Byfavo 50 mg

Sedativum, benzodiazepinderivat.

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Remimazolambesilat tilsv. remimazolam 50 mg, dekstran 40, laktose, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 5 mg remimazolam. Fortynning kreves for å nå endelig konsentrasjon på 1-2 mg/ml.

Indikasjoner

Til voksne for i.v. induksjon og vedlikehold av generell anestesi.

Dosering

Skal kun gis på sykehus eller tilstrekkelig utstyrt behandlingssenter av lege opplært i anestesi. Sirkulasjons- og respiratoriske funksjoner skal overvåkes konstant og fasiliteter for opprettholdelse av frie luftveier, kunstig ventilasjon og annen gjenopplivning skal være umiddelbart tilgjengelig til enhver tid.

Voksne

Individuell dosering basert på pasientens respons og legemidler som brukes til premedikasjon. Vanligvis gis supplerende opioidanalgetika i kombinasjon med remimazolam.

Induksjon av anestesi

Infusjonsraten skal settes til 6 mg/minutt og måles mot pasientens respons inntil kliniske tegn viser igangsetting av anestesi. Kan opptitreres til maks. 12 mg/minutt. De fleste voksne trenger sannsynligvis 10-40 mg remimazolam.

Opprettholdelse av anestesi

Anestesi opprettholdes ved kontinuerlig infusjon. Anbefalt startdose er 1 mg/minutt med et område på 0,1-2,5 mg/minutt basert på klinisk vurdering for å opprettholde tilfredsstillende anestesi. Ytterligere boluser på 6 mg over 1 minutt kan gis iht. kliniske krav. Maks. 3 boluser med minst 5 minutters mellomrom kan gis innen 60 minutter. Mot slutten av det kirurgiske inngrepet (f.eks. 15 minutter før slutten) kan dosen nedtitreres for å tilrettelegge raskere restitusjon fra anestesieffektene.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 10-15) kan de kliniske effektene være mer uttalt og vare lenger enn hos friske, og forsiktighet bør utvises ved tidspunkt for titreringsdoser, og remimazolam titreres nøye til effekt nås. Disse pasientene kan være mer utsatt for respirasjonsdepresjon.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
Eldre, pasienter med ASA-PS III-IV og pasienter med kroppsvekt <50 kg: Ekstra oppmerksomhet nødvendig. Individuell dosejustering mht. generell tilstand. Startdose i det lavere intervallet skal vurderes.

Tilberedning/Håndtering Kun til engangsbruk. Rekonstitueres aseptisk ved å tilsette 10 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske og virvle forsiktig inntil pulveret er fullstendig oppløst. Rekonstituert oppløsning er klar og fargeløs til lett gul. Kastes ved synlige partikler eller misfarging. Rekonstituert oppløsning skal fortynnes videre før administrering ved aseptisk teknikk. Egnet volum trekkes opp fra hetteglasset og tilsettes til en sprøyte eller infusjonspose med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske for å oppnå en endelig konsentrasjon på 1-2 mg/ml. Fortynningsinstruksjoner:

Rekonstituert oppløsning	Endelig konsentrasjon 2 mg/ml	Endelig konsentrasjon 1 mg/ml
5 mg/ml (50 mg rekonstituert med 10 ml)	Fortynn 10 ml rekonstituert oppløsning med 15 ml natriumklorid (0,9%) injeksjonsvæske	Fortynn 10 ml rekonstituert oppløsning med 40 ml natriumklorid (0,9%) injeksjonsvæske

Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon/bruksanvisning. Kompatibel med følgende infusjonsvæsker: Glukose 5%, glukose 20%, natriumklorid 0,45% + glukose 5%, natriumklorid 0,9%, og Ringers oppløsning. Kompatibilitet med andre i.v. oppløsningsvæsker er ikke evaluert. Inkompatibilitet med samtidig administrerte oppløsninger kan gi utfelling/turbiditet som kan forårsake okklusjon av vaskulært tilgangssted. Byfavo er uforenlig med Ringer-laktat-oppløsning (også kalt natriumlaktat- eller Hartmanns oppløsning), Ringer-acetat-oppløsning og Ringer-bikarbonat-oppløsning til infusjon og andre alkaliske oppløsninger.

Administrering Til i.v. bruk, etter rekonstituering og fortynning. Skal ikke blandes med, eller administreres samtidig gjennom samme infusjonsslange med, andre legemidler enn væskene nevnt over.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre benzodiazepiner. Ustabil myasthenia gravis.

Forsiktighetsregler

Kardiorespiratoriske bivirkninger: Kardiorespiratoriske bivirkninger, inkl. respirasjonsdepresjon, bradykardi og hypotensjon, er sett. Remimazolam kan gi forbigående økning i hjertefrekvens (10-20 slag/minutt) som starter så tidlig som 30 sekunder etter doseringsstart. Økningen sammenfaller med et blodtrykksfall, og kan påvirke QT-korreksjon for hjertefrekvensen, som betyr en liten forlengelse av QT_CF de første få minuttene etter dosering. Ekstra oppmerksomhet er nødvendig hos eldre (≥65 år), ved nedsatt respirasjons- og/eller hjertefunksjon eller ved generelt dårligere helsetilstand. Samtidig bruk av opioider: Kan gi respirasjonsdepresjon, koma og død. Forsiktighet anbefales hos pasienter med langvarig opioidbruk. Samtidig bruk av alkohol/CNS-depressiver: Bør unngås. Alkoholinntak bør unngås i 24 timer før administrering av remimazolam. Samtidig bruk kan gi alvorlig sedasjon eller respirasjonsdepresjon. Langvarig bruk av CNS-depressiver: Pasienter som får langvarig behandling med benzodiazepiner kan utvikle toleranse for de sedative/hypnotiske effektene av remimazolam. En større kumulativ remimazolamdose kan være nødvendig for å oppnå ønsket anestesinivå. Lignende effekt kan også sees med andre CNS-depressiver. Det anbefales å følge titreringsregimet under Dosering og titrere opp, basert på respons, til ønsket anestesinivå oppnås. Overvåkning: Remimazolam skal kun gis av helsepersonell opplært i anestesi og tilstrekkelig opplært i å håndtere forventede bivirkninger, inkl. hjerte-lunge-redning, i et lokale som er fullt utstyrt for overvåkning og støtte av respirasjons- og kardiovaskulær funksjon. Legen bør også være oppmerksom på den typiske tiden det tar for pasientene å hente seg inn igjen etter effektene fra remimazolam og samtidig brukt opioid, men at dette kan variere individuelt. Pasientene bør overvåkes nøye inntil de er tilstrekkelig restituert. Amnesi: Remimazolam kan gi anterograd amnesi. Polikliniske pasienter skal vurderes og utskrives av lege, kun etter å ha fått passende råd og støtte. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Myasthenia gravis: Spesiell forsiktighet må utvises ved myasthenia gravis. Stoffmisbruk og fysisk avhengighet: Remimazolam har potensiale for å gi misbruk og avhengighet. Dette bør vurderes ved forskrivning eller administrering av remimazolam der det er bekymring for økt risiko for misbruk. Delirium: Delirium og relaterte nevropsykiske hendelser kan forekomme postoperativt. Risikofaktorer inkluderer, men er ikke begrenset til, høy alder, eksisterende kognitive lidelser, lengden og dybden av anestesi/sedasjon, høyere doser av langtidsvirkende benzodiazepiner, metabolske lidelser som diabetes, elektrolyttlidelser, hypoksi, hyperkapni, hypotensjon og infeksjoner. Laveste effektive dose skal brukes. Ved postoperativt delirium skal alle håndterbare risikofaktorer behandles på egnet måte, i tillegg til egnet behandling av selve deliriumet. Pasienter skal ikke utskrives før fullstendig kognitiv restitusjon, pga. potensiell risiko for f.eks. ulykker. Paradoksale reaksjoner: Paradoksale reaksjoner som agitasjon, ufrivillige bevegelser (inkl. tonisk/kloniske krampeanfall og muskelskjelvinger), hyperaktivitet, fiendtlighet, raserireaksjon, aggresjon, paroksysmal opphisselse og angrep, er sett med benzodiazepiner, og vil mer sannsynlig forekomme hos eldre, ved høye doser og/eller når injeksjonen gis fort. Langvarig effekt av legemidlet: Langvarig effekt av remimazolam (sedasjon, tid til orientering) er sett postoperativt hos enkelte etter slutten av administreringen; oftere hos eldre, pasienter med ASA III-IV og de som fikk høyere remimazolamdoser i løpet av den siste timen med anestesi. Intrakraniell kirurgi og pasienter med allerede eksisterende kognitive lidelser: Sikkerhet og effekt hos pasienter som gjennomgår intrakraniell kirurgi og pasienter med allerede eksisterende kognitive lidelser er ikke fastslått. Ingen data. Hjelpestoffer: Inneholder dekstran 40 som kan gi anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten skal advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner før fullstendig restitusjon. Legen skal avgjøre når pasienten kan dra hjem eller gjenoppta normale aktiviteter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Økt sedasjon med CNS-depressiver og opioider: Samtidig bruk av opioider eller CNS-depressiver, inkl. alkohol, kan gi økt sedasjon og kardiorespiratorisk depresjon. Eksempler inkluderer opioidderivater, antipsykotika, andre benzodiazepiner, barbiturater, propofol, ketamin, etomidat, sedative antidepressiver, eldre H₁-antihistaminer og sentraltvirkende antihypertensiver. Se for øvrig Forsiktighetsregler.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen/begrensede data (<300 graviditeter). Dyrestudier indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

AmmingUkjent om remimazolam og dets hovedmetabolitt (CNS7054) utskilles i human morsmelk. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Bruk under amming bør unngås, da risiko for diende nyfødte/spedbarn ikke kan utelukkes. Amming bør opphøre i 24 timer etter administrering.

FertilitetIngen humane data. Ingen effekt på fertilitet er sett i dyrestudier.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Kvalme, oppkast
Mindre vanlige	Glossoptose
Generelle
Vanlige	Forlenget terapeutisk effekt³, frysninger
Mindre vanlige	Hypotermi
Hjerte
Svært vanlige	Bradykardi¹
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon
Kar
Svært vanlige	Hypotensjon²
Luftveier
Vanlige	Respirasjonsdepresjon⁴
Mindre vanlige	Hikke
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet
Psykiske
Vanlige	Agitasjon

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Hjerte	Bradykardi¹
Kar	Hypotensjon²
Vanlige
Generelle	Forlenget terapeutisk effekt³, frysninger
Luftveier	Respirasjonsdepresjon⁴
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Psykiske	Agitasjon
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Glossoptose
Generelle	Hypotermi
Luftveier	Hikke
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon

¹Inkluderer sinusbradykardi og redusert hjerterytme.

²Inkluderer hypotensjon under prosedyre, hypotensjon etter prosedyre, redusert blodtrykk, redusert gjennomsnittlig arterietrykk, ortostatisk hypotensjon og ortostatisk intoleranse.

³Inkluderer forsinket restitusjon fra anestesi og somnolens.

⁴Inkluderer hypoksi, redusert respirasjonsfrekvens, dyspné, redusert oksygenmetning, hypopné og respiratoriske lidelser.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerForventes å være en forlengelse av de farmakologiske effektene og kan omfatte hypotensjon, bradykardi, og respirasjonsdepresjon.

BehandlingVitale tegn bør overvåkes og støttetiltak inkl. sikring av luftveier, tilstrekkelig ventilasjon og i.v. tilgang bør startes etter behov. Symptomatisk behandling for kardiorespiratoriske eller CNS-effekter kan være nødvendig. Flumazenil er indisert for reversering av sedative effekter av benzodiazepiner, men vil kun reversere effekter forårsaket av benzodiazepin, og ikke effektene av andre samtidige legemidler, f.eks. opioider. Pasienter behandlet med flumazenil bør overvåkes for tilbakevendende benzodiazepineffekter etter behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBinder seg til benzodiazepinområder på GABA_A-reseptorer med høy affinitet. Omdannes raskt til hovedmetabolitten CNS7054 (farmakologisk inaktiv). Remimazolam har svært korttidsvirkende sedativ/hypnotisk effekt. Effekt på CNS avhenger av dose og tilstedeværelse/fravær av andre legemidler.

ProteinbindingRemimazolam og CNS7054 har moderat (~90%) binding til plasmaproteiner, primært albumin.

FordelingVd 0,9 liter/kg.

HalveringstidEliminasjons t_¹/₂ er 7-11 minutter.

Terapeutisk serumkonsentrasjonPlasmakonsentrasjon ca. 0,65 μg/ml.

MetabolismePrimært i lever ved omdannelse til CNS7054.

UtskillelseHos friske utskilles minst 80% i urin som CNS7054 innen 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Før rekonstituering: Krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur. Oppbevar hetteglassene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Brukes umiddelbart etter åpning. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 20-25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart, med mindre metoden for åpning/rekonstituering/fortynning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -forhold brukerens ansvar.

Pakninger, priser og refusjon

Byfavo 50 mg, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
50 mg	10 stk. (hettegl.) 105945	-	6 300,90	B

SPC (preparatomtale)

Byfavo 50 mg PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.06.2024

Sist endret: 07.07.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)