M-M-RVAXPRO

MSD Vaccins

Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (levende).

ATC-nr.: J07B D52

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon: 1 dose (0,5 ml) inneh.: I) Hetteglass: Tørrstoff av levende, svekket meslingvirus Enders' Edmonston stamme ≥1 × 103 CCID50, levende, svekket parotittvirus Jeryl Lynn stamme B nivå ≥12,5 × 103 CCID50, levende, svekket rubellavirus Wistar RA 27/3 stamme ≥1 × 103 CCID50, sorbitol, natriumfosfat, kaliumfosfat, sukrose, hydrolysert gelatin, Medium 199 med Hanks salter, Minimum Essential Medium Eagle, mononatrium-L-glutamat, neomycin, fenolrødt, natriumbikarbonat, saltsyre, natriumhydroksid. II) Ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml.


Indikasjoner

Profylakse mot meslinger, kusma og røde hunder fra 12 måneders alder. Kan gis til spedbarn fra 9 måneders alder ved spesielle omstendigheter. Til bruk ved meslingutbrudd, smitteeksponering, eller til bruk hos tidligere uvaksinerte personer >9 måneder som er i kontakt med smittemottagelige gravide og personer som kan være mottagelige for kusma og røde hunder.

Dosering

Vaksinen brukes på bakgrunn av offisielle anbefalinger.
Voksne, ungdom og barn ≥12 måneder: 1 dose (à 0,5 ml) gis på valgt dato. Ved uteblitt respons kan en 2. dose gis minst 4 uker etter 1. dose.
Barn 9-12 måneder: Kan gis iht. offisielle anbefalinger eller når tidlig beskyttelse vurderes som nødvendig. Barna skal revaksineres mellom 12 og 15 måneders alder. 1 ekstra dose meslingvirusholdig vaksine skal vurderes iht. offisielle anbefalinger.
Barn <9 måneder: Ingen data vedr. sikkerhet og effekt foreligger.
Tilberedning/Håndtering: Bruk vedlagte oppløsningsvæske til rekonstituering. Injiser hele innholdet i sprøyten inn i hetteglasset med pulveret. Rist forsiktig for å blande godt. Vaksinen er en klar, gul væske etter fullstendig blanding. Trekk hele innholdet i hetteglasset med rekonstituert vaksine opp i samme sprøyte, og injiser hele volumet. Skal ikke brukes hvis det oppdages partikler.
Administrering: Injiseres i.m. eller s.c. Foretrukne injeksjonssteder er lårets anterolaterale del hos yngre barn og deltamuskelområdet hos eldre barn, unge og voksne. Skal gis s.c. til pasienter med trombocytopeni eller andre koagulasjonsforstyrrelser. Skal ikke injiseres intravaskulært.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for enhver vaksine mot meslinger, kusma eller røde hunder, eller for innholdsstoffene, inkl. neomycin. Graviditet. Sykdom med feber >38,5°C. Aktiv ubehandlet tuberkulose. Bloddyskrasi, leukemi, lymfomer av alle typer eller andre maligne neoplasmer som påvirker hematopoetiske og lymfatiske system. Pågående immunsuppressiv behandling (inkl. høye doser kortikosteroider, men ikke ved topikal eller lavdosert parenteral kortikosteroid). Alvorlige humorale eller cellulære immunsvikttilstander, f.eks. alvorlig kombinert immunsvikt, agammaglobulinemi, aids, symptomatisk hiv-infeksjon eller aldersspesifikk CD4+ T-lymfocyttandel på <25% hos barn <12 måneder, <20% hos barn 12-35 måneder og <15% hos barn 36-59 måneder. Familieanamnese med medfødt eller arvelig immunsvikt, med mindre påvist immunkompetanse.

Forsiktighetsregler

Inneholder spormengder av rekombinant humant albumin (rHA) og neomycin. Egnet medisinsk behandling og overvåkning må alltid være tilgjengelig i tilfelle anafylaktisk reaksjon etter vaksinering. Voksne og ungdom med allergier kan ha økt risiko for anafylaksi eller anafylaktoide reaksjoner, og nøye overvåkning etter vaksinering anbefales. Økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner etter vaksinering ved tidligere anafylaktiske, anafylaktoide eller andre straksallergiske reaksjoner etter inntak av egg. I slike tilfeller må potensiell nytte/risiko overveies nøye før vaksinering. Forsiktighet bør utvises ved bruk til pasienter med individuell eller familieanamnese med kramper eller hjerneskade. Legen må være oppmerksom på temperaturstigningen som kan oppstå etter vaksinering. Barn 9-12 måneder vaksinert med meslingvirusholdig vaksine kan mangle vaksinerespons, grunnet sirkulerende antistoffer fra mor og/eller at immunsystemet ikke er fullt utviklet. Personer med trombocytopeni kan utvikle mer alvorlig trombocytopeni etter vaksinering. I tillegg kan personer som fikk trombocytopeni ved 1. dose utvikle trombocytopeni ved gjentatte doser. I slike tilfeller bør potensiell nytte/risiko overveies nøye før vaksinering. Vaksinering kan vurderes hos pasienter med visse immunsvikttilstander hvis nytten oppveier risikoen (asymptomatisk hiv, IgG-subklassedefekter, medfødt nøytropeni, kronisk granulomatøs sykdom og komplementmangelsykdommer). Det er mulig at disse pasientene ikke responderer like godt på vaksinen som immunkompetente. Pasientene bør overvåkes nøye for tegn på meslinger, parotitt og rubella, da dette kan forekomme til tross for riktig administrering. Ikke alle som vaksineres oppnår beskyttelse. Inneholder 14,5 mg sorbitol og bør ikke tas ved sjeldne, arvelige problemer med fruktoseintoleranse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J07B D52
Immunglobulin skal ikke gis samtidig med vaksinen. Vaksinering bør utsettes i minst 3 måneder etter blod- eller plasmatransfusjoner eller administrering av humant immunglobulin. Administrering av blodprodukter med antistoff mot mesling-, parotitt- eller rubellavirus, inkl. immunglobulinpreparater, bør unngås 1. måned etter vaksinering. Kan undertrykke hudsensitiviteten for tuberkulin. Tuberkulintest bør derfor gjøres før, samtidig eller 4-6 uker etter vaksinering. Kan gis samtidig med DTaP (eller DTwP), IPV (eller OPV), HIB, HIB-HBV, varicellavaksine, Prevenar og/eller hepatitt A-vaksine, men på separate injeksjonssteder, eller 1 måned før eller etter andre vaksiner som inneholder levende virus.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Vaksinen skal ikke gis til gravide, da det er ukjent om vaksinen kan gi fosterskade eller påvirke reproduksjonsevnen. Graviditet bør unngås i 1 måned etter vaksinering. Avbrytelse av svangerskapet er ikke nødvendig ved feilaktig vaksinering med meslinger, kusma eller rubella hos gravide.
Amming: Svekkede rubellavaksinevirus kan passere over i morsmelk. Ukjent om mesling- eller parotittvaksinevirus utskilles i morsmelk, og forsiktighet bør utvises.
Vaksiner

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Feber (≥38,5°C), erytem/smerte/hevelse på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Meslinglignende utslett eller annet utslett. Øvrige: Blåmerke på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré eller oppkast. Hud: Urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt, infeksjon i øvre luftveier eller virusinfeksjon. Luftveier: Rhinitt. Øvrige: Utslett på injeksjonsstedet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Regional lymfadenopati, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Panniculitis, purpura, hudindurasjon, Stevens-Johnsons syndrom, pruritus. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaksi og beslektede fenomener som angionevrotisk ødem, ansiktsødem og perifert ødem. Infeksiøse: Aseptisk meningitt, atypiske meslinger, epididymitt, orkitt, otitis media, parotitt, rhinitt, subakutt skleroserende panencefalitt. Luftveier: Bronkiale spasmer, hoste, pneumoni, pneumonitt, sår hals. Muskel-skjelettsystemet: Artritt og/eller artralgi (vanligvis forbigående og sjelden kronisk), myalgi. Nevrologiske: Afebrile kramper eller anfall, ataksi, svimmelhet, encefalitt, encefalopati, feberkramper (hos barn), Guillain-Barrés syndrom, hodepine, meslinger-inklusjonslegeme-encefalitt, okulær parese, optikusnevritt, parestesi, polynevritt, polynevropati, retrobulbær nevritt, synkope. Psykiske: Irritabilitet. Øre: Nervedøvhet. Øye: Konjunktivitt, retinitt. Øvrige: Kortvarig brenning og/eller stikking ved injeksjonsstedet, feber (≥38,5°C), utilpasshet, papilitt, perifert ødem, hevelse, ømhet, vesikler ved injeksjonsstedet, elveblestlignende utslett på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Sammenlignbare bivirkninger ved administrering av høyere dose enn anbefalt.

Egenskaper

Klassifisering: Virusvaksine. Mesling- og parotittvirus produseres i kyllingembryoceller. Rubellavirus produseres i humane diploide lungefibroblaster (WI-38).
Virkningsmekanisme: En enkelt vaksinering induserer meslingvirus-hemagglutinasjon-inhibisjons (HI)-antistoffer hos 95%, parotittvirus-nøytraliserende antistoffer hos 96% og rubellavirus-HI-antistoffer hos 99%.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. Bør brukes umiddelbart etter rekonstituering, men stabilitet er vist i 8 timer ved oppbevaring ved 2-8°C.

Andre opplysninger

Skal ikke blandes med andre legemidler.

Sist endret: 20.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


M-M-RVAXPRO, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte + 2 separate kanyler)
089077
-
-
1637,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agammaglobulinemi: Mangel på gammaglobulin; en gruppe blodproteiner der noen typer (immunglobuliner) er en del av kroppens immunforsvar.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feberkramper: Krampeanfall ved feber. En vanlig tilstand som rammer 2-5% av alle barn i alderen 3 måneder til 5 år.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk granulomatøs sykdom (cgd): En gruppe sykdomstilstander som gir nedsatt funksjon i en type hvite blodceller (nøytrofiler) som vanligvis dreper bakterier og sopp. Dette fører til at det lettere oppstår infeksjoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

rubella (røde hunder): Røde hunder

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.