Inhalasjonsanestetikum.

QN01A B06 (Isofluran)



VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP til hest, hund, katt, prydfugl, reptil, rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder: 250 ml inneh.: Isofluran 250 ml.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Gir bevissthetstap ved virkning på CNS. Hemmer respirasjonen og det kardiovaskulære systemet. Rask distribusjon og eliminering av ikke-metabolisert isofluran fra lungene gir rask induksjon og oppvåkning, samt god kontroll av anestesidybden.
Fordeling: Raskt via blod til bl.a. hjernen. Blod​/​gass-løselighetskoeffisient ved 37°C er 1,4.
Metabolisme: Minimal (ca. 0,2%).
Utskillelse: Primært uendret via lungene.

Indikasjoner 

Induksjon og vedlikehold av generell anestesi.

Kontraindikasjoner

Disposisjon for malign hypertermi. Overfølsomhet for virkestoffet.

Bivirkninger

Doserelatert hypotensjon og respirasjonsdepresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000): Hjertearytmi og forbigående bradykardi. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte- og​/​eller respirasjonsstans. Malign hypertermi hos disponerte dyr. Ukjent frekvens: Hypotensjon, respirasjonsdepresjon.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Ved bruk hos dyr med hodeskade bør ventileringen opprettholde normale CO2-nivåer, slik at blodsirkulasjonen i hjernen ikke øker. Bruk ved hjertesykdom kun etter nytte-​/​risikovurdering av ansvarlig veterinær. Stoffskiftet hos fugler, og i noen grad små pattedyr, påvirkes sterkere av reduksjoner i kroppstemperatur. Reptiler metaboliserer legemidler langsomt og avhengig av omgivelsestemperatur. Isoflurandamp må ikke pustes inn, operasjons- og oppvåkningsrom skal ha tilstrekkelig ventilasjon eller avtrekkssystem. Bivirkninger på fostre og drektige dyr er sett hos forsøksdyr. Gravide og ammende bør ikke ha kontakt med isofluran. Unngå bruk av maske ved forlenget induksjon eller for vedlikehold av anestesi.

Interaksjoner 

Virkningen av muskelrelakserende midler på mennesker, spesielt de ikke-depolariserende som atrakurium, pankuronium eller vekuronium, forsterkes av isofluran. Lignende potensering burde kunne forventes hos målartene. Samtidig bruk av lystgass forsterker effekten av isofluran hos menneske, lignende potensering kan muligens forventes hos dyr. Samtidig bruk av sedativer eller analgetika forventes å redusere nødvendig isoflurandose. Isofluran kan nedbrytes til karbonmonoksid av tørre karbondioksidabsorbenter.

Drektighet​/​Laktasjon

Drektighet: Skal bare brukes i samsvar med nytte-​/​risikovurdering gjort av behandlende veterinær.
Laktasjon: Skal bare brukes i samsvar med nytte-​/​risikovurdering gjort av ansvarlig veterinær.

Dosering 

Til inhalasjon. Skal administreres med en nøyaktig kalibrert fordamper i et egnet anestesisystem, der narkosedybden kan endres raskt og enkelt. Kan administreres i oksygen eller blandinger av oksygen og N2O. MAC-verdier, ED50-verdier og anbefalte konsentrasjoner angitt nedenfor til målartene, skal kun brukes som veiledning eller utgangspunkt. De konsentrasjonene som faktisk er nødvendige i praksis avhenger av mange variabler, inkl. samtidig bruk av andre legemidler og pasientens kliniske tilstand. Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som normalt brukes i veterinære anestesiregimer for premedisinering, induksjon og analgesi. Vær imidlertid oppmerksom på potensielle interaksjoner. Noen spesifikke eksempler er angitt i informasjonen for individuelle arter. Bruk av analgesi ved smertefulle inngrep er i samsvar med god veterinærpraksis. Oppvåkningen er vanligvis rolig og rask. Pasientens behov for analgesi skal alltid vurderes før avslutning av den generelle anestesien.
Hest: MAC er 1,31%.
Premedisinering: Velges individuelt, følgende legemidler er vist å være kompatible med isofluran: Acepromazin, alfentanil, atrakurium, butorfanol, detomidin, diazepam, dobutamin, dopamin, guaifenesin, ketamin, morfin, pentazocin, petidin, tiamylal, tiopenton og xylazin.
Interaksjoner: Detomidin og xylazin reduserer MAC.
Induksjon: Det er vanligvis ikke gjennomførbart å legge ned voksne hester i narkose med isofluran, og induksjon bør derfor skje vha. et korttidsvirkende barbiturat (som tiopentonnatrium), ketamin eller guaifenesin. 3-5% isofluran kan deretter brukes i 5-10 minutter for å nå ønsket anestesidybde. Hos føll kan 3-5% isofluran i «high flow» oksygen benyttes til induksjon.
Vedlikehold: 1,5-2,5%.
Hund: MAC er 1,28%.
Premedisinering: Velges individuelt, følgende legemidler er vist å være kompatible med isofluran: Acepromazin, atropin, butorfanol, buprenorfin, bupivakain, diazepam, dobutamin, efedrin, adrenalin, etomidat, glykopyrrolat, ketamin, medetomidin, midazolam, metoksamin, oksymorfon, propofol, tiamylal, tiopenton og xylazin.
Interaksjoner: Morfin, oksymorfon, acepromazin, medetomidin og medetomidin + midazolam reduserer MAC. Samtidig administrering av midazolam​/​ketamin kan gi markerte kardiovaskulære effekter, spesielt arteriell hypotensjon. Den hemmende virkningen av propranolol på myokardisk kontraktilitet reduseres ved anestesi med isofluran, noe som indikerer moderat grad av β-reseptoraktivitet.
Induksjon: Maskeinduksjon med opp til 5% er mulig, med eller uten premedisinering.
Vedlikehold: 1,5-2,5%.
Katt: MAC er 1,63%.
Premedisinering: Velges individuelt, følgende legemidler er vist å være kompatible med isofluran: Acepromazin, atrakurium, atropin, diazepam, ketamin og oksymorfon.
Interaksjoner: I.v. administrering av midazolam​/​butorfanol kan endre flere kardio-respiratoriske parametre, i likhet med epidural fentanyl og medetomidin. Isofluran reduserer hjertets sensitivitet for adrenalin.
Induksjon: Maskeinduksjon med opp til 4% er mulig, med eller uten premedisinering.
Vedlikehold: 1,5-3%.
Prydfugl: Det er rapportert om bruk av isoflurananestesi hos mange arter, fra små fugler som sebrafink til store fugler som gribb, ørn og svane. Få MAC​/​ED50-verdier er registrert. Eksempelvis er det brukt 1,34% for Sandhill-trane, 1,45% for brevdue (redusert til 0,89% ved administrering av midazolam) og 1,44% for kakadue (redusert til 1,08% ved administrering av butorfanol som smertelindring).
Interaksjoner: Propofol er kompatibel med isofluran hos svane. Butorfanol reduserer MAC hos kakadue, midazolam reduserer MAC hos due.
Induksjon: 3-5% gir vanligvis rask induksjon. Propofol kan brukes til induksjon hos svane.
Vedlikehold: Avhenger av art og individ, 2-3% er vanligvis passende og sikker dosering. Til enkelte stork- og hegrearter er 0,6-1% tilstrekkelig. Opptil 4-5% kan være nødvendig til noen gribb- og ørnearter. 3,5-4% kan være nødvendig til enkelte ande- og gåsearter. Fugler responderer vanligvis svært raskt på konsentrasjonsendringer.
Reptil: Litteraturen oppgir bruk hos mange arter (f.eks. forskjellige arter av firfirsle, skilpadde, leguan, kameleon og slange). Hos ørkenleguan er ED50 målt til 3,14% ved 35°C og 2,83% ved 20°C.
Induksjon: 2-4% gir vanligvis rask induksjon.
Vedlikehold: 1-3% er vanlig.
Rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder: Anbefalt til et vidt spekter av små pattedyr. MAC er oppgitt til 1,34% for mus, 1,38%, 1,46% og 2,4% for rotte.
Induksjon: 2-3%.
Vedlikehold: 0,25-2%.

Overdosering​/​Forgiftning

Symptomer: Overdosering kan gi dyp respirasjonsdepresjon. Behandling: Respirasjonen må overvåkes nøye og om nødvendig støttes med oksygentilførsel og​/​eller assistert ventilering. Ved alvorlig kardiopulmonal depresjon avbrytes anestesien, anestesisystemet flushes med oksygen, frie luftveier sikres og assistert​/​kontrollert ventilering med rent oksygen iverksettes. Kardiovaskulær depresjon bør behandles med plasmaekspandere, trykkøkende substanser, antiarytmika eller andre hensiktsmessige teknikker.

Tilbakeholdelsestider

Melk: Hest: Ikke godkjent for hopper som produserer melk til humant konsum.
Slakt: Hest: 2 døgn.

Oppbevaring og holdbarhet 

<25°C i tett lukket originalflaske. Beskyttes mot direkte sollys og varme.

 

Pakninger

IsoFlo vet., VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
hest, hund, katt, prydfugl, reptil, rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder 250 ml (glassflaske) 172489 C

SPC (preparatomtale)

IsoFlo vet. VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

31.05.2023


Sist endret: 06.06.2023