Forsiktighetsregler: 

Ikke indisert for bruk til barn da sikkerhet og effekt er ukjent. Pasienter med kjent depresjon og hypertensjon skal overvåkes nøye. Humørsvingninger, inkl. depresjon, er rapportert. Menn: Bruk hos pasienter spesielt utsatt for å utvikle ureterobstruksjon eller paraplegi bør vurderes nøye, og pasientene følges nøye opp den første behandlingsmåneden. Ved oppstart av GnRH-analog bør bruk av et antiandrogen (f.eks. cyproteronacetat 300 mg daglig i 3 dager før og 3 uker etter behandlingsstart) vurderes, da dette forebygger mulige skader av initial økning i serumtestosteron. Oppstår paraplegi eller nedsatt nyrefunksjonen som følge av ureterobstruksjon, bør spesifikk behandling av disse komplikasjoner igangsettes. Bruk av GnRH-agonister kan forårsake reduksjon av benmasse. Samtidig bruk av bisfosfonater kan minske reduksjonen av benmasse hos menn. Spesiell forsiktighet er nødvendig i forhold til pasienter med ytterligere risikofaktorer for osteoporose (f.eks. ved kronisk alkoholmisbruk, hos røykere, pasienter på langtidsbehandling med antikonvulsiva eller kortikosteroider, familiær osteoporose). En reduksjon i glukosetoleransen er sett hos menn som får GnRH-agonister. Dette kan vise seg som diabetes eller som redusert glykemisk kontroll hos diabetikere. Det bør derfor overveies å overvåke blodsukkeret. Kvinner: Hos kvinner er Zoladex 10,8 mg kun indisert til bruk ved endometriose. For bruk hos kvinner ved andre tilstander, henvises det til preparatomtale for Zoladex 3,6 mg. Bruk av GnRH-agonister kan forårsake reduksjon av benmasse på ca. 1% pr. måned i en 6 måneders behandlingsperiode. For hver 10% reduksjon av benmasse øker risikoen for brudd med ca. 2-3 ganger. Noe remineralisering kan forventes etter endt terapi hos en stor del av pasientene. For goserelin 10,8 mg er det ingen erfaring med hormonell tilleggsmedikasjon. Det foreligger ikke dokumentasjon for bruk til pasienter med etablert osteoporose eller pasienter med risikofaktorer for osteoporose (f.eks. ved kronisk alkoholmisbruk, hos røykere, ved langtidsbehandling med legemidler som reduserer benmassen, f.eks. antikonvulsiva og kortikosteroider, familiær osteoporose, dårlig ernæring, f.eks. anoreksi). Da reduksjon i benmassen antakelig er mer skadelig for disse pasientene, bør behandling med goserelin vurderes og bare igangsettes dersom fordelene med behandlingen oppveier risikoen. Ytterligere tiltak bør vurderes for å forhindre tap av benmasse. Bortfallsblødning: I starten av goserelinbehandlingen kan enkelte kvinner få vaginalblødninger av varierende varighet og intensitet. Vaginalblødning oppstår vanligvis den første måneden etter oppstart. Slike blødninger skyldes sannsynligvis østrogenbortfall og forventes å stanse spontant. Dersom blødningen fortsetter, må årsaken undersøkes. Tiden fra avsluttet terapi til menstruasjonen returnerer kan bli forlenget hos enkelte pasienter (gjennomsnittlig varighet av sekundær amenoré etter avsluttet behandling med goserelin 10,8 mg er 7-8 måneder). Ved behov for rask menstruasjonsstart anbefales i stedet bruk av goserelin 3,8 mg. Bruk av goserelin kan forårsake en forhøyet tonus i livmorhalsen og forsiktighet bør utvises ved dilatasjon av denne. Kliniske effektdata mangler for behandling av endometriose i >6 måneder. Fertile kvinner skal bruke ikke-hormonelle prevensjonsmetoder i hele behandlingsperioden med goserelin, og helt til menstruasjonen er tilbake etter avsluttet behandling.