Cytostatikum, purinanalog.

ATC-nr.: L01B B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Merkaptopurin (6-merkaptopurin) (som monohydrat) 20 mg, aspartam (E 951), natriumetyl- og natriummetylparahydroksybenzoat (E 215 og E 219), sukrose, konsentrert bringebærsaft, xantangummi, kaliumsorbat (E 202), natriumhydroksid, renset vann. Bringebærsmak.


Indikasjoner

Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) hos voksne, ungdom og barn.

Dosering

Behandlingen bør overvåkes av lege eller annet helsepersonell med erfaring fra behandling av ALL-pasienter.
Voksne, ungdom og barn: Dosen styres av nøye overvåket hematotoksisitet, og må justeres forsiktig og individuelt i samsvar med anvendt behandlingsprotokoll. Avhengig av behandlingsfase varierer start- og vedlikeholdsdosene vanligvis mellom 25-75 mg/m2 kroppsoverflateareal (BSA) pr. dag, men bør være betydelig lavere ved redusert eller manglende tiopurinmetyltransferaseaktivitet (TPMT), se Forsiktighetsregler.
25 mg/m2:

BSA (m2)

Dose (mg)

Volum (ml)

0,20-0,29

6

0,3

0,30-0,36

8

0,4

0,37-0,43

10

0,5

0,44-0,51

12

0,6

0,52-0,60

14

0,7

0,61-0,68

16

0,8

0,69-0,75

18

0,9

0,76-0,84

20

1,0

0,85-0,99

24

1,2

1,0-1,16

28

1,4

1,17-1,33

32

1,6

1,34-1,49

36

1,8

1,50-1,64

40

2,0

1,65-1,73

44

2,2

50 mg/m2:

BSA (m2)

Dose (mg)

Volum (ml)

0,20-0,23

10

0,5

0,24-0,26

12

0,6

0,27-0,29

14

0,7

0,30-0,33

16

0,8

0,34-0,37

18

0,9

0,40-0,44

20

1,0

0,45-0,50

24

1,2

0,51-0,58

28

1,4

0,59-0,66

32

1,6

0,67-0,74

36

1,8

0,75-0,82

40

2,0

0,83-0,90

44

2,2

0,91-0,98

48

2,4

0,99-1,06

52

2,6

1,07-1,13

56

2,8

1,14-1,22

60

3,0

1,23-1,31

64

3,2

1,32-1,38

68

3,4

1,39-1,46

72

3,6

1,47-1,55

76

3,8

1,56-1,63

80

4,0

1,64-1,70

84

4,2

1,71-1,73

88

4,4

75 mg/m2:

BSA (m2)

Dose (mg)

Volum (ml)

0,20-0,23

16

0,8

0,24-0,26

20

1,0

0,27-0,34

24

1,2

0,35-0,39

28

1,4

0,40-0,43

32

1,6

0,44-0,49

36

1,8

0,50-0,55

40

2,0

0,56-0,60

44

2,2

0,61-0,65

48

2,4

0,66-0,70

52

2,6

0,71-0,75

56

2,8

0,76-0,81

60

3,0

0,82-0,86

64

3,2

0,87-0,92

68

3,4

0,93-0,97

72

3,6

0,98-1,03

76

3,8

1,04-1,08

80

4,0

1,09-1,13

84

4,2

1,14-1,18

88

4,4

1,19-1,24

92

4,6

1,25-1,29

96

4,8

1,30-1,35

100

5,0

1,36-1,40

104

5,2

1,41-1,46

108

5,4

1,47-1,51

112

5,6

1,52-1,57

116

5,8

1,58-1,62

120

6,0

1,63-1,67

124

6,2

1,68-1,73

128

6,4


Bytte mellom tablett og mikstur, og omvendt: Merkaptopurin er også tilgjengelig i tablettform. Mikstur og tablett er ikke bioekvivalente med tanke på Cmax, og grundigere hematologisk overvåkning anbefales ved bytte mellom formuleringer.
Kombinasjon med xantinoksidasehemmere: Allopurinol og andre xantinoksidasehemmere reduserer metabolismen av merkaptopurin. Ved samtidig bruk av allopurinol skal kun 1/4 av normal merkaptopurindose administreres. Andre xantinoksidasehemmere bør unngås.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Spesifikke doseanbefalinger kan ikke gis da farmakokinetikk ikke er studert. Redusert startdose bør vurderes pga. potensiell redusert merkaptopurineliminering. Pasienten bør overvåkes nøye for doserelaterte bivirkninger. Merkaptopurin er hepatotoksisk (se Forsiktighetsregler). Nedsatt nyrefunksjon: Spesifikke doseanbefalinger kan ikke gis da farmakokinetikk ikke er studert. Redusert startdose bør vurderes pga. langsommere eliminering av merkaptopurin og dets metabolitter, og dermed større kumulativ effekt. Pasienten bør overvåkes nøye for doserelaterte bivirkninger. Se Forsiktighetsregler. Eldre: Spesifikke studier ikke utført. Overvåkning av lever- og nyrefunksjon anbefales, og dosereduksjon bør vurderes ved nedsatt funksjon. Pasienter med nedarvet NUDT15-gen: Har økt risiko for alvorlig merkaptopurintoksisitet, f.eks. tidlig leukopeni og alopesi. Disse krever som regel en dosereduksjon, spesielt de som er homozygote for NUDT15-varianten. Genotypisk testing av NUDT15-varianter kan overveies før behandlingsoppstart. I alle tilfeller må blodverdiene overvåkes nøye.
Tilberedning/Håndtering: For detaljert informasjon, se pakningsvedlegg. Hendene skal vaskes før og etter hver administrering. Omsorgspersoner skal bruke engangshansker. Gravide, eller kvinner som planlegger å bli gravide eller ammer, skal ikke håndtere preparatet. Miksturen må redispergeres før administrering ved å riste kraftig i 30 sekunder. 2 doseringssprøyter (én lilla sprøyte gradinndelt til 1 ml og én hvit sprøyte gradinndelt til 5 ml) er vedlagt i pakningen for nøyaktig oppmåling av dosen. Lege eller sykepleier bør vise pasient eller omsorgsperson hvilken sprøyte som skal brukes for å sikre riktig volum.
Administrering: Tas oralt. Bør tas om kvelden, pga. døgnvariasjon i farmakokinetikk og effekt. Tas konsekvent med eller uten mat. Skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter inntak av melk eller andre meieriprodukter. Pasienten bør drikke vann etter inntak av hver dose, for å sikre nøyaktig og konsistent dosetilførsel.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av gulfebervaksine.

Forsiktighetsregler

Omsorgspersoner bør unngå at miksturen kommer i kontakt med hud eller slimhinner. Ved kontakt med hud eller slimhinner, må området vaskes umiddelbart og grundig med såpe og vann. Cytotoksisitet og hematologisk overvåkning: Behandling gir benmargssuppresjon med leukopeni og trombocytopeni og, i sjeldnere tilfeller, anemi. Hematologiske parametre bør overvåkes nøye under behandlingen. Leukocytt- og trombocyttnivå fortsetter å falle etter at behandlingen stanses, og behandlingen bør avbrytes umiddelbart ved første tegn på unormalt stort fall. Benmargssuppresjonen er reversibel ved tidlig nok seponering. Arvelig mangel på TPMT-enzymaktivitet: Pasienter med nedarvet liten eller ingen TPMT-aktivitet har risiko for alvorlig toksisitet (rask utvikling av benmargssuppresjon) ved tradisjonelle merkaptopurindoser, og stor dosereduksjon er vanligvis nødvendig. TPMT-genotyping eller -fenotyping kan brukes til å identifisere fraværende eller redusert TPMT-aktivitet. TMPT-testing er ikke påvist å identifisere alle risikopasienter, og nøye hematologisk overvåkning er derfor nødvendig. Optimal startdose ved homozygot mangel er ikke påvist. Problemet med redusert TPMT-aktivitet kan forsterkes ved samtidig administrering av TPMT-hemmere, som olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin. Mulig sammenheng mellom redusert TPMT-aktivitet og sekundær leukemi og myelodysplasi er rapportert ved bruk av merkaptopurin i kombinasjon med andre cytotoksika. Immunsuppresjon: Immunisering ved vaksinering med levende organismer kan gi infeksjon hos immunkompromitterte verter, og immunisering med levende vaksiner er derfor ikke anbefalt. Hepatotoksisitet: Merkaptopurin er hepatotoksisk, og leverfunksjonstester bør overvåkes ukentlig. Hyppigere overvåkning kan være nødvendig ved eksisterende leversykdom, eller ved samtidig bruk av annen potensielt hepatotoksisk terapi. Pasienten bør informeres om å seponere merkaptopurin umiddelbart ved tegn på gulsott. Nyretoksisitet: Under remisjonsinduksjon, når det oppstår rask cellelyse, må urinsyrenivåene i blod og urin overvåkes, da hyperurikemi og/eller hyperurikosuri kan utvikles, med risiko for urinsyrenefropati. Hydrering og urinalkalisering kan minimere potensielle nyrekomplikasjoner. Mutagenitet og karsinogenitet: Pasienter som bruker immunsuppressiver har økt risiko for å utvikle lymfoproliferativ sykdom og andre maligniteter, spesielt hudkreft (melanom og ikke-melanom), sarkomer (Kaposis og ikke-Kaposis) og livmorhalskreft in situ. Dette ser ut til å ha en sammenheng med grad og varighet av immunsuppresjon. Avbrytelse av immunsuppresjon kan føre til delvis tilbakegang av lymfoproliferativ sykdom. Et behandlingsregime med flere immunsuppressiver (inkl. tiopuriner) bør derfor brukes med forsiktighet da dette kan føre til lymfoproliferativ sykdom, noen med rapportert dødelighet. En kombinasjon av flere immunsuppressiver gitt samtidig øker risikoen for Epstein-Barr virus (EBV)-relatert lymfoproliferativ sykdom. Økning i kromosomavvik i perifere lymfocytter er sett hos leukemipasienter, hos én pasient med nyrecellekarsinom, og hos pasienter med kronisk nyresykdom behandlet med doser på 0,4-1,0 mg/kg/dag. Merkaptopurin er potensielt karsinogent. Teoretisk risiko for karsinogenese bør vurderes. Makrofag aktiveringssyndrom (MAS): Livstruende tilstand som kan oppstå hos de med autoimmune lidelser, og det kan potensielt være en økt mulighet for å utvikle MAS ved merkaptopurinbruk. Ved mistanke om MAS eller dersom MAS oppstår, bør vurdering og behandling startes så tidlig som mulig, og merkatopurin bør seponeres. Legen bør være oppmerksom på symptomer på infeksjon som EBV og cytomegalovirus, ettersom dette er kjente triggere for MAS. Infeksjoner: Pasienter behandlet med merkaptopurin som monoterapi eller i kombinasjon med andre immunsuppressiver, inkl. kortikosteroider, har vist økt følsomhet for virus-, sopp- eller bakterieinfeksjoner, inkl. alvorlig eller atypisk infeksjon, samt virusreaktivering. Infeksjonssykdom og komplikasjoner kan være mer alvorlige hos disse pasientene enn hos ubehandlede. Tidligere eksponering for eller infeksjon med varicella zoster-virus bør tas i betraktning før behandlingsoppstart. Lokale retningslinjer kan overveies, inkl. profylaktisk behandling ved behov. Serologisk testing før behandlingsstart bør overveies ved hepatitt B. Lokale retningslinjer kan overveies, inkl. profylaktisk behandling i tilfeller som er bekreftet positive ved bruk av serologisk testing. Tilfeller med nøytropen sepsis er sett hos pasienter som får merkaptopurin for ALL. Pasienter med NUDT15-variant: Se Dosering. Frekvensen av NUDT15 c.415C>T har en etnisk variasjon på ca. 10% hos de med østasiatisk opphav, 4% ved spansk opphav, 0,2% ved europeisk opphav og 0% ved afrikansk opphav. Barn og ungdom: Tilfeller med symptomatisk hypoglykemi er sett hos barn med ALL. De fleste rapporterte tilfellene var hos barn <6 år eller med lav BMI. Hjelpestoffer: Inneholder aspartam som er fenylalaninkilde; kan være skadelig ved fenylketonuri. Inneholder også natriumetyl- og natriummetylparahydroksybenzoat, som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinkede). Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltoseinsuffisiens. Langtidsbruk øker faren for karies og tilstrekkelig tannhygiene er viktig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B B02
Administrering sammen med mat kan gi redusert systemisk eksponering (lite trolig at dette har klinisk signifikans). Tas i standardisert relasjon til måltid. Melk eller andre meieriprodukter inneholder xantinoksidase, som metaboliserer merkaptopurin. Preparatet skal derfor ikke tas sammen med melk eller andre meieriprodukter. Samtidig administrering av gulfebervaksine er kontraindisert, pga. risikoen for dødelig sykdom hos immunkompromitterte. Vaksinasjon med andre levende vaksiner anbefales ikke til immunkompromitterte. Hemming av antikoagulanteffekten til warfarin er rapportert. Grundigere overvåkning av INR anbefales når orale antikoagulanter administreres samtidig med merkaptopurin. Cytotoksiske midler kan redusere fenytoinabsorpsjonen i tarm. Nøye overvåkning av serumnivået av fenytoin anbefales. Det er mulig at nivåene av andre antiepileptika også kan endres. Serumnivåene av antiepileptika bør overvåkes nøye under behandling med merkaptopurin, og dosejusteringer foretas som nødvendig. Allopurinol reduserer metabolismen av merkaptopurin via xantinoksidase. Ved samtidig bruk av allopurinol skal kun 1/4 av normal merkaptopurindose administreres. Andre xantinoksidasehemmere, som febuksostat, kan også hemme merkaptopurinmetabolismen, og samtidig administrering anbefales ikke, pga. utilstrekkelige data vedrørende dosereduksjon. Aminosalisylatderivater (f.eks. olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin) hemmer TPMT-enzymet, og bør administreres med forsiktighet ved samtidig bruk av merkaptopurin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Evidensen for human teratogenisitet er tvetydig. Både seksuelt aktive menn og kvinner bør bruke effektiv prevensjon under behandling, og i minst 3 måneder etter siste dose. Dyrestudier antyder embryotoksiske og embryoletale effekter. Bør ikke gis ved graviditet, eller til kvinner som kan bli gravide, uten grundig nytte-/risikovurdering. Premature fødsler og lav fødselsvekt er rapportert etter eksponering av moren. Medfødte misdannelser og spontanaborter er rapportert etter eksponering av mor eller far. Multiple medfødte misdannelser er rapportert etter merkaptopurinbehandling av moren i kombinasjon med andre kjemoterapimidler. En nyere epidemiologisk rapport tyder på at det ikke er økt risiko for tidlig fødsel, lav fødselsvekt ved termin eller medfødte misdannelser etter eksponering under graviditeten. Nyfødte barn eksponert for merkaptopurin under graviditeten bør følges opp mht. forstyrrelser i hematologi og immunsystem.
Amming: Merkaptopurin er identifisert i colostrum og morsmelk ved azatioprinbehandling, og kvinner som får merkaptopurin bør derfor ikke amme.
Fertilitet: Effekten på fertiliteten er ukjent, men det finnes rapporter om vellykket unnfangelse (for både menn og kvinner) etter at pasienten har fått behandling som barn eller ungdom. Forbigående omfattende oligospermia er rapportert etter eksponering i kombinasjon med kortikosteroider.
Merkaptopurin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeBenmargssuppresjon, leukopeni og trombocytopeni
VanligeAnemi
Gastrointestinale
VanligeDiaré, kvalme, oppkast, stomatitt
Mindre vanligePankreatitt, sår i munnen
Svært sjeldneIntestinale sår
Hud
SjeldneAlopesi
Ukjent frekvensFotosensitivitetsreaksjon
Immunsystemet
Mindre vanligeArtralgi, hudutslett, legemiddelfeber
SjeldneAnsiktsødem
Infeksiøse
Mindre vanligeBakterie- og virusinfeksjoner, infeksjoner assosiert med nøytropeni
Kjønnsorganer/bryst
SjeldneForbigående oligospermi
Lever/galle
VanligeHepatotoksisitet4, kolestase
Mindre vanligeLevernekrose
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi
Ukjent frekvensHypoglykemi3
Svulster/cyster
SjeldneTumorer inkl. lymfoproliferativ sykdom, hudkreft (melanom og ikke-melanom), sarkom (Kaposis og ikke-Kaposis) og livmorhalskreft in situ1
Svært sjeldneSekundær leukemi og myelodysplasi
Ukjent frekvensHepatosplenisk T-cellelymfom2
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeBenmargssuppresjon, leukopeni og trombocytopeni
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast, stomatitt
Lever/galleHepatotoksisitet4, kolestase
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Mindre vanlige
GastrointestinalePankreatitt, sår i munnen
ImmunsystemetArtralgi, hudutslett, legemiddelfeber
InfeksiøseBakterie- og virusinfeksjoner, infeksjoner assosiert med nøytropeni
Lever/galleLevernekrose
Sjeldne
HudAlopesi
ImmunsystemetAnsiktsødem
Kjønnsorganer/brystForbigående oligospermi
Svulster/cysterTumorer inkl. lymfoproliferativ sykdom, hudkreft (melanom og ikke-melanom), sarkom (Kaposis og ikke-Kaposis) og livmorhalskreft in situ1
Svært sjeldne
GastrointestinaleIntestinale sår
Svulster/cysterSekundær leukemi og myelodysplasi
Ukjent frekvens
HudFotosensitivitetsreaksjon
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi3
Svulster/cysterHepatosplenisk T-cellelymfom2

1Se Forsiktighetsregler.

2Sett hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD), en ikke-godkjent indikasjon.

3Sett hos pediatrisk populasjon.

4Forekomsten varierer betraktelig, og kan oppstå med enhver dose, men oftere når anbefalt dose overskrides. Overvåkning av leverfunksjonstester kan bidra til tidlig påvisning. Vanligvis reversibelt hvis behandlingen stanses tidlig nok, men fatal leverskade har oppstått.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Gastrointestinale effekter, inkl. kvalme, oppkast og diaré, kan være tidlige symptomer på overdose. Størst toksisk effekt på benmargen, noe som fører til myelosuppresjon. Hematologisk toksisitet vil trolig være mer uttalt ved kronisk overdose enn ved ett enkelt inntak. Leverdysfunksjon og gastroenteritt kan også oppstå. Risikoen for overdose øker når xantinoksidasehemmere gis samtidig med merkaptopurin.
Behandling: Blodbildet bør overvåkes nøye og generelle støttetiltak, sammen med egnet blodoverføring, igangsettes om nødvendig. Aktive tiltak (som bruk av aktivt kull eller ventrikkeltømming) er muligens ikke effektive, med mindre prosedyren kan gjennomføres innen 1 time etter inntak.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01B B02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Merkaptopurin (6-merkaptopurin) er et inaktivt prodrug som virker som en purinantagonist, men krever celleopptak og intracellulær anabolisme til tioguaninnukleotider for cytotoksisitet. Merkaptopurinmetabolitter hemmer de novo-purinsyntesen og purinnukleotide interkonversjoner. Tioguaninnukleotidene er også innlemmet i nukleinsyrer, og bidrar til cytotoksisk effekt. Kryssresistens finnes vanligvis mellom merkaptopurin og 6-tioguanin.
Absorpsjon: Biotilgjengeligheten til oral merkaptopurin viser betydelig individuell variasjon, noe som trolig skyldes førstepassasjemetabolisme. Ved sammenligning av mikstur og tabletter er formuleringene bioekvivalente mht. AUC, men ikke Cmax. Gjennomsnittlig Cmax for mikstur er 39% (22-58%) høyere enn for tabletter.
Fordeling: Det går lite merkaptopurin over i cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Merkaptopurin: 90 ± 30 minutter. Aktive metabolitter: Ca. 5 timer.
Metabolisme: Intracellulær anabolisme av merkaptopurin katalyseres av flere enzymer, og det dannes til slutt tioguaninnukleotider (TGN), men en rekke mellomstadier av TGN dannes underveis.
Utskillelse: Tilsynelatende clearance er 4832 ± 2562 ml/minutt/m2. Den inaktive metabolitten 6-tiourinsyre utskilles i urin. Ca. 7% utskilles uendret innen 12 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Hold flasken tett lukket. Holdbarhet etter anbrudd: 56 dager.

Sist endret: 20.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.04.2019


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Xaluprine, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
20 mg/ml100 ml (flaske)
164324
SPC_ICONH-resept
-
2540,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

all (akutt lymfatisk leukemi): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

ibd (inflammatorisk tarmsykdom): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.