Abstral

Kyowa Kirin


Opioidanalgetikum.

N02A B03 (Fentanyl)



SUBLINGVALTABLETTER 100 µg, 200 µg, 300 µg, 400 µg, 600 µg og 800 µg: Hver sublingvaltablett inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 100 µg, resp. 200 µg, 300 µg, 400 µg, 600 µg og 800 µg, mannitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av gjennombruddssmerter hos voksne som allerede blir behandlet med opioider for kroniske kreftsmerter. Gjennombruddssmerter er forbigående forverring av ellers kontrollert kronisk vedvarende bakgrunnssmerter.

Dosering

Bør bare gis til pasienter som anses tolerante til sin opioidbehandling mot vedvarende kreftsmerter, dvs. at de tar minst 60 mg morfin oralt daglig, minst 25 µg transdermal fentanyl pr. time, minst 30 mg oksykodon daglig, minst 8 mg oral hydromorfon daglig eller en ekvianalgetisk dose av et annet opioid i 1 uke eller mer.
Dosetitrering
Individuell. Formålet med dosetitrering er å fastsette en optimal vedlikeholdsdose i pågående behandling av episoder med gjennombruddssmerter. Denne optimale dosen skal gi tilstrekkelig smertelindring og et akseptabelt nivå av bivirkninger. Pasienter bør overvåkes nøye til en optimal dose blir nådd. Bytte fra andre fentanylholdige legemidler skal ikke skje i 1:1-forhold, pga. forskjellige absorpsjonsprofiler, og ny dosetitrering er påkrevet. Følgende titreringsregime anbefales, men pasientens kliniske behov, alder og annen sykdom bør tas hensyn til: Startdosen er én enkelt 100 µg sublingvaltablett. Hvis adekvat smertelindring ikke oppnås innen 15-30 minutter, kan ytterligere én (andre) 100 µg sublingvaltablett gis. Hvis adekvat smertelindring ikke oppnås innen 15-30 minutter etter den første dosen, bør en økning i dose til neste dosestyrke vurderes ved neste episode med gjennombruddssmerter. Doseøkning bør fortsette trinnvis til adekvat smertelindring med akseptable bivirkninger er oppnådd. Styrken for den supplerende sublingvaltabletten bør økes fra 100 til 200 µg ved doser fra 400 µg. Ikke mer enn 2 doser skal administreres under én enkelt episode med gjennombruddssmerter under denne titreringsfasen. Hvis adekvat smertelindring oppnås ved den høyere dosen, men bivirkninger betraktes som uakseptable, kan en mellomliggende dose (ved bruk av 100 µg sublingvaltablett der dette er nødvendig) administreres. Under titrering kan flere sublingvaltabletter på 100 µg og/eller 200 µg tas som 1 enkelt dose. Høyst 4 sublingvaltabletter må tas til samme tidspunkt. Effekt og sikkerhet ved doser >800 µg er ikke evaluert i kliniske studier. Under titrering må pasienten vente i minst 2 timer før en ny episode med gjennombruddssmerter behandles med Abstral.
Vedlikeholdsbehandling
Når riktig dose er oppnådd, bør pasienten vedlikeholdes på denne dosen med maks. 4 doser pr. dag. I vedlikeholdsperioden må disse pasientene vente i minst 2 timer før en ny episode med gjennombruddssmerter behandles med Abstral.
Dosejustering
Hvis responsen (smertelindring/bivirkninger) endres markant, kan etterjustering av dosen være nødvendig for å sikre optimal dosering. Ved >4 episoder med gjennombruddssmerter pr. dag i >4 påfølgende dager, bør dosen til det langtidsvirkende opioidet som gis mot vedvarende smerter revurderes. Hvis type eller dose av langtidsvirkende opioid endres, bør Abstraldosen revurderes og ev. retitreres for å sikre optimal dosering. Retitrering av alle analgetika må overvåkes av kvalifisert helsepersonell. I fravær av god smertekontroll bør det tas hensyn til fare for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom.
Seponering Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Skal seponeres umiddelbart hvis pasienten ikke lenger opplever episoder med gjennombruddssmerter. Behandlingen av den vedvarende bakgrunnssmerten skal fortsette som foreskrevet. Hvis det er nødvendig å seponere all behandling med opioider, må pasienten få tett oppfølging av legen for å håndtere risikoen for plutselige abstinenseffekter.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Skal ikke gis pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
  • Eldre: Se Forsiktighetsregler.
Administrering Se pakningsvedlegg for hvordan en tablett skal tas ut fra blisterpakningen på korrekt måte. Sublingvaltabletten skal legges under tungen på det dypeste stedet og oppløses fullstendig i det sublingvale hulrommet uten å svelges, tygges eller suges. Mat og drikke bør ikke inntas før sublingvaltabletten er helt oppløst. Ved tørr munn kan munnslimhinnen fuktes med vann før inntak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter uten vedlikeholdsterapi med opioider, da det er økt risiko for respirasjonsdepresjon. Alvorlig respirasjonsdepresjon eller alvorlige obstruktive lungelidelser. Behandling av andre akutte smerter enn gjennombruddssmerter. Samtidig behandling med legemidler som inneholder natriumoksybat.

Forsiktighetsregler

Eldre, pasienter med kakeksi eller nedsatt nyre- eller leverfunksjon, samt svekkede pasienter bør overvåkes nøye for tegn på fentanyltoksisitet. Dosen reduseres om nødvendig. Eldre kan ha redusert clearance, økt halveringstid og være mer sensitive enn yngre. Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon kan biotilgjengeligheten være økt og systemisk clearance redusert, noe som kan gi økt og forlenget opioidvirkning. Pasienten og omsorgspersoner må opplyses om at virkestoffmengden kan være dødelig for barn. Pga. potensielt alvorlige bivirkninger må pasienten og omsorgspersoner informeres om viktigheten av riktig bruk samt nødvendige tiltak ved symptomer på overdosering. Avvikende opioidbruk (misbruk og avhengighet): Toleranse og fysisk og/eller psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk. Iatrogen avhengighet etter bruk av opioider er kjent. Gjentatt bruk kan medføre opioidmisbruk (OUD). Misbruk/bevisst feilbruk kan medføre overdosering og/eller død. Risiko for OUD er økt ved personlig/familieanamnese med stoffmisbruk (inkl. alkoholmisbruk), hos tobakksbrukere og ved personlig/familieanamnese med andre psykiske lidelser som depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser. Pasienten skal overvåkes for tegn på misbruk. Dette omfatter gjennomgang av samtidig brukte opioider og psykoaktive legemidler. Ved tegn og symptomer på OUD bør det vurderes å konsultere en spesialist på misbruk. Respirasjonsdepresjon: Risiko for klinisk signifikant respirasjonsdepresjon. Spesiell varsomhet bør utvises under dosetitrering ved kronisk obstruktiv lungesykdom og andre lidelser som disponerer for respirasjonsdepresjon (f.eks. myasthenia gravis), pga. risiko for ytterligere respirasjonsdepresjon og -svikt. Økt intrakranielt trykk: Gis med ekstrem forsiktighet til pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle virkninger av hyperkapni, som de med tegn på forhøyet intrakranielt trykk, senket bevissthet, koma eller hjernesvulster. Ved hodeskader skal opioider bare brukes hvis absolutt nødvendig, da de kan maskere det kliniske forløpet. Hyperalgesi: Ved utilstrekkelig smertekontroll som respons på doseøkning bør det tas hensyn til fare for opioidindusert hyperalgesi. Dosereduksjon, seponering eller behandlingsevaluering kan være indisert. Hjertesykdom: Fentanyl kan fremkalle bradykardi, og bør brukes med forsiktighet ved tidligere eller eksisterende bradyarytmi. Eldre, pasienter med kakeksi/svekkede pasienter: Eldre kan ha redusert clearance og økt halveringstid, og være mer sensitive for virkestoffet. Eldre, pasienter med kakeksi eller svekkede pasienter bør observeres nøye for tegn på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres om nødvendig. Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Biotilgjengelighet kan være økt og systemisk clearance redusert, noe som kan gi akkumulasjon og økt/forlenget opioidvirkning. Bør gis med forsiktighet særlig under titreringsfasen. Hypovolemi og hypotensjon: Forsiktighet må utvises ved hypovolemi og hypotensjon. Sår i munnen/mukositt: Pga. risiko for økt systemisk eksponering ved munnsår/mukositt, anbefales ekstra forsiktighet under dosetitrering. Abstinens: Mulige symptomer er angst, tremor, svetting, blekhet, kvalme og oppkast. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan gi søvnrelaterte pusteforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Opioidbruk gir økt risiko for doseavhengig CSA. Dosereduksjon bør vurderes ved CSA. Hypothalamus-hypofyse-binyre-/-gonadalaksen: Opioider kan påvirke hypothalamus-hypofyse-binyre- eller -gonadalaksen; økt serumprolaktin og redusert plasmakortisol og -testosteron er sett. Kan gi kliniske symptomer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Opioide analgetika er kjent for å svekke mentale/fysiske evner, slik at pasienten bør rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner hvis de blir svimle, søvnige, får tåkesyn eller dobbeltsyn.

Interaksjoner

Natriumoksybat og fentanyl: Samtidig bruk er kontraindisert. Natriumoksybat skal seponeres før fentanylbehandling. CYP3A4-hemmere: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere, som makrolidantibiotika, antimykotika av azoltypen og visse proteasehemmere, da de kan øke fentanyls biotilgjengelighet ved å senke systemisk clearance, noe som kan øke eller forlenge opioidvirkningen. Gjelder også grapefruktjuice. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer, som antimykobakterielle midler, antikonvulsiva og naturmidler, kan gi redusert fentanyleffekt. CYP3A4-induktorer har tidsavhengig effekt, og det kan ta minst 2 uker før maks. CYP3A4-induksjon nås ved oppstart og før CYP3A4-induksjon avtar ved seponering. Ved fentanylbruk kan seponering/dosereduksjon av CYP3A4-induktor gi risiko for økt fentanylaktivitet/-toksisitet. Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og/eller -induktorer. Andre CNS-dempende midler, som andre morfinderivater (analgetika, antitussiva), generelle anestetika, gabapentinoider (gabapentin og pregabalin), muskelavslappende midler, sedative antidepressiver, sedative H1-antihistaminer, barbiturater, benzodiazepiner, hypnotika, antipsykotika, klonidin og beslektede stoffer kan forårsake økt CNS-dempende virkning, økt risiko for sedasjon, respirasjonsdepresjon, hypotensjon, koma og dødsfall. Samtidig forskrivning av sedativer forbeholdes pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Ved samtidig forskrivning bør laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid benyttes. Samtidig bruk anbefales ikke: Alkohol: Alkoholholdige drikker eller legemidler, da alkohol forsterker de sedative virkningene til morfinbaserte analgetika. MAO-hemmere: Brukt de siste 14 dager, da opioidanalgetika kan gi alvorlig og uforutsigbar forsterkning av MAO-hemmeres effekt. Partielle opioidagonister/-antagonister: F.eks. buprenorfin, nalbufin, pentazocin, da de delvis motvirker analgetisk effekt av fentanyl, og dette kan fremkalle abstinenssymptomer hos opioidavhengige pasienter. Serotonerge legemidler: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker de serotonerge nevrotransmittersystemene. Utvikling av potensielt livstruende serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av serotonerge legemidler som SSRI og SNRI, samt legemidler som forringer metabolismen av serotonin (inkl. MAO-hemmere). Dette kan oppstå innenfor den anbefalte dosen. Serotonergt syndrom kan inkludere endringer i mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner, koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære unormalheter (f.eks. hyperrefleksi, manglende koordinering, stivhet) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Ved mistanke om serotonergt syndrom, skal behandlingen seponeres.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetPasserer placenta. Risiko for mennesker er ukjent. Bør bare brukes under graviditet hvis strengt nødvendig. Langtidsbehandling kan forårsake abstinenssymptomer hos nyfødte. Bør ikke brukes under fødsel (inkl. keisersnitt), pga. fare for respirasjonsdepresjon hos fosteret/det nyfødte barnet.
AmmingGår over i morsmelk. Kan føre til døsighet og respiratorisk depresjon hos det diende barnet. Skal ikke brukes av ammende, og amming skal ikke gjenopptas før minst 5 dager etter at fentanyl sist ble administrert.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerRespirasjonsdepresjon, ev. med åndedrettsstans. Koma har forekommet. Tilfeller av Cheyne-Stokes-respirasjon er sett, særlig ved hjertesvikt i anamnesen.
BehandlingFjerning av gjenværende sublingvaltabletter fra munnen, fysisk og verbal stimulering, vurdering av bevissthetsnivå og sikring av frie luftveier, ved behov orofaryngeal luftvei eller endotrakeal tube, oksygen og mekanisk ventilasjon. Adekvat kroppstemperatur og parenteralt væskeinntak skal opprettholdes. Hos opioidnaive pasienter bør nalokson/andre opioidantagonister brukes iht. klinisk indikasjon og preparatomtale. Gjentatt administrering av opioidantagonisten kan være nødvendig om respirasjonsdepresjonen vedvarer. Forsiktighet bør utvises ved bruk av nalokson/andre opioidantagonister hos opioidbrukere, pga. risiko for akutte abstinenssymptomer. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjon bør hypovolemi vurderes, og bør behandles med parenteral væsketerapi. Ved muskelrigiditet som vanskeliggjør respirasjon, kan endotrakeal intubasjon, assistert ventilasjon, opioidantagonister og muskelavslappende midler være aktuelt.

Egenskaper og miljø

Virkningsmekanismeμ-opioidanalgetikum med raskt innsettende analgetisk virkning og kort virketid. Hos opioidnaive pasienter er minste effektive analgetiske serumkonsentrasjon 0,3-1,2 ng/ml, mens 10-20 ng/ml gir kirurgisk anestesi og uttalt respirasjonsdepresjon.
AbsorpsjonSvært raskt fra oral mukosa, pga. svært høy fettløselighet, Tmax 22,5-240 minutter, absolutt biotilgjengelighet 54%. Uttalt first pass-metabolisme i lever og tarm. Farmakokinetiske egenskaper er doseproporsjonale i doseområdet 100-800 µg. Flere sublingvaltabletter er bioekvivalent med enkle sublingvaltabletter av tilsvarende dose.
ProteinbindingCa. 80-85%, hovedsakelig til α1-glykoprotein.
FordelingVd ca. 3-6 liter/kg.
HalveringstidEliminasjons t1/2 ca. 7 (3-12,5) timer, terminal t1/2 ca. 20 (11,5-20) timer, plasmaclearance ca. 0,5 liter/time/kg.
MetabolismePrimært via CYP3A4.
UtskillelseCa. 75% i urin, <10% uforandret, ca. 9% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Abstral, SUBLINGVALTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
100 µg 10 stk. (barnesikker blister)
029277
Blå resept 770,60 A
30 stk. (barnesikker blister)
029300
Blå resept 2 191,90 A
200 µg 10 stk. (barnesikker blister)
029311
Blå resept 789,50 A
30 stk. (barnesikker blister)
029211
Blå resept 2 248,50 A
300 µg 30 stk. (barnesikker blister)
029335
Blå resept 2 248,50 A
400 µg 30 stk. (barnesikker blister)
029222
Blå resept 2 248,50 A
600 µg 30 stk. (barnesikker blister)
029357
Blå resept 2 248,50 A
800 µg 30 stk. (barnesikker blister)
029255
Blå resept 2 248,50 A

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Abstral SUBLINGVALTABLETTER 100 µg

Gå til godkjent preparatomtale

Abstral SUBLINGVALTABLETTER 200 µg

Gå til godkjent preparatomtale

Abstral SUBLINGVALTABLETTER 300 µg

Gå til godkjent preparatomtale

Abstral SUBLINGVALTABLETTER 400 µg

Gå til godkjent preparatomtale

Abstral SUBLINGVALTABLETTER 600 µg

Gå til godkjent preparatomtale

Abstral SUBLINGVALTABLETTER 800 µg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.09.2022


Sist endret: 16.09.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)