Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med hjertesykdom i anamnesen, og hos pasienter med nedsatt benmargsfunksjon pga. tidligere behandling med antracykliner eller strålebehandling mot mediastinum. En nøye kontroll av leukocytter, erytrocytter og trombocytter kreves. Maks. myelosuppresjon inntreffer etter ca. 2 uker. Blodbildet normaliseres oftest etter 21 dager. Dosereduksjon eller forlengelse av doseintervallet skal foretas om blodbildet ikke normaliseres. Intravenøs antibiotika bør gis i tilfelle febril nøytropeni. Sirkulatoriske bivirkninger må spesielt overvåkes ved langtidsbehandling. I kliniske studier har en, sammenlignet med daunorubicin, sett en økt forekomst av antallet forventede tilfeller av aplastisk død hos pasienter over 55 år. Kontroll av venstre kammerfunksjon ved bestemmelse av LVEF med ultralyd eller hjertescintigrafi bør utføres for å kunne optimere pasientens hjertetilstand. Det må utvises forsiktighet med behandlingen ved betydelig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon og pågående ubehandlet infeksjon. Før og under behandlingen anbefales kontroll av lever- og nyrefunksjon. Idarubicin kan indusere hyperurikemi. Dette skyldes uttalt purinkatabolisme pga. den raske nedbrytningen av neoplastiske celler. Urinsyrenivåene i blodet bør derfor undersøkes. Idarubicin er potensielt mutagent, og kan indusere kromosomskader i spermiene. Menn som får idarubicinbehandling bør derfor bruke prevensjon. For å minske risikoen for ekstravasal injeksjon som resulterer i vevsskader, bør idarubicin gis under pågående væskeinfusjon. Legemidlet er sterkt vevstoksisk og kan gi skader på ubeskyttet hud. Hvis oppløsningen kommer i øynene, skyll med vann eller steril koksaltoppløsning. Unngå å sette drypp på håndryggen, nær ledd, sener eller store blodkar og nervestrenger, da skader grunnet ekstravasal tilførsel av cytostatika som regel blir vanskeligere å håndtere her. Ekstravasal injeksjon: Preparatet er ytterst vevstoksisk og kan gi nekroser som er meget vanskelig å behandle og med stor infeksjonsrisiko. Hvis pasienten angir mer enn en lett smerte ved injeksjonsstedet, avbrytes injeksjonen. En har forsøkt å lindre pasientens vansker gjennom å nedkjøle området og holde det nedkjølt i 24 timer. En bør overveie akutt eksisjon av det idarubicin-infiltrerte området, kontakt umiddelbart kirurg for bedømming av en ev. kirurgisk forholdsregel. Følg pasienten nøye etterpå, da nekroser kan opptre flere uker senere. Nekrotiske sår eksideres. Ved ekstravasal injeksjon kan pasientens ev. plager lindres gjennom nedkjøling av området i opptil 24 timer. Pasienten skal følges nøye i de påfølgende uker. Ved skader kan kirurgisk inngrep være nødvendig.