PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg: Zyprexa: Hvert hetteglass inneh.: Olanzapin 10
mg, laktosemonohydrat, vinsyre (E 334), saltsyre og natriumhydroksid.
TABLETTER 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og
10 mg: Zyprexa: Hver tablett inneh.: Olanzapin 2,5 mg,
resp. 5 mg, 7,5 mg og 10 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff:
Indigotin (E 132), titandioksid (E 171).
SMELTETABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg og
20 mg: Zyprexa Velotab: Hver smeltetablett inneh.: Olanzapin
5 mg, resp. 10 mg, 15 mg og 20 mg, aspartam, natriummetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat
(E 219 og E 217), hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Voksne:
Pulver til injeksjonsvæske: Indisert for hurtig kontroll av agitasjon og forstyrret oppførsel
hos pasienter med schizofreni eller manisk episode når peroral terapi
ikke er hensiktsmessig. Behandling med pulver til injeksjonsvæske
bør avsluttes, og peroral olanzapin bør initieres så snart dette er
klinisk mulig.
Smeltetabletter og tabletter: Olanzapin
er indisert ved behandling av schizofreni. Olanzapin er effektiv i
å opprettholde klinisk bedring i løpet av vedlikeholdsbehandlingen
hos pasienter som har vist initial behandlingsrespons. Olanzapin er
indisert ved behandling av moderat til alvorlig manisk episode. Olanzapin
er indisert til forebygging av nye episoder hos pasienter med bipolar
lidelse, som har respondert på olanzapinbehandling i manisk fase.
Dosering:
Pulver til injeksjonsvæske: Kun til korttidsbruk i inntil 3 påfølgende dager. Anbefalt startdose
er 10 mg gitt som 1 i.m. injeksjon. Etter individuell vurdering kan
en lavere dose (5 mg eller 7,5 mg) forsøkes. På bakgrunn av individuell
klinisk status kan en ny injeksjon med 5-10 mg, gis 2 timer etter
første injeksjon. Maks. daglig dosering med olanzapin (peroral olanzapin
inkludert) er 20 mg, og ikke mer enn 3 injeksjoner innenfor 24 timer.
Eldre: Anbefalt startdose for pasienter >60 år er
2,5-5 mg. Avhengig av pasientens kliniske tilstand kan en ny injeksjon
på 2,5-5 mg gis 2 timer etter første injeksjon. Det skal ikke gis
mer enn 3 injeksjoner innenfor 24 timer.
Nedsatt nyre- og/eller
leverfunksjon: Se «Smeltetabletter og tabletter».
Smeltetabletter og tabletter: Schizofreni: Anbefalt startdose er 10 mg/dag.
Manisk episode: Startdose er 15 mg gitt som 1 enkelt daglig dose ved monoterapi
eller 10 mg daglig ved kombinasjonsterapi.
Forebygging av
nye episoder ved bipolar lidelse: Anbefalt startdose er 10
mg/dag. Etter behandling av manisk episode fortsettes forebygging
av nye episoder med samme dosering. Dersom en ny manisk, blandet eller
depressiv episode oppstår, bør olanzapinbehandling fortsette (med
dosejustering etter behov) med tilleggsterapi for behandling av stemningssymptomer,
som klinisk indisert. Daglig dosering kan deretter justeres innenfor
området 5-20 mg/dag, ved behandling av schizofreni, manisk episode
og forebygging av nye episoder av bipolar lidelse. Doseøkning utover
den anbefalte startdosen, kan først anbefales etter adekvat klinisk
revurdering og bør generelt ikke skje i intervaller på mindre enn
24 timer. Gradvis dosereduksjon bør vurderes ved seponering.
Eldre: En lavere startdose (5 mg/dag) er ikke rutinemessig
indisert, men bør vurderes til pasienter som er 65 år eller eldre,
dersom kliniske funn tilsier det.
Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon: Lavere startdose (5 mg) bør overveies. Ved moderat leverinsuffisiens
(cirrhose, «Child-Pugh» klasse A eller B) bør startdosen
være 5 mg og kun økes med forsiktighet.
Øvrige: Når
mer enn én parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede
(kvinner, eldre, ikke-røykere), bør en vurdere å redusere startdosen.
Opptrapping av dosen bør utføres med forsiktighet hos slike pasienter.
Det er unødvendig med rutinemessig endring av startdose og doseringsområde
hos kvinner i forhold til menn, samt hos ikke-røykere i forhold til
røykere.
Administrering: Pulver til injeksjonsvæske: Til i.m. injeksjon etter oppløsning.
Skal ikke gis i.v. eller s.c.
Smeltetabletter og tabletter: Kan tas med eller uten mat. Smeltetablettene løser seg raskt i munnen,
men kan ev. dispergeres i et glass vann eller annen egnet væske rett
før administrering.
Kontraindikasjoner:
Allergi mot noen av innholdsstoffene. Kjent
risiko for trangvinklet glaukom.
Forsiktighetsregler:
Olanzapin er ikke indisert for bruk ved behandling
av barn og ungdom. Samtidige sykdommer: Begrenset erfaring med olanzapin
til pasienter som har andre sykdommer. Forsiktighet ved forskrivning
til pasienter med prostatahypertrofi, paralytisk ileus og beslektede
tilstander. Anbefales ikke ved dopaminassosiert psykose hos pasienter
med Parkinsons sykdom. Forbigående asymptomatisk forhøyelse av leveraminotransferasene
ALAT og ASAT er sett, især i den tidlige behandlingsfasen. Forsiktighet
og nøye oppfølging av pasienter med forhøyet ALAT/ASAT, hos pasienter
med tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, hos pasienter med
tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter
under behandling med potensielt hepatotoksiske legemidler. Ved hepatitt
bør olanzapinbehandlingen seponeres. Forsiktighet hos pasienter med
leukopeni og/eller nøytropeni, hos pasienter som behandles med legemidler
kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert
benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon
forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi,
og hos pasienter med hypereosinofili eller myeloproliferativ sykdom.
Forsiktighet hos pasienter som har hatt krampeanfall eller med faktorer
som kan senke krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert i sjeldne
tilfeller ved olanzapinbehandling. I de fleste tilfellene var tidligere
krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall observert. Komparative
studier av opp til 1 års varighet viste at olanzapin var forbundet
med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelaterte
dyskinesier. Dosereduksjon eller seponering skal overveies ved symptomer
på tardive dyskinesier. Forsiktighet når stoffet kombineres med sentralt
virkende legemidler eller alkohol. Olanzapin viser in vitro dopaminantagonisme
og kan hemme effekten av direkte og indirekte virkende dopaminagonister.
Kliniske studier viser QT-forlengelse av klinisk betydning kun hos
0,1%-1%. Ingen signifikant forskjell i relaterte hjerteepisoder sammenlignet
med placebo. Forsiktighet når olanzapin forskrives sammen med legemidler
som er kjent for å øke QT
C-intervallet, spesielt hos eldre,
hos pasienter med medfødt forlenget QT-intervall, kongestiv hjertesvikt,
hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Plutselig hjertestans
er rapportert. Det anbefales at blodtrykket måles periodisk på pasienter
>65 år. Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring og betjening av farlige
maskiner, inntil reaksjonen på preparatet er kjent. Venøs tromboembolisme
(VTE) er rapportert mindre vanlig. Årsakssammenheng er ikke vist.
Schizofrenipasienter har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige
risikofaktorer skal identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes.
Hyperglykemi og/eller utvikling eller forverring av diabetes, av og
til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller,
er sett i sjeldne tilfeller. Forutgående vektøkning kan være en disponerende
faktor. Hensiktsmessig klinisk overvåkning iht. retningslinjer for
antipsykotika, f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter
behandlingsstart og deretter årlig. Pasienten bør observeres for tegn
og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og
svakhet). Diabetikere eller pasienter med risikofaktorer for utvikling
av diabetes mellitus bør kontrolleres regelmessig for forverring av
glukosekontroll. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart,
4, 8 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert kvartal.
Lipidendringer bør behandles, spesielt ved dyslipidemi og ved risikofaktorer
for utvikling av lipidsykdommer. Pasienten bør observeres mhp. lipider
iht. retningslinjer for antipsykotika f.eks. ved oppstart, 12 uker
etter behandlingsstart og deretter hvert 5. år.
For injeksjonsbehandling
spesielt: Bør ikke gis i.m. til pasienter med ustabile medisinske
tilstander som f.eks. akutt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris,
alvorlig hypotensjon og/eller bradykardi, «sick sinus»-syndrom
eller rett etter et kirurgisk hjerteinngrep. Sikkerhet og effekt ved
i.m. bruk er ikke undersøkt hos pasienter med alkohol eller legemiddelforgiftning.
Pasienter bør observeres nøye med hensyn til de forannevnte tilstander.
Interaksjoner:
Olanzapin metaboliseres av CYP 1A2. Substanser
som spesifikt induserer eller inhiberer dette isoenzymet kan påvirke
farmakokinetikken til olanzapin. Røking og karbamazepin kan indusere
metabolisme av olanzapin. Fluvoksamin er vist å inhibere metabolismen
av olanzapin. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det
startes behandling med CYP 1A2-inhibitor, f.eks. ciprofloksacin. Olanzapin
er brukt sammen med trisykliske antidepressiver, warfarin, teofyllin,
diazepam, litium og biperiden uten interaksjoner.
Pulver til
injeksjonsvæske: Samtidig injeksjon av olanzapin og parenterale
benzodiazepiner anbefales ikke pga. potensiale for eksessiv sedering,
kardiorespiratorisk depresjon og i svært sjeldne tilfeller død. Dersom
pasienten trenger parenteral benzodiazepinbehandling, bør denne ikke
gis før minst 1 time etter i.m. olanzapinbehandling.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A H03 
Liste over interaksjoner:
 | Z0HY hyperikum - N05A H03 olanzapin Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - J04A B02 rifampicin Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - J04A M02 rifampicin og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - N06A B08 fluvoxamin Økt konsentrasjon av olanzapin (gjennomsnittlig rundt 2 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - N05A H03 olanzapin Nedsatt konsentrasjon av olanzapin, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | J01M A02 ciprofloxacin - N05A H03 olanzapin Økt konsentrasjon av olanzapin, økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | J05A E03 ritonavir - N05A H03 olanzapin Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (50-60 %) | Søk i PubMed |
 | J05A E06 lopinavir - N05A H03 olanzapin Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (50-60 %) | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N05A H03 olanzapin Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (gjennomsnittlig rundt 50% interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | N05A antipsykotika - Z0ET etanolholdig drikke Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger, fremfor alt ved kombinasjon med de antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. | Søk i PubMed |
 | N03A X09 lamotrigin - N05A H03 olanzapin Mulig nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (20-30 %) | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Human erfaring er begrenset.
Overgang i placenta: Bør kun brukes av gravide dersom fordelen oppveier
den potensielle risikoen for fosteret. Nyfødte eksponert for antipsykotika
i løpet av 3. trimester bør overvåkes nøye for ekstrapyramidale og/eller
abstinenssymptomer, siden symptomer som agitasjon, hypertoni, hypotoni,
tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak er rapportert.
Overgang i morsmelk: Olanzapin blir utskilt i melken til behandlede
rotter. En vet ikke om olanzapin blir utskilt i human melk. Amming
bør frarådes.
Bivirkninger:
Pulver til injeksjonsvæske: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Bradykardi med eller uten hypotensjon eller
synkope, postural hypotensjon, ubehag på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Sinuspause, hypoventilering.
Pulver
til injeksjonsvæske og oral behandling: Svært vanlige (≥1/10):
Voksne: Nevrologiske: Somnolens. Stoffskifte/ernæring:
Vektøkning. Øvrige: Forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Demente eldre
1: Unormal gange og fall. Barn og ungdom
2: Lever/galle:
Økning av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT). Nevrologiske: Sedasjon
(inkl. hypersomni, letargi, somnolens). Stoffskifte/ernæring: Vektøkning,
forhøyede triglyseridnivåer, økt appetitt. Bipolar mani
3: Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Legemiddelindusert (dopaminagonist)
psykose assosiert med Parkinsons sykdom
4: Forverring av
parkinsonrelaterte symptomer, hallusinasjoner. Øvrige: Redusert total
bilirubin, økt GGT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Voksne: Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale:
Milde, forbigående antikolinerge effekter inkl. forstoppelse og munntørrhet.
Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Hud: Utslett. Lever/galle: Forbigående
asymptomatiske forhøyelser av leveraminotransferaser (ALAT, ASAT),
særlig tidlig i behandlingen. Nevrologiske: Svimmelhet, akatisi, parkinsonisme,
dyskinesi. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer, forhøyede
glukosenivåer, forhøyede triglyseridnivåer, glukosuri, økt appetitt.
Øvrige: Asteni, utmattethet, ødem. Demente eldre
1: Lungebetennelse,
forhøyet kroppstemperatur, letargi, erytem, synshallusinasjoner og
urininkontinens. Barn og ungdom
2: Gastrointestinale: Munntørrhet.
Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer. Bipolar mani
3: Talevansker.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni. Hjerte/kar:
Bradykardi, QT
C-forlengelse, tromboembolisme, inkl. lungeemboli
og dyp venetrombose. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, alopesi. Nyre/urinveier:
Urininkontinens. Øvrige: Høy kreatinfosfokinase, forhøyet total bilirubin.
Ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt.
Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død). Immunsystemet:
Allergisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Hepatitt
(inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade). Muskel-skjelettsystemet:
Rabdomyolyse. Nevrologiske: Krampeanfall, malignt nevroleptikasyndrom,
dystoni, inkl. ufrivillige øyebevegelser, tardiv dyskinesi, seponeringssymptomer.
Nyre/urinveier: Svekket urinstrøm. Stoffskifte/ernæring: Utvikling
eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller
koma, inkl. enkelte fatale tilfeller. Hypotermi. Øvrige: Forhøyet
alkalisk fosfatase. Abstinenssymptomer hos nyfødte. Ytterligere informasjon:
Hyperglykemi og/eller forverring av allerede eksisterende diabetes,
med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert
i svært sjeldne tilfeller. Monitorering av diabetikere og pasienter
med risikofaktorer for diabetes anbefales. Nevroleptisk malignt syndrom
(NMS): NMS er en potensielt livstruende tilstand som er forbundet
med antipsykotisk behandling. Sjeldne tilfeller av mulig NMS er rapportert.
Ved symptomer som tyder på NMS eller ved uforklarlig høy feber uten
kliniske symptomer på NMS, skal alle antipsykotika, inkl. olanzapin,
seponeres. Seponering: Akutte symptomer som svetting, søvnløshet,
skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i meget sjeldne
tilfeller ved brå seponering av olanzapin.
1 Demente eldre: Olanzapin er ikke
indisert for behandling av demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser
og anbefales ikke brukt til denne pasientgruppen. Det er vist økt
mortalitet (3,5% vs. 1,5% hos ikke-brukere) og økt risiko for cerebrovaskulære
insult (1,3% vs. 0,4% hos ikke-brukere). 2 Pediatrisk populasjon: Ikke indisert
til barn og ungdom <18 år. Angitte bivirkninger er de med høyere
frekvens hos ungdom (13-17 år) enn hos voksne, eller kun observert
hos ungdom. 3 Bipolar mani: Kombinasjonsbehandling
med valproat og olanzapin har vist nøytropeniinsidens på 4,1%. Administrering
med litium eller valproat har vist økt tremor, munntørrhet, økt appetitt
og vektøkning (>10%). 4 Dopaminagonistassosiert psykose
hos pasienter med Parkinsons sykdom: Behandling anbefales ikke. Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Erfaring med overdosering av olanzapin er begrenset.
300 mg har gitt døsighet og sløret tale. På grunnlag av dyrestudier
forventes en overdosering å reflektere en forsterkning av legemidlets
kjente farmakologiske egenskaper. Symptomene kan innbefatte somnolens,
mydriasis, tåkesyn, respirasjonshemming, hypotensjon og mulige ekstrapyramidale
forstyrrelser. Det finnes intet spesifikt antidot. Fjernes kun i lite
omfang ved hemodialyse. Ved akutt overdose må en sørge for frie luftveier
og adekvat oksygenering og ventilering. Ved overdose med oral olanzapin
bør aktivt kull og ventrikkelskylling overveies. Hypotensjon og kretsløpskollaps
behandles adekvat med intravenøs væsketilførsel og/eller sympatomimetiske
midler som noradrenalin (bruk ikke adrenalin, dopamin eller andre
sympatomimetiske midler med betaagonistaktivitet siden betastimulering
kan forverre hypotensjon på bakgrunn av alfablokaden indusert av olanzapin).
Kardiovaskulær monitorering bør overveies for å avdekke mulige arytmier.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A H03.
Egenskaper:
Klassifisering: Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende
middel.
Virkningsmekanisme:
Olanzapin har affinitet for serotonin 5HT
2A/2C, 5HT
3, 5HT
6, dopamin D
1, D
2, D
3, D
4, D
5, kolinerge
muskarinreseptorer m
1-, m
5-, α
1-adrenerge og histamin H
1-reseptorer. Reseptorbinding
til 5HT
2A er høyere enn til dopamin D
2. Pasienter
som responderer på olanzapin har lavere bindingsgrad til striatale
D
2-reseptorer enn de pasienter som responderer på typiske
antipsykotika og risperidon. Olanzapin har vist forbedring av både
positive og negative symptomer.
Absorpsjon:
Absorberes godt etter peroral administrering.
Absorpsjonen er ikke påvirket av matinntak. Maks. plasmakonsentrasjon
ved peroral administrering etter 5-8 timer. Ved i.m. administrering
maks. plasmakonsentrasjon etter 15-45 minutter.
Proteinbinding:
Ca. 93%. Olanzapin er bundet hovedsakelig til
albumin og glykoprotein.
Halveringstid:
Gjennomsnittsverdi er 33 timer. Ingen signifikant
forskjell er vist for pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Olanzapins
halveringstid varierer avhengig av røkevaner, alder og kjønn.
Metabolisme:
I lever, ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitten,
10-N-glukuronid, passerer ikke blod-hjerne-barrieren. Uforandret olanzapin
står for den viktigste farmakologiske aktiviteten.
Utskillelse:
Ca. 57% olanzapin i urinen, hovedsakelig som
metabolitter.
Oppbevaring og holdbarhet:
Pulver til injeksjonsvæske: Skal oppbevares <25°C. Rekonstituert oppløsning anvendes
innen 1 time. Skal ikke fryses.
Andre opplysninger:
Ettersom smeltetabletten er skjør, bør den
inntas umiddelbart etter at den er tatt ut fra blisterbrettet. Alternativt
kan den dispergeres i et helt glass vann eller annen egnet væske (appelsinjuice,
eplejuice, melk eller kaffe) umiddelbart før administrering. 1 hetteglass
rekonstitueres med 2,1 ml vann til injeksjonsvæsker iflg. standard
aseptiske teknikker. Andre oppløsningsvæsker skal ikke benyttes. Ferdig
oppløsning gir olanzapin 5 mg/ml. Se for øvrig pakningsvedlegg.
Sist endret: 05.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)