KAPSLER, harde 25 mg, 50 mg og
100 mg: Hver kapsel inneh.: Zonisamid 25 mg,
resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg og 50 mg:
Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Allurarød AC
(E 129), paraoransje (E 110), sort jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171).
Indikasjoner:
Tilleggsbehandling av voksne pasienter med
partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering.
Dosering:
Tas med eller uten mat.
Voksne: Legges til eksisterende behandling, og titreres ut fra klinisk effekt.
Effektiv dose er vist å være 300-500 mg/døgn, selv om noen pasienter,
spesielt de som ikke samtidig tar CYP 3A4-induserende midler, kan
respondere på lavere doser. Anbefalt startdose: 50 mg daglig, fordelt
på 2 doser. Etter 1 uke kan dosen økes til 100 mg daglig, og deretter
med inntil 100 mg med 1 ukes intervaller. Intervaller på 2 uker bør
vurderes ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon og hos pasienter som
ikke får CYP 3A4-induserende midler. Gis 1-2 ganger daglig etter titreringsfasen.
Seponeres gradvis med 100 mg, med ukentlige intervaller og samtidig
justering av andre antiepileptikadoser.
Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset erfaring. Det må utvises forsiktighet, og langsommere titrering
kan være nødvendig. Bør seponeres ved akutt nyresvikt eller klinisk
signifikant vedvarende økning av serumkreatinin.
Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales
ikke. Det må utvises forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon,
og langsommere titrering kan være nødvendig.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for zonisamid, noen av hjelpestoffene
eller sulfonamider.
Forsiktighetsregler:
Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom er ikke
fastslått. Begrensede data indikerer at farmakokinetikken hos barn
og ungdom er tilsvarende som observert hos voksne, etter justering
for kroppsvekt. Ingen doseringsanbefalinger kan imidlertid gis. Pga.
begrenset erfaring med eldre, bør det utvises forsiktighet ved behandlingsstart
og tas hensyn til sikkerhetsprofil. Seponeres ved gradvis dosereduksjon,
for å redusere muligheten for anfall. Seponering av samtidig brukte
antiepileptika etter oppnådd anfallskontroll for å oppnå monoterapi,
er ikke tilstrekkelig dokumentert. Seponering av samtidig brukte antiepileptika
må derfor skje med forsiktighet. Alvorlige immunbaserte bivirkninger
som utslett, allergisk reaksjon og store hematologiske forstyrrelser,
inkl. aplastisk anemi som i svært sjeldne tilfeller kan være fatalt,
er forbundet med andre legemidler med en sulfonamidgruppe. Alvorlig
utslett forekommer, inkl. tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom. Seponering
må vurderes ved uforklarlig utslett. Alle som utvikler utslett under
behandlingen må følges tett, spesielt ved samtidig bruk av andre antiepileptika
som kan gi utslett. Tilfeller av agranulocytose, trombocytopeni, leukopeni,
aplastisk anemi, pancytopeni og leukocytose er sett. Selvmordstanker
og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet
med antiepileptiske legemidler for flere indikasjoner. Nyresten er
rapportert og forsiktighet kreves ved risikofaktorer for nyresten,
inkl. tidligere stendannelse, familiebakgrunn med nyresten og hyperkalsuri,
som kan gi økt risiko for nyrestendannelse og symptomer som nyrekolikk,
nyresmerter eller smerter i siden. Økt væskeinntak og urinproduksjon
kan redusere risikoen for stendannelse, spesielt hos de med risikofaktorer.
Hyperkloremisk, metabolsk acidose (uten aniondifferanse) er forbundet
med behandling. Acidosen skyldes bikarbonattap via nyrene som følge
av zonisamids hemmende effekt på karboanhydrase. Metabolsk acidose
oppstår vanligvis tidlig i behandlingen, men tilfeller kan oppstå
når som helst under behandling. Bikarbonatreduksjonen er vanligvis
liten til moderat. I sjeldne tilfeller sees mer alvorlig reduksjon.
Tilstander eller behandlinger som disponerer for acidose kan gi additiv
effekt. Risiko for acidose synes å være mer hyppig og alvorlig hos
yngre pasienter. Egnet vurdering og måling av serumbikarbonatnivået
bør foretas hos pasienter med underliggende tilstander som kan øke
acidoserisikoen, hos pasienter med økt risiko for negative følger
av metabolsk acidose og hos pasienter med symptomer på metabolsk acidose.
Hvis metabolsk acidose utvikles og vedvarer, bør dosereduksjon eller
gradvis seponering vurderes siden osteopeni kan utvikles. Alkalibehandling
bør vurderes ved fortsatt Zonegran-behandling. Redusert svetting og
forhøyet kroppstemperatur, i noen tilfeller heteslag som krever sykehusbehandling,
er rapportert, hovedsakelig hos pediatriske pasienter og i varmt vær.
Pasienter eller pårørende må advares mot dehydrering og eksponering
for høye temperaturer. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk
av andre legemidler som disponerer for varmerelaterte lidelser, som
karboanhydrasehemmere og legemidler med antikolinerg aktivitet. Ved
kliniske symptomer på pankreatitt, anbefales kontroll av pankreaslipase-
og -amylasenivåer. Ved åpenbar pankreatitt uten annen klar årsak,
bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Ved alvorlige
muskelsmerter og/eller -svakhet, med/uten feber, anbefales kontroll
av markører for muskelskade, inkl. kreatinkinase og aldolase. Hvis
de er forhøyet uten annen klar årsak, som traume eller grand mal-anfall,
bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Kvinner
i fertil alder må bruke egnet prevensjon inntil 1 måned etter seponering.
Behandlende lege bør vurdere om orale antikonseptiva, eller hormondosene
i orale antikonseptiva, er egnet ut fra den enkelte pasients kliniske
situasjon. Forsiktighet anbefales ved kroppsvekt <40 kg. Kan gi
vekttap. Diettilskudd eller økt fødeinntak kan vurderes ved vekttap
eller undervektighet. Ved betydelig, uønsket vekttap, bør seponering
vurderes. Kan gi døsighet eller konsentrasjonsvansker, spesielt tidlig
i behandlingen eller etter doseøkning. Det bør utvises forsiktighet
ved bilkjøring og bruk av maskiner. Kapsler 100 mg inneholder fargestoffer
(Allurarød AC, paraoransje) som kan gi allergiske reaksjoner.
Interaksjoner:
Bør brukes med forsiktighet sammen med karboanhydrasehemmere,
som topiramat. Forsiktighet anbefales ved oppstart, seponering og
doseendring av zonisamid ved samtidig bruk av P-gp-substrater (f.eks.
digoksin, kinidin). Samtidig bruk av andre legemidler som kan gi
nyresten bør unngås. Zonisamideksponeringen er lavere ved samtidig
bruk av CYP 3A4-induserende midler (som fenytoin, karbamazepin og
fenobarbital), og dosejustering kan være nødvendig ved seponering,
dosejustering eller innføring av CYP 3A4-indusere. Rifampicin er en
potent CYP 3A4-induser og hvis samtidig bruk er nødvendig, bør pasienten
følges tett og dosering justeres etter behov.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon
under behandlingen, og i 1 måned etter seponering.
Overgang i placenta: Ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske
effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Behandling med flere antiepileptika kan være forbundet med høyere
risiko for medfødte misdannelser. Skal ikke seponeres brått da dette
kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige følger for mor og barn.
Overgang i morsmelk: Går over, i konsentrasjoner tilsvarende morens
plasma. Behandling må seponeres/unngås eller amming avbrytes inntil
1 måned etter seponering.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Blod: Ekkymose. Gastrointestinale: Abdominale
smerter, forstoppelse, diaré, dyspepsi, kvalme. Hud: Utslett. Metabolske:
Anoreksi. Nevrologiske: Ataksi, svimmelhet, svekket hukommelse, søvnighet,
bradyfreni, oppmerksomhetsforstyrrelser, nystagmus, parestesi, taleforstyrrelser,
skjelving. Psykiske: Uro, irritabilitet, forvirringstilstand, depresjon,
affektlabilitet, angst, søvnløshet, psykotiske lidelser. Syn: Diplopi.
Urogenitale: Nyresten. Øvrige: Overfølsomhet, tretthet, influensaliknende
sykdom, pyreksi, vekttap.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Oppkast. Lever: Kolecystitt,
gallesten. Luftveier: Pneumoni. Nevrologiske: Kramper. Psykiske: Sinne,
aggresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk. Urogenitale: Urinveisinfeksjon,
urinsten.
Sjeldne (<1/1000):
Blod: Agranulocytose, aplastisk anemi, leukocytose,
leukopeni, lymfadenopati, pancytopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale:
Pankreatitt. Hud: Anhidrose, erythema multiforme, pruritus, Stevens-Johnsons
syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Lever: Levercelleskade. Luftveier:
Dyspné, pneumoniaspirasjon, luftveissykdommer. Metabolske: Metabolsk
acidose, renal tubulær acidose. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse.
Nevrologiske: Amnesi, koma, grand mal-anfall, myastenisyndrom, nevroleptisk
malignt syndrom, status epilepticus. Psykiske: Hallusinasjon. Urogenitale:
Hydronefrose, nyresvikt, urinforstyrrelser. Øvrige: Heteslag. Isolerte
tilfeller av brå og uforklarlig død.
Laboratorieverdier:
Redusert bikarbonat, økt blodkreatinkinase,
blodkreatinin, blodurea og leverenzymer, hypokalemi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Søvnighet, kvalme, gastritt, nystagmus, myokloni,
koma, bradykardi, nedsatt nyrefunksjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon.
Behandling:
Intet spesifikt antidot. Symptomatisk, med
hyppig kontroll av vitale tegn. Ventrikkelskylling eller utløsning
av oppkast kan være indisert. Hemodialyse kan vurderes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A X15.
Egenskaper:
Klassifisering: Antiepileptikum. Benzisoksazolderivat, ikke
kjemisk beslektet med andre antiepileptika.
Virkningsmekanisme:
Ikke helt klarlagt, men antas å avbryte synkronisert
nevronal utløsning, redusere spredningen av anfallsutbrudd og avbryte
påfølgende epileptisk aktivitet via spenningsfølsomme natrium- og
kalsiumkanaler.
Absorpsjon:
Nesten fullstendig, maks. plasmakonsentrasjon
etter 2-5 timer, biotilgjengelighet ca 100%.
Proteinbinding:
40-50%.
Fordeling:
Tilsynelatende distribusjonsvolum ca. 1,1-1,7
liter/kg.
Halveringstid:
60 timer, steady state nås innen 13 dager,
tilsynelatende plasmaclearance ca. 12 ml/minutt.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever via CYP 3A4.
Utskillelse:
Hovedsakelig i urin, ca. 15-30% uendret.
Sist endret: 17.08.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)