NESESPRAY, oppløsning 5 mg/dose: Hver dose inneh.: Zolmitriptan 5 mg,
vannfri sitronsyre, dinatriumfosfatdihydrat eller -dodekahydrat),
renset vann. pH 5.
Indikasjoner:
Voksne: Akutt behandling av
hodepinefasen ved migrene med eller uten aura. Clusterhodepine.
Ungdom (12-17 år): Akutt behandling av hodepinefasen ved
migrene med eller uten aura.
Dosering:
Skal ikke brukes profylaktisk.
Migrene: Voksne og ungdom ≥12 år: Anbefalt
dosering ved behandling av akutt migreneanfall er 5 mg. Bør tas ved
første tegn på migrenehodepine, men er også effektiv tatt senere i
forløpet. Dersom symptomene kommer tilbake i løpet av 24 timer etter
initial respons, kan en 2. dose tas. Ved behov for en ny dose, bør
en vente minst 2 timer etter 1. dose. Hvis pasienten ikke responderer
på 1. dose, er det lite sannsynlig at 2. dose vil gi effekt ved det
samme migreneanfallet. Hos voksne er nesesprayen et alternativ til
vanlige tabletter og smeltetabletter. Egnet for pasienter som opplever
kvalme og brekninger under migreneanfallet. Identiske doser av Zomig
Nasal og Zomig tabletter gir ikke nødvendigvis identisk effekt. Total
døgndose skal ikke overstige 10 mg, og det skal derfor ikke doseres
>2 doser zolmitriptan 5 mg i løpet av 1 døgn.
Clusterhodepine: Pasienter med clusterhodepine kan ha tett nesebor på samme side
som de har smerter. Det anbefales da å administrere Zomig Nasal i
motsatt nesebor. Anbefalt dosering er 5 mg eller 10 mg. Hvis en pasient
ikke oppnår tilfredsstillende effekt av 5 mg er det mulig at 10 mg
kan gi effekt ved et senere anfall. Det anbefales at Zomig Nasal tas
så raskt som mulig etter at clusterhodepinen har startet. Total døgndose
skal ikke overstige 10 mg, og det skal derfor ikke doseres >1 dose
zolmitriptan 10 mg (2 spray à 5 mg på en gang) eller 2 doser zolmitriptan
5 mg i løpet av 1 døgn.
Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering
er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved
sterkt nedsatt leverfunksjon anbefales en maks. dose på 5 mg i døgnet.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved
kreatininclearance >15 ml/minutt. Sikkerhet og effekt er ikke vurdert
for barn <12 år og eldre >65 år, og anbefales derfor ikke til disse
aldersgruppene.
Interaksjoner: Ved samtidig bruk
av MAO-A-hemmere, cimetidin eller spesifikke CYP 1A2-hemmere er anbefalt
maks. dose 5 mg pr. døgn.
Administrering: Gis som 1 enkeltdose i ett nesebor.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Moderat eller alvorlig hypertensjon eller ved ukontrollert mild hypertensjon.
Klassen 5-HT
1B/1D-agonister har vært assosiert med koronar
vasospasme, og av den årsak er pasienter med iskemisk hjertesykdom
ekskludert fra kliniske studier. Preparatet anbefales derfor ikke
til pasienter som har hatt hjerteinfarkt eller har iskemisk hjertesykdom,
koronar vasospasme (Prinzmetals angina), perifer karsykdom, symptomer
eller tegn som svarer til iskemisk hjertesykdom. Samtidig bruk av
ergotamin, ergotaminderivater (inkl. metysergid) og andre 5-HT
1B/1D-agonister. Cerebrovaskulær sykdom eller transitoriske
iskemiske anfall (TIA) i anamnesen. Kreatininclearance <15 ml/minutt.
Forsiktighetsregler:
Skal kun gis til pasienter med en klar diagnose
med migrene eller clusterhodepine. Andre alvorlige nevrologiske lidelser
bør utelukkes før en behandler pasienter med nydiagnostisert migrene,
clusterhodepine eller migrenepasienter med atypiske symptomer. Bør
ikke brukes ved hemiplegisk, basilaris- eller oftalmoplegisk migrene.
Migrenepasienter kan ha risiko for visse cerebrovaskulære hendelser.
Hjerneblødning, subaraknoidalblødning, slag og andre cerebrovaskulære
hendelser er rapportert under behandling med 5-HT
1B/1D-agonister.
Disse pasientene har større risiko for cerebrovaskulære hendelser.
Bør ikke administreres til pasienter med symptomgivende Wolff-Parkinson-White
syndrom eller arytmier forårsaket av andre ledningsforstyrrelser.
5-HT
1B/1D-agonister har i meget sjeldne tilfeller vært
assosiert med koronar vasospasme, angina pectoris og hjerteinfarkt.
Pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom (f.eks. røyking,
hypertensjon, hyperlipidemi, arvelig predisponert, diabetes mellitus)
bør utredes før behandling startes, spesielt postmenopausale kvinner
og menn >40 år. En slik evaluering identifiserer ikke alle pasienter
med hjertesykdom, og i svært sjeldne tilfeller har alvorlige kardiale
hendelser oppstått hos pasienter uten underliggende kardiovaskulær
sykdom. Tunghets-, spennings- eller trykkfølelse over prekordium er
observert. Ved brystsmerter eller symptomer som kan tyde på iskemisk
hjertesykdom, bør pasienten utredes før flere doser tas. Det er sett
forbigående økning i systemisk blodtrykk hos pasienter med eller uten
hypertensjon i anamnesen. I sjeldne tilfeller har blodtrykksøkningene
vært forbundet med signifikante kliniske hendelser. Anbefalt dose
skal ikke overstiges. Uønskede effekter kan opptre hyppigere ved samtidig
bruk av triptaner og urtepreparater som inneholder johannesurt (Hypericum
perforatum). Serotoninergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom
ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er rapportert ved samtidig
behandling med triptaner og selektive serotoninreopptakshemmere (SRRI)
eller serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). Disse reaksjonene
kan være alvorlige. Ved samtidig behandling med zolmitriptan og SSRI
eller SNRI anbefales nøye observasjon av pasienten, spesielt ved behandlingsoppstart,
doseøkning eller tilleggelse av annet serotoninergt preparat. Langvarig
inntak kan medføre en forverring av hodepinen (MOH- medication-overuse
headache). Ved overforbruk av smertestillende bør MOH mistenkes dersom
pasienten har daglig hodepine til tross for (eller pga.) regelmessig
inntak av smertestillende for hodepine. Lege bør da kontaktes og behandlingen
seponeres. Forsiktighet anbefales for pasienter som kjører bil eller
betjener maskiner, da tretthet og andre symptomer kan opptre ved et
migreneanfall.
Interaksjoner:
Kliniske interaksjonsstudier med koffein, ergotamin,
dihydroergotamin, paracetamol, metoklopramid, pizotifen, fluoksetin,
rifampicin og propanolol viser ingen klinisk relevante forskjeller
i de farmakokinetiske parametre for zolmitriptan eller den aktive
metabolitten. Data tyder ikke på klinisk signifikant interaksjon mellom
zolmitriptan og ergotamin. Det er imidlertid teoretisk en økt risiko
for spasmer i koronarkar. Samtidig bruk er derfor kontraindisert.
Det bør gå minst 24 timer etter tilførsel av legemiddel inneholdende
ergotamin før zolmitriptan administreres. Omvendt bør det gå minst
6 timer etter inntak av zolmitriptan før legemiddel inneholdende ergotamin
administreres. Administrering av moklobemid, en spesifikk MAO-A-hemmer,
ga en liten økning (26%) i AUC for zolmitriptan, og en 3-foldig økning
i AUC for aktiv metabolitt. Som en følge av dette, anbefales en maks.
dose på 5 mg zolmitriptan i døgnet til pasienter som bruker MAO-A-hemmer.
Preparatene bør ikke brukes samtidig hvis moklobemid gis i doser >300
mg pr. døgn. Etter administrering av cimetidin (en generell CYP-hemmer)
økte t
½ med 44% og AUC med 48%. I tillegg ble t
½ og AUC fordoblet for aktiv N-desmetylmetabolitt. Interaksjon
med spesifikke CYP 1A2-hemmere kan ikke utelukkes. For pasienter som
står på behandling med en MAO-A-hemmer (moklobemid), cimetidin eller
CYP 1A2-hemmere (som fluvoksamin eller ciprofloksacin) anbefales en
maks. zolmitriptandose på 5 mg i døgnet. Selegilin (MAO-B hemmer)
og fluoksetin (SSRI) ga ingen farmakokinetiske interaksjoner med zolmitriptan.
Isolerte rapporter beskriver symptomer forenlig med serotoninergt
syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære
abnormaliteter) ved samtidig bruk av selektive serotoninreopptakshemmere
(SSRI) eller serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) og zolmitriptan.
Zolmitriptan kan forsinke absorpsjonen av andre legemidler. Samtidig
administrering av andre 5-HT
1B/1D-agonister innen 24 timer
etter behandling med zolmitriptan bør unngås. Tilsvarende bør administrering
av zolmitriptan innen 24 timer etter behandling med andre 5-HT
1B/1D-agonister unngås. Farmakokinetikken påvirkes ikke ved
bruk av xylometazolin. Interaksjonsstudiene er utført med voksne pasienter,
men det er ikke noe som tyder på at det skulle foreligge en annen
interaksjonsprofil hos ungdom.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk hos gravide er ikke klarlagt.
Preparatet bør kun benyttes hos gravide, dersom behandlingsnytte oppveier
mulig risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Forsiktighet må utvises ved ev. bruk
under amming. Amming bør unngås de første 24 timer etter inntak.
Bivirkninger:
Bivirkningene er vanligvis milde til moderate,
av forbigående og ikke alvorlig natur og opphører oftest spontant.
Ev. bivirkninger kommer vanligvis i løpet av de 4 første timene, og
forekommer ikke hyppigere ved gjentatt dosering. Insidensen av lokale
bivirkninger er doserelatert. Noen symptomer kan være relatert til
selve migreneanfallet. Bivirkningsfrekvens, -type og -alvorlighet
er tilsvarende hos ungdom som hos voksne.
Svært vanlige (≥1/10):
Nevrologiske: Smaksforstyrrelser.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Abdominalsmerter, kvalme,
oppkast/brekninger, munntørrhet. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Luftveier:
Neseblødning, ubehagsfølelse i nesen, ikke-infeksiøs rhinitt. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelsvakhet, myalgi. Nevrologiske: Unormal eller forstyrret sansefornemmelse,
svimmelhet, hodepine, hyperestesi, parestesi, trøtthet, varmefølelse.
Øvrige: Asteni, tyngdefølelse, tranghetsfølelse, smerte eller trykkende
følelse i strupe, hals, ekstremiteter eller bryst.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Takykardi, lett blodtrykksstigning.
Forbigående stigning i systemisk blodtrykk. Nyre/urinveier: Polyuri,
økt vannlatingshyppighet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl.
urticaria, angioødem og anafylaktiske reaksjoner.
Svært sjeldne
(<1/10 000): Gastrointestinale: Iskemi eller infarkt (f.eks.
intestinal iskemi, intestinal infarkt, miltinfarkt), som kan sees
i form av blodig diaré eller abdominale smerter. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt,
angina pectoris, koronar vasospasme. Nyre/urinveier: Trengende vannlating.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Døsighet.
Behandling:
Observasjon i minst 15 timer, eller til symptomer
på overdosering opphører. Intet spesifikt antidot. I tilfelle alvorlig
forgiftning, anbefales intensiv medisinsk overvåkning, inkl. sikring
av frie luftveier, tilfredsstillende ventilering og oksygenering,
samt kardiovaskulær overvåkning. Ev. effekt av hemodialyse og peritoneal
dialyse er ukjent.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N02C C03.
Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv 5HT
1B/1D-reseptoragonist.
Virkningsmekanisme:
Høy affinitet til 5HT
1B/1D-reseptorer
som medierer vaskulær kontraksjon. Zolmitriptan har liten bindingsevne
til 5HT
1A-reseptorer og ingen signifikant affinitet til
reseptorer av subtypene 5HT
2, 5HT
3, 5HT
4. I dyremodeller gir zolmitriptan vasokonstriksjon av arteria
carotis og dyrestudier tyder på at zolmitriptan inhiberer sentral
og perifer aktivitet i trigeminusnerven. Dette medfører at frisetting
av nevropeptidene kalsitonin genrelatert peptid (CGRP), vasoaktivt
intestinalt protein (VIP) og substans P inhiberes. Effekt og 40% av
C
max nås innen 15 minutter. Dose på 5 mg har vist reduksjon
av hodepine hos voksne migrenepasienter ved 70% av anfallene og smertefrihet
ved 36% av anfallene. Hos pasienter med clusterhodepine ga en dose
på 5 mg lindring av hodepine hos 48% av pasientene, mens en 10 mg
dose ga en lindring hos 63% og smertefrihet hos 44% av pasientene.
Absorpsjon:
Raskt, gjenfinnes i plasma innen 5 minutter
etter administrering. Biotilgjengelighet er ca. 40%. Noe absorberes
direkte via nese/svelg. 2 tydelige toppunkt 0,5-5 timer etter administrering.
Median T
max er ca. 2 timer. T
max for farmakologisk
aktiv metabolitt er ca. 5 timer etter en dose på 5 mg.
Proteinbinding:
Ca. 25%.
Halveringstid:
Ca. 3 timer. Plasmakonsentrasjonen av zolmitriptan
og metabolitten opprettholdes i opptil 6 timer, der gjennomsnittlig
konsentrasjon etter 6 timer er ca. 40% av C
max for zolmitriptan
og 60% av C
max for metabolitten.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever. Zolmitriptan metaboliseres
av CYP 1A2, og danner en aktiv metabolitt som også er 5-HT
1B/1D-reseptoragonist, og som i dyrestudier har vist 2-6 ganger høyere
aktivitet enn zolmitriptan.
Utskillelse:
Ca. 60% via urin, ca. 30% uforandret i feces.
Sist endret: 28.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)