Sevorane

AbbVie

Inhalasjonsanestetikum.

ATC-nr.: N01A B08

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N01A B08
Sevofluran
 
PNEC: 43 μg/liter
Salgsvekt: 2,232 kg
Miljørisiko: Bruk av sevofluran gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Sevofluran har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Sevofluran er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 17.01.2019) er utarbeidet av Baxter.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 250 ml inneh.: Sevofluran 250 ml.


Indikasjoner

Inhalasjonsanestesi.

Dosering

Premedisinering skal bestemmes ut fra pasientens individuelle behov og anestesiologens skjønn.
Kirurgisk anestesi: Innledning av anestesi: Doseringen bør individualiseres. Titrering til ønsket effekt gjøres i forhold til pasientens alder og kliniske status. Korttidsvirkende barbiturat eller annet intravenøst anestesimiddel kan gis før inhalasjon av sevofluran. Innledning med sevofluran kan gis med oksygen eller en blanding av oksygen og lystgass. Ved innledning av anestesi gir en inspirert konsentrasjon av opptil 8% sevofluran vanligvis kirurgisk anestesi innen 2 minutter, både hos voksne og barn. Vedlikeholdsdosering: Kirurgisk anestesi kan opprettholdes med konsentrasjoner på 0,5-3% med eller uten samtidig tilførsel av lystgass. Det kreves vanligvis lavere konsentrasjon for å vedlikeholde kirurgisk anestesi hos eldre. Gjennomsnittlige MAC-verdier for ulike aldersgrupper:

Alder (år)

Sevofluran i oksygen

Sevofluran i 65% N2O/35% O2

0-1 måned1

3,3%

Ikke målt

1-<6 måneder

3%

Ikke målt

6 måneder-<3 år

2,8%

2%2

3-<12

2,5%

Ikke målt

25

2,6%

1,4%

40

2,1%

1,1%

60

1,7%

0,9%

80

1,4%

0,7%

1Nyfødte med fullgått svangerskap. MAC hos premature barn er ikke fastslått. 2Til barn 1-<3 år ble 60% N2O/40% O2 benyttet. Sevofluran sensibiliserer, i relativt beskjeden grad, myokard for den arytmogene effekten av eksogent tilført adrenalin (tilsv. som for isofluran). Oppvåkning: Oppvåkningen skjer vanligvis raskt etter sevoflurananestesien. Pasientene kan derfor ha behov for tidlig postoperativ smertelindring.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Klinisk skjønn skal utvises ved underliggende leversykdom, se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Bør anvendes med forsiktighet. Barn: Se tabellen for MAC-verdier. Eldre: MAC-verdier (minste alveolære konsentrasjon) for sevofluran avtar med økende alder og ved tilsetning av lystgass. Gjennomsnittlig sevoflurankonsentrasjon for å oppnå MAC hos en 80 år gammel person er ca. 50% av konsentrasjonen for en 20-åring.
Administrering: For å sikre nøyaktig kontroll med avgitt konsentrasjon, skal sevofluran administreres med fordamper som er spesielt kalibrert for sevofluran.

Kontraindikasjoner

Kjent eller mistenkt genetisk betinget disposisjon for malign hypertermi. Overfølsomhet for sevofluran eller andre halogenerte inhalasjonsanestetika (f.eks. ved tidligere mistenkt nedsatt leverfunksjon, feber eller leukocytose og/eller eosinofili etter bruk av halogenerte inhalasjonsanestetika). Generell anestesi.

Forsiktighetsregler

Bør kun administreres av personer med opplæring innen administrering av generell anestesi. Utstyr til opprettholdelse av frie luftveier, kunstig åndedrett og oksygentilførsel, samt hjerteredning, skal være lett tilgjengelig. Anafylaktiske reaksjoner er sett ved bruk av sevofluran. Utstyr og medikamenter til behandling av slike reaksjoner skal alltid være tilgjengelig. Man må vite eksakt konsentrasjonen av sevofluran levert fra fordamper. Hypotensjon og respirasjonshemming øker med økende anestesidybde. Rekonvalesens fra generell anestesi bør overvåkes nøye. Humørsvingninger kan vedvare i flere dager etter administrering. Sevofluran kan forårsake respirasjonsdepresjon som kan forsterkes av premedisinering med narkotiske stoffer eller andre midler med en depressiv effekt på respirasjonen. Respirasjonen skal overvåkes og om nødvendig assisteres. Malign hypertermi: Hos predisponerte pasienter kan potente inhalasjonsanestetika utløse en hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulatur, som gir høyt oksygenbehov og malign hypertermi. Dette kan være fatalt. Tidlige symptomer er hyperkapni, og kan inkludere muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmi og/eller ustabilt blodtrykk. Noen av disse uspesifikke symptomene kan også forekomme under lett anestesi, akutt hypoksi, hyperkapni og hypovolemi. Behandling inkl. seponering av sevofluran, dantrolennatrium i.v. og annen støttende behandling (inkl. omfattende innsats for å gjenopprette normal kroppstemperatur, støttende behandling til luftveier og sirkulasjon, og behandling av unormal elektrolytt- og syre-basebalanse). Nyresvikt kan opptre som senkomplikasjon, og pasientens urinmengde bør observeres og om mulig opprettholdes. Hyperkalemi: Bruk av inhalasjonsanestetika har vært assosiert med sjeldne tilfeller av hyperkalemi, som har medført hjertearytmier (noen fatale) hos barn postoperativt. Pasienter med latent eller tydelig nevromuskulær sykdom, spesielt Duchennes muskeldystrofi, ser ut til å være mest sårbare. Samtidig bruk av suksinylkolin er assosiert med de fleste av disse tilfellene. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og arytmier, samt evaluering av latent nevromuskulær sykdom anbefales. Det er mottatt isolerte rapporter på QT-forlengelse, som meget sjeldent har vært assosiert med torsades de pointes (i uvanlige tilfeller, fatale). Forsiktighet bør utvises ved administrering av sevofluran til disponerte pasienter. Det er mottatt isolerte rapporter på ventrikulær arytmi hos pediatriske pasienter med Pompes sykdom. Sevofluran bør anvendes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, mitokondrielle sykdommer og risiko for ICP-økning. Leversykdommer: Svært sjeldne tilfeller av lett, moderat og alvorlig postoperativ nedsatt leverfunksjon eller hepatitt, med eller uten gulsott, er rapportert. Klinisk skjønn skal utvises ved underliggende leversykdom eller ved bruk av legemidler som reduserer leverfunksjonen. Gjentatt eksponering for sevofluran innenfor kort tid (spesielt dersom intervallet er <3 måneder) kan gi økt risiko for leverskade. Hypotensjon: Ved vedlikeholdsanestesi kan økte konsentrasjoner av sevofluran gi en doseavhengig senkning av blodtrykket. Kraftig blodtrykksfall kan relateres til anestesidybden og kan korrigeres ved reduksjon av inspirert sevoflurankonsentrasjon. Spesiell forsiktighet bør utvises ved dosebestemmelse for pasienter som er hypovolemiske, hypotensive eller har redusert hemodynamikk. Det er viktig å vedlikeholde hemodynamisk stabilitet for å unngå myokardiskemi hos pasienter med koronarsykdom. Anfall: Sjeldne tilfeller av anfall er rapportert ved bruk av sevofluran, både med og uten predisponerende risikofaktorer. Pasienter med risiko for anfall bør vurderes nøye, og klinisk skjønn bør utvises ved bruk av sevofluran hos pasienter med risiko for anfall. EEG kan brukes til å optimalisere dosen og til overvåkning av pasienter predisponert for anfall. Anfall har forekommet hos barn og ungdom fra 2 måneders alder, de fleste uten predisponerende risikofaktorer. Anestesidybden bør begrenses hos barn. Utskiftning av uttørket CO2-absorber: CO2-absorber skal skiftes regelmessig uavhengig av fargen på fargeindikatoren, da det er rapportert om sjeldne tilfeller av ekstrem varme, røyk og/eller spontan brann i anestesiapparatet ved bruk av sevofluran sammen med uttørket CO2-absorber. Fargeindikatoren endres ikke nødvendigvis av uttørking. Uvanlig forsinket stigning eller uventet fall i inspirert sevoflurankonsentrasjon sammenlignet med fordamperens innstilling, kan være tegn på overoppheting av CO2-absorberbeholderen. En eksoterm reaksjon forsterker sevoflurannedbrytning og dannelsen av nedbrytningsprodukter, og kan forekomme når CO2-absorberen tørker ut, som f.eks. etter en lengre periode med strøm av tørr gass gjennom beholderen med CO2-absorber. Nedbrytningsprodukter av sevofluran (metanol, formaldehyd, CO og forbindelse A, B, C og D) er observert i respirasjonskretsen i et eksperimentelt anestesiapparat med CO2-absorbere og maks. sevoflurankonsentrasjon (8%) over en lengre periode (≥2 timer). Konsentrasjonene av formaldehyd observert i respirasjonskretsen samsvarte med nivåer som er vist å føre til mild respiratorisk irritasjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A B08
Betasympatomimetika som isoprenalin og alfa- og betasympatomimetika som adrenalin og noradrenalin bør brukes med forsiktighet under sevoflurannarkose, pga. potensiell risiko for ventrikkelarytmier. Ikke-selektive MAO-hemmere: Risiko for krise under operasjonen, behandlingen bør avbrytes 15 dager før operasjon. Samtidig bruk av suksinylkolin med inhalasjonsanestetika har vært assosiert med sjeldne økninger av kaliumnivå i serum som har resultert i hjertearytmier og død hos barn under den postoperative perioden. Sevofluran kan føre til markert hypotensjon hos pasienter behandlet med kalsiumantagonister, spesielt dihydropyridinderivater. Forsiktighet bør utvises når kalsiumantagonister gis samtidig som inhalasjonsanestetika pga. additiv negativ inotrop effekt. Sevofluran sensibiliserer myokard overfor den arytmogene effekten av eksogent administrert adrenalin. Risiko for akutt hypertensiv episode ved samtidig bruk med indirekte virkende sympatomimetika (amfetamin, efedrin). Sevofluran kan øke de negative inotrope, kronotrope og dromokrope effektene av betablokkere ved å hemme kardiovaskulære kompensasjonsmekanismer. Svekkelse av atriovaskulær ledning ble observert da verapamil og sevofluran ble administrert samtidig. Legemidler og stoffer som øker aktiviteten av CYP2E1, som isoniazid og alkohol, kan øke metabolismen av sevofluran og føre til signifikante økninger av fluoridkonsentrasjoner i plasma. Samtidig bruk av sevofluran og isoniazid kan forsterke den levertoksiske effekten av isoniazid. Alvorlig hypertensjon og forsinket oppvåkning fra anestesi med halogene inhalasjonsanestetika er sett hos pasienter som har brukt johannesurt over lang tid. Benzodiazepiner og opiater forventes å redusere MAC for sevofluran. Sevofluran kan brukes sammen med benzodiazepiner og opiater. Ved kombinasjon med sevofluran kan opiater som alfentanil og sufentanil gi et synergistisk fall i puls, blodtrykk og respirasjonshastighet. MAC avtar for sevofluran ved samtidig bruk av dinitrogenmonoksid (lystgass). MAC-ekvivalenten reduseres med ca. 50% hos voksne og 25% hos barn. Sevofluran påvirker både intensitet og varighet av nevromuskulær blokade forårsaket av ikke-depolariserende muskelrelakserende midler. Ved samtidig bruk av alfentanil-N2O-anestesi, forsterkes den nevromuskulære blokaden av pankuronium, vekuronium eller atrakurium. Dosejustering for disse muskelrelakserende midlene i kombinasjon med sevofluran tilsv. doseendringen med isofluran. Dosereduksjon av nevromuskulærblokkerende midler under innledningen av anestesien kan medføre forsinket inntreden av betingelser egnet for endotrakeal intubering eller utilstrekkelig muskelrelaksasjon, da forsterkning av nevromuskulærblokkerende midler sees noen få minutter etter oppstart av sevofluranadministrering. Under vedlikeholdsanestesi bør dosen ikke-depolariserende muskelrelaksantia sannsynligvis reduseres i forhold til dosen ved N2O-/opioidanestesi. Administrering av tilleggsdoser med muskelrelaksantia bør styres av responsen på nervestimulering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Den dokumenterte sikkerheten av sevofluran for anestesi under keisersnitt er begrenset. Sikkerheten under fødsel og vaginal forløsning er ikke klarlagt. Sevofluran har avslappende effekt på uterus med mulig risiko for uterin blødning. Klinisk skjønn bør utvises ved bruk under fødselsanestesi.
Amming: Ukjent om sevofluran eller dens metabolitter utskilles i morsmelk. Pga. mangelfull dokumentasjon, bør ammende rådes til å avbryte amming i 48 timer etter administrering av sevofluran, samt kaste all morsmelk produsert i løpet av dette oppholdet.
Fertilitet: Reproduksjonstoksikologiske studier på rotte og kanin har ikke vist redusert fertilitet ved doser opptil 1 MAC.
Sevofluran

Bivirkninger

Kan forårsake doseavhengig kardiorespiratorisk hemming. De fleste bivirkningene er milde eller moderate og forbigående. Kvalme, oppkast og delirium i den postoperative perioden kan skyldes anestesimidlet eller andre legemidler som er gitt intra- eller postoperativt, samt pasientens reaksjon på det kirurgiske inngrepet. Vanligste bivirkninger hos voksne er hypotensjon, kvalme og oppkast, hos eldre bradykardi, hypotensjon og kvalme, hos barn uro, hoste, oppkast og kvalme. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Bradykardi, hypotensjon. Luftveier: Hoste. Psykiske: Uro. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Luftveier: Respirasjonsforstyrrelser, laryngospasme. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, hodepine. Undersøkelser: Unormal blodglukose, unormale leverfunksjonsprøver (forbigående leverfunksjonsforandringer), unormalt antall hvite blodlegemer, økt fluoridnivå i blodet (forbigående økning kan oppstå under og etter sevoflurananestesi). Konsentrasjonen av fluorid når som regel maks. innen 2 timer etter anestesien, og faller til preoperative verdier i løpet av 48 timer). Øvrige: Frysninger, feber, hypotermi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Fullstendig atrioventrikulært blokk. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjertestans, forlenget QT-intervall (assosiert med torsades de pointes). Hud: Kløe, utslett, urticaria, kontaktdermatitt, hovent ansikt. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet. Lever/galle: Hepatitt, leversvikt, levernekrose. Luftveier: Bronkospasme, kortpustethet, tungpustethet, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Kramper, dystoni. Psykiske: Delirium. Øvrige: Malign hypertermi, ubehag i bryst.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Avbryt tilførselen av legemidlet, opprett frie luftveier, start assistert eller kontrollert ventilasjon med rent oksygen og oppretthold adekvat kardiovaskulær funksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Halogenert metylisopropyleter. Klar, fargeløs væske. Er kjemisk stabil og nedbrytes ikke i nærvær av sterke syrer eller sterk varme. Nedbrytes ved direkte kontakt med absorpsjonsmidler for karbondioksid. Dette gir lave nivåer av pentafluorisopropanylfluormetyleter (PIFE). Potent inhalasjonsanestetikum. De kliniske effektene endres raskt etter endringer i inspirert konsentrasjon. Oppvåkningen skjer raskt. Lav blod/gassfordelingskoeffisient, som medfører at alveolærkonsentrasjonen raskt øker ved innledningen og raskt avtar når tilførselen av anestesimidlet opphører.
Metabolisme: <5% metaboliseres i leveren til heksafluorisopropanol (HFIP) med frisetting av uorganisk fluorid. Den raske lungeeliminasjonen av sevofluran begrenser mengden som finnes tilgjengelig for metabolisering. Metabolismen induseres ikke av barbiturater.
Utskillelse: HFIP konjugeres raskt med glukuronsyre og utskilles i urinen.

Sist endret: 26.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sevorane, VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 ml
007462
-
Byttegruppe
1609,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrioventrikulært blokk (av-blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

tungpustethet (dyspné, tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.