Allopur

Hemmer av urinsyreproduksjonen.

TABLETTER 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Allopurinol 100 mg, resp. 300 mg, laktose 6 mg, resp. 18 mg, flytende glukose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Arthritis urica og andre tilstander med hyperurikemi. Som profylakse og ev. behandling av urinsyrenefropati ved intensiv behandling med cytostatika eller radioterapi, samt ved andre tilstander med økt nukleoproteinnedbrytning. Behandling og profylakse ved gjentatte tilfeller av kalsiumoksalat-/fosfatnyrestensanfall hos pasienter med hyperurikemi, urinsyrenefropati eller med tendens til å danne uratstener.

Dosering

Doseringen må justeres ved overvåkning av konsentrasjonene av urat i serum og nivåene av urat/urinsyre i urin ved passende intervaller.
Voksne: Behandlingen bør startes med en dose som ikke overstiger 100 mg daglig. Dosen bør økes bare hvis effekten på konsentrasjonen av urinsyre i urin og/eller serumurat ikke er tilfredsstillende. Det må utvises ekstra varsomhet hvis nyrefunksjonen er dårlig. Arthritis urica: Vanligvis 200-300 mg daglig. Pasienter med alvorlige tilfeller av urinsyregikt med tophi kan trenge inntil 600 mg/dag. Normalt urinsyrenivå i serum oppnås vanligvis på 1-3 uker. Profylakse og behandling av uratstener: Samme doser som anbefalt ved urinsyregikt, sammen med høyt væskeinntak og alkalisering av urinen. Forebyggelse av urinsyrenefropati ved maligne sykdommer: Behandlingen bør startes med 200 mg 3 ganger daglig 3 dager før strålebehandling eller behandling med cytostatika påbegynnes. Bør gis så lenge en kan vente hyperurikemi.
Barn 6-10 år: 10-20 mg/kg pr. døgn, maks. 300 mg fordelt på 3 doser.
Barn <6 år: Vanligvis 50 mg 3 ganger daglig. Responsen bør vurderes etter 48 timer og dosen justeres om nødvendig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Til pasienter med leversvikt anbefales reduserte doser og en bør følge biokjemiske parametre for leverfunksjonen i starten av behandlingen. Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon kan forlenge halveringstiden. Ved alvorlig nyreinsuffisiens kan det være nødvendig å gi doser <100 mg daglig eller å øke doseintervallet (dvs. 100 mg med intervaller >1 døgn). Dosering basert på Cl_CR er ikke tilfredsstillende fordi lave clearancenivåer ikke er eksakte. Hvis mulig, følg plasmakonsentrasjonen av oksypurinol og juster doseringen slik at plasmanivået ikke overstiger 100 µmol/liter (15,2 µg/ml). Dialysebehandling: Allopurinol og dets metabolitter fjernes under dialysebehandling. Om dialyse er påkrevd 2-3 ganger pr. uke bør en alternativ dosering vurderes, med 300-400 mg allopurinol etter hver dialyse. Ingen dosering mellom dialysebehandlingene. Eldre: Pga. manglende data bør laveste dose som gir tilfredsstillende uratreduksjon anvendes. Behandling av sykdommer med høy uratomsetning, f.eks. neoplasi, Lesch-Nyhans syndrom: Det anbefales å korrigere eksisterende hyperurikemi og/eller hyperurikosuri med allopurinol før cytotoksisk terapi innledes. Det er viktig med tilstrekkelig væsketilførsel for å vedlikeholde optimal diurese, og alkalisering av urinen anbefales for å øke oppløselighet av urat/urinsyre i urinveiene. Dosering av allopurinol bør være på de laveste nivåene av anbefalt doseringsplan. Hvis urinsyrenefropati eller annen sykdom har redusert nyrefunksjonen, bør rådene under Nedsatt nyrefunksjon følges. Disse trinnene kan redusere risikoen for at utfelling av xantin og/eller oksypurinol kompliserer den kliniske situasjonen.

Administrering: Bør tas etter eller i forbindelse med mat for å unngå gastrointestinale plager. Dersom daglig dose overstiger 300 mg og gastrointestinal intoleranse påvises, kan et oppdelt doseregime være nødvendig. Kan knuses. Tabletter 100 mg: Kan deles i like doser (delestrek). Tabletter 300 mg: Kan deles (uten delestrek).

Allopur «Takeda» tabletter 100 mg

Merking 1:	Nyco
Form:	Rund
Overflateform:	Flat
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	8.0x8.0 mm
Offisiell farge:	Hvit
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Allopur «Takeda» tabletter 300 mg

Merking 1:	Nyco
Merking 2:	300
Form:	Rund
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	11.5x11.5 mm
Offisiell farge:	Hvit
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved hudreaksjoner eller andre overfølsomhetsreaksjoner, må behandlingen avsluttes umiddelbart. Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Dosereduksjon må overveies. Pasienter som behandles for hypertensjon eller hjerteinsuffisiens, f.eks. med diuretika eller ACE-hemmer, kan samtidig ha en viss reduksjon i nyrefunksjon, og allopurinol må brukes med forsiktighet. Kronisk renal insuffisiens og samtidig bruk av diuretika, særlig tiazider, er forbundet med økt risiko for allopurinolindusert Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og andre alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner. Ved asymptomatisk hyperurikemi per se, bør ikke-medikamentell behandling av den underliggende årsaken prøves først. Akutt anfall av arthritis urica: Behandling bør ikke startes før et akutt anfall har fullstendig avtatt. Under initialbehandlingen kan allopurinol fremkalle akutte anfall av arthritis urica. Det anbefales derfor profylaktisk behandling med et egnet antiinflammatorisk middel eller kolkisin (0,5 mg 3 ganger daglig) i ca. 1 måned i forbindelse med oppstart av allopurinolbehandlingen. Dersom pasienten utvikler akutte anfall av urinsyregikt under behandlingen, skal pasienten behandles med egnet antiinflammatorisk middel i tillegg til allopurinol. Xantinutfelling: Ved tilstander der dannelsen av urat er svært forhøyet (f.eks. ved behandling av maligne sykdommer: Lesch-Nyhans syndrom), kan den absolutte konsentrasjonen av xantin i urinen bli så høy at xantin kan utfelles i urinveiene. Dette forekommer imidlertid sjelden, og risikoen reduseres ved adekvat væsketilførsel. Utdriving av uratstener: Allopurinolterapi kan føre til oppløsning av store uratstener fra nyrebekkenet som kan sette seg fast i ureter. Hypersensitivitetsreaksjoner: Kan manifestere seg på mange ulike måter, inkl. makulopapulært utslett, hypersensitivitetssyndrom (også kjent som eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)) og Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Diagnosen av disse reaksjonene og avgjørelsen om å avslutte behandlingen, må baseres på det kliniske bildet. Dersom slike reaksjoner forekommer på noe tidspunkt i løpet av behandling, skal allopurinol seponeres umiddelbart. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer og nøye overvåkes for hudreaksjoner. Risikoen for SJS eller TEN er størst i løpet av de første behandlingsukene. Ved symptomer eller tegn på SJS/TEN eller hypersensitivitetssyndrom bør behandlingen seponeres. Tidlig diagnose og øyeblikkelig seponering gir best behandlingsresultat og prognose. Reintroduksjon bør ikke gjennomføres ved hypersensitivitetssyndrom og SJS/TEN. HLA-B*5801-allelet er assosiert med risiko for utvikling av allopurinolrelatert hypersensitivitetssyndrom og SJS/TEN. Forekomsten av HLA-B*5801-allelet varierer i stor grad mellom etniske populasjoner, og screening for allelet skal vurderes før behandlingsoppstart hos populasjoner der prevalensen er kjent for å være høy, slik som pasienter med Han-kinesisk, thailandsk og koreansk opprinnelse. Hvis kartlegging av allelet ikke er tilgjengelig, skal fordelene grundig vurderes, og i betydelig grad oppveie de mulige høye risikoene før behandling startes. Kronisk nyresykdom kan øke risikoen hos disse pasientene ytterligere. Hvis pasienten er kjent bærer av HLA-B*5801, skal behandling ikke påbegynnes, med mindre andre tilfredsstillende behandlingsalternativer ikke finnes, og fordelen vurderes å overgå risikoen. Ekstra oppmerksomhet for tegn på hypersensitivitetssyndrom eller SJS/TEN kreves, og pasienten skal informeres om å avslutte behandlingen umiddelbart ved 1. forekomst av symptomer. SJS/TEN kan fortsatt forekomme hos HLA-B*5801-negative, uavhengig av etnisk opphav. Sykdom i skjoldkjertel: Økte TSH-verdier (>5,5 µIE/ml) er observert ved langtidsbehandling (5,8%), og forsiktighet kreves ved bruk til pasienter med funksjonsendringer i skjoldkjertelen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og glukose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som søvnighet, svimmelhet og ataksi kan oppstå og forsiktighet bør utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner eller deltagelse i farlige aktiviteter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Allopurinol gir økt konsentrasjon av azatioprins og 6-merkaptopurins aktive metabolitter. Ved samtidig behandling gis kun ¹/₄ av normal azatioprin- eller 6-merkaptopurindose. Halveringstiden av vidarabin i plasma kan øke ved samtidig bruk av allopurinol; det er nødvendig med ekstra oppmerksomhet for å gjenkjenne økt toksisk effekt. Ved nedsatt nyrefunksjon kan det være en økt risiko for forlenget hypoglykemisk effekt av klorpropamid gitt sammen med allopurinol. Pasienter som behandles med antikoagulantia bør følges nøye, da økt effekt av warfarin og andre kumarinantikoagulatia er sett. Hemmet teofyllinmetabolisme er sett. Teofyllinnivå bør måles ved oppstart eller doseøkning av allopurinol. Økt frekvens av hudreaksjoner er sett ved samtidig bruk av allopurinol og ampicillin eller amoksicillin. Alternativer til ampicillin eller amoksicillin velges der det er mulig. Bloddyskrasier kan forekomme hyppigere ved samtidig administrering av cytostatika (som syklofosfamid, doksorubicin, bleomycin, prokarbazin, alkylhalogenider), og overvåkning av blodverdier skal utføres med jevne mellomrom. Allopurinol kan øke plasmakonsentrasjonen av ciklosporin, og muligheten for økt ciklosporintoksisitet må vurderes. C_max og AUC for didanosin kan øke ved samtidig behandling, og reduksjon av didanosindosen kan bli nødvendig. Allopurinols aktive hovedmetabolitt, oksypurinol, utskilles i nyrene via samme mekanismer som urinsyre. Legemidler som øker urinsyreutskillelsen f.eks. probenecid, eller høye salisylatdoser, kan øke utskillelsen av oksypurinol. Dette kan nedsette effekten av allopurinol og betydningen av dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Interaksjon mellom allopurinol og furosemid kan gi økte konsentrasjoner av serum-urat og plasma-oksypurinol. Det kan være en økt risiko for hypersensitivitet når allopurinol gis sammen med ACE-hemmere, diuretika (særlig tiazider), og spesielt ved svekket nyrefunksjon. Ved samtidig inntak av aluminiumhydroksid, kan allopurinol ha hemmende effekt på virkningen av aluminiumhydroksid. Det skal gå minst 3 timer mellom inntak av disse legemidlene.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Bør ikke brukes under graviditet.

Amming: Allopurinol og metabolitten oksipurinol utskilles i morsmelk. Bruk under amming anbefales ikke.

Bivirkninger

Bivirkningene kan variere i hyppighet, avhenger av dose og samtidig behandling med andre preparater. Hyppigheten av bivirkninger er størst hos pasienter med nyre- og/eller leversykdom.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Agranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Kvalme, oppkast
Svært sjeldne	Endret avføringsmønster, hematemese, steatose, stomatitt
Generelle
Svært sjeldne	Asteni, feber, ubehag, ødem
Hjerte
Svært sjeldne	Angina pectoris, bradykardi
Hud
Vanlige	Utslett
Sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Svært sjeldne	Alopesi, angioødem, endret hårfarge, legemiddelutslett
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhet
Svært sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, angioimmunoblastisk T-cellelymfom
Infeksiøse
Svært sjeldne	Furunkel
Kar
Svært sjeldne	Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldne	Erektil dysfunksjon, gynekomasti, mannlig infertilitet
Lever/galle
Mindre vanlige	Unormal leverfunksjonstest
Sjeldne	Hepatitt (inkl. levernekrose og granulomatøs hepatitt)
Nevrologiske
Svært sjeldne	Ataksi, dysgeusi, hodepine, koma, paralyse, parestesi, perifer nevropati, somnolens
Nyre/urinveier
Svært sjeldne	Azotemi, hematuri
Psykiske
Svært sjeldne	Depresjon
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldne	Diabetes mellitus, hyperlipidemi
Undersøkelser
Vanlige	Økt TSH i blod
Øre
Svært sjeldne	Vertigo
Øye
Svært sjeldne	Katarakt, makulopati, synssvekkelse

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hud	Utslett
Undersøkelser	Økt TSH i blod
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Immunsystemet	Overfølsomhet
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest
Sjeldne
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galle	Hepatitt (inkl. levernekrose og granulomatøs hepatitt)
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale	Endret avføringsmønster, hematemese, steatose, stomatitt
Generelle	Asteni, feber, ubehag, ødem
Hjerte	Angina pectoris, bradykardi
Hud	Alopesi, angioødem, endret hårfarge, legemiddelutslett
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioimmunoblastisk T-cellelymfom
Infeksiøse	Furunkel
Kar	Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, gynekomasti, mannlig infertilitet
Nevrologiske	Ataksi, dysgeusi, hodepine, koma, paralyse, parestesi, perifer nevropati, somnolens
Nyre/urinveier	Azotemi, hematuri
Psykiske	Depresjon
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, hyperlipidemi
Øre	Vertigo
Øye	Katarakt, makulopati, synssvekkelse

Ytterligere beskrivelse av utvalgte bivirkninger: En forsinket multiorgan-hypersensitivitetslidelse (DRESS) forbundet med feber, utslett, vaskulitt, lymfadenopati, pseudolymfom, artralgi, leukopeni, eosinofili, hepatosplenomegali, unormal leverfunksjonstest og destruksjon og tap av intrahepatiske galleganger (vanishing bile duct-syndrom) forekommer i ulike kombinasjoner. Andre organer kan også påvirkes (f.eks. lever, lunger, nyrer, bukspyttkjertel, hjerte og tykktarm).

Akutt anafylaktisk sjokk er rapportert. Ved generaliserte hypersensitivitetsreaksjoner har også nyre-/leversykdom vært til stede, spesielt ved fatalt utfall. Det er vist at HLA-B*5801-allelet er forbundet med risiko for utvikling av allopurinolrelatert hypersensitivitetssyndrom og Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, diaré og svimmelhet.

Behandling: Adekvat væsketilførsel for å opprettholde optimal diurese. I alvorlige tilfeller bør dialyse overveies.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kraftig hemmer av xantinoksidase, enzymet som omdanner hypoxantin til xantin og xantin til urinsyre, som er sluttproduktet i purinstoffskiftet. Allopurinol reduserer urinsyrespeilet både i serum og urin.

Absorpsjon: Absorberes hurtig fra øvre del av fordøyelseskanalen. Anslått biotilgjengelighet 67-90%, T_max 1,5 timer.

Proteinbinding: Bindes i betydelig grad, og variasjoner i proteinbinding antas ikke å endre clearance signifikant.

Fordeling: Vd ca. 1,6 liter/kg.

Halveringstid: Allopurinol 0,5-1,5 timer. Oksypurinol 13-30 timer ved normal nyrefunksjon.

Metabolisme: Allopurinol omdannes hovedsakelig til oksypurinol som også hemmer xantinoksidase.

Utskillelse: Ca. 20% utskilles i feces. Allopurinol elimineres hovedsakelig ved metabolsk konvertering til oksypurinol av xantinoksidase og aldehydoksidase, med <10% uendret legemiddel utskilt i urin.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Allopur, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 mg	100 stk. (boks) 115683		Blå resept Byttegruppe	80,20	C
300 mg	100 stk. (boks) 509117		Blå resept Byttegruppe	173,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 02.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.01.2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ACE-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse): Diurese brukes om urinmengden i løpet av et visst tidsrom der det er aktuelt å måle urinmengden pr. time eller døgn.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematuri (Blod i urin): Blod i urinen.

Hyperlipidemi (Hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infertilitet: Manglende evne til å få barn.

Katarakt (Grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

SJS (Stevens-Johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Stomatitt (Munnhulebetennelse, Inflammasjon i munnhulen): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

TEN (Toksisk epidermal nekrolyse, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

TSH: Thyreoideastimulerende hormon.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.