Allopur

Takeda


Hemmer av urinsyreproduksjonen.

M04A A01 (Allopurinol)



TABLETTER 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Allopurinol 100 mg, resp. 300 mg, laktose 6 mg, resp. 18 mg, flytende glukose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Arthritis urica og andre tilstander med hyperurikemi. Som profylakse og ev. behandling av urinsyrenefropati ved intensiv behandling med cytostatika eller radioterapi, samt ved andre tilstander med økt nukleoproteinnedbrytning. Behandling og profylakse ved gjentatte tilfeller av kalsiumoksalat-/fosfatnyrestensanfall hos pasienter med hyperurikemi, urinsyrenefropati eller med tendens til å danne uratstener.

Dosering

Doseringen må justeres ved overvåkning av konsentrasjonene av urat i serum og nivåene av urat/urinsyre i urin ved passende intervaller.
Voksne: Behandlingen bør startes med en dose som ikke overstiger 100 mg daglig. Dosen bør økes bare hvis effekten på konsentrasjonen av urinsyre i urin og/eller serumurat ikke er tilfredsstillende. Det må utvises ekstra varsomhet hvis nyrefunksjonen er dårlig. Arthritis urica: Vanligvis 200-300 mg daglig. Pasienter med alvorlige tilfeller av urinsyregikt med tophi kan trenge inntil 600 mg/dag. Normalt urinsyrenivå i serum oppnås vanligvis på 1-3 uker. Profylakse og behandling av uratstener: Samme doser som anbefalt ved urinsyregikt, sammen med høyt væskeinntak og alkalisering av urinen. Forebyggelse av urinsyrenefropati ved maligne sykdommer: Behandlingen bør startes med 200 mg 3 ganger daglig 3 dager før strålebehandling eller behandling med cytostatika påbegynnes. Bør gis så lenge en kan vente hyperurikemi.
Barn 6-10 år: 10-20 mg/kg pr. døgn, maks. 300 mg fordelt på 3 doser.
Barn <6 år: Vanligvis 50 mg 3 ganger daglig. Responsen bør vurderes etter 48 timer og dosen justeres om nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Til pasienter med leversvikt anbefales reduserte doser og en bør følge biokjemiske parametre for leverfunksjonen i starten av behandlingen. Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon kan forlenge halveringstiden. Ved alvorlig nyreinsuffisiens kan det være nødvendig å gi doser <100 mg daglig eller å øke doseintervallet (dvs. 100 mg med intervaller >1 døgn). Dosering basert på ClCR er ikke tilfredsstillende fordi lave clearancenivåer ikke er eksakte. Hvis mulig, følg plasmakonsentrasjonen av oksypurinol og juster doseringen slik at plasmanivået ikke overstiger 100 µmol/liter (15,2 µg/ml). Dialysebehandling: Allopurinol og dets metabolitter fjernes under dialysebehandling. Om dialyse er påkrevd 2-3 ganger pr. uke bør en alternativ dosering vurderes, med 300-400 mg allopurinol etter hver dialyse. Ingen dosering mellom dialysebehandlingene. Eldre: Pga. manglende data bør laveste dose som gir tilfredsstillende uratreduksjon anvendes. Behandling av sykdommer med høy uratomsetning, f.eks. neoplasi, Lesch-Nyhans syndrom: Det anbefales å korrigere eksisterende hyperurikemi og/eller hyperurikosuri med allopurinol før cytotoksisk terapi innledes. Det er viktig med tilstrekkelig væsketilførsel for å vedlikeholde optimal diurese, og alkalisering av urinen anbefales for å øke oppløselighet av urat/urinsyre i urinveiene. Dosering av allopurinol bør være på de laveste nivåene av anbefalt doseringsplan. Hvis urinsyrenefropati eller annen sykdom har redusert nyrefunksjonen, bør rådene under Nedsatt nyrefunksjon følges. Disse trinnene kan redusere risikoen for at utfelling av xantin og/eller oksypurinol kompliserer den kliniske situasjonen.
Administrering: Bør tas etter eller i forbindelse med mat for å unngå gastrointestinale plager. Dersom daglig dose overstiger 300 mg og gastrointestinal intoleranse påvises, kan et oppdelt doseregime være nødvendig. Kan knuses. Tabletter 100 mg: Kan deles i like doser (delestrek). Tabletter 300 mg: Kan deles (uten delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved hudreaksjoner eller andre overfølsomhetsreaksjoner, må behandlingen avsluttes umiddelbart. Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Dosereduksjon må overveies. Pasienter som behandles for hypertensjon eller hjerteinsuffisiens, f.eks. med diuretika eller ACE-hemmer, kan samtidig ha en viss reduksjon i nyrefunksjon, og allopurinol må brukes med forsiktighet. Kronisk renal insuffisiens og samtidig bruk av diuretika, særlig tiazider, er forbundet med økt risiko for allopurinolindusert Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og andre alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner. Ved asymptomatisk hyperurikemi per se, bør ikke-medikamentell behandling av den underliggende årsaken prøves først. Akutt anfall av arthritis urica: Behandling bør ikke startes før et akutt anfall har fullstendig avtatt. Under initialbehandlingen kan allopurinol fremkalle akutte anfall av arthritis urica. Det anbefales derfor profylaktisk behandling med et egnet antiinflammatorisk middel eller kolkisin (0,5 mg 3 ganger daglig) i ca. 1 måned i forbindelse med oppstart av allopurinolbehandlingen. Dersom pasienten utvikler akutte anfall av urinsyregikt under behandlingen, skal pasienten behandles med egnet antiinflammatorisk middel i tillegg til allopurinol. Xantinutfelling: Ved tilstander der dannelsen av urat er svært forhøyet (f.eks. ved behandling av maligne sykdommer: Lesch-Nyhans syndrom), kan den absolutte konsentrasjonen av xantin i urinen bli så høy at xantin kan utfelles i urinveiene. Dette forekommer imidlertid sjelden, og risikoen reduseres ved adekvat væsketilførsel. Utdriving av uratstener: Allopurinolterapi kan føre til oppløsning av store uratstener fra nyrebekkenet som kan sette seg fast i ureter. Hypersensitivitetsreaksjoner: Kan manifestere seg på mange ulike måter, inkl. makulopapulært utslett, hypersensitivitetssyndrom (også kjent som eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)) og Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Diagnosen av disse reaksjonene og avgjørelsen om å avslutte behandlingen, må baseres på det kliniske bildet. Dersom slike reaksjoner forekommer på noe tidspunkt i løpet av behandling, skal allopurinol seponeres umiddelbart. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer og nøye overvåkes for hudreaksjoner. Risikoen for SJS eller TEN er størst i løpet av de første behandlingsukene. Ved symptomer eller tegn på SJS/TEN eller hypersensitivitetssyndrom bør behandlingen seponeres. Tidlig diagnose og øyeblikkelig seponering gir best behandlingsresultat og prognose. Reintroduksjon bør ikke gjennomføres ved hypersensitivitetssyndrom og SJS/TEN. HLA-B*5801-allelet er assosiert med risiko for utvikling av allopurinolrelatert hypersensitivitetssyndrom og SJS/TEN. Forekomsten av HLA-B*5801-allelet varierer i stor grad mellom etniske populasjoner, og screening for allelet skal vurderes før behandlingsoppstart hos populasjoner der prevalensen er kjent for å være høy, slik som pasienter med Han-kinesisk, thailandsk og koreansk opprinnelse. Hvis kartlegging av allelet ikke er tilgjengelig, skal fordelene grundig vurderes, og i betydelig grad oppveie de mulige høye risikoene før behandling startes. Kronisk nyresykdom kan øke risikoen hos disse pasientene ytterligere. Hvis pasienten er kjent bærer av HLA-B*5801, skal behandling ikke påbegynnes, med mindre andre tilfredsstillende behandlingsalternativer ikke finnes, og fordelen vurderes å overgå risikoen. Ekstra oppmerksomhet for tegn på hypersensitivitetssyndrom eller SJS/TEN kreves, og pasienten skal informeres om å avslutte behandlingen umiddelbart ved 1. forekomst av symptomer. SJS/TEN kan fortsatt forekomme hos HLA-B*5801-negative, uavhengig av etnisk opphav. Sykdom i skjoldkjertel: Økte TSH-verdier (>5,5 µIE/ml) er observert ved langtidsbehandling (5,8%), og forsiktighet kreves ved bruk til pasienter med funksjonsendringer i skjoldkjertelen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og glukose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som søvnighet, svimmelhet og ataksi kan oppstå og forsiktighet bør utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner eller deltagelse i farlige aktiviteter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Allopurinol gir økt konsentrasjon av azatioprins og 6-merkaptopurins aktive metabolitter. Ved samtidig behandling gis kun 1/4 av normal azatioprin- eller 6-merkaptopurindose. Halveringstiden av vidarabin i plasma kan øke ved samtidig bruk av allopurinol; det er nødvendig med ekstra oppmerksomhet for å gjenkjenne økt toksisk effekt. Ved nedsatt nyrefunksjon kan det være en økt risiko for forlenget hypoglykemisk effekt av klorpropamid gitt sammen med allopurinol. Pasienter som behandles med antikoagulantia bør følges nøye, da økt effekt av warfarin og andre kumarinantikoagulatia er sett. Hemmet teofyllinmetabolisme er sett. Teofyllinnivå bør måles ved oppstart eller doseøkning av allopurinol. Økt frekvens av hudreaksjoner er sett ved samtidig bruk av allopurinol og ampicillin eller amoksicillin. Alternativer til ampicillin eller amoksicillin velges der det er mulig. Bloddyskrasier kan forekomme hyppigere ved samtidig administrering av cytostatika (som syklofosfamid, doksorubicin, bleomycin, prokarbazin, alkylhalogenider), og overvåkning av blodverdier skal utføres med jevne mellomrom. Allopurinol kan øke plasmakonsentrasjonen av ciklosporin, og muligheten for økt ciklosporintoksisitet må vurderes. Cmax og AUC for didanosin kan øke ved samtidig behandling, og reduksjon av didanosindosen kan bli nødvendig. Allopurinols aktive hovedmetabolitt, oksypurinol, utskilles i nyrene via samme mekanismer som urinsyre. Legemidler som øker urinsyreutskillelsen f.eks. probenecid, eller høye salisylatdoser, kan øke utskillelsen av oksypurinol. Dette kan nedsette effekten av allopurinol og betydningen av dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Interaksjon mellom allopurinol og furosemid kan gi økte konsentrasjoner av serum-urat og plasma-oksypurinol. Det kan være en økt risiko for hypersensitivitet når allopurinol gis sammen med ACE-hemmere, diuretika (særlig tiazider), og spesielt ved svekket nyrefunksjon. Ved samtidig inntak av aluminiumhydroksid, kan allopurinol ha hemmende effekt på virkningen av aluminiumhydroksid. Det skal gå minst 3 timer mellom inntak av disse legemidlene.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Allopurinol og metabolitten oksipurinol utskilles i morsmelk. Bruk under amming anbefales ikke.

 

Bivirkninger

Bivirkningene kan variere i hyppighet, avhenger av dose og samtidig behandling med andre preparater. Hyppigheten av bivirkninger er størst hos pasienter med nyre- og/eller leversykdom.
Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne Agranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanlige Kvalme, oppkast
Svært sjeldne Endret avføringsmønster, hematemese, steatose, stomatitt
Generelle
Svært sjeldne Asteni, feber, ubehag, ødem
Hjerte
Svært sjeldne Angina pectoris, bradykardi
Hud
Vanlige Utslett
Sjeldne Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Svært sjeldne Alopesi, angioødem, endret hårfarge, legemiddelutslett
Immunsystemet
Mindre vanlige Overfølsomhet
Svært sjeldne Anafylaktisk reaksjon, angioimmunoblastisk T-cellelymfom
Infeksiøse
Svært sjeldne Furunkel
Kar
Svært sjeldne Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldne Erektil dysfunksjon, gynekomasti, mannlig infertilitet
Lever/galle
Mindre vanlige Unormal leverfunksjonstest
Sjeldne Hepatitt (inkl. levernekrose og granulomatøs hepatitt)
Nevrologiske
Svært sjeldne Ataksi, dysgeusi, hodepine, koma, paralyse, parestesi, perifer nevropati, somnolens
Nyre/urinveier
Svært sjeldne Azotemi, hematuri
Psykiske
Svært sjeldne Depresjon
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldne Diabetes mellitus, hyperlipidemi
Undersøkelser
Vanlige Økt TSH i blod
Øre
Svært sjeldne Vertigo
Øye
Svært sjeldne Katarakt, makulopati, synssvekkelse
Frekvens Bivirkning
Vanlige
Hud Utslett
Undersøkelser Økt TSH i blod
Mindre vanlige
Gastrointestinale Kvalme, oppkast
Immunsystemet Overfølsomhet
Lever/galle Unormal leverfunksjonstest
Sjeldne
Hud Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galle Hepatitt (inkl. levernekrose og granulomatøs hepatitt)
Svært sjeldne
Blod/lymfe Agranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale Endret avføringsmønster, hematemese, steatose, stomatitt
Generelle Asteni, feber, ubehag, ødem
Hjerte Angina pectoris, bradykardi
Hud Alopesi, angioødem, endret hårfarge, legemiddelutslett
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, angioimmunoblastisk T-cellelymfom
Infeksiøse Furunkel
Kar Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst Erektil dysfunksjon, gynekomasti, mannlig infertilitet
Nevrologiske Ataksi, dysgeusi, hodepine, koma, paralyse, parestesi, perifer nevropati, somnolens
Nyre/urinveier Azotemi, hematuri
Psykiske Depresjon
Stoffskifte/ernæring Diabetes mellitus, hyperlipidemi
Øre Vertigo
Øye Katarakt, makulopati, synssvekkelse
Ytterligere beskrivelse av utvalgte bivirkninger:  En forsinket multiorgan-hypersensitivitetslidelse (DRESS) forbundet med feber, utslett, vaskulitt, lymfadenopati, pseudolymfom, artralgi, leukopeni, eosinofili, hepatosplenomegali, unormal leverfunksjonstest og destruksjon og tap av intrahepatiske galleganger (vanishing bile duct-syndrom) forekommer i ulike kombinasjoner. Andre organer kan også påvirkes (f.eks. lever, lunger, nyrer, bukspyttkjertel, hjerte og tykktarm).
Akutt anafylaktisk sjokk er rapportert. Ved generaliserte hypersensitivitetsreaksjoner har også nyre-/leversykdom vært til stede, spesielt ved fatalt utfall. Det er vist at HLA-B*5801-allelet er forbundet med risiko for utvikling av allopurinolrelatert hypersensitivitetssyndrom og Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, diaré og svimmelhet.
Behandling: Adekvat væsketilførsel for å opprettholde optimal diurese. I alvorlige tilfeller bør dialyse overveies.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kraftig hemmer av xantinoksidase, enzymet som omdanner hypoxantin til xantin og xantin til urinsyre, som er sluttproduktet i purinstoffskiftet. Allopurinol reduserer urinsyrespeilet både i serum og urin.
Absorpsjon: Absorberes hurtig fra øvre del av fordøyelseskanalen. Anslått biotilgjengelighet 67-90%, Tmax 1,5 timer.
Proteinbinding: Bindes i betydelig grad, og variasjoner i proteinbinding antas ikke å endre clearance signifikant.
Fordeling: Vd ca. 1,6 liter/kg.
Halveringstid: Allopurinol 0,5-1,5 timer. Oksypurinol 13-30 timer ved normal nyrefunksjon.
Metabolisme: Allopurinol omdannes hovedsakelig til oksypurinol som også hemmer xantinoksidase.
Utskillelse: Ca. 20% utskilles i feces. Allopurinol elimineres hovedsakelig ved metabolsk konvertering til oksypurinol av xantinoksidase og aldehydoksidase, med <10% uendret legemiddel utskilt i urin.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Allopur, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
100 mg 100 stk. (boks)
115683
Blå resept
Byttegruppe
80,20 C
300 mg 100 stk. (boks)
509117
Blå resept
Byttegruppe
173,20 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 02.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.01.2019