KONSENTRAT TIL MIKSTUR, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Sertralinhydroklorid tilsv.
sertralin 20 mg, glyserol, etanol, butylhydroksytoluen, levomentol.
TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 50 mg og
100 mg: Hver tablett inneh.: Sertralinhydroklorid
tilsv. sertralin 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff:
Titandioksid (E 171). 50 mg: Med delestrek.
Indikasjoner:
Depressive episoder. Forebygging av tilbakefall
av nye depressive episoder. Panikklidelse, med eller uten agorafobi.
Tvangslidelse (OCD) hos voksne samt hos barn og ungdom i alderen 6-17
år. Sosial angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Dosering:
Konsentrat til mikstur må fortynnes før bruk.
Startdose:
Depresjon og OCD: 50 mg daglig.
Panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse: Initieres med
25 mg daglig. Etter 1 uke økes dosen til 50 mg daglig. Dette doseringsregimet
er vist å redusere frekvensen av tidlig innsettende bivirkninger som
er karakteristisk ved panikklidelse. Doseøkning: Pasienter som ikke
responderer på 50 mg kan ha nytte av å øke dosen. Doseendringer gjøres
trinnvis med 50 mg med intervaller på minst én uke, til maks. 200
mg/dag. Pga. halveringstiden skal doseendringer ikke gjøres oftere
enn 1 gang pr. uke. Effekten av behandlingen kan sees i løpet av 7
dager. Lengre tid kan imidlertid være nødvendig for å vise terapeutisk
effekt, spesielt ved OCD. Vedlikeholdsbehandling: Ved langtidsbehandling
bør dosen holdes på laveste effektive nivå, og ev. justeres avhengig
av terapeutisk respons.
Depresjon: Langtidsbehandling
kan også vurderes til forebygging av nye depressive episoder. I de
fleste slike tilfeller vil anbefalt dose være lik den som blir brukt
ved nåværende episode. Pasienter med depresjon bør behandles i en
periode på minst 6 måneder for å sikre symptomfrihet.
Panikklidelse
og OCD: Fortsatt behandling ved panikklidelse og OCD bør
evalueres regelmessig, da forebygging av tilbakefall ikke er vist
ved disse lidelsene.
Barn og ungdom med OCD: 13-17
år: Startdose: 50 mg daglig.
6-12
år: Startdose: 25 mg daglig, kan økes til 50 mg daglig
etter 1 uke. Doseøkning: Ved manglende effekt kan dosen økes trinnvis
med 50 mg over noen uker, til maks. 200 mg daglig. Det bør tas hensyn
til den generelt lavere kroppsvekten til barn ved en ev. doseøkning
utover 50 mg daglig. Doseendringer bør ikke foretas med kortere intervaller
enn 1 uke. Effekt er ikke vist hos barn og ungdom med depressive episoder.
Det foreligger ikke data for barn <6 år.
Eldre: Dosering til eldre bør vurderes nøye pga. større risiko for hyponatremi.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
Nedsatt leverfunksjon: Redusert dose eller sjeldnere dosering
bør anvendes. Pga. manglende kliniske data skal sertralin ikke brukes
ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Brå behandlingsavbrudd bør unngås.
Ved behandlingsslutt skal dosen gradvis reduseres over minimum 1-2
uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Dersom det
oppstår ikke-tolererbare symptomer etter en dosereduksjon, eller ved
behandlingsslutt, kan man vurdere å gjenoppta sist forskrevne dose,
og deretter fortsette å redusere dosen, men med lavere hastighet.
Administrering: Tas som 1 dose daglig,
morgen eller kveld, med eller uten mat. 50 mg tablett kan deles i
to like doser.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for sertralin eller noen av hjelpestoffene.
Samtidig bruk av irreversible MAO-hemmere pga. risiko for serotoninergt
syndrom. Sertralin skal ikke gis før tidligst 14 dager etter behandlingsslutt
med irreversibel MAO-hemmer. Sertralin skal seponeres minst 7 dager
før behandlingsstart med irreversibel MAO-hemmer. Samtidig bruk av
pimozid.
Konsentrat til mikstur: Samtidig bruk av
disulfiram pga. alkoholinnholdet.
Forsiktighetsregler:
Serotoninergt syndrom (SS) eller nevroleptisk
malignt syndrom (NMS): Utvikling av potensielt livstruende
tilstander som serotoninergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom
er rapportert. Risiko for SS eller NMS øker ved samtidig bruk av serotoninerge
legemidler (inkl. triptaner) og legemidler som svekker serotoninmetabolismen
(inkl. MAO-hemmere), antipsykotika og andre dopaminantagonister. Pasienter
bør overvåkes for ev. tegn og symptomer på SS og NMS.
Bytte
fra andre SSRIer, andre antidepressiver eller legemidler mot tvangslidelser: Begrenset kontrollert erfaring mht. optimalt tidspunkt for bytte
fra et annet SSRI, et annet antidepressiv eller legemiddel mot tvangslidelser.
Forsiktighet og grundig medisinsk vurdering bør utvises ved bytte,
spesielt fra et langtidsvirkende medikament som f.eks. fluoksetin.
Andre serotoninerge legemidler: Samtidig administrering
med andre legemidler som øker effekten av serotoninerg nevrotransmisjon
som tryptofan, fenfluramin eller 5-HT-agonister, eller johannesurt
(Hypericum perforatum) bør gjøres med forsiktighet og hvis mulig unngås,
pga. fare for farmakodynamisk interaksjon.
Aktivering av hypomani
eller mani: Maniske/hypomaniske symptomer er rapportert hos
et mindre antall pasienter behandlet med antidepressiver og legemidler
mot tvangslidelser. Sertralin skal derfor brukes med forsiktighet
ved tidligere mani/hypomani. Nøye overvåkning av lege er påkrevd.
Sertralin skal seponeres dersom pasienten går inn i en manisk fase.
Schizofreni: Psykotiske symptomer kan forverres hos pasienter
med schizofreni.
Kramper: Kramper kan forekomme ved
sertralinbehandling. Sertralin skal derfor ikke brukes ved ustabil
epilepsi. Pasienter med kontrollert epilepsi skal overvåkes nøye.
Sertralin skal seponeres hos alle pasienter som utvikler kramper.
Selvmord/selvmordstanker/selvmordsforsøk eller klinisk forverring: Siden depresjon er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker,
selvskading og selvmord, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring
inntrer. Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Risiko
for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske
lidelser sertralin forskrives for kan også være assosiert med en økt
risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten
opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler
ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser som for
pasienter med depresjon. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte
hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsstart
har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene
bør derfor følges nøye under behandlingen. Det er vist økt risiko
for suicidal atferd ved behandling med antidepressiver for pasienter
<25 år. Pasienter, særlig de med høy risiko, bør få nøye oppfølging,
spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og
pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring,
selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer
i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse
symptomene oppstår.
Barn og ungdom <18 år: Sertralin
bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år, med unntak av pasienter
med tvangslidelse (OCD) i alderen 6-17 år. Selvmordsrelatert oppførsel
(selvmordsforsøk og selvmordstanker) og fiendtlighet (hovedsakelig
aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett oftere i kliniske
studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver sammenlignet
med de som fikk placebo. Dersom man ut fra et klinisk behov likevel
bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye for suicidale
symptomer. Det foreligger ikke langtids sikkerhetsdata hos barn og
ungdom mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Disse
forholdene må følges nøye av legen ved langtidsbehandling hos barn.
Unormale blødninger: Blødninger i huden, som ekkymoser og
purpura, samt andre blødningstilfeller som f.eks. gastrointestinale
eller gynekologiske blødninger har forekommet. Forsiktighet tilrådes,
spesielt ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for å påvirke
blodplatefunksjonen (f.eks. antikoagulantia, atypiske antipsykotika
og fenotiaziner, de fleste trisykliske antidepressiver, acetylsalisylsyre
og NSAIDs, samt hos pasienter med kjente blødningsforstyrrelser).
Hyponatremi: Kan forekomme, ofte som et resultat av et syndrom
med utilstrekkelig sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). Det
er rapportert om tilfeller hvor natriumnivåer i serum var lavere enn
110 mmol/liter. Eldre pasienter kan ha en større risiko for å utvikle
hyponatremi. Likeledes kan pasienter som tar diuretika, eller som
ellers er volumdepleterte, ha en større risiko. Man bør vurdere å
seponere sertralin hos pasienter med symptomatisk hyponatremi, og
hensiktsmessig medisinsk intervensjon bør igangsettes.
Seponeringsreaksjoner: Seponeringsreaksjoner er vanlig, spesielt ved brå behandlingsavslutning.
Risikoen for symptomer ved seponering kan avhenge bl.a. av behandlingsvarighet
og dosering, samt hastigheten av dosereduksjon. Symptomene er generelt
milde til moderate, men hos noen pasienter kan de være mer alvorlig
i intensitet. Symptomene inntreffer vanligvis i løpet av de første
dagene etter seponering, men det har vært svært få rapporter om slike
symptomer hos pasienter som har glemt en dose. Som regel er disse
symptomene selvbegrensende, og forsvinner vanligvis innen 2 uker,
selv om de hos noen kan ha forlenget varighet (2-3 måneder eller mer).
Ved seponering av sertralinbehandling anbefales derfor en gradvis
nedtrapping over en periode på flere uker eller måneder, iht. pasientens
behov.
Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Akatisi
har forekommet, kjennetegnet ved ubehagelig eller foruroligende rastløshet
og bevegelsestrang, ev. med manglende evne til å sitte eller stå stille.
Det er mest sannsynlig at dette vil forekomme i de første ukene av
behandlingen. Ved slike symptomer kan det være skadelig å øke dosene.
Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med mild, stabil levercirrhose
viste en forlenget eliminasjonshalveringstid og ca. 3 ganger høyere
AUC og C
max sammenlignet med friske individer. Forsiktighet
bør utvises hos pasienter med leversykdom. Ved bruk til pasienter
med nedsatt leverfunksjon, bør redusert dose eller sjeldnere dosering
vurderes. Sertralin skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Diabetes: Blodsukkerkontrollen hos pasienter med diabetes
kan påvirkes. Dosen av insulin og/eller orale hypoglykemiske legemidler
bør ev. justeres.
Elektrokonvulsiv behandling: Nytte/risiko
ved kombinert bruk av elektrokonvulsiv behandling og sertralin er
ikke vist. Konsentrat til mikstur inneholder 12% etanol, glyserol
og butylhydroksytoluen. Alkoholinnholdet må tas med i betraktningen
ved bruk til pasienter med nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk,
epilepsi, hjerneskade eller -sykdom, gravide og barn. Butylhydroksytoluen
kan gi irritasjon i øyne, hud og slimhinner. Glyserol kan forårsake
hodepine, magesmerte og diaré ved høye doser.
Interaksjoner:
Reversible, selektive MAO-A-hemmere
(moklobemid): Anbefales ikke i kombinasjon med sertralin,
pga. risiko for serotoninergt syndrom. Etter behandlingsslutt med
moklobemid, kan seponeringsperioden være kortere enn 14 dager før
behandlingsstart med sertralin. Det anbefales seponering av sertralin
minst 7 dager før behandlingsstart med moklobemid.
Reversible,
ikke-selektive MAO-hemmere (linezolid): Linezolid skal ikke
gis til pasienter som får sertralin. Det er sett alvorlige bivirkninger
hos pasienter som nylig har avsluttet behandling med en MAO-hemmer,
og startet behandling med sertralin, eller som nylig har avsluttet
behandling med sertralin før behandlingsstart med en MAO-hemmer. Disse
reaksjonene inkluderte tremor, myoklonus, diaforese, kvalme, brekninger,
rødme, svimmelhet og hypertermi med symptomer som liknet på nevroleptisk
malignt syndrom, samt kramper og død. Samtidig administrering av sertralin
200 mg daglig forsterket ikke effekten av alkohol, karbamazepin, haloperidol
eller fenytoin på kognitiv og psykomotorisk prestasjon hos friske
frivillige. Samtidig inntak av sertralin og alkohol frårådes likevel.
Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av fentanyl i generell
anestesi eller ved kroniske smerter.
Litium: Økning
i tremor indikerer en mulig farmakodynamisk interaksjon. Pasienten
bør følges nøye ved samtidig behandling med sertralin og litium.
Fenytoin: Fenytoinkonsentrasjonen bør monitoreres og dosen
ev. justeres ved start av sertralinbehandling. Samtidig bruk kan også
redusere plasmanivået av sertralin.
Triptaner: Det
har forekommet enkelte rapporter om svakhet, hyperrefleksisitet, dårlig
koordinasjon, forvirring, angst og agitasjon ved kombinasjon av sumatriptan
og sertralin. Symptomer på serotoninergt syndrom kan også forekomme
med andre triptaner. Hvis samtidig bruk av sertralin og triptaner
er ønskelig, anbefales nøye observasjon av pasienten.
Warfarin: Liten, men statistisk signifikant økning av protrombintiden, som
i sjeldne tilfeller kan gi ubalanse i INR-verdier. Protrombintiden
bør følges nøye ved behandlingsstart/stopp med sertralin. Samtidig
administrering med cimetidin forårsaket en betydelig reduksjon i sertralinclearance.
Klinisk betydning er ukjent.
Legemidler som påvirker platefunksjonen: Blødningsrisikoen kan bli ytterligere forsterket ved samtidig bruk
av sertralin med NSAIDs, acetylsalisylsyre eller tiklopidin, eller
andre legemidler som øker risikoen for blødning.
Legemidler
som metaboliseres av cytokrom P-450: Sertralin er en mild
til moderat hemmer av CYP 2D6. Klinisk relevante interaksjoner kan
forekomme med andre CYP 2D6-substrater med et smalt terapeutisk vindu
som f.eks. klasse 1C antiarytmika som propafenon og flekainid, TCA
og typiske antipsykotika, spesielt ved høyere dosering av sertralin.
Sertralin hemmer ikke CYP 3A4-substrater (endogent kortisol, karbamazepin,
terfenadin, alprazolam), CYP 2C9-substrater (tolbutamid, glibenklamid
og fenytoin), CYP 2C19-substratet diazepam, eller CYP 1A2-substrater
i klinisk signifikant grad. Grapefruktjuice skal unngås, da det er
vist økt plasmanivå av sertralin med ca. 100% ved inntak av 3 glass
grapefruktjuice daglig. Plasmanivåene av sertralin øker med ca. 50%
hos de som har langsom metabolisering via CYP 2C19 sammenliknet med
de som har rask metabolisering. Interaksjoner med kraftige hemmere
av CYP 2C19 kan ikke utelukkes. Den kliniske effekten av dette er
ikke klarlagt, og pasienter må titreres basert på klinisk respons.
Konsentrat til mikstur inneholder 12% etanol, og skal ikke brukes
i kombinasjon med disulfiram, og heller ikke de første 14 dagene etter
seponering av disulfiram.
Vis DRUID-interaksjoner for N06A B06 
Liste over interaksjoner:
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - V04C G05 metyltioniniumklorid Risiko for alvorlig CNS-toksisitet. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N06A G02 moklobemid Risiko for serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | A08A A10 sibutramin - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Risiko for serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | N06A F mao-hemmere, uselektive - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Risiko for serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Nedsatt konsentrasjon av flere av midlene, likevel risiko for serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C03A A03 hydroklortiazid Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C03A B03 hydroklortiazid og kalium Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C03A X01 hydroklortiazid, kombinasjoner Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C03E A01 hydroklortiazid og kaliumsparende midler Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C09B A ace-hemmere og diuretika Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C09D X01 valsartan, amlodipin og hydroklortiazid Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C09D X03 olmesartan medoksomil, amlodipin og hydroklortiazid Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C09X A52 aliskiren og hydroklortiazid Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - C09X A54 aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Økt risiko for hyponatremi. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - V03A B17 metyltioninklorid Risiko for alvorlig CNS-toksisitet. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A A butylpyrazolidiner Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A B eddiksyrederivater og lignende substanser Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A C oxikamer Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A G fenamater Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A X01 nabumeton Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N02B A01 acetylsalisylsyre Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N02B A51 acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N04B D mao-hemmere, type b - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for bivirkninger, inklusive serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | N02A B02 petidin - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Risiko for serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | C03A low-ceiling diuretika, tiazider - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for hyponatremi | Søk i PubMed |
 | J01X X08 linezolid - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for serotonergt syndrom. | Søk i PubMed |
 | B01A A03 warfarin - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt blødningsrisiko pga nedsatt trombocyttfunksjon. | Søk i PubMed |
 | N05B E01 buspiron - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for serotonergt syndrom | Søk i PubMed |
 | B01A C06 acetylsalisylsyre - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - N02A C52 metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Økt konsentrasjon av metadon (30 %) | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - N07B C02 metadon Økt konsentrasjon av metadon (30 %) | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - B01A A03 warfarin Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggrerering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - N02A X02 tramadol Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - N06A G02 moklobemid Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zoloft. | Søk i PubMed |
 | J05A E10 darunavir - N06A B06 sertralin Nedsatt konsentrasjon av sertralin (50 %) | Søk i PubMed |
 | N03A B02 fenytoin - N06A B06 sertralin Økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | N03A B05 fosfenytoin - N06A B06 sertralin Økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | N03A B52 fenytoin, kombinasjoner - N06A B06 sertralin Økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N06A B06 sertralin Nedsatt konsentrasjon av sertralin. | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A A fentiaziner med alifatisk sidekjede Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A C fentiaziner med piperidinring i sidekjeden Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A D03 melperon Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A F03 klorprotixen Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A B fentiaziner med piperazinring i sidekjeden Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A D01 haloperidol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A D08 droperidol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A F01 flupentiksol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A F05 zuklopentixol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - N05A G difenylbutylpiperidinderivater Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | A03F A01 metoklopramid - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (vist for sertralin) | Søk i PubMed |
 | N02B A51 acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (vist for sertralin) | Søk i PubMed |
 | N05A N litium - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Økt risiko for serotonergt syndrom | Søk i PubMed |
 | N02C C selektive serotonin (5ht1) agonister - N06A B selektive serotoninreopptakshemmere Mulig økt risiko for serotonerge bivirkninger. | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - J05A G03 efavirenz Nedsatt konsentrasjon av sertralin (40%). | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av sertralin (40%). | Søk i PubMed |
 | A02B A01 cimetidin - N06A B06 sertralin Økt konsentrasjon av sertralin | Søk i PubMed |
 | A02B A51 cimetidin, kombinasjoner - N06A B06 sertralin Økt konsentrasjon av sertralin | Søk i PubMed |
 | N03A X09 lamotrigin - N06A B06 sertralin Økt konsentrasjon av lamotrigin | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det er ikke utført velkontrollerte studier
på gravide. Det foreligger imidlertid en betydelig mengde data, og
det er ikke sett bevis for medfødte misdannelser forårsaket av sertralin.
Dyrestudier viste effekter på reproduksjon som antakeligvis skyldes
maternell toksisitet forårsaket av preparatets farmakodynamiske effekt
og/eller en direkte farmakodynamisk effekt av preparatet på fosteret.
Bruk under graviditet har forårsaket symptomer forenlig med seponeringssymptomer
hos enkelte nyfødte. Sertralin anbefales ikke brukt ved graviditet,
med mindre kvinnens kliniske tilstand tilsier at nytteverdien forventes
å overstige mulige risiko. Nyfødte bør observeres nøye dersom maternell
bruk av sertralin fortsetter inn i de siste stadier av graviditeten,
spesielt i 3. trimester. Følgende symptomer kan forekomme hos nyfødte
der mødrene har brukt sertralin i de siste stadier av graviditeten:
Respirasjonsproblemer, cyanose, apné, kramper, ustabil temperatur,
vansker med amming, brekninger, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni,
hyperrefleksi, tremor, nervøsitet, irritabilitet, letargi, konstant
gråt, somnolens og søvnvansker. Disse symptomene kan enten skyldes
serotoninerge effekter eller være seponeringsreaksjoner. I de fleste
tilfellene vil komplikasjonene starte umiddelbart eller tidlig (<24
timer) etter fødsel. Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRIer
ved graviditet, spesielt sent i svangerskapet, kan øke risikoen for
vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) (ca. 5 tilfeller
pr. 1000 graviditeter).
Overgang i morsmelk: Små mengder sertralin og dets metabolitt N-desmetylsertralin
utskilles i brystmelk. Det ble stort sett funnet ubetydelige til ikke
målbare serumnivåer hos spedbarn, med unntak av et spedbarn med serumnivåer
på 50% av nivåene hos moren (men uten merkbare symptomer hos spedbarnet).
Ingen bivirkninger er så langt rapportert hos nyfødte som ammes av
mødre som bruker sertralin, men en ev. risiko kan ikke utelukkes.
Bruk hos ammende mødre anbefales ikke, med mindre legen vurderer at
nytteverdien overstiger risikoen.
Bivirkninger:
Kvalme er den mest vanlige bivirkningen. Ved
behandling av menn med sosial angstlidelse forekom ejakulasjonssvikt
hos 14%. Disse bivirkningene er doserelaterte og ofte forbigående
ved fortsatt behandling. Bivirkningsprofilen i studier på pasienter
med OCD, panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse var lik den som
ble sett i studier på pasienter med depresjon. Intensitet og frekvens
av enkelte av bivirkningene kan avta ved fortsatt behandling, og fører
vanligvis ikke til seponering.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Diaré (18%), kvalme (24%),
munntørrhet (14%). Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonssvikt (14%). Nevrologiske:
Svimmelhet (11%), somnolens (13%), hodepine (21%). Psykiske: Insomni
(19%). Øvrige: Utmattelse (10%).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Abdominale smerter, brekninger,
forstoppelse, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hetetokter.
Hud: Utslett, økt svette. Infeksiøse: Faryngitt. Kjønnsorganer/bryst:
Seksuell dysfunksjon, erektil dysfunksjon. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi. Nevrologiske: Parestesier, tremor, hypertoni, smaksforstyrrelse,
oppmerksomhetsforstyrrelse. Psykiske: Depresjon, endret personlighet,
mareritt, angst, agitasjon, nervøsitet, nedsatt libido, bruksisme.
Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, økt appetitt. Øre: Tinnitus. Øye:
Synsforstyrrelser. Øvrige: Brystsmerte.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Øsofagitt, dysfagi, hemorroider,
økt spyttsekresjon, tungeproblemer, sure oppstøt. Hjerte/kar: Takykardi,
hypertensjon, rødme. Hud: Periorbitalt ødem, purpura, alopesi, kaldsvette,
tørr hud, urticaria. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, rhinitt.
Kjønnsorganer/bryst: Vaginalblødning, seksuell dysfunksjon (kvinner).
Luftveier: Bronkospasme, dyspné, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet:
Osteoartritt, muskelsvakhet, ryggsmerte, muskeltrekninger. Nevrologiske:
Kramper, ufrivillige muskelsammentrekninger, unormal koordinasjon,
hyperkinesi, amnesi, hypoestesi, taleforstyrrelser, postural svimmelhet,
migrene. Nyre/urinveier: Nokturi, urinretensjon, polyuri, pollakisuri,
miksjonsforstyrrelser. Psykiske: Hallusinasjoner, eufori, apati, unormale
tanker. Undersøkelser: Vektreduksjon, vektøkning. Øre: Smerter i øret.
Øvrige: Illebefinnende, frysninger, feber, asteni, tørste.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Lymfeadenopati. Gastrointestinale:
Melena, blodig avføring, stomatitt, sår på tungen, tannproblemer,
glossitt, munnsår. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, bradykardi, hjertesykdom,
perifer iskemi. Hud: Dermatitt, bulløs dermatitt, follikulært utslett,
unormal hårstruktur, unormal kroppslukt. Infeksiøse: Divertikulitt,
gastroenteritt, otitis media. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, atrofisk
vulvovaginitt, balanopostitt, genital utflod, priapisme, galaktoré.
Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Laryngospasme, hyperventilering,
hypoventilering, pipende pust, problemer med stemmen, hikke. Nevrologiske:
Koma, choreoatetose, dyskinesi, hyperestesi, sensoriske forstyrrelser.
Nyre/urinveier: Oliguri, urininkontinens, urinretensjon. Psykiske:
Konversjonsnevrose, legemiddelavhengighet, psykotiske lidelser, aggresjon,
paranoia, selvmordstanker/handlinger, somnambulisme, prematur ejakulasjon.
Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, hypoglykemi. Undersøkelser:
Økt ALAT og ASAT, unormal sæd. Øye: Glaukom, forstyrret tåredannelse,
blind flekk i synsfeltet, dobbeltsyn, lysømfintlighet, blodutredelse
i øyets fremre kammer, utvidede pupiller. Øvrige: Svulster, skjelettlidelser,
hernia, fibrose på injeksjonsstedet, redusert legemiddeltoleranse,
unormalt ganglag, skade, vasodilaterende inngrep.
Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Endokrine: Hyperprolaktinemi,
hypothyreose, SIADH. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Unormale
blødninger (f.eks. neseblødning, gastrointestinal blødning eller hematuri.
Hud: Sjeldne rapporter om alvorlige hudbivirkninger (SCAR): F.eks.
Stevens-Johnsons syndrom og epidermal nekrolyse, angioødem, ansiktsødem,
lysømfintlighet, hudreaksjoner, kløe. Immunsystemet: Anafylaktisk
reaksjon, allergisk reaksjon, allergi. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti,
uregelmessig menstruasjon. Lever/galle: Alvorlige leverhendelser (inkl.
hepatitt, gulsott og leversvikt). Muskel-skjelettsystemet: Artralgi,
muskelkramper. Nevrologiske: Bevegelsesforstyrrelser, (inkl. ekstrapyramidale
symptomer som hyperkinesi, hypertoni, gnissing av tenner eller unormal
gange, synkope, serotoninergt syndrom (inkl. agitasjon, forvirring,
diaforese, diaré, feber, hypertensjon, rigiditet og takykardi), akatisi
og psykomotorisk rastløshet. Psykiske: Angstfylte drømmer, selvmordstanker/handlinger.
Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, diabetes mellitus, hyperglykemi.
Undersøkelser: Unormale kliniske laboratoriefunn, endret platefunksjon,
økt serumkolesterol. Øye: Unormalt syn. Øvrige: Perifert ødem. Seponering
av sertralin (spesielt brått behandlingsavbrudd) medfører vanligvis
seponeringsreaksjoner. Svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkl.
parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. insomnia og intense drømmer),
agitasjon eller angst, kvalme og/eller brekninger, tremor og hodepine
er de mest vanlige reaksjoner. Disse symptomene er som regel milde
til moderate, og opphører av seg selv, men hos noen kan de være alvorlige
og/eller ha forlenget varighet. En gradvis nedtrapping av dosen anbefales.
Klinisk signifikant hyponatremi er observert hos eldre pasienter,
som kan ha en større risiko for denne bivirkningen. Samlet bivirkningsprofil
hos barn og ungdom er generelt lik den som ble sett hos voksne. Følgende
bivirkninger er rapportert i kontrollerte kliniske studier med barn
og ungdom:
Svært vanlige (≥1/10):
Hodepine (22%), insomnia (21%), diaré (11%),
og kvalme (15%).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Brystsmerte, mani, feber, brekninger, anoreksia,
kraftige humørsvingninger, aggresjon, agitasjon, nervøsitet, oppmerksomhetsforstyrrelser,
svimmelhet, hyperkinesi, migrene, somnolens, tremor, synsforstyrrelser,
munntørrhet, dyspepsi, mareritt, utmattelse, urininkontinens, utslett,
akne, neseblødning, flatulens.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
EKG QT-forlengelse, selvmordsforsøk, kramper,
ekstrapyramidale forstyrrelser, parestesier, depresjon, hallusinasjoner,
purpura, hyperventilering, anemi, unormal leverfunksjon, økt ALAT,
cystitt, Herpes simplex, otitis externa, smerter i øret, smerter i
øyet, utvidede pupiller, malaise/ sykdomsfølelse, hematuri, utslett
med pustler, rhinitt, skade, vektreduksjon, muskelrykninger, unormale
drømmer, apati, albuminuri, pollakisuri, polyuri, brystsmerte, menstruasjonsforstyrrelser,
alopesi, dermatitt, hudlidelser, unormal kroppslukt, urticaria, gnissing
av tenner, rødme.
Ukjent frekvens: Ufrivillig vannlating.
Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter >50
år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI-
og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Basert på tilgjengelige opplysninger har sertralin
en stor sikkerhetsmargin ved overdose. Overdoser med sertralin alene,
opptil 13,5 g er rapportert. Død er rapportert med overdoser av sertralin,
primært i kombinasjon med andre preparater og/eller alkohol.
Symptomer: Somnolens, gastrointestinale forstyrrelser
som kvalme og brekninger, takykardi, tremor, agitasjon og svimmelhet.
Mindre hyppig rapportert var koma.
Behandling:
Overdoser bør behandles intensivt. Det finnes
intet spesifikt antidot. Etabler frie luftveier og gi oksygen. Aktivt
kull, gitt med et avføringsmiddel, kan være like effektivt, eller
mer effektivt enn tarmskylling. Monitorering av hjertefunksjon og
vitale tegn, samt generell symptomatisk behandling og støtteterapi.
Pga. sertralins store distribusjonsvolum er det lite sannsynlig at
forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon og blodtransfusjon vil ha
noen nytteverdi. Induksjon av brekninger er ikke anbefalt. Overdose
med sertralin kan forlenge QT-intervallet og EKG-overvåkning anbefales
ved alle tilfeller av overdose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N06A B06.
Egenskaper:
Klassifisering: Tetrahydronaftylaminderivat. Selektiv serotonin
(5-HT) reopptakshemmer.
Virkningsmekanisme:
Potent og spesifikk hemning av serotoninopptak
i nerveterminalene. I dyreforsøk resulterer dette i potensert effekt
av 5-HT, men ingen stimulerende, sederende, antikolinerge eller kardiotoksiske
effekter. Sertralin ga verken opphav til stimulering, angst, sedasjon
eller nedsatt psykomotorikk. Svak effekt på reopptak av noradrenalin
og dopamin i nerveterminalene. Hemmer opptak av 5-HT i humane blodplater.
Forårsaker hverken sedasjon eller endring av psykomotorikk. Sertralin
har ingen affinitet til muskarin- (kolinerge), serotonin-, dopamin-,
adrenerge-, histamin-, GABA- eller benzodiazepinreseptorer. Øker ikke
den katekolaminerge aktiviteten. Langtidsbehandling hos dyr har vist
en nedregulering av noradrenerge reseptorer i hjernen. Det er ikke
vist misbrukspotensiale for sertralin.
Absorpsjon:
Doseproporsjonal kinetikk i området 50-200
mg daglig. Ca. 2 ganger akkumulering opp til Steady state (C
ss)-konsentrasjoner, som oppnås etter en uke med dosering 1 gang daglig.
Maks. plasmakonsentrasjon (C
max) etter 4,5-8,4 timer etter
oral administrering i 14 dager av 50-200 mg 1 gang daglig. Mat har
ingen signifikant påvirkning på biotilgjengeligheten.
Proteinbinding:
Ca. 98%.
Halveringstid:
Ca. 26 timer (22-36 timer). N-desmetylsertralin:
62-104 timer. Sertralin og N-desmetylsertralin metaboliseres begge
i høy grad, og metabolittene utskilles i like mengder via urin og
feces. <0,2% utskilles i urin som uendret sertralin.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever. Høy grad av first pass-metabolisme.
Metaboliseres via ulike veier, inkl. CYP 3A4, CYP 2C19 og CYP 2B6.
Sertralin og hovedmetabolitten desmetylsertralin er in vitro også
substrater av P-glykoprotein. Halveringstiden forlenges og AUC er
ca. 3 ganger høyere hos pasienter med leverskade. Ingen signifikant
forskjell i farmakokinetiske forhold hos eldre, voksne eller ungdom.
Barn og ungdom med OCD: Ved steady state for 200 mg dose var plasmanivåene
for sertralin omtrent 35% høyere i aldersgruppen 6-12 år sammenliknet
med aldersgruppen 13-17 år, og 21% høyere sammenliknet med den voksne
referansegruppen. Det var ingen signifikante forskjeller i clearance
mellom gutter og jenter. En lav startdose og opptitreringstrinn med
25 mg anbefales derfor for barn, spesielt ved lav kroppsvekt. Ungdom
kan doseres som voksne.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved høyst 30°C. Konsentrat
til mikstur: Holdbar 28 dager etter åpning.
Andre opplysninger:
Konsentrat til mikstur: Må fortynnes før bruk.
Mål opp anbefalt dose med pipetten og bland med ca. 120 ml (ett glass)
vann, ingefærøl, sitron/lime-mineralvann med eller uten kullsyre eller
appelsinjuice. Må ikke blandes med andre væsker enn den væsken som
er nevnt her. Må brukes umiddelbart etter fortynning. Oppløsningen
blir litt uklar etter at den er fortynnet, dette er normalt.
Sist endret: 05.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)