Madopar

Madopar Depot

Madopar Solubile

Roche

Antiparkinsonmiddel.

ATC-nr.: N04B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N04B A01
Levodopa
 
PNEC: 1,5 μg/liter
Salgsvekt: 1 903,673075 kg
Miljørisiko: Bruk av levodopa gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levodopa har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levodopa brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 03.09.2018) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 12,5/50: Madopar: Hver kapsel inneh.: Levodopa 50 mg, benserazidhydroklorid tilsv. benserazid 12,5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


KAPSLER, harde 25/100: Madopar: Hver kapsel inneh.: Levodopa 100 mg, benserazidhydroklorid tilsv. benserazid 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


DEPOTKAPSLER 25/100: Madopar Depot: Hver depotkapsel inneh.: Levodopa 100 mg, benserazidhydroklorid tilsv. benserazid 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


OPPLØSELIGE TABLETTER 12,5/50: Madopar Solubile: Hver oppløselige tablett inneh.: Levodopa 50 mg, benserazidhydroklorid tilsv. benserazid 12,5 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle legemiddelformer: Parkinsons sykdom og syndrom. Depotkapsler: Er i tillegg indisert hos pasienter med motoriske fluktuasjoner («on-off»-fenomenet), særlig når disse er relatert til store forskjeller i plasmakonsentrasjonen av levodopa («peak dose dyskinesia» og «end of dose deterioration») og for å få bedre symptomlindring ved nattlig akinesi.

Dosering

Individuell dosering.
Startdose: I tidlig stadium av sykdommen anbefales 1 vanlig kapsel á 12,5/50 3-4 ganger pr. dag. Pasienter på et senere stadium bør få dobbel dose. Ukentlig totaldose økes deretter avhengig av toleransen. Dette kan gjøres ved å gi en ekstra enkeltdose hver dag i 1 uke. Dersom nøye overvåkning av pasienten er mulig, kan opptrappingen gjøres hver 2. til hver 3. dag. Optimal dose er vanligvis levodopa 400-800 mg + benserazid 100-200 mg, fordelt på 3 eller flere daglige doser. Dersom det er behov for ytterligere doseøkning, må dette skje hver måned. Det kan ta fra 4-6 måneder å nå optimal dose.
Vedlikeholdsdose: Gjennomsnittsdosen er 1 vanlig kapsel á 25/100 4-6 ganger pr. dag.
Pasienter som tidligere har vært behandlet med levodopa: Levodopa seponeres i 24 timer og deretter gis en ekvivalent dose vanlige kapsler 25/100 (1/5 av levodopadosen, eks.: 3 g levodopa = 6 kapsler 25/100, dog ikke <3 kapsler pr. dag). Dosen kan så senere individuelt tilpasses. Pasienter som benytter andre vanlige midler mot parkinsonisme kan, dersom det er ønskelig, fortsette med disse selv om doseringen må justeres.
Ved overgang fra vanlige kapsler til depotkapsler: Overgang skjer fortrinnsvis fra den ene dagen til den andre, idet vanlige kapsler erstattes med depotkapsler gitt i samme dosestørrelse og samme doseringsintervall. Etter 2-3 dager må dosen økes gradvis med omtrent 50%, ev. mer, pga. depotkapslenes lavere biotilgjengelighet. Pasienten bør informeres om at sykdomstilstanden kan forverres inntil den nye dosen er blitt etablert. Doseøkningen må foretas langsomt og forsiktig. En bør endre ett og ett dosetidspunkt, og først endre kveldsdosen. Etter riktig dosejustering av denne, endres neste, med intervall på 2-3 dager. Ved første morgendose kan det være gunstig å gi en del av dosen som vanlige kapsler i kombinasjon med depotkapsler for å sikre raskere effekt. Denne dosen bør være noe høyere enn de påfølgende dosene. Dersom tilfredsstillende respons ikke oppnås, selv ved en dose tilsv. levodopa 1500 mg, bør en gå tilbake til den opprinnelige behandling med vanlige kapsler. Ved tegn på for høy dosering, bør doseringsintervallet forlenges, fremfor å redusere dosen. Ved nattlig akinesi kan den siste kveldsdosen økes gradvis inntil 3 depotkapsler ved sengetid. Ved dette behandlingsopplegget bør pasienten kontrolleres nøye for psykiske bivirkninger.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon er unødvendig ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon.
Administrering: Bør tas minst 30 minutter før mat eller 1 time etter mat. Ev. gastrointestinale bivirkninger forekommer oftest ved behandlingsstart, og kan som regel reduseres ved inntak med litt mat. Kapsler: Skal svelges hele med 1 glass vann. Depotkapsler: Skal svelges hele med 1 glass vann. Oppløselige tabletter: Velegnet til pasienter med svelgeproblemer. Oppløses i et 1/2 glass vann eller svelges hele med 1 glass vann. Bør etter oppløsning i vann inntas i løpet av 30 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Trangvinklet glaukom. Alvorlig ukompensert endokrin sykdom (f.eks. feokromocytom, hypertyreose, Cushings syndrom). Alvorlig sykdom i lever, nyrer eller hjerte (f.eks. alvorlige hjertearytmier og hjertesvikt). Psykiske sykdommer med psykotisk innslag. Pasienter <25 år. Gravide eller fertile kvinner som utelater sikker prevensjon. Ammende mødre. Må ikke gis sammen med eller innen 2 uker etter seponering av ikke-selektive MAO-hemmere. Selektive MAO B-hemmere, som selegilin og rasagilin, eller selektive MAO A-hemmere, som moklobemid, er ikke kontraindisert. En kombinasjon av selektive MAO A- og MAO B-hemmere virker som ikke-selektiv MAO-hemming og bør ikke gis sammen med levodopa/benserazid.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke ved medikamentelt indusert parkinsonisme. Dersom det kreves generell anestesi, bør det normale levodopa/benserazid-regimet fortsette så nær opptil kirurgien som mulig, med unntak av halotan. Ved generell anestesi med halotan må behandlingen med levodopa/benserazid avbrytes 12-48 timer før kirurgiske inngrep, fordi det kan forekomme svingninger i blodtrykk og/eller arytmier. Etter kirurgi startes behandling på ny med langsom opptrapping til tidligere dose. Utvis forsiktighet når levodopa/benserazid administreres til pasienter med preeksisterende koronare lidelser, hjertearytmier eller hjertesvikt. Hjertefunksjonen hos disse bør monitoreres spesielt nøye under oppstart av behandlingen og regelmessig i hele behandlingsperioden. Dette gjelder også pasienter med gastroduodenalt besvær eller osteomalasi. Tett oppfølging av pasienter med risikofaktorer (f.eks. eldre på samtidig antihypertensiver eller andre medikamenter med ortostatisk potensiale) for ortostatisk hypotensjon, eller med ortostatisk hypotensjon i anamnesen, anbefales. Gjelder spesielt ved oppstart av behandlingen eller ved doseøkning. Levodopa/benserazid kan indusere nedgang i antall blodceller (f.eks. hemolytisk anemi, trombocytopeni og leukopeni) og i noen få tilfeller agranulocytose og pancytopeni der en sammenheng med behandling ikke kunne fastslås eller utelukkes. Antall blodceller bør evalueres regelmessig under behandlingen. Hos senile, debile pasienter og andre med mentale forstyrrelser, må det doseres med særlig forsiktighet. Depresjon kan forekomme. Alle pasienter bør følges tett opp for psykologiske endringer og depresjon, med eller uten selvmordstanker. Levodopa/benserazid kan indusere dopamindysreguleringssyndrom ved overdreven bruk av preparatet. Et lite antall parkinsonpasienter har kognitive- og atferdsforstyrrelser grunnet inntak av høyere doser enn forskrevet av legen. Hos pasienter med glaukom må det intraokulære trykket (IOP) måles regelmessig, da levodopa har potensiale for å øke IOP. Skal ikke seponeres brått, da det kan medføre et malignt nevroleptikumlignende syndrom (hyperpyreksi og muskelstivhet, muligens psykologiske endringer, forhøyet serumkreatininfosfokinase og i alvorlige tilfeller myoglobinuri, rabdomyolyse og akutt nyresvikt), som kan være livstruende. Hvis det skjer, skal pasienten holdes under medisinsk overvåkning og om nødvendig innlegges på sykehus for hurtig og adekvat symptomatisk behandling. Etter nøye evaluering kan behandlingen ev. gjenopptas. Svært sjeldne tilfeller av plutselig innsettende søvn under normale daglige gjøremål, i enkelte tilfeller uten forvarsel eller forutgående tegn på søvnighet, er rapportert. Pasienten må informeres om dette og anbefales å utvise forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienter som har opplevd søvnighet og/eller plutselig innsettende søvnepisoder må avstå fra bilkjøring og håndtering av maskiner. Dosereduksjon eller seponering kan overveies. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandlingen. Pasienter bør overvåkes regelmessig for utvikling av impulskontroll-lidelser. Pasienter og omsorgspersoner gjøres oppmerksom på at symptomer på impulskontroll-forstyrrelser, inkl. patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, kompulsiv pengeforbruk og impulskjøp, overspising og tvangsspising, kan forekomme hos pasienter som behandles med dopaminagonister og/eller andre dopaminerge behandlinger som inneholder levodopa, inkl. levodopa/benserazid. Revurdering av behandlingen anbefales dersom slike symptomer oppstår. Pasienter med Parkinsons sykdom har høyere risiko (ca. 2‑6 ganger) for å utvikle føflekkreft. Den økte risikoen kan skyldes Parkinsons sykdom eller andre faktorer som f.eks. bruk av levodopa. Pasienter og forskrivende leger bør regelmessig sjekke for melanomer under behandlingen, fortrinnsvis utført av kvalifiserte personer som dermatologer. Ved langtidsbehandling evaluer regelmessig blodtrykk, hjerte, lever- og nyrefunksjon, samt telling av blodceller. Pasienter med diabetes bør måle blodsukkeret ofte, og antidiabetikadosen justeres etter blodsukkernivået.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04B A02
Farmakokinetiske interaksjoner: Samtidig administrering av triheksyfenidyl med standard levodopa/benserazid-dosering reduserer hastigheten, men ikke mengden, av levodopa-absorpsjonen. Triheksyfenidyl som gis samtidig med depotformuleringen påvirker ikke levodopas farmakokinetikk. Samtidig administrering av syrenøytraliserende midler med depotformulering reduserer absorpsjongraden av levodopa med 32%. Metoklopramid øker absorpsjonshastigheten til levodopa. Domperidone kan øke biotilgjengeligheten av levodopa ved å stimulere ventrikkeltømming. Jernsulfat nedsetter maks. plasmakonsentrasjon og AUC for levodopa med 30‑50%. Dette synes å ha klinisk signifikans for noen pasienter. Farmakodynamiske interaksjoner: Nevroleptika, opioider og blodtrykkssenkende legemidler som inneholder reserpin hemmer virkningen av levodopa/benserazid. Utvis forsiktighet ved samtidig administrering av antipsykotika med dopaminreseptor‑blokkerende egenskaper, spesielt D2‑reseptorantagonister, da disse kan motvirke antiparkinsoneffekten av levodopa/benserazid. Observer nøye ev. tap av antiparkinsoneffekt og forverring av parkinsonsymptomer. Levodopa kan også redusere den antipsykotiske effekten av antipsykotika med dopaminreseptor-blokkerende egenskaper. Samtidig administrering av levodopa og en dekarboksylasehemmer til pasienter under behandling med antihypertensiver har ført til symptomatisk ortostatisk hypotensjon. Introduser levodopa/benserazid med forsiktighet hos pasienter på blodtrykkssenkende legemidler. Overvåk blodtrykket og dosejuster hvert legemiddel, om nødvendig. Samtidig administrering av levodopa/benserazid med sympatomimetika (f.eks. adrenalin, noradrenalin, isoproterenol eller amfetamin) anbefales ikke da dette kan forsterke effekten. Om samtidig behandling er nødvendig, må det kardiovaskulære systemet observeres nøye. Det kan være nødvendig å redusere dosen av sympatomimetika. MAO-hemmere, med unntak av selegilin, rasagilin og moklobemid, må seponeres minst 14 dager før levodopa/benserazid-behandlingen startes for å unngå hypertensive kriser. Selektive MAO B-hemmere, som selegilin og rasagilin, eller selektive MAO A-hemmere, som moklobemid, kan gis til pasienter på levodopa/benserazid. En kombinasjon av selektive MAO A‑ og MAO B-hemmere virker som ikke‑selektiv MAO‑hemming og bør ikke gis sammen med levodopa/benserazid. Kombinasjon med andre antiparkinsonmidler, som antikolinergika, amantadin, selegilin, bromokriptin og dopaminagonister er mulig, men ønsket og uønsket effekt kan forsterkes. Det kan derfor bli nødvendig med dosereduksjon av levodopa/benserazid eller annet legemiddel. Reduksjon av levodopa/benserazid-dosen kan bli nødvendig hvis gitt sammen med en COMT-hemmer. Ikke seponer antikolinergika brått ved initiering av levodopa/benserazidbehandling, fordi det kan ta tid før levodopa begynner å virke. Redusert effekt er observert når legemidlet tas sammen med et proteinrikt måltid. Levodopa kan påvirke resultatene fra laboratorietester for katekolaminer, kreatinin, urinsyre og glukose. Urinprøvetester kan gi falske positive resultater for ketonlegemer. Coombs test kan gi falske positive resultater.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Levodopa: Påvirker muligens normal nevronal utvikling. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter (misdannelser) som indikerer en mulig risiko for humane fostre. Benserazid: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da både dyrestudier og studier på mennesker er utilstrekkelig.
Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan skades. Levodopa hemmer laktasjonen.
Fertilitet: Kontraindisert for fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Levodopa|Benserazid

Bivirkninger

Skyldes ofte den sentrale nevrofarmakologiske aktiviteten av dopamin. Reduseres vanligvis ved dosereduksjon. De vanligste erkoreiforme, dystoniske og andre involuntære bevegelser. Muskelrykninger og blefarospasmer kan tas som tidlig tegn på at dosereduksjon bør vurderes. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, leukopeni trombocytopeni. Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, oppkast, diaré, gastrointestinal blødning, misfarget salvia, tunge, tenner og slimhinner i munnen, uro i magen, tørr munn. Hjerte/kar: Arytmi, palpitasjoner, ortostatisk hypotensjon. Hud: Pruritus, svette (illeluktende og mørk), utslett. Lever/galle: Økte transaminaser, økt alkalisk fosfatase, økt γ-GT. Luftveier: Avvikende pustemønster, heshet, økt nasal sekresjon. Muskel-skjelettsystemet: Restless legs-syndrom. Nevrologiske: Ageusi, dysgeusi, dyskinesi (koreatisk og atetotisk), variasjoner i terapeutisk respons, frysefenomen, «end-of-dose»-forverring, «on and off»-fenomen (bradykinesi), svimmelhet, søvnighet, plutselig innsettende søvn. Nyre/urinveier: Inkontinens, økt urea i blodet, kromaturi. Psykiske: Dopamin-dysreguleringssyndrom, forvirringstilstand, depresjon (med eller uten utvikling av suicidaltendenser og demens), agitasjon1, angst1, engstelse, søvnløshet1, hallusinasjoner1, vrangforestillinger1, desorientering1, patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, kompulsiv shopping, overspising, spiseforstyrrelser, mentale forandringer (inkl. paranoide forestillinger og psykotiske episoder). Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øye: Synsforstyrrelser. Undersøkelser: Urin kan endre farge, og vil vanligvis gi et rødt skjær som blir mørkt hvis det blir stående. Se SPC for ytterligere informasjon vedrørende bivirkninger. 1Kan forekomme spesielt hos eldre og pasienter som har opplevd slike lidelser tidligere.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalitativt likt bivirkninger som kan forekomme i terapeutiske doser, men kan ha en større alvorlighetsgrad. Overdosering kan medføre kardiovaskulære bivirkninger (f.eks. arytmier), psykisk forstyrrelse (f.eks. forvirring og søvnløshet), gastrointestinal påvirkning (f.eks. kvalme og brekninger) og unormale ufrivillige bevegelser. Depotkapsler kan gi symptomene senere pga. forsinket absorpsjon.
Behandling: Monitorering av vitale funksjoner og initiering av støttebehandling. Kan være særlig behov for symptomatisk behandling av kardiovaskulær effekt (f.eks. antiarytmisk behandling) eller effekt på CNS (f.eks. respiratorisk stimulerende midler, nevroleptika). Videre absorpsjon av depotkapslene bør forebygges.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A02

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av benserazid, en aromatisk aminosyredekarboksylasehemmer, og levodopa, metabolsk forløper til dopamin.
Virkningsmekanisme: Øker dopaminmengden i basalgangliene. Benserazid passerer ikke blod-hjerne-barrieren og hemmer ekstracerebral dekarboksylering av levodopa. Større mengde levodopa blir derfor tilgjengelig for hjernen og påfølgende metabolisering til dopamin. Den derved lavere dosering (ca. 20% av normal levodopadose) reduserer eller eliminerer flere bivirkninger, hvorav enkelte kan tilskrives dannelse av dopamin ekstracerebralt. Terapeutisk effekt oppnås dessuten hurtig, da dosen kan økes raskt fordi de initialt dosebegrensende gastrointestinale bivirkninger reduseres betydelig. Depotkapslene sørger for en forlenget frigjøring av levodopa som gir terapeutisk serumnivå i flere timer med færre konsentrasjonstopper.
Absorpsjon: Levodopa: Tmax vanligvis innen 1 time (depotkapsler ca. 3 timer). Biotilgjengeligheten for depotkapslene er ca. 60% av konvensjonelle kapsler.
Halveringstid: Ca. 45 minutter for levodopa.
Metabolisme: Levodopa metaboliseres nesten fullstendig, hovedsakelig til dopamin og katekolaminer. Benserazid hydroksyleres til trihydroksybenzylhydrazin i tarmmucosa og leveren.
Utskillelse: Levodopa og benserazid utskilles raskt i urinen, hovedsakelig som metabolitter.

Sist endret: 07.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Madopar, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12,5/50100 stk. (boks)
532838
Blå resept
-
112,70CSPC_ICON

Madopar, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25/100100 stk. (boks)
580845
Blå resept
-
181,30CSPC_ICON

Madopar Depot, DEPOTKAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25/100100 stk. (boks)
167650
Blå resept
-
188,10CSPC_ICON

Madopar Solubile, OPPLØSELIGE TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12,5/50100 stk. (boks)
595108
Blå resept
-
159,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).