TABLETTER 2,5 mg og
5 mg: Zomig: Hver tablett inneh.: Zolmitriptan 2,5
mg, resp. 5 mg, vannfri laktose 100 mg, resp. 200 mg, hjelpestoffer.
Fargestoff: 2,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
5 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
SMELTETABLETTER 2,5 mg: Zomig Rapimelt: Hver smeltetablett inneh.: Zolmitriptan
2,5 mg, mannitol, aspartam (E 951), hjelpestoffer. Appelsinsmak.
Indikasjoner:
Akutt behandling av hodepinefasen ved migrene
med eller uten aura.
Dosering:
Voksne (18-65 år): Anbefalt dosering ved behandling av akutt migreneanfall er 2,5 mg.
Bør tas ved første tegn på migrenehodepine, men er effektivt også
når tablettene tas senere i forløpet. Smeltetabletten legges på tungen
hvor den oppløses umiddelbart og kan svelges med spyttet. Væsketilførsel
er ikke nødvendig. Denne formuleringen kan benyttes når væske ikke
er tilgjengelig, eller for å unngå kvalme og brekninger som kan følge
av inntak av tabletter med væske. En forsinkelse i absorpsjonen av
zolmitriptan fra Zomig Rapimelt kan imidlertid forekomme og dermed
forsinke effekten. Blisterpakningen skal åpnes som vist på folien
(smeltetabletten skal ikke presses gjennom folien). Tablettene bør
svelges hele med vann. Dersom symptomene kommer tilbake i løpet av
24 timer etter en initial respons, kan en ny dose tas. Ved behov for
en ny dose, bør en vente minst 2 timer etter første dose. Hvis pasienten
ikke responderer på den første dosen, er det lite sannsynlig at en
ny dose vil gi effekt ved det samme anfallet. Hvis pasienten ikke
oppnår tilfredsstillende effekt etter 1 dose på 2,5 mg, kan 5 mg overveies
ved senere anfall. Den totale døgndosen skal ikke overstige 10 mg.
Zolmitriptan skal ikke tas mer enn 2 ganger i døgnet. Zolmitriptan
skal ikke brukes profylaktisk.
Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon.
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales en maksimaldose på 5
mg i døgnet.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering
er ikke nødvendig ved kreatininclearance >15 ml/minutt.
Barn (<12 år) og eldre >65 år): Sikkerhet og
klinisk effekt er ikke vurdert for aldersgruppene og zolmitriptan
anbefales derfor ikke til disse.
Ungdommer (12-17
år): Klinisk studie har ikke vist effekt av tabletter.
Preparatet anbefales derfor ikke til ungdom.
Interaksjoner: Ved samtidig bruk av MAO-A-hemmere, cimetidin eller spesifikke CYP
1A2-hemmere er anbefalt maks. dose 5 mg pr. døgn.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Moderat eller alvorlig hypertensjon eller ved ubehandlet mild hypertensjon.
Klassen 5HT
1B/1D-reseptoragonister har vært assosiert med
koronar vasospasme, og av den årsak er pasienter med iskemisk hjertesykdom
ekskludert fra kliniske studier. Zolmitriptan anbefales derfor ikke
til pasienter som har hatt hjerteinfarkt eller har iskemisk hjertesykdom,
koronar vasospasme (Prinzmetals angina), perifer karsykdom, eller
til pasienter som har symptomer som svarer til iskemisk hjertesykdom.
Samtidig bruk av ergotamin, ergotaminderivater (inkl. metysergid),
sumatriptan, naratriptan og andre 5HT
1B/1D-reseptoragonister.
Cerebrovaskulær sykdom (CVA) eller transitoriske iskemiske anfall
(TIA) i anamnesen. Kreatininclearance <15 ml/minutt.
Forsiktighetsregler:
Skal kun gis til pasienter med en klar migrenediagnose.
Andre alvorlige nevrologiske lidelser bør utelukkes før en behandler
pasienter med nydiagnostisert migrene eller migrenepasienter med atypiske
symptomer. Bør ikke brukes ved hemiplegisk, basilaris- eller oftalmoplegisk
migrene. Migrenepasienter kan ha risiko for visse cerebrovaskulære
hendelser. Hjerneblødning, subaraknoidalblødning, slag og andre cerebrovaskulære
hendelser er rapportert ved bruk av 5-HT
1B/1D-agonister.
Bør ikke administreres til pasienter med symptomgivende Wolff-Parkinson-Whites
syndrom eller arytmier forårsaket av andre ledningsforstyrrelser.
5HT
1B/1D-reseptoragonister har i meget sjeldne tilfeller
vært assosiert med koronar vasospasme, angina pectoris og hjerteinfarkt.
For pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom (f.eks.
røyking, hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, arvelig predisponert)
bør en kardiovaskulær utredning gjøres før behandling med zolmitriptan
startes. Man bør være spesielt oppmerksom på postmenopausale kvinner
og menn >40 år med disse risikofaktorene. En slik evaluering identifiserer
imidlertid ikke alle pasientene med hjertesykdom, og i sjeldne tilfelle
har alvorlige kardiale hendelser oppstått hos pasienter uten underliggende
kardiovaskulær sykdom. Tunghets-, spennings- eller trykkfølelse i
bryst og halsregionen er observert med zolmitriptan. Ved brystsmerter
eller symptomer som kan tyde på iskemisk hjertesykdom, bør det ikke
tas flere doser zolmitriptan før en passende utredning er gjort. Forbigående
økning i systemisk blodtrykk hos pasienter med eller uten hypertoni
i anamnesen er sett. I sjeldne tilfeller har blodtrykksstigningen
vært forbundet med signifikante kliniske hendelser. Anbefalt dose
skal ikke overstiges. Uønskede effekter kan opptre hyppigere ved samtidig
inntak av triptaner og urtepreparater som inneholder johannesurt (Hypericum
perforatum). Serotoninergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom
ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er rapportert ved samtidig
bruk av triptaner og selektive serotoninreopptakshemmere (SRRI) eller
serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). Reaksjonene kan være
alvorlige. Ved samtidig bruk av zolmitriptan og SSRI eller SNRI anbefales
nøye observasjon av pasienten, spesielt ved behandlingsoppstart, doseøkning
eller tilleggelse av annet serotoninergt preparat. Langvarig bruk
av alle typer smertestillende legemidler mot hodepine kan forverre
hodepinen. Dersom dette erfares eller mistenkes, bør medisinsk råd
søkes og behandlingen bør opphøre. Hodepine grunnet overforbruk av
legemidler skal mistenkes hos pasienter som har hyppig eller daglig
hodepine tross (eller pga.) bruk av legemidler mot hodepine. Pasienter
med fenylketonuri bør informeres om at smeltetabletten inneholder
aspartam som omdannes til fenylalanin i kroppen. Hver smeltetablett
gir 2,81 mg fenylalanin. Tablettene inneholder laktose. Pasienter
med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel
eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
Forsiktighet anbefales for pasienter som kjører bil eller betjener
maskiner, da tretthet og andre symptomer kan opptre ved et migreneanfall.
Interaksjoner:
Kliniske interaksjonsstudier har vært gjort
med koffein, ergotamin, dihydroergotamin, paracetamol, metoklopramid,
pizotifen, fluoksetin, rifampicin og propranolol. Det ble ikke funnet
klinisk relevante forskjeller i de farmakokinetiske parametre for
zolmitriptan eller den aktive metabolitten. Data tyder ikke på klinisk
signifikant interaksjon mellom zolmitriptan og ergotamin. Det er imidlertid
teoretisk en økt risiko for spasmer i koronarkar ved samtidig tilførsel
av zolmitriptan og ergotamin. Samtidig bruk er derfor kontraindisert.
Det bør gå minst 24 timer etter inntak av ergotamin før zolmitriptan
administreres. Omvendt bør det gå minst 6 timer etter inntak av zolmitriptan
før ergotamin administreres. Administrering av moklobemid, en spesifikk
MAO-A-hemmer, ga en liten økning (26%) i AUC for zolmitriptan, og
en 3-foldig økning i AUC for aktiv metabolitt. Preparatene bør ikke
brukes samtidig hvis moklobemid gis i høyere doser enn 150 mg 2 ganger
daglig. Etter administrering av cimetidin (en generell CYP-hemmer)
økte t
½ med 44% og AUC med 48%. I tillegg ble t
½ og AUC fordoblet for aktiv N-desmetylmetabolitt. Interaksjon med
spesifikke CYP 1A2-hemmere kan ikke utelukkes. For pasienter som står
på behandling med en MAO-A-hemmer (moklobemid), cimetidin eller CYP
1A2-hemmere (som fluvoksamin eller ciprofloksacin) anbefales en maks.
dose av zolmitriptan på 5 mg i døgnet. Selegilin (MAO-B-hemmer) og
fluoksetin (SSRI) ga ingen farmakokinetiske interaksjoner med zolmitriptan.
Isolerte rapporter beskriver symptomer forenlig med serotoninergt
syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære
abnormaliteter) ved samtidig bruk av selektive serotoninreopptakshemmere
(SSRI) eller serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) og zolmitriptan.
Zolmitriptan kan forsinke absorpsjonen av andre legemidler. Samtidig
administrering av andre 5-HT
1B/1D-agonister innen 24 timer
etter behandling med zolmitriptan bør unngås og vice versa.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet for zolmitriptan hos gravide er ikke
klarlagt. Preparatet bør kun benyttes hos gravide, dersom nytte av
behandlingen oppveier mulig risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Opplysninger om overgang i human melk foreligger
ikke. Forsiktighet må utvises ved ev. bruk av zolmitriptan hos ammende.
Amming bør unngås de første 24 timer etter tablettinntak.
Bivirkninger:
Mulige bivirkninger er vanligvis forbigående
og opphører oftest spontant uten spesielle tiltak. Ev. bivirkninger
kommer vanligvis i løpet av de 4 før-ste timene etter at dosen er
inntatt, og forekommer ikke hyppigere ved gjentatt dosering. Noen
av symptomene kan være relatert til selve migreneanfallet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, oppkast,
munntørrhet. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Nevrologiske: Unormal eller
forstyrret sansefornemmelse, svimmelhet, hodepine, hyperestesi, parestesi,
trøtthet, varmefølelse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, myalgi.
Øvrige: Asteni, tyngdefølelse, tranghetsfølelse, smerte eller trykkende
følelse i strupe, hals, ekstremiteter eller bryst.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Takykardi, lett blodtrykksstigning.
Forbigående stigninger i systemisk blodtrykk. Nyre/urinveier: Polyuri.
Økt hyppighet av vannlating.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl.
urticaria, angioødem og anafylaktiske reaksjoner.
Svært sjeldne
(<1/10 000:) Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, angina pectoris,
koronar vasospasme, iskemi eller infarkt (f.eks. intestinal iskemi,
intestinalinfarkt, miltinfarkt), som kan sees i form av blodig diaré
eller abdominale smerter. Nyre/urinveier: Trengende vannlating.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Døsighet.
Behandling:
Observasjon i minst 15 timer, eller til symptomer
på overdosering opphører. Intet spesifikt antidot. I tilfelle alvorlig
forgiftning, anbefales intensiv medisinsk overvåkning, inkl. sikring
av frie luftveier, tilfredsstillende ventilering og oksygenering,
samt kardiovaskulær overvåkning. Ev. effekt av hemodialyse og peritoneal
dialyse er ukjent.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N02C C03.
Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv 5HT
1-reseptoragonist.
Virkningsmekanisme:
Høy affinitet til 5HT
1B/1D-reseptorer
som medierer vaskulær kontraksjon. Zolmitriptan har liten bindingsevne
til 5HT
1A-reseptorer og ingen signifikant affinitet til
reseptorer av subtypene 5HT
2, 5HT
3 og 5HT
4. I dyremodeller gir zolmitriptan vasokonstriksjon av arteria
carotis og dyrestudier tyder på at zolmitriptan inhiberer sentral
og perifer aktivitet i trigeminusnerven. Dette medfører at frisetting
av nevropeptidene kalsitonin genrelatert peptid (CGRP), vasoaktivt
intestinalt protein (VIP) og substans P inhiberes. I kliniske studier
er effekt påvist etter 1 time. Effekten på hodepine og andre migrenesymptomer
som kvalme, fotofobi og fonofobi tiltar over en periode på 2-4 timer.
Absorpsjon:
Hurtig. Biotilgjengelighet av zolmitriptan
er ca. 40%. Plasmakonsentrasjonen av N-desmetylmetabolitten er ca.
halvparten.
Proteinbinding:
Ca. 25%.
Halveringstid:
2
½-3 timer både for zolmitriptan og metabolitter.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever til indoleddiksyremetabolitten,
N-oksid- og N-desmetylanalogene. N-desmetylmetabolitten er farmakologisk
aktiv.
Utskillelse:
60% i urin (hovedsakelig som indoleddiksyremetabolitt),
og ca. 30% uforandret i feces. Ved leversykdom økes AUC og C
max samt at eksponering for metabolittene reduseres og halveringstiden
forlenges.
Sist endret: 19.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)