INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 125 µg: Hver ferdigfylte penn (0,5 ml) inneh.: Peginterferon beta‑1a 125 µg, natriumacetattrihydrat, konsentrert eddiksyre, argininhydroklorid, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn, startpakning 63 µg og 94 µg: Hver ferdigfylte penn (0,5 ml) inneh.: Peginterferon beta‑1a 63 µg, resp. 94 µg, natriumacetattrihydrat, konsentrert eddiksyre, argininhydroklorid, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av voksne med relapserende-remitterende (attakkvis) multippel sklerose.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring i behandling av multippel sklerose (MS). Bytte mellom ikke-pegylert og pegylert interferon er ikke studert. Dette bør tas i betraktning ved ev. bytte.
Voksne: Anbefalt titrering ved behandlingsstart: Dose 1 (dag 0): 63 µg. Dose 2 (dag 14): 94 µg. Dose 3 (dag 28) og deretter hver 2. uke (hver 14. dag): 125 µg. Dosetitrering kan lindre influensalignende symptomer som kan oppstå ved behandlingsstart. Profylaktisk og samtidig bruk av antiinflammatorisk, smertestillende og/eller febernedsettende behandling kan forebygge/lindre influensalignende symptomer som kan oppstå ved behandling med interferoner. Start og varighet av influensalignende symptomer varierer individuelt. Symptomer starter i gjennomsnitt ca. 10 timer etter injeksjon og varer i ca. 12-22 timer.
Glemt dose: Ev. glemt dose bør gis så snart som mulig. Ved ≥7 dager til neste planlagte dose, gis den glemte dosen umiddelbart og behandling fortsettes etter planen. Ved <7 dager til neste planlagte dose, bør en ny 2-ukers doseringsplan startes når den uteglemte dosen gis. Doseringsintervall skal være ≥7 dager.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises og nøye overvåkning vurderes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre >65 år: Begrenset mengde data.
Tilberedning/Håndtering: Varmes til romtemperatur (opptil 25°C) i ca. 30 minutter før injeksjon, uten bruk av ekstern varmekilde. Oppløsningen skal være klar, fargeløs og uten partikler. Til engangsbruk.
Administrering: Til s.c. bruk. Injeksjonssted bør varieres (mage, armer, lår). Pasienten bør gis opplæring i bruk av aseptisk injeksjonsteknikk, og prosedyren for selvadministrering bør gjennomgås regelmessig, spesielt hvis det har forekommet reaksjoner på injeksjonsstedet. Se pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for naturlig eller rekombinant interferon beta, peginterferon eller noen av hjelpestoffene. Eksisterende alvorlig depresjon og/eller selvmordstanker.

Forsiktighetsregler

Lever: Økt serumnivå av levertransaminaser, hepatitt, autoimmun hepatitt og sjeldne tilfeller av alvorlig leversvikt er sett ved bruk av interferon beta. Økning i leverenzymer er sett ved bruk av peginterferon beta-1a. Pasienten bør overvåkes for tegn på leverskade. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør overvåkes for tegn på leverskade, og forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre legemidler forbundet med leverskade. Depresjon: Bør gis med forsiktighet ved tidligere depressive lidelser. Depresjon er hyppigere ved MS og i forbindelse med bruk av interferoner. Pasienten bør rådes til umiddelbart å rapportere alle symptomer på depresjon og/eller selvmordstanker til legen. Pasienter med tegn på depresjon bør overvåkes nøye under behandlingen, og gis hensiktsmessig behandling. Seponering bør vurderes. Overfølsomhet: Pasienten bør rådes til å seponere behandlingen og oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart ved tegn/symptomer på anafylaksi eller alvorlige overfølsomhetsreaksjoner. Behandlingen bør ikke gjenopptas. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. nekrose, er sett ved s.c. bruk av interferon beta. Ved sprekker i huden, ev. med hevelse eller væskesekresjon fra injeksjonsstedet, bør lege konsulteres. 1 tilfelle av nekrose på injeksjonsstedet er sett. Ev. seponering avhenger av omfanget av nekrosen. Blod: Reduserte verdier av perifere blodceller av alle cellelinjer, inkl. sjelden pancytopeni og alvorlig trombocytopeni, er sett med interferon beta. Cytopeni, inkl. sjelden alvorlig nøytropeni og trombocytopeni, er sett ved bruk av peginterferon beta-1a. Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på reduserte perifere blodverdier. Nyre: Nefrotisk syndrom med ulike underliggende nefropatier, inkl. fokal segmental glomerulosklerose (variant med kollaps), sykdom med minimal endring (MCD), membranoproliferativ glomerulonefritt og membranøs glomerulopati er rapportert med interferon beta på ulike tidspunkt i behandlingen, og kan oppstå etter flere års behandling. Regelmessig kontroll av tidlige tegn/symptomer, f.eks. ødem, proteinuri og nedsatt nyrefunksjon anbefales, spesielt ved økt risiko for nyresykdom. Rask behandling av nefrotisk syndrom er nødvendig, og seponering bør vurderes. Trombotisk mikroangiopati (TMA): TMA (inkl. dødelige tilfeller) er sett ved bruk av interferon beta, manifestert som trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) eller hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Dette kan oppstå flere uker til flere år etter behandlingsstart. Tidlige kliniske tegn er trombocytopeni, nyoppstått hypertensjon, feber, CNS-symptomer (f.eks. forvirring, parese) og nedsatt nyrefunksjon. Laboratoriefunn som tyder på TMA er redusert blodplatetall, økt serum-LDH pga. hemolyse og schistocytter (erytrocyttfragmentering) på blodutstryk. Ved kliniske tegn på TMA anbefales derfor ytterligere testing av blodplatenivåer, serum-LDH, blodutstryk og nyrefunksjon. Ved diagnostisering av TMA er rask behandling nødvendig (plasmautskifting bør overveies), og umiddelbar seponering anbefales. Laboratorieverdier: Unormale laboratorieverdier er forbundet med bruk av interferoner. Foruten vanlige laboratorieprøver ved kontroll av MS-pasienter, anbefales fullstendig blodcelle- og differensialtelling, måling av blodplatetall og blodkjemi inkl. leverfunksjonstester (ASAT, ALAT) før oppstart, jevnlig under behandling og deretter regelmessig ved fravær av kliniske symptomer. Ved myelosuppresjon kan det være behov for mer intensiv overvåkning mht. fullstendige blodcelletellinger, inkl. differensialtelling og blodplatetall. Hypo- og hypertyreose er sett ved bruk av interferon beta. Regelmessige tester av thyreoideafunksjonen anbefales ved tidligere thyreoideadysfunksjon eller som klinisk indisert. Anfall: Bør gis med forsiktighet ved tidligere krampeanfall og ved behandling med antiepileptika, spesielt ved utilstrekkelig kontrollert epilepsi. Hjerte: Forverring av hjertesykdom er rapportert med interferon beta. Selv om alvorlige kardiovaskulære hendelser ikke er sett, bør pasienter med eksisterende signifikant hjertesykdom, f.eks. kongestiv hjertesvikt, koronararteriesykdom eller arytmi, overvåkes for forverring av hjertetilstanden, spesielt ved behandlingsstart. Immunogenisitet: Data fra pasienter behandlet med peginterferon beta-1a i opptil 2 år tyder på at <1% utvikler vedvarende nøytraliserende antistoffer mot interferon beta‑1a-delen. Utvikling av antistoffer mot interferon-delen hadde ingen merkbar virkning på sikkerhet eller klinisk effekt. 3% av pasientene utviklet vedvarende antistoffer mot peg-delen, men uten merkbar effekt på sikkerhet eller klinisk effekt (inkl. årlig anfallsfrekvens, MRI-lesjoner og progresjon av funksjonsnedsettelse). Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

MS-pasienter kan få peginterferon beta-1a og kortikosteroider under attakk. Interferoner reduserer aktiviteten av hepatiske CYP450-enzymer. Forsiktighet bør derfor utvises ved kombinasjon med legemidler med smal terapeutisk indeks og som hovedsakelig metaboliseres via CYP450, f.eks. enkelte antiepileptika og antidepressiver.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data indikerer ingen økt risiko for større medfødte misdannelser etter eksponering før unnfangelse eller i 1. trimester (usikker varighet av eksponering i 1. trimester, da behandling sannsynligvis ble avbrutt ved oppdaget/bekreftet graviditet). Svært begrenset erfaring med eksponering i 2. og 3. trimester. Dyrestudier viser mulig økt risiko for spontanabort. Data for gravide er utilstrekkelige, men tyder så langt ikke på økt risiko for spontanabort. Bruk under graviditet kan vurderes hvis klinisk nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Begrenset informasjon og kjemiske/fysiologiske egenskaper indikerer at mengden interferon beta som utskilles i morsmelk er ubetydelig. Ingen skadelige effekter på nyfødte/spedbarn som ammes forventes. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Anovulatoriske effekter er sett ved svært høye doser i dyrestudier.

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeTrombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeKvalme, oppkast
Generelle
Svært vanligeAsteni, erytem, smerte og pruritus på injeksjonsstedet, feber, frysninger, influensalignende sykdom1
VanligeHypertermi, reaksjoner på injeksjonsstedet (inflammasjon, hematom, hevelse, ødem, utslett, varme, misfarging), smerte
SjeldneNekrose på injeksjonsstedet
Hud
VanligeAlopesi (klasseeffekt for interferonpreparater), kløe
Mindre vanligeUrticaria
Immunsystemet
Mindre vanligeAngioødem, overfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Lever/galle
SjeldneTrombotisk mikroangiopati inkl. TTP/HUS (klasseeffekt for interferon beta)
Luftveier
Ukjent frekvensPulmonal arteriell hypertensjon (klasseeffekt for interferonpreparater, kan oppstå opptil flere år etter behandlingsstart)
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, myalgi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
Mindre vanligeKrampeanfall
Nyre/urinveier
SjeldneGlomerulosklerose, nefrotisk syndrom (klasseeffekt for interferon beta)
Psykiske
VanligeDepresjon
Undersøkelser
VanligeRedusert antall hvite blodceller, redusert hemoglobin, økt ALAT, økt ASAT, økt kroppstemperatur, økt γ-GT
Mindre vanligeRedusert blodplatetall
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleAsteni, erytem, smerte og pruritus på injeksjonsstedet, feber, frysninger, influensalignende sykdom1
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleKvalme, oppkast
GenerelleHypertermi, reaksjoner på injeksjonsstedet (inflammasjon, hematom, hevelse, ødem, utslett, varme, misfarging), smerte
HudAlopesi (klasseeffekt for interferonpreparater), kløe
PsykiskeDepresjon
UndersøkelserRedusert antall hvite blodceller, redusert hemoglobin, økt ALAT, økt ASAT, økt kroppstemperatur, økt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
HudUrticaria
ImmunsystemetAngioødem, overfølsomhet
NevrologiskeKrampeanfall
UndersøkelserRedusert blodplatetall
Sjeldne
GenerelleNekrose på injeksjonsstedet
Lever/galleTrombotisk mikroangiopati inkl. TTP/HUS (klasseeffekt for interferon beta)
Nyre/urinveierGlomerulosklerose, nefrotisk syndrom (klasseeffekt for interferon beta)
Ukjent frekvens
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
LuftveierPulmonal arteriell hypertensjon (klasseeffekt for interferonpreparater, kan oppstå opptil flere år etter behandlingsstart)

1Influensalignende symptomer er vanligvis milde/moderate og avtar vanligvis i løpet av de første 6 månedene.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Pasienten bør legges inn på sykehus til observasjon og gis egnet understøttende behandling.

Egenskaper

Klassifisering: Interferon beta‑1a konjugert med et enkelt, lineært molekyl av metoksypoly(etylenglykol). De farmakologiske egenskapene til peginterferon beta-1a samsvarer med egenskapene til interferon beta‑1a, og antas å være mediert av proteindelen av molekylet.
Virkningsmekanisme: Absolutt virkningsmekanisme ved MS er ukjent. Bindes til type I-interferonreseptoren på celleoverflaten og utløser kaskade av intracellulære hendelser som fører til regulering av interferonresponsiv genekspresjon. Biologiske effekter omfatter oppregulering av antiinflammatoriske cytokiner (f.eks. IL‑4, IL‑10, IL‑27), nedregulering av proinflammatoriske cytokiner (f.eks. IL‑2, IL‑12, IFN‑γ, TNF‑α) og inhibering av migrering av aktiverte T‑celler over blod-hjerne-barrieren. Flere mekanismer kan imidlertid være involvert.
Absorpsjon: Tmax 1-1,5 dager. Serumkonsentrasjonen er doseproporsjonal i området 63‑188 µg.
Fordeling: Vd (ukorrigert for biotilgjengelighet) etter gjentatt s.c. dosering med 125 µg hver 2. uke er 481±105 liter.
Halveringstid: T1/2 i serum ved MS er 78±15 timer ved steady state. Clearance ved steady state er 4,1±0,4 liter/time.
Utskillelse: Via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Oppbevares ved 2-8°C. Kan oppbevares ved romtemperatur (≤25°C) i opptil 30 dager. Skal deretter brukes eller kastes. Beskyttes mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Plegridy, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
125 µg2 stk. à 125 µg (ferdigfylt penn)
522427
H-resept
-
11439,00C

Plegridy, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn, startpakning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
63 µg og 94 µg1 stk. à 63 µg + 1 stk. à 94 µg (ferdigfylt penn)
373251
H-resept
-
11439,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 21.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2019