Benelyte Fresenius Kabi

Karbohydratoppløsning med elektrolytter.

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning: 1 ml inneh.: Natriumklorid 6,429 mg, kaliumklorid 0,298 mg, kalsiumkloriddihydrat 0,147 mg, magnesiumkloridheksahydrat 0,203 mg, natriumacetattrihydrat 4,082 mg, glukosemonohydrat 11 mg (tilsv. glukose 10 mg), natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 140 mmol/liter, K⁺ 4 mmol/liter, Ca²⁺ 1 mmol/liter, Mg²⁺ 1 mmol/liter, Cl^– 118 mmol/liter, acetationer 30 mmol/liter, glukose 55,5 mmol/liter. Teoretisk osmolaritet: 351 mosmol/liter. pH: 5,3-5,7. Energiinnh.: 168 kJ/liter (40 kcal/liter).

Indikasjoner

Til pediatriske pasienter (0-≤14 år) for: Perioperativ substitusjonsbehandling av isotone plasmavæsker og elektrolytter, dekker delvis behovet for karbohydrater. Kortvarig substitusjonsbehandling av intravasalt volum. Behandling av isoton dehydrering. Til bruk som bæreroppløsning for kompatible elektrolyttkonsentrater og legemidler.

Dosering

Barn: Dosering ved perioperativ i.v. infusjonsbehandling avhenger av behovet for væske, elektrolytter og glukose: I løpet av den 1. timen gis f.eks. 10-20 ml/kg/time, og deretter reguleres infusjonshastigheten iht. basale behov og behov for korrigering, dette bestemmes ved overvåkning av relevante kardiovaskulære og laboratorieparametre. For væskebehov gjelder følgende referanseverdier:

Alder	Volum (ml/kg kroppsvekt/døgn)
0-≤1 år	100-140
1-≤2 år	80-120
2-≤5 år	80-100
5-≤10 år	60-80
10-≤14 år	50-70

Til behandling av isoton dehydrering hos barn bør infusjonshastighet og daglig dose bestemmes individuelt iht. type og grad av ubalanse i elektrolytter og væske som sees ved overvåkning av relevante kardiovaskulære og laboratorieparametre. Til kortvarig substitusjonsbehandling av intravasalt volum bør dosen bestemmes individuelt iht. væskebehovet. Dersom preparatet brukes i kombinasjon med andre infusjonsoppløsninger, bør gjeldende retningslinjer for det totale væskeinntaket for den relevante aldersgruppen vurderes ved beregning av dosen. Individuelt behov for væske, elektrolytter og karbohydrater bør beregnes og erstattes i overensstemmelse med dette, spesielt hos nyfødte født før termin og hos underernærte nyfødte, men også i alle andre spesielle terapeutiske situasjoner. Nøye balanse er viktigere desto tidligere barnet er født, jo yngre og mer underernært pasienten er.

Administrering: Til i.v. bruk. Preparatet skal ikke blandes med andre legemidler eller oppløsninger for parenteral ernæring hvor forlikelighet ikke er testet. Infusjonsoppløsninger som inneholder glukose skal ikke gis samtidig med blod i samme infusjonssett pga. muligheten for pseudoagglutinasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hyperhydrering.

Forsiktighetsregler

Overvåkning av status for elektrolytter og væske, samt syre-basebalansen er viktig. Spesielt nøye nytte-/risikovurdering er nødvendig ved bruk hos pasienter som har eksisterende hyperglykemi og metabolsk alkalose, da slike tilstander kan forverres. Hvis mulig er det i slike tilfeller best å bruke lignende elektrolyttoppløsninger til infusjon uten glukose og/eller acetat. I tillegg er det spesielt viktig å overvåke blodglukosenivået og syre-basebalansen, så vel som elektrolyttbalansen, for å oppdage ev. risiko på et tidlig stadium. Inneholder acetat, og det skal utvises spesiell forsiktighet hos nyfødte og spedbarn, pga. risiko for utvikling av melkesyreacidose ved svært sjeldne forstyrrelser i acetatmetabolismen. Disse forstyrrelsene kan oppstå ved 1. administrering. Preparatet skal kun brukes etter en nøye nytte-/risikovurdering ved medfødte forstyrrelser i melkesyreomsetningen. Kontroll av blodglukosenivået skal utføres postoperativt, posttraumatisk og ved andre forstyrrelser i glukosetoleranse (hyperglykemi). Forsiktighet skal utvises ved hypernatremi, hyperkalemi og hyperkloremi.

Bivirkninger

Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet inkluderer feber, infeksjon, venetrombose, flebitt og ekstravasasjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hyperhydrering og hyperglykemi.

Behandling: Infusjonen avbrytes, renal utskillelse bør økes og insulin administreres ved behov.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Korrigering av væske- og elektrolyttforstyrrelser. Sammensetning er tilpasset typiske metabolske endringer som oppstår hos barn under kirurgi og anestesi. Tilførselen av elektrolytter gjenoppretter og opprettholder normale osmotiske forhold i ekstra- og intracellulære rom. I tillegg inneholder oppløsningen også 10 mg/ml glukose. Acetat oksideres og har en alkalisk effekt.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør av mikrobiologiske årsaker brukes umiddelbart etter anbrudd, ellers er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, som ikke bør overstige 24 timer ved 2-8°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Benelyte Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
	10 × 500 ml (flaske) 079011		- -	355,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 28.09.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.08.2016

Alkalose (Baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hypernatremi (Natriumoverskudd): For høyt natriumnivå i blodet.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Venetrombose (Veneblodpropp, Venøs trombose): Blodpropp i en vene.