BRUSETABLETTER 75 mg, 150 mg og
300 mg: Hver brusetablett inneh.: Ranitidin.
hydrochlorid. aeqv. ranitidin. 75 mg, resp. 150 mg et 300 mg, aspartam.
15 mg, resp. 30 mg et 45 mg, const. q.s. (Na >140 mg, resp. 328 mg
et 479 mg). Appelsin/grapefruktsmak.
INJEKSJONSVÆSKE 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Ranitidin. hydrochlorid.
aeqv. ranitidin. 25 mg, natr. chlorid., kal. phosph. monobasic., dinatr.
phosph. anhydr., aqua ad iniect. ad 1 ml.
TABLETTER 75 mg, 150 mg og
300 mg: Hver tablett inneh.: Ranitidin. hydrochlorid.
aeqv. ranitidin. 75 mg, resp. 150 mg et 300 mg. Filmdrasjert.
Indikasjoner:
Gastroøsofageal reflukssykdom inkl. tilbakefallsprofylakse.
Behandling av duodenalsår og benigne ventrikkelsår, inkl. de som er
forbundet med bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler, etter
at disse er seponert. Profylakse mot ulcusresidiv hos pasienter som
ikke har Helicobacter pylori-infeksjon i ventrikkel- eller duodenalslimhinnen,
eller hvor utryddelse av Helicobacter pylori ikke har latt seg gjennomføre.
Profylaktisk mot duodenalsår forbundet med ikke-steroide antiinflammatoriske
midler (inkl. acetylsalisylsyre) hos pasienter med tidligere duodenalsår.
Zollinger-Ellisons syndrom. Profylaktisk mot blødning pga. stressulcus
hos kritisk syke pasienter. Profylaktisk mot aspirasjonspneumoni.
Tillegg til antimikrobiell behandling når eradikering av Helicobacter
pylori hos voksne skal utføres ved ulcussykdom.
Barn
(6 måneder-18 år): Korttidsbehandling av ulcussykdom.
Behandling av gastroøsofageal refluks, inkl. refluksøsofagitt og symptomatisk
lindring av gastroøsofageal reflukssykdom.
Brusetabletter
75 mg og tabletter 75 mg: Behandling av halsbrann og sure
oppstøt.
Dosering:
Tabletter: Voksne: Gastroøsofageal reflukssykdom inkl. tilbakefallsprofylakse: Dose, doseringshyppighet og behandlingstid avpasses etter sykdommens
alvorlighetsgrad. Normaldosering: 300 mg om kvelden, alternativt 150
mg morgen og kveld i inntil 8 uker. I alvorligere tilfeller (øsofagitt)
kan dosen økes til 150 mg 4 ganger daglig, alternativt 300 mg 2 ganger
daglig i inntil 12 uker. Som profylakse anbefales inntil 150 mg morgen
og kveld.
Ulcussykdom: 300 mg om kvelden, alternativt
150 mg morgen og kveld, i 4 uker. I de tilfeller hvor ulcera ikke
er tilhelet, kan ytterligere 4 ukers behandling gis. Ved ulcera forårsaket
av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan 8-12 ukers
behandling være nødvendig. Raskest tilheling og symptomlindring sees
dersom pasienten kan avstå fra behandling med NSAIDs under behandlingen
med ranitidin. Ved duodenalsår vil 300 mg morgen og kveld øke hastigheten
og graden av tilheling, uten at bivirkningsinsidensen øker. Til pasienter
med residiverende duodenalsår hvor profylaktisk behandling er ønskelig,
gis 150 mg om kvelden. Røykere kan med fordel øke vedlikeholdsdosen
til 300 mg om kvelden. Som profylakse mot duodenalsår assosiert med
NSAIDs anbefales 150 mg 2 ganger daglig.
Zollinger-Ellisons
syndrom: 150 mg 3 ganger daglig, kan ved behov økes til 300
mg 3 ganger daglig.
Sure oppstøt og halsbrann: 75
mg ved behov, inntil 75 mg 2 ganger i døgnet. Pasienten bør kontakte
lege ved vedvarende plager utover 2 uker.
Bør svelges
med vann. Kombinasjonsbehandling med antibiotika: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld, sammen med
amoksicillin 750 mg og metronidazol 500 mg 3 ganger daglig i 2 uker.
Deretter opprettholdes 300 mg/døgn i ytterligere 2 uker.
Barn (3-11 år og >30 kg): Akutt behandling
av ulcussykdom: 4-8 mg/kg/dag fordelt på 2 doser daglig til
maks. 300 mg daglig i 4 uker. Ved ufullstendig bedring kan ytterligere
4 ukers behandling være indisert, da bedring ofte sees etter 8 ukers
behandling.
Gastroøsofageal refluks: 5-10 mg/kg/dag
fordelt på 2 doser daglig til maks. 600 mg daglig.
Brusetabletter: Inneholder aspartam. Løses opp fullstendig
i et
½-1 glass vann før væsken drikkes. Dosering som for vanlige
tabletter.
Injeksjonsvæske: Kan gis
som: Intermitterende infusjon: 50 mg over 2 timer 3-4 ganger pr. døgn.
Langsom i.v. injeksjon: 50 mg fortynnet til 20 ml gis langsomt over
minimum 2 minutter 3-4 ganger pr. døgn. Kontinuerlig infusjon: Ved
profylakse av stressulcus hos alvorlig syke pasienter: Initialt 50
mg som langsom i.v. injeksjon, deretter 0,125-0,250 mg/kg/time. I.m.
injeksjon: 50 mg 3-4 ganger pr. døgn.
Barn/spedbarn
(6 måneder-11 år): Gis som langsom (>2 minutter)
i.v. injeksjon opp til maks. 50 mg hver 6-8 time.
Akutt behandling
av ulcussykdom og gastroøsofageal refluks: I.v. behandling
skal kun brukes når oral behandling ikke er mulig. Startdose på 2
eller 2,5 mg/kg (maks. 50 mg) gis som langsom i.v. infusjon over 10
minutter enten med en sprøytepumpe etterfulgt av skylling med fysiologisk
saltvann over 5 minutter, eller etter fortynning med fysiologisk saltvann
til 20 ml. Vedlikehold av pH >4 kan oppnås ved intermitterende infusjon
av 1,5 ml/kg hver 6-8 time. Alternativt kan det gis bolusdose på 0,45
mg/kg etterfulgt av kontinuerlig infusjon 0,15 mg/kg/time.
Profylakse av stressulcus hos alvorlig syke pasienter: 1
mg/kg (maks. 50 mg) hver 6-8 time. Alternativt kontinuerlig infusjon
på 125-250 μg/time.
Nedsatt nyrefunksjon: Tabletter:
Ved Cl
CR <50 ml/minutt bør dosen reduseres til 150 mg.
Injeksjonsvæske: Ved Cl
CR <50 ml/minutt bør dosen reduseres
til 25 mg.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Da behandling med en H
2-antagonist
kan øke sjansen for smittsom lungebetennelse hos utsatte pasienter
som eldre, pasienter med KOLS, diabetes eller nedsatt immunforsvar,
må risiko for smitte vurderes nøye før behandling. Det er vist at
pasienter som behandles med ranitidin har større risiko for lungebetennelse
enn pasienter som har seponert. Behandling med en H
2-antagonist
kan også maskere symptomer på cancer ventriculi, det er derfor viktig
at denne diagnosen utelukkes. Ulcusdiagnosen skal verifiseres ved
røntgen eller endoskopi. H. pyloridiagnosen skal verifiseres med «urea
breath test» eller endoskopi. Ved samtidig bruk av NSAIDs anbefales
regelmessig kontroll, særlig av eldre og pasienter med ulcus i anamnesen.
Ranitidin bør unngås ved porfyri.
Brusetabletter: Inneholder natrium og forsiktighet bør utvises ved behandling av
pasienter med natriumrestriksjoner. Inneholder aspartam og bør brukes
med forsiktighet ved fenylketonuri.
Injeksjonsvæske: Det er sett sjeldne tilfeller av bradykardi i forbindelse med rask
injeksjon, oftest hos pasienter som er predisponert for forstyrrelser
i hjerterytmen. Anbefalt injeksjonshastighet bør ikke overskrides.
Ved bruk av H
2-antagonister i høyere intravenøse doser
enn anbefalt, er det sett leverenzymøkning når behandlingen har pågått
i >5 dager.
Interaksjoner:
Ranitidin kan endre protrombintiden for warfarin, og denne
bør monitoreres nøye ved samtidig administrering. Høye ranitidindoser
kan redusere sekresjonen av prokainamid og N-acetylprokainamin og
gi høye plasmanivåer av disse legemidlene. Siden gastrisk pH økes
kan dette gi enten økt absorpsjon (triazolam, midazolam, glipizid)
eller redusert absorpsjon (f.eks. ketokonazol, atazanavir, delaviridin,
gefitinib). Høye doser sukralfat (2 gram) kan redusere absorpsjonen
av ranitidin dersom gitt samtidig. Denne interaksjonen er ikke sett
dersom sukralfat tas 2 timer etter ranitidin.
Vis DRUID-interaksjoner for A02B A02 
Liste over interaksjoner:
 | A02B A h2-reseptorantagonister - J02A C02 itrakonazol Nedsatt serumkonsentrasjon itrakonazol, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | A02B A h2-reseptorantagonister - J05A E08 atazanavir Nedsatt serumkonsentrasjon av atazanivir (gjennomsnittlig 50-60% i interakasjonsstudie), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | G03A D02 ulipristal - A02B A h2-reseptorantagonister Nedsatt absorpsjon av ulipristal | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - A02B A h2-reseptorantagonister Nedsatt serumkonsentrasjon ketokonazol (gjennomsnittlig 95% i interakasjonsstudie med ranitidin), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | A02B A h2-reseptorantagonister - L01X E07 lapatinib Nedsatt konsentrasjon av lapatinib, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | A02B A h2-reseptorantagonister - L01X E06 dasatinib Nedsatt konsentrasjon av dasatinib (gjennomsnittlig 60% med famotidin), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | A02B A h2-reseptorantagonister - L01X E03 erlotinib Nedsatt konsentrasjon av erlotinib (gjennomsnittlig ca. 50% med ranitidin), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | A02B A h2-reseptorantagonister - L04A A06 mykofenolsyre Mulig nedsatt absorpsjon av mykofenolsyre. | Søk i PubMed |
 | J05A X08 raltegravir - A02B A h2-reseptorantagonister Økt konsentrasjon av raltegravir (3-4 ganger; vist for protonpumpehemmeren omeprazol) | Søk i PubMed |
 | L01X E02 gefitinib - A02B A h2-reseptorantagonister Nedsatt absorpsjon av gefitinib (i gjennomsnitt 40-50 %, vist for ranitidin). | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - R03D A xantinderivater Mulig økt konsentrasjon av teofyllin (motstridende data) | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - A02A C kalsiumforbindelser Nedsatt absorpsjon av ranitidin (30 %) | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - A02A D kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser Nedsatt absorpsjon av ranitidin (30 %) | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - A02B A53 famotidin, kombinasjoner Nedsatt absorpsjon av ranitidin (30 %) | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - N03A B02 fenytoin Mulig økt konsentrasjon av fenytoin | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - N03A B05 fosfenytoin Mulig økt konsentrasjon av fenytoin | Søk i PubMed |
 | A02B A02 ranitidin - N03A B52 fenytoin, kombinasjoner Mulig økt konsentrasjon av fenytoin | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ranitidin passerer placenta. Erfaring ved bruk
til gravide er begrenset. Dyreforsøk har ikke vist økt risiko for
fosterskader. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide.
Overgang i morsmelk: Ranitidin oppkonsentreres i morsmelken slik
at barnet kan bli påvirket ved terapeutiske doser. Amming bør unngås
under behandling.
Bivirkninger:
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Abdominal smerte, forstoppelse, kvalme
(disse bivirkningene går som regel over under behandling).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner
(urticaria, angionevrotisk ødem, feber, bronkospasme, hypotensjon
og brystsmerter) (rapportert etter inntak av en enkelt dose). Lever/galle:
Forbigående og reversible forandringer i leverfunksjonstester. Nyre/urinveier:
Økning i plasmakreatinin (vanligvis moderat og normaliseres under
behandling).
Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe:
Leukopeni, trombocytopeni (vanligvis reversible). Agranulocytose eller
pancytopeni ev. med benmargshypoplasi eller -aplasi. Gastrointestinale:
Akutt pankreatitt, diaré. Hjerte/kar: Bradykardi og AV-blokk. Vaskulitt.
Hud: Erythema multiforme, alopesi. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk
(rapportert etter inntak av en enkelt dose). Kjønnsorganer/bryst:
Reversibel impotens, brystsymptomer og -tilstander (som gynekomasti
og galaktoré). Lever/galle: Hepatitt (hepatocellulær, hepatokanalikulær
eller blandet), med eller uten ikterus (vanligvis reversibel). Muskel-skjelettsystemet:
Muskel- og leddsmerter slik som artralgi og myalgi. Nevrologiske:
Hodepine (av og til kraftig), forbigående svimmelhet og reversible
ufrivillige bevegelser. Nyre/urinveier: Akutt interstitiell nefritt.
Psykiske: Reversibel mental forvirring, depresjon og hallusinasjoner.
Er særlig rapportert hos alvorlig syke og eldre. Øye: Tåkesyn (reversibelt).
Noen tilfeller av tåkesyn, som kan skyldes akkommodasjonsforstyrrelser,
er beskrevet. Kun injeksjonsvæske:
Svært sjeldne (<1/10
000): Asystole. Sikkerhet for ranitidin er utredet for barn
0-16 år. Ranitidin er godt tolerert med en bivirkningsprofil lik den
som er sett hos voksne. Det er begrenset med langtidssikkerhetsdata,
spesielt vedrørende vekst og utvikling.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ranitidin har en svært spesifikk virkning og
ingen spesielle problemer forventes ved overdosering. Symptomatisk
behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B A02.
Egenskaper:
Klassifisering: Ranitidin er en histaminerg H
2-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme:
Hemmer basal og stimulert syresekresjon, så
vel volum som syrekonsentrasjon. Brusetabletter gir meget rask (3
minutter) økning i intragastrisk pH, og symptomlindring ved refluksplager
oppnås i løpet av 15 minutter. Tabletter hever intragastrisk pH i
løpet av 45 minutter. Påvirker ikke magetømming eller levergjennomblødning.
Tabletter 75 mg: Gir en rask, smertelindrende effekt (vanligvis innen
30 minutter etter tablettinntak) og vedvarer inntil 12 timer.
Absorpsjon:
Absorberes raskt og maks. plasmakonsentrasjon
etter peroral tilførsel oppnås innen 2-3 timer. Reabsorberes fra tarmen.
Absorpsjonen påvirkes ikke av samtidig matinntak eller vanlig antacidabruk.
Proteinbinding:
Ca. 15%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: 96-142 liter.
Halveringstid:
Halveringstiden i plasma er 2-3 timer. Hos
pasienter >50 år er halveringstiden forlenget (3-4 timer), og clearance
redusert. Data indikerer økt biotilgjengelighet hos eldre. Barn >3
år har samme halveringstid som voksne. I.v. behandling hos barn >6
måneder viser ingen signifikant forskjell i halveringstid og clearance
fra voksne. Hos nyfødte kan clearance være økt og halveringstid redusert.
Utskillelse:
Utskilles via nyrene. Omtrent 35% gjenfinnes
vanligvis uomdannet i urinen etter oral tilførsel.
Andre opplysninger:
Injeksjonsvæsken er blandbar med bl.a. natriumklorid
9 mg/ml samt med glukose 50 mg/ml. Anbrutt/fortynnet infusjonsvæske
bør brukes umiddelbart. Oppbevaringstid bør normalt ikke overskride
24 timer ved 2-8°C. Oppbevares beskyttet mot lys. Må ikke autoklaveres.
Utlevering:
Inntil 24 brusetabletter à 75 mg og 24 tabletter
à 75 mg er unntatt fra reseptplikt til bruk ved sure oppstøt og halsbrann.
Sist endret: 27.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
23.08.2011