KAPSLER, harde 20 mg, 40 mg, 60 mg og
80 mg: Hver kapsel inneh.: Ziprasidonhydrokloridmonohydrat
tilsv. ziprasidon 20 mg, 40 mg, 60 mg og 80 mg, laktosemonohydrat,
propylenglykol, hjelpestoffer. Fargestoff: 20 mg, 40 mg og 80 mg:
Indigotin (E 132), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 60
mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E171).
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Ziprasidonmesylattrihydrat
tilsv. ziprasidon 20 mg, sulfobutyleter β-cyklodekstrinnatrium.
II) Vann til injeksjon.
Indikasjoner:
Kapsler: Schizofreni hos voksne.
Behandling av maniske eller blandede episoder av moderat alvorlighetsgrad
i forbindelse med bipolar lidelse hos voksne og hos barn i alderen
10-17 år (forebygging av episoder i forbindelse med bipolar lidelse
er ikke fastslått).
Injeksjonsvæske: Akutt kontroll
av agitasjon hos pasienter med schizofreni når oral terapi ikke er
hensiktsmessig, i maksimum 3 påfølgende dager. Behandling med ziprasidon
injeksjonsvæske bør avsluttes og erstattes med oral formulering så
raskt som mulig.
Dosering:
Kapsler: Voksne: Doseres 2 ganger daglig sammen med mat. Anbefalt dose ved akutt
behandling av schizofreni og bipolar mani er 80 mg/dag (40 mg ×
2). Avhengig av klinisk status kan daglig dose senere justeres til
maks. 160 mg/dag (80 mg × 2). Hvis indisert, kan den maksimale
anbefalte dose nås allerede 3. behandlingsdag. Maks. dose må ikke
overskrides da sikkerhetsprofilen for doser >160 mg/dag ikke er bekreftet.
Ved vedlikeholdsbehandling av schizofrenipasienter skal laveste effektive
dose gis. I mange tilfeller kan en dose på 20 mg 2 ganger daglig være
tilstrekkelig.
Barn: Anbefalt
dose ved akutt behandling av bipolar mani til barn (10-17 år) er 1
enkeltdose på 20 mg/dag, tatt med mat. Administreres deretter i 2
daglige doser med mat og skal titreres opp over 1-2 uker til mellom
120-160 mg/dag for pasienter som veier ≥45 kg, eller til mellom 60-80
mg/dag for pasienter som veier <45 kg. Videre dosering skal justeres
basert på individuell klinisk status innenfor doseområdet 60-160 mg/dag
for pasienter som veier ≥45 kg, eller 40-80 mg/dag for pasienter som
veier <45 kg. Asymmetrisk dosering, med morgendoser 20 mg eller
40 mg lavere enn kveldsdosen, var tillatt i den kliniske studien.
Det er spesielt viktig å ikke overskride den vektbaserte maksimaldosen
ettersom sikkerhetsprofilen over maksimaldose (160 mg/dag for barn
≥45 kg og 80 mg/dag for barn <45 kg) ikke er fastslått, og ziprasidon
er forbundet med doserelatert forlengelse av QT-intervall.
Eldre/Pasienter med nedsatt leverfunksjon: Lavere dose bør
vurderes.
Injeksjonsvæske: Voksne: Anbefalt dose er 10 mg gitt etter behov opptil en maksimal dose
på 40 mg/dag. Doser på 10 mg kan gis hver 2. time. Noen pasienter
kan trenge en initial dose på 20 mg som kan påfølges av en ytterligere
dose på 10 mg etter 4 timer, og deretter ytterligere 10 mg etter 2
timer. I.m. administrering utover 3 påfølgende dager er ikke undersøkt.
Hvis langtidsbehandling er indisert, bør kapsler i doser opptil 160
mg/dag (80 mg × 2) erstatte i.m. formulering så raskt som mulig.
Eldre: Erfaring med i.m. behandling hos pasienter >65 år
er begrenset, og i.m. behandling anbefales ikke.
Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises.
Nedsatt leverfunksjon: Lavere doser bør vurderes.
Administrering: Kapslene må tas til måltid. Svelges hele. Injeksjonsvæsken
er kun til intramuskulært bruk. I.v. administrering må unngås. Behandling
med i.m. formulering bør kun anvendes hos pasienter hvor behandling
med oral formulering anses uhensiktsmessig.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Kjent QT-intervallforlengelse. Medfødt langt QT-syndrom. Nylig akutt
hjerteinfarkt. Ikke-kompensert hjertesvikt. Arytmier som behandles
med klasse IA og III antiarytmika. Samtidig behandling med legemidler
som forlenger QT-intervallet.
Forsiktighetsregler:
Sykehistorie, inkl. familieanamnese, og klinisk
undersøkelse bør foretas for å identifisere pasienter hvor behandling
med ziprasidon ikke er anbefalt.
QT-intervall: Ziprasidon
forårsaker en mild til moderat doserelatert forlengelse av QT-intervallet.
Forsiktighet bør utvises hos pasienter med signifikant bradykardi.
Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi og hypomagnesemi øker risikoen
for maligne arytmier og bør korrigeres før behandling med ziprasidon
startes. Hos pasienter med stabil hjertesykdom, bør EKG-undersøkelse
vurderes før behandlingsstart. Hvis kardiale symptomer som palpitasjoner,
vertigo, synkope eller krampeanfall oppstår, bør muligheten for malign
hjertearytmi vurderes og kardial utredning, inkl. EKG, utføres. Hvis
QT
C-intervallet er >500 msek., anbefales seponering. Sjeldne
tilfeller av «torsades de pointes» er rapportert hos pasienter
som fikk behandling med ziprasidon, og som hadde mange kompliserende
risikofaktorer.
Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt
er ikke undersøkt.
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er en sjelden, men potensiell fatal tilstand, som er rapportert.
Hvis MNS inntreffer, skal alle antipsykotiske legemidler seponeres
umiddelbart.
Tardive dyskinesier: Hvis tegn eller
symptomer på tardive dyskinesier oppstår ved langtidsbehandling, bør
dosereduksjon eller seponering overveies.
Kramper: Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med tidligere
krampeanfall.
Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler
hos pasienter med alvorlig leverinsuffisiens, og forsiktighet bør
utvises.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen progressiv økning
i ziprasidoneksponeringen er sett hos pasienter med varierende grad
av nyrefunksjon, ev. endret utskillelse av metabolittene er ukjent.
Økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger er sett i studier hos
demente for noen atypiske antipsykotika. Preparatet skal brukes med
forsiktighet hos pasienter med risiko for å få slag. Kan påvirke evnen
til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som antas å kjøre bil
eller bruke maskiner bør derfor advares om dette.
Økt mortalitet
hos eldre med demens: Eldre med demens som behandles med
antipsykotika, har en liten forhøyet risiko for død sammenlignet med
de som ikke behandles. Er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte
atferdsforstyrrelser.
Venøs tromboembolisme: Tilfeller
av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert med antipsykotiske legemidler.
Da pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer
for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før
og under behandling med ziprasidon og forebyggende tiltak iverksettes.
Kapsler: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse,
en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel)
eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
Injeksjonsvæske: Kardiovaskulær sykdom: Tilstrekkelige data
mangler og sikker bruk av i.m. formulering er ikke etablert.
Blodtrykk: Svimmelhet, takykardi og postural hypotensjon
er ikke uvanlig etter i.m. administrering av ziprasidon. Forsiktighet
bør utvises, spesielt hos pasienter som ikke er sengeliggende.
Interaksjoner:
En additiv effekt mellom ziprasidon og preparater
som forlenger QT-intervallet kan ikke utelukkes, og ziprasidon skal
derfor ikke gis sammen med legemidler som forlenger QT-intervallet
slik som klasse IA og klasse III antiarytmika, arsenikktrioksid, halofantrin,
levometadylacetat, mesoridazin, tioridazin, pimozid, sparfloksacin,
gatifloksacin, moksifloksacin, dolasetronmesylat, meflokin, sertindol
eller cisaprid. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre
sentraltvirkende legemidler og alkohol. Kan tas sammen med litium,
men kombinasjonen kan representere en fare for farmakodynamiske interaksjoner,
inkl. arytmier. Ziprasidon kan være en moderat hemmer av CYP 2D6 og
CYP 3A4. CYP 3A4-hemmeren ketokonazol (400 mg/dag) øker serumkonsentrasjonen
av ziprasidon med <40% og dets aktive metabolitter øker med hhv.
55% og 8%. Ingen ytterligere QT
C-forlengelse er observert.
Karbamazepinbehandling, 200 mg 2 ganger daglig i 21 dager, reduserer
eksponeringen av ziprasidon med ca. 35%. Ziprasidon i kombinasjon
med andre serotoninerge legemidler slik som SSRIs, er tidvis assosiert
med enkeltrapporter om serotoninergt syndrom. Det er ikke utført interaksjonsstudier
med ziprasidon i kombinasjon med andre legemidler hos barn.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Fertile kvinner bør bruke egnet prevensjon.
Siden erfaring hos mennesker er begrenset, anbefales ikke bruk av
ziprasidon under graviditet med mindre fordelen for moren oppveier
mulig risiko for barnet.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Pasienten bør ikke amme under ziprasidonbehandling.
Amming bør opphøre dersom behandling er påkrevd.
Bivirkninger:
Voksne: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Kapsler: Gastrointestinale:
Kvalme, brekninger/oppkast, forstoppelse, dyspepsi, munntørrhet, økt
spyttsekresjon. Muskel-skjelettsystemet: Rigiditet i muskel-skjelettapparatet.
Nevrologiske: Dystoni, akatisi, ekstrapyramidale forstyrrelser, parkinsonisme
(inkl. tannhjulsrigiditet, bradykinesi, hypokinesi), tremor, svimmelhet,
sedasjon, somnolens, hodepine. Psykiske: Rastløshet. Øye: Uklart syn.
Øvrige: Asteni, tretthet.
Injeksjonsvæske: Gastrointestinale:
Kvalme, brekninger/oppkast. Hjerte/kar: Hypertensjon. Muskel-skjelettsystemet:
Rigiditet i muskel-skjelettapparatet. Nevrologiske: Akatisi, svimmelhet,
dystoni, hodepine, sedasjon, somnolens. Øvrige: Asteni, brennende
følelse og smerte på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Kapsler: Gastrointestinale:
Diaré, dysfagi, gastritt, gastrointestinalt ubehag, hoven tunge, tykk
tunge, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, hypertensiv
krise, hypertensjon, ortostatisk hypotensjon, hypotensjon. Hud: Urticaria,
utslett, makulopapuløst utslett, akne. Lever: Økt nivå av leverenzymer.
Luftveier: Dyspné, sår hals. Muskel-skjelettsystemet: Ubehag i muskel-skjelettapparatet,
muskelkramper, smerter i ekstremitetene, leddstivhet. Nevrologiske:
Generaliserte tonisk kloniske anfall, dyskinesier inkl. tardive dyskinesier,
sikling, ataksi, dysartri, okulogyr krise, nedsatt oppmerksomhet,
hypersomni, hypoestesi, parestesi, letargi. Psykiske: Agitasjon, angst,
tett hals, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt. Øre: Vertigo,
tinnitus. Øye: Fotofobi. Øvrige: Ubehag i brystet, unormal gange,
smerter, tørste.
Injeksjonsvæske: Gastrointestinale:
Forstoppelse, diaré, løs avføring, munntørrhet. Hjerte/kar: Bradykardi,
takykardi, rødme, ortostatisk hypotensjon. Hud: Økt svette. Lever/galle:
Økt nivå av leverenzymer. Luftveier: Strupehodespasme. Nevrologiske:
Tannhjulsrigiditet, postural svimmelhet, dysartri, dyskinesi, dyspraksi,
parkinsonisme, tremor. Psykiske: Agitasjon, asosial oppførsel, psykotisk
lidelse, insomni, tics. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser:
Senket blodtrykk. Øre: Vertigo. Øvrige: Seponeringssymptomer, tretthet,
influensalignende symptomer, ubehag og irritasjon på injeksjonsstedet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Kapsler: Blod/lymfe: Lymfopeni,
eosinofili. Gastrointestinale: Gastroøsofageal refluks, løs avføring.
Hjerte/kar: Systolisk hypertensjon, diastolisk hypertensjon, labilt
blodtrykk, forlengelse av korrigert QT-intervall i EKG. Hud: Psoriasis,
allergisk dermatitt, alopesi, hovent ansikt, erytem, papuløst utslett,
hudirritasjon. Infeksiøse: Rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon,
økt ereksjon, galaktoré, gynekomasti. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester.
Luftveier: Hikke. Muskel-skjelettsystemet: Trismus. Nevrologiske:
Torticollis, parese, akinesi, hypertoni, «restless legs».
Nyre/urinveier: Dysuri, urininkontinens. Psykiske: Panikkanfall, depressive
symptomer, bradyfreni, flat affekt, anorgasmi. Stoffskifte/ernæring:
Hypokalsemi. Undersøkelser: Økt nivå av laktatdehydrogenase i blodet.
Øre: Smerter i øret. Øye: Amblyopi, synsforstyrrelser, kløe i øynene,
tørre øyne. Øvrige: Feber, varmefølelse.
Injeksjonsvæske: Nyre/urinveier: Urininkontinens, dysuri.
Ukjent frekvens:
Kapsler: Hjerte/kar: «Torsades de pointes», synkope,
venøs tromboembolisme. Hud: Hypersensitivitet, angioødem. Immunsystemet:
Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Nevrologiske:
Malignt nevroleptisk syndrom, serotoninergt syndrom, nedhengende ansikt
(«facial droop»). Nyre/urinveier: Enurese. Psykiske: Insomni,
mani/hypomani.
Injeksjonsvæske: Hjerte/kar: «Torsades
de pointes», synkope, venøs tromboembolisme. Hud: Hypersensitivitet,
angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Nevrologiske: Malignt
nevroleptisk syndrom, serotoninergt syndrom, nedhengende ansikt («facial
droop»). Nyre/urinveier: Enurese. Psykiske: Insomni, mani/hypomani.
Enkelte av symptomene som er rapportert som uønskede hendelser, kan
være symptomer på underliggende sykdom.
Barn: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Kapsler: Sedasjon, tretthet,
hodepine, kraftløshet og kvalme. Frekvens, type og alvorlighet av
bivirkningene er generelt liknende det som er sett hos voksne med
bipolar lidelse. Forlenget QT-intervall er sett hos barn tilsvarende
det som er sett hos voksne, mens tonisk-kloniske kramper og hypotensjon
ikke er rapportert hos barn med bipolar lidelse.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Mest vanlige er ekstrapyramidale symptomer,
somnolens, tremor og angst. Erfaring med overdosering er begrenset.
Ved høyeste bekreftede enkeltinntak, 12,8 g, er det sett ekstrapyramidale
symptomer og et QT
C-intervall på 446 ms (uten kardial sekvele).
Mulighet for nedsatt bevissthet, krampeanfall eller dystonireaksjon
i hode og nakke etter overdose kan medføre risiko for aspirasjon ved
fremkalt brekning.
Behandling:
Kardiovaskulær overvåking bør igangsettes umiddelbart
og bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å oppdage mulig
arytmi. Intet spesifikt antidot.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A E04.
Egenskaper:
Klassifisering: Antipsykotisk middel, indolderivat.
Virkningsmekanisme:
Høy affinitet for dopamin type 2 (D
2)-reseptorer og vesentlig høyere affinitet for serotonin type 2
A (5HT
2A)-reseptorer. Interagerer også med serotonin
5HT
2C-, 5HT
1D- og 5HT
1A-reseptorer.
Moderat affinitet for nevronale serotonin- og noradrenalintransportører.
Moderat affinitet for histamin H
1- og α
1-reseptorer. Ubetydelig affinitet for muskarinerge M
1-reseptorer.
Antagonist til både serotonin type 2
A (5HT
2A)- og dopamin type 2 (D
2)-reseptorer. Den terapeutiske
aktiviteten antas å være delvis mediert gjennom denne kombinasjon
av antagonistisk aktivitet. Potent antagonist ved 5HT
2C- og 5HT
1D-reseptorer, en potent agonist ved 5HT
1A-reseptorer og hemmer nevronalt reopptak av noradrenalin og serotonin.
Ved langtidsbehandling av schizofreni er det vist effekt på både positive
og negative symptomer. Endring i kroppsvekt som for placebo. Metabolske
parametre som fastende insulin, totalkolesterol, triglyserider og
insulinresistens påvirkes ikke.
Absorpsjon:
Kapsler: Biotilgjengelighet ca. 60% tatt sammen
med mat. C
max nås etter 6-8 timer. Steady state nås etter
1-3 dager.
Injeksjonsvæske: Etter i.m. administrering
av enkeltdose oppnås C
max etter ca. 30-60 minutter. Eksponeringen
øker med økende dose, og etter 3 påfølgende dager med i.m. dosering
sees lite akkumulering.
Proteinbinding:
>99%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: 1,1 liter/kg.
Halveringstid:
Ca. 6 timer. Gjennomsnittlig terminal halveringstid
3. dag ca. 8-10 timer.
Metabolisme:
Hovedsakelig hepatisk, primært via CYP 3A4
og mulig CYP 1A2.
Utskillelse:
Ca. 20% av dosen utskilles i urinen, og ca.
66% i feces. Kun en liten mengde utskilles uforandret i feces (<4%)
og urin (<1%).
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares <30°C.
Injeksjonsvæske: Ferdig blandet injeksjonsvæske skal tilberedes umiddelbart før bruk
med vann til injeksjon. Den ferdige oppløsningen inneholder 20 mg/ml.
Det overskytende bør kastes. Se pakningsvedlegg. Oppbevar beholderen
i ytteremballasjen. Skal ikke fryses.
Sist endret: 08.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
10.03.2011
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
