikt og lepper bedres vanligvis tilstanden uten behandling, selv om antihistaminer kan være nyttig for symptomlindring. Angioødem i tunge, glottis eller larynks kan være fatalt, akutt medisinsk behandling må startes. Observasjon ved sykehus i 12-24 timer er nødvendig, inntil alle symptomer har forsvunnet fullstendig. Det er sannsynlig at luftveisobstruksjon oppstår, og hensiktsmessig behandling som kan omfatte subkutan adrenalinoppløsning 1:1000 (0,3-0,5 ml) og/eller sikring av frie luftveier bør startes umiddelbart. Fargede som får ACE-hemmer har høyere insidens av angioødem enn ikke-fargede. Ved tidligere angioødem ikke relatert til behandling med ACE-hemmer, kan risiko for angioødem være økt under behandling. Intestinalt angioødem er sett i sjeldne tilfeller ved behandling med ACE-hemmere, med abdominalsmerter (med eller uten kvalme/oppkast), i enkelte tilfeller uten forutgående ansiktsødem, og med normale C1-esterasenivåer. Angioødem er diagnostisert bl.a. ved CT-skanning, ultralyd eller kirurgi, og symptomene går tilbake etter avsluttet behandling. Ved abdominalsmerter bør intestinalt angioødem inkluderes i differensialdiagnosen. Samtidig bruk av andre legemidler: Samtidig bruk av mTOR-hemmere kan gi økt risiko for angioødem. Samtidig bruk av sakubitril/valsartan kan gi økt risiko for angioødem. Sakubitril/valsartan skal ikke startes opp før 36 timer etter siste dose med kaptopril er tatt. Dersom behandling med sakubitril/valsartan avbrytes/stoppes, skal ikke kaptopril-behandling startes opp før 36 timer etter siste dose med sakubitril/valsartan. Samtidig bruk av andre NEP-hemmere (f.eks. racekadotril) kan også øke risikoen for angioødem. En grundig nytte-/risikovurdering må foretas før oppstart av behandling med NEP-hemmere hos pasienter som bruker kaptopril. Leversvikt: I sjeldne tilfeller er ACE-hemmere forbundet med et syndrom som begynner med kolestatisk ikterus og som utvikler seg til fulminant hepatisk nekrose og (noen ganger) død. Ved utvikling av gulsott eller markert økning i leverenzymnivåene, må behandlingen avbrytes og annen nødvendig medisinsk behandling igangsettes. Hyperkalemi: Overvåking av serumkalium anbefales hos pasienter som er i risikogruppen for å utvikle hyperkalemi, bl.a. ved nyresvikt, diabetes mellitus, hypoaldosteronisme, ved samtidig behandling med kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger, eller andre legemidler som er knyttet til økning i serumkaliumverdiene (f.eks. heparin, trimetoprim/sulfametoksazol). Risiko for hypokalemi: Kombinasjon med tiaziddiuretika utelukker ikke hypokalemi, og kaliumnivåene bør overvåkes regelmessig. Aorta- og mitralstenose/obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati/kardiogent sjokk: Skal brukes med forsiktighet ved venstre ventrikkelsvikt, og unngås helt i tilfeller med kardiogent sjokk og betydelig hemodynamisk obstruksjon. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni forekommer sjelden. Skal brukes med svært stor forsiktighet ved kollagen vaskulær sykdom, pasienter som gjennomgår immunsuppressiv behandling, behandling med allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse, særlig hvis pasienten allerede har nedsatt nyrefunksjon. Telling av hvite blodceller og differensialtellinger bør utføres hos disse før behandlingen, hver 2. uke i løpet av de 3 første månedene, og deretter med jevne mellomrom. I behandlingsperioden må alle pasienter instrueres om å rapportere ev. tegn på infeksjon (f.eks. sår hals, feber). I slike tilfeller må differensialtelling av hvite blodceller utføres. Bruk av kaptopril og annen samtidig medisinering skal avbrytes hvis det påvises eller er mistanke om nøytropeni (nøytrofile <1000/mm3). Proteinuri: Forekommer særlig hos pasienter som allerede har nedsatt nyrefunksjon eller får relativt høye doser med ACE-hemmere. Ved tidligere nyresykdom må urinproteinnivået måles før behandling, og deretter med jevne mellomrom. Anafylaktiske reaksjoner ved desensibilisering: Forsiktighet må utvises ved desensibiliseringsprosedyrer pga. fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved anafylaktiske reaksjoner ved high flux-dialyse/eksponering for lipoprotein-aferesemembran bør bruk av annen type dialysemembran eller annen medikamentell behandling vurderes. Kirurgi/anestesi: Hypotensjon som kan forekomme ved større kirurgiske inngrep eller ved behandling med enkelte anestesipreparater kan korrigeres ved volumøkning. Diabetespasienter: Glykeminivåene må overvåkes nøye hos diabetespasienter som tidligere er behandlet med perorale antidiabetika eller insulin, spesielt i den første behandlingsmåneden. Etniske forskjeller: Kaptopril kan ha redusert blodtrykkssenkende effekt hos fargede i forhold til ikke-fargede. Interferens med laboratorieprøver: Kaptopril kan gi falsk positiv reaksjon på undersøkelse av aceton i urinen. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan reduseres, særlig i begynnelsen av behandlingen, når doseringen endres, eller brukt i kombinasjon med alkohol.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk med neprilysin (NEP)-hemmere (f.eks. sakubitril og racekadotril) gir økt risiko for angioødem. Samtidig bruk med angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren (dobbel blokade av RAAS) gir økt risiko for hypertensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt) og anbefales derfor ikke; hvis kombinasjonen er absolutt nødvendig må behandlingen overvåkes av spesialist, og nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk følges tett og hyppig. Bør ikke brukes i kombinasjon med angiotensin II-reseptorantagonister ved diabetisk nefropati. Kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamteren, amilorid), kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger kan gi betydelig økt serumkalium. Samtidig administrering bør gjøres med forsiktighet, med hyppig kontroll av serumkalium. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av diuretika eller andre antihypertensiver (f.eks. nitrater, andre vasodilatorer, trisykliske antidepressiver og antipsykotika) da det kan gi forsterket antihypertensiv effekt. Samtidig bruk av alfablokkere kan øke risikoen for ortostatisk hypertensjon. Kan gis samtidig med acetylsalisylsyre (i kardiologiske doser), trombolytika, betablokkere og/eller nitrater ved hjerteinfarkt. Kombinasjon med litium anbefales ikke, pga. økt risiko for litiumtoksisitet. Dersom kombinasjonen er nødvendig, må serumlitiumnivåene overvåkes nøye. Samtidig behandling med allopurinol, prokainamid, cytostatika eller immunsuppressiver kan gi økt risiko for leukopeni, særlig ved bruk av høyere doser ACE-hemmere enn anbefalt. Samtidig bruk av NSAID kan redusere antihypertensiv effekt og gi økt risiko for forverret nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og økt serumkalium, særlig ved nedsatt nyrefunksjon (som eldre og dehydrerte). Økt serumkalium og forverret nyrefunksjon er i prinsippet reversibelt. Kombinasjonen bør administreres med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert og overvåking av nyrefunksjon bør vurderes. Sympatomimetika kan gi redusert antihypertensiv effekt, nøye overvåking anbefales. Kaptopril kan forsterke de blodsukkersenkende virkningene av insulin og perorale antidiabetika. Samtidig bruk av mTOR-hemmere (f.eks. sirolimus, everolimus, temsirolimus) kan gi økt risiko for angioødem. Samtidig bruk av trimetoprim/sulfametoksazol kan gi økt risiko for hyperkalemi.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Ikke anbefalt i 1. trimester, da økt risiko for teratogenese ikke kan utelukkes. Med mindre videre bruk anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med etablert sikkerhetsprofil. Ved påvist graviditet bør behandlingen med ACE-hemmere stanses umiddelbart og ev. alternativ behandling startes. Eksponering for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret er blitt eksponert for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt ACE-hemmere under svangerskapet.
Amming: Ikke anbefalt ved amming av for tidlig fødte spedbarn og under de første ukene etter fødselen pga. risiko for kardiovaskulære og renale effekter samt manglende erfaring. Behandling av ammende mødre med eldre spedbarn kan vurderes, dersom dette er nødvendig og barnet observeres for bivirkninger.

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldneAnemi (inkl. aplastisk og hemolytisk), autoimmune sykdommer og/eller positiv ANA-titre, eosinofili, lymfadenopati, nøytropeni/agranulocytose, pancytopeni (spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon), trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeDiaré, forstoppelse, kvalme, mageirritasjon, magesmerte, munntørrhet, oppkast
SjeldneIntestinalt angioødem, stomatitt/aftøs stomatitt
Svært sjeldneGlossitt, magesår, pankreatitt
Generelle
Mindre vanligeBrystsmerte, tretthet, ubehag
Svært sjeldneFeber
Hjerte
Mindre vanligeAngina pectoris, palpitasjoner, takykardi eller takyarytmi
Svært sjeldneHjertestans, kardiogent sjokk
Hud
VanligeAlopesi, kløe med eller uten utslett, utslett
Mindre vanligeAngioødem
Svært sjeldneEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, erytrodermi, fotosensitivitet, pemfigoid reaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, urticaria
Kar
Mindre vanligeFlushing, hypotensjon, pallor, Raynauds syndrom
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneErektil dysfunksjon, gynekomasti
Lever/galle
Svært sjeldneHepatitt med levernekrose, nedsatt leverfunksjon og kolestase (inkl. gulsott), økt bilirubin, økte leverenzymer
Luftveier
VanligeDyspné, tørr og irriterende (ikke-produktiv) hoste
Svært sjeldneAllergisk alveolitt/eosinofil pneumoni, bronkospasme, rhinitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldneArtralgi, myalgi
Nevrologiske
VanligeSmaksforstyrrelse, svimmelhet
SjeldneHodepine, parestesi, somnolens
Svært sjeldneCerebrovaskulære hendelser (inkl. slag og synkope)
Nyre/urinveier
SjeldneNedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt), oliguri, pollakisuri, polyuri
Svært sjeldneNefrotisk syndrom
Psykiske
VanligeSøvnforstyrrelse
Svært sjeldneDepresjon, forvirring
Stoffskifte/ernæring
SjeldneAnoreksi
Svært sjeldneHyperkalemi, hypoglykemi
Undersøkelser
Svært sjeldneEosinofili, positive ANA-titre, proteinuri, redusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hematokrit, redusert hemoglobin, redusert natrium i serum, økt SR, økt kalium i serum, økt karbamid, økt serumbilirubin, økt serumkreatinin
Øye
Svært sjeldneTåkesyn
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, kvalme, mageirritasjon, magesmerte, munntørrhet, oppkast
HudAlopesi, kløe med eller uten utslett, utslett
LuftveierDyspné, tørr og irriterende (ikke-produktiv) hoste
NevrologiskeSmaksforstyrrelse, svimmelhet
PsykiskeSøvnforstyrrelse
Mindre vanlige
GenerelleBrystsmerte, tretthet, ubehag
HjerteAngina pectoris, palpitasjoner, takykardi eller takyarytmi
HudAngioødem
KarFlushing, hypotensjon, pallor, Raynauds syndrom
Sjeldne
GastrointestinaleIntestinalt angioødem, stomatitt/aftøs stomatitt
NevrologiskeHodepine, parestesi, somnolens
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt), oliguri, pollakisuri, polyuri
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Svært sjeldne
Blod/lymfeAnemi (inkl. aplastisk og hemolytisk), autoimmune sykdommer og/eller positiv ANA-titre, eosinofili, lymfadenopati, nøytropeni/agranulocytose, pancytopeni (spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon), trombocytopeni
GastrointestinaleGlossitt, magesår, pankreatitt
GenerelleFeber
HjerteHjertestans, kardiogent sjokk
HudEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, erytrodermi, fotosensitivitet, pemfigoid reaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, urticaria
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, gynekomasti
Lever/galleHepatitt med levernekrose, nedsatt leverfunksjon og kolestase (inkl. gulsott), økt bilirubin, økte leverenzymer
LuftveierAllergisk alveolitt/eosinofil pneumoni, bronkospasme, rhinitt
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeCerebrovaskulære hendelser (inkl. slag og synkope)
Nyre/urinveierNefrotisk syndrom
PsykiskeDepresjon, forvirring
Stoffskifte/ernæringHyperkalemi, hypoglykemi
UndersøkelserEosinofili, positive ANA-titre, proteinuri, redusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hematokrit, redusert hemoglobin, redusert natrium i serum, økt SR, økt kalium i serum, økt karbamid, økt serumbilirubin, økt serumkreatinin
ØyeTåkesyn

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig hypotensjon, sjokk, sløvhet, bradykardi, elektrolyttubalanse og nyresvikt.
Behandling: Ventrikkelskylling, administrering av adsorberende midler og natriumsulfat innen 30 minutter etter inntak. Hvis hypotensjon oppstår, skal pasienten plasseres i sjokkposisjon, og salt- og væskesupplement må gis raskt. Behandling med angiotensin II kan vurderes. Bradykardi eller omfattende vagale reaksjoner må behandles med atropin. Bruk av pacemaker kan vurderes. Kaptopril kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Spesifikk, kompetitiv hemmer av angiotensin-I-konverterende enzym. Den blodtrykksenkende effekt synes primært å skyldes hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Blodtrykkssenkningen kan være progressiv, slik at det kan være nødvendig med flere ukers behandling for å oppnå maks. terapeutisk effekt. Det er sett en markert reduksjon i perifer arteriell motstand. Med anbefalt daglig dose opprettholdes den antihypertensive virkningen også ved langtidsbehandling. Midlertidig seponering av kaptopril fører ikke til en hurtig, kraftig blodtrykksøkning. Behandling av hypertensjon med kaptopril fører også til redusert venstre ventrikkelhypertrofi. Kaptopril reduserer perifer systemisk motstand og øker venøs kapasitet ved hjertesvikt. Dette fører til reduksjon av hjertets pre- og afterload (redusert ventrikkelfylningstrykk). I tillegg har behandling med kaptopril vist økning i hjertets minuttvolum, arbeidsindeks og aktivitetskapasitet.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig minste absorpsjon er ca. 75%. Cmax nås i løpet av 60-90 minutter. Maks. blodtrykkssenkning etter 3-4 uker. Matinntak reduserer absorpsjonen med ca. 30-40%.
Proteinbinding: Ca. 25-30%.
Halveringstid: Ca. 2 timer.
Utskillelse: >95% elimineres i urinen i løpet av 24 timer.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Captopril, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
25 mg100 stk. (boks)
584219
Blå resept
Byttegruppe
181,70C
200 stk. (boks)
419754
Blå resept
Byttegruppe
327,20C
50 mg100 stk. (boks)
584243
Blå resept
Byttegruppe
271,70C
200 stk. (boks)
420364
Blå resept
Byttegruppe
507,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 28.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.03.2019