Zonegran

Eisai Ltd.

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A X15

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



KAPSLER, harde 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver kapsel inneh.: Zonisamid 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg og 50 mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Allurarød AC (E 129), paraoransje (E 110), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Tilleggsbehandling av voksne pasienter med partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering.

Dosering: 

Tas med eller uten mat. Voksne: Legges til eksisterende behandling, og titreres ut fra klinisk effekt. Effektiv dose er vist å være 300-500 mg/døgn, selv om noen pasienter, spesielt de som ikke samtidig tar CYP 3A4-induserende midler, kan respondere på lavere doser. Anbefalt startdose: 50 mg daglig, fordelt på 2 doser. Etter 1 uke kan dosen økes til 100 mg daglig, og deretter med inntil 100 mg med 1 ukes intervaller. Intervaller på 2 uker bør vurderes ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon og hos pasienter som ikke får CYP 3A4-induserende midler. Gis 1-2 ganger daglig etter titreringsfasen. Seponeres gradvis med 100 mg, med ukentlige intervaller og samtidig justering av andre antiepileptikadoser. Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset erfaring. Det må utvises forsiktighet, og langsommere titrering kan være nødvendig. Bør seponeres ved akutt nyresvikt eller klinisk signifikant vedvarende økning av serumkreatinin. Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales ikke. Det må utvises forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og langsommere titrering kan være nødvendig.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for zonisamid, noen av hjelpestoffene eller sulfonamider.

Forsiktighetsregler: 

Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom er ikke fastslått. Begrensede data indikerer at farmakokinetikken hos barn og ungdom er tilsvarende som observert hos voksne, etter justering for kroppsvekt. Ingen doseringsanbefalinger kan imidlertid gis. Pga. begrenset erfaring med eldre, bør det utvises forsiktighet ved behandlingsstart og tas hensyn til sikkerhetsprofil. Seponeres ved gradvis dosereduksjon, for å redusere muligheten for anfall. Seponering av samtidig brukte antiepileptika etter oppnådd anfallskontroll for å oppnå monoterapi, er ikke tilstrekkelig dokumentert. Seponering av samtidig brukte antiepileptika må derfor skje med forsiktighet. Alvorlige immunbaserte bivirkninger som utslett, allergisk reaksjon og store hematologiske forstyrrelser, inkl. aplastisk anemi som i svært sjeldne tilfeller kan være fatalt, er forbundet med andre legemidler med en sulfonamidgruppe. Alvorlig utslett forekommer, inkl. tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom. Seponering må vurderes ved uforklarlig utslett. Alle som utvikler utslett under behandlingen må følges tett, spesielt ved samtidig bruk av andre antiepileptika som kan gi utslett. Tilfeller av agranulocytose, trombocytopeni, leukopeni, aplastisk anemi, pancytopeni og leukocytose er sett. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptiske legemidler for flere indikasjoner. Nyresten er rapportert og forsiktighet kreves ved risikofaktorer for nyresten, inkl. tidligere stendannelse, familiebakgrunn med nyresten og hyperkalsuri, som kan gi økt risiko for nyrestendannelse og symptomer som nyrekolikk, nyresmerter eller smerter i siden. Økt væskeinntak og urinproduksjon kan redusere risikoen for stendannelse, spesielt hos de med risikofaktorer. Hyperkloremisk, metabolsk acidose (uten aniondifferanse) er forbundet med behandling. Acidosen skyldes bikarbonattap via nyrene som følge av zonisamids hemmende effekt på karboanhydrase. Metabolsk acidose oppstår vanligvis tidlig i behandlingen, men tilfeller kan oppstå når som helst under behandling. Bikarbonatreduksjonen er vanligvis liten til moderat. I sjeldne tilfeller sees mer alvorlig reduksjon. Tilstander eller behandlinger som disponerer for acidose kan gi additiv effekt. Risiko for acidose synes å være mer hyppig og alvorlig hos yngre pasienter. Egnet vurdering og måling av serumbikarbonatnivået bør foretas hos pasienter med underliggende tilstander som kan øke acidoserisikoen, hos pasienter med økt risiko for negative følger av metabolsk acidose og hos pasienter med symptomer på metabolsk acidose. Hvis metabolsk acidose utvikles og vedvarer, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes siden osteopeni kan utvikles. Alkalibehandling bør vurderes ved fortsatt Zonegran-behandling. Redusert svetting og forhøyet kroppstemperatur, i noen tilfeller heteslag som krever sykehusbehandling, er rapportert, hovedsakelig hos pediatriske pasienter og i varmt vær. Pasienter eller pårørende må advares mot dehydrering og eksponering for høye temperaturer. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som disponerer for varmerelaterte lidelser, som karboanhydrasehemmere og legemidler med antikolinerg aktivitet. Ved kliniske symptomer på pankreatitt, anbefales kontroll av pankreaslipase- og -amylasenivåer. Ved åpenbar pankreatitt uten annen klar årsak, bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Ved alvorlige muskelsmerter og/eller -svakhet, med/uten feber, anbefales kontroll av markører for muskelskade, inkl. kreatinkinase og aldolase. Hvis de er forhøyet uten annen klar årsak, som traume eller grand mal-anfall, bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Kvinner i fertil alder må bruke egnet prevensjon inntil 1 måned etter seponering. Behandlende lege bør vurdere om orale antikonseptiva, eller hormondosene i orale antikonseptiva, er egnet ut fra den enkelte pasients kliniske situasjon. Forsiktighet anbefales ved kroppsvekt <40 kg. Kan gi vekttap. Diettilskudd eller økt fødeinntak kan vurderes ved vekttap eller undervektighet. Ved betydelig, uønsket vekttap, bør seponering vurderes. Kan gi døsighet eller konsentrasjonsvansker, spesielt tidlig i behandlingen eller etter doseøkning. Det bør utvises forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Kapsler 100 mg inneholder fargestoffer (Allurarød AC, paraoransje) som kan gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner: 

Bør brukes med forsiktighet sammen med karboanhydrasehemmere, som topiramat. Forsiktighet anbefales ved oppstart, seponering og doseendring av zonisamid ved samtidig bruk av P-gp-substrater (f.eks. digoksin, kinidin). Samtidig bruk av andre legemidler som kan gi nyresten bør unngås. Zonisamideksponeringen er lavere ved samtidig bruk av CYP 3A4-induserende midler (som fenytoin, karbamazepin og fenobarbital), og dosejustering kan være nødvendig ved seponering, dosejustering eller innføring av CYP 3A4-indusere. Rifampicin er en potent CYP 3A4-induser og hvis samtidig bruk er nødvendig, bør pasienten følges tett og dosering justeres etter behov.
Vis DRUID-interaksjoner for N03A X15 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandlingen, og i 1 måned etter seponering. Overgang i placenta: Ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Behandling med flere antiepileptika kan være forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser. Skal ikke seponeres brått da dette kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige følger for mor og barn. Overgang i morsmelk: Går over, i konsentrasjoner tilsvarende morens plasma. Behandling må seponeres/unngås eller amming avbrytes inntil 1 måned etter seponering.

Bivirkninger:

Hyppige (>1/100): Blod: Ekkymose. Gastrointestinale: Abdominale smerter, forstoppelse, diaré, dyspepsi, kvalme. Hud: Utslett. Metabolske: Anoreksi. Nevrologiske: Ataksi, svimmelhet, svekket hukommelse, søvnighet, bradyfreni, oppmerksomhetsforstyrrelser, nystagmus, parestesi, taleforstyrrelser, skjelving. Psykiske: Uro, irritabilitet, forvirringstilstand, depresjon, affektlabilitet, angst, søvnløshet, psykotiske lidelser. Syn: Diplopi. Urogenitale: Nyresten. Øvrige: Overfølsomhet, tretthet, influensaliknende sykdom, pyreksi, vekttap. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast. Lever: Kolecystitt, gallesten. Luftveier: Pneumoni. Nevrologiske: Kramper. Psykiske: Sinne, aggresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk. Urogenitale: Urinveisinfeksjon, urinsten. Sjeldne (<1/1000): Blod: Agranulocytose, aplastisk anemi, leukocytose, leukopeni, lymfadenopati, pancytopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Anhidrose, erythema multiforme, pruritus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Lever: Levercelleskade. Luftveier: Dyspné, pneumoniaspirasjon, luftveissykdommer. Metabolske: Metabolsk acidose, renal tubulær acidose. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Amnesi, koma, grand mal-anfall, myastenisyndrom, nevroleptisk malignt syndrom, status epilepticus. Psykiske: Hallusinasjon. Urogenitale: Hydronefrose, nyresvikt, urinforstyrrelser. Øvrige: Heteslag. Isolerte tilfeller av brå og uforklarlig død. Laboratorieverdier: Redusert bikarbonat, økt blodkreatinkinase, blodkreatinin, blodurea og leverenzymer, hypokalemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Søvnighet, kvalme, gastritt, nystagmus, myokloni, koma, bradykardi, nedsatt nyrefunksjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon. Behandling: Intet spesifikt antidot. Symptomatisk, med hyppig kontroll av vitale tegn. Ventrikkelskylling eller utløsning av oppkast kan være indisert. Hemodialyse kan vurderes. Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A X15.

Egenskaper:

Klassifisering: Antiepileptikum. Benzisoksazolderivat, ikke kjemisk beslektet med andre antiepileptika. Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt, men antas å avbryte synkronisert nevronal utløsning, redusere spredningen av anfallsutbrudd og avbryte påfølgende epileptisk aktivitet via spenningsfølsomme natrium- og kalsiumkanaler. Absorpsjon: Nesten fullstendig, maks. plasmakonsentrasjon etter 2-5 timer, biotilgjengelighet ca 100%. Proteinbinding: 40-50%. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum ca. 1,1-1,7 liter/kg. Halveringstid: 60 timer, steady state nås innen 13 dager, tilsynelatende plasmaclearance ca. 12 ml/minutt. Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP 3A4. Utskillelse: Hovedsakelig i urin, ca. 15-30% uendret.

Sist endret: 17.08.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Zonegran, KAPSLER, harde:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
25 mg56 stk. (blister) 027586kr 406,90N03AX15_1SPC
50 mg56 stk. (blister) 027595kr 590,50N03AX15_1SPC
100 mg98 stk. (blister) 030315kr 1352,80N03AX15_1SPC