TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10
mg og
20 mg/10
mg: Hver tablett inneh.: Enalaprilmaleat
10 mg, resp. 20 mg tilsv. enalapril 7,64 mg, resp. 15,29 mg, lerkanidipinhydroklorid
10 mg tilsv. lerkanidipin 9,44 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.
Fargestoff: 10 mg/10 mg: Titandioksid (E 171). 20 mg/10 mg: Gult jernoksid
(E 172), kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
10 mg/10 mg: Behandling av
essensiell hypertensjon hos pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat
kontrollert med lerkanidipin 10 mg alene. Tabletter 10 mg/10 mg skal
ikke brukes ved initiell behandling av hypertensjon.
20 mg/10
mg: Behandling av essensiell hypertensjon hos pasienter hvor
blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med enalapril 20 mg alene.
Tabletter 20 mg/10 mg skal ikke brukes ved initiell behandling av
hypertensjon.
Dosering:
Anbefalt dose: 1 tablett 1 gang daglig, minst
15 minutter før måltid, fortrinnsvis om morgenen.
10 mg/10 mg: Hos pasienter hvor blodtrykket ikke
er adekvat kontrollert med lerkanidipin 10 mg, kan dosen enten titreres
opp til lerkanidipin 20 mg som monoterapi eller byttes til den faste
kombinasjonen Zanipress 10 mg/10 mg.
20 mg/10 mg: Hos pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med enalapril
20 mg, kan dosen enten titreres opp til høyere enalaprildoser som
monoterapi eller byttes til den faste kombinasjonen Zanipress 20 mg/10
mg. Direkte overgang fra monoterapi til fast kombinasjon kan vurderes
i de tilfeller der det er klinisk passende.
Barn og
ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende klinisk
erfaring.
Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved
alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt)
og til pasienter som gjennomgår hemodialyse. Særlig forsiktighet bør
utvises når behandling igangsettes ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.
Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt
leverfunksjon. Særlig forsiktighet bør utvises når behandling igangsettes
ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.
Etniske forskjeller: Enalapril gir tilsynelatende mindre effektiv blodtrykksreduksjon
hos svarte pasienter, trolig fordi reninnivået i plasma ofte er lavere
hos den svarte populasjonen.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene,
ACE-hemmere eller kalsiumblokkere av dihydropyridintypen. Graviditet
i 2. eller 3. trimester. Obstruksjon av venstre ventrikkel, inkl.
aortastenose. Ubehandlet kongestiv hjertefeil. Ustabil angina pectoris.
Innen 1 måned etter myokardinfarkt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon
(kreatininclearance <30 ml/minutt), inkl. pasienter som gjennomgår
hemodialyse. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig administrering
av sterke CYP 3A4-hemmere, ciklosporin og grapefruktjuice. Angioødem
i forbindelse med tidligere behandling med ACE-hemmere. Hereditært
eller idiopatisk angioødem.
Forsiktighetsregler:
Symptomatisk hypotensjon: Nøye
oppfølging er påkrevd ved bruk av enalapril ved alvorlig hypotensjon
med systolisk blodtrykk <90 mm Hg og dekompensert hjertesvikt.
Symptomatisk hypotensjon er sjelden sett hos ukompliserte hypertensive
pasienter. Hos hypertensive pasienter som får enalapril er det mest
sannsynlig at symptomatisk hypotensjon inntreffer dersom pasienten
er volumdepletert f.eks. ved diuretikabehandling, saltrestriksjon,
dialyse, diaré eller oppkast. Hos pasienter med hjertesvikt, med eller
uten tilhørende nedsatt nyrefunksjon, er symptomatisk hypotensjon
observert. Det er mest sannsynlig at dette inntreffer ved alvorlig
grad av hjertesvikt, noe som reflekteres ved bruk av høye doser loopdiuretika,
hyponatremi eller funksjonell nedsatt nyrefunksjon. Hos disse pasientene
bør behandling igangsettes under medisinsk overvåkning, og pasientene
bør følges opp nøye ved dosejustering av enalapril og/eller diuretika.
Lignende vurderinger kan være aktuelt ved iskemisk hjertesykdom eller
cerebrovaskulær sykdom, der et betydelig blodtrykksfall kan føre til
myokardinfarkt eller cerebrovaskulær skade. Dersom hypotensjon inntreffer,
bør pasienten plasseres i liggende posisjon og om nødvendig få i.v.
infusjon av fysiologisk/isotont saltvann. Forbigående hypotensiv respons
er ikke kontraindiserende for videre dosering, som vanligvis kan gis
uten problemer så snart blodtrykket er økt etter volumekspansjon.
Hos noen hjertesviktpasienter med normalt eller lavt blodtrykk, kan
ytterligere blodtrykksreduksjon oppstå med enalapril. Effekten er
forventet og vanligvis ikke grunn til seponering. Ved symptomatisk
hypotensjon kan dosereduksjon og/eller seponering av diuretika og/eller
enalapril være nødvendig.
«Sick-sinus»-syndrom
(uten pacemaker): Spesiell forsiktighet anbefales ved bruk
av lerkanidipin.
Venstre ventrikkeldysfunksjon og iskemisk
hjertesykdom: Forsiktighet bør utvises ved lerkanidipinbehandling
av pasienter med venstre ventrikkeldysfunksjon. Det antydes at pasienter
med iskemisk hjertesykdom viser økt kardiovaskulær risiko ved behandling
med visse korttidsvirkende dihydropyridiner. Det bør utvises forsiktighet
ved lerkanidipinbehandling, selv om lerkanidipin er langtidsvirkende.
I sjeldne tilfeller kan enkelte dihydropyridiner forårsake prekordial
smerte eller angina pectoris. Pasienter med eksisterende angina pectoris
kan i svært sjeldne tilfeller få anfall med økt frekvens, varighet
eller alvorlighetsgrad. Isolerte tilfeller av myokardinfarkt kan observeres.
Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering og Kontraindikasjoner.
Rutinemessig overvåkning av kalium og kreatinin i blodet ved enalaprilbehandling.
Nyresvikt assosiert med enalaprilbruk er rapportert spesielt ved alvorlig
hjertesvikt og underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose.
Ved hurtig diagnostisering og riktig behandling vil nyresvikt under
enalaprilbehandling vanligvis være reversibel. Hos noen hypertensive
pasienter uten eksisterende nyresykdom, vil kombinasjonen av enalapril
og diuretika kunne føre til økt blodurea og kreatinin. Dosereduksjon
av enalapril og/eller seponering av diuretikabehandling kan være nødvendig.
I slike tilfeller bør muligheten for underliggende nyrearteriestenose
vurderes. Spesiell risiko for utvikling av hypotensjon eller nyresvikt
ved behandling med ACE-hemmere, ved bilateral nyrearteriestenose eller
stenose i arterien til en enkeltfungerende nyre. Hos disse pasientene
bør behandling igangsettes under streng medisinsk overvåkning med
lave doser og forsiktig titrering. Nyrefunksjonen bør vurderes ved
baseline og følges tett i løpet av behandlingen. Ingen erfaring med
bruk av lerkanidipin/enalapril til pasienter som nylig har gjennomgått
nyretransplantasjon, og Zanipressbehandling anbefales derfor ikke.
Nedatt leverfunksjon: Se Dosering og Kontraindikasjoner.
Lerkanidipins antihypertensive effekt kan forsterkes ved nedsatt leverfunksjon.
Et syndrom som starter med kolestatisk gulsott og utvikler seg til
fullstendig hepatisk nekrose (noen ganger med fatal utgang) er observert
sjeldent ved behandling med ACE-hemmere. Mekanismen er uklar. Ved
gulsott eller markert økning i leverenzymnivåene under behandling
med ACE-hemmere, må behandlingen avsluttes og pasienten bør få annen
passende behandling.
Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose,
trombocytopeni og anemi er rapportert under behandling med ACE-hemmere.
Nøytropeni sees sjeldent hos pasienter med normal nyrefunksjon og
uten spesielle risikofaktorer. Enalapril bør brukes med ekstrem forsiktighet
ved kollagen vaskulær sykdom, under behandling med immunsuppressiver,
allopurinol, prokainamid eller dersom flere risikofaktorer er tilstede,
særlig ved allerede nedsatt nyrefunksjon. Alvorlige infeksjoner har
forekommet hos noen av disse pasientene, og i noen få tilfeller responderte
de ikke på intensiv antibiotikabehandling. Dersom enalapril brukes
av slike pasienter, anbefales regelmessig leukocyttmåling og pasienten
må instrueres i å rapportere ethvert infeksjonstegn.
Overfølsomhetsreaksjoner: Angionevrotisk ødem med hevelse i ansikt, ekstremiteter, lepper,
tunge, glottis og/eller larynks er rapportert under enalaprilbehandling,
og kan forekomme når som helst i løpet av behandlingen. I slike tilfeller
må behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienten må overvåkes nøye
for å være sikker på at symptomene er gått fullstendig over før utskriving
fra sykehuset. I de tilfeller hvor ødemene er begrenset til ansikt
og lepper går symptomene vanligvis over uten behandling. Antihistaminer
er imidlertid nyttig for å lindre symptomene. Angionevrotisk ødem
som omfatter larynks kan være fatal. Når tunge, glottis eller larynks
er påvirket og sannsynligvis kan føre til respiratorisk obstruksjon,
må passende behandling igangsettes umiddelbart (f.eks. s.c. adrenalinadministrering,
fortynnet 1:1000) og/eller tiltak som sikrer frie luftveier. Høyere
forekomst av angioødem er rapportert hos svarte pasienter. Pasienter
som har hatt angioødem ikke relatert til ACE-hemmere, kan ha høyere
risiko for utvikling av angioødem under behandling med ACE-hemmer.
Sjeldne tilfeller av livstruende anafylaktiske reaksjoner har inntruffet
ved desensibilisering mot insektgifter ved samtidig bruk av ACE-hemmer.
Reaksjonene kan unngås ved midlertidig seponering av ACE-hemmer før
hver desensibilisering. Sjeldne tilfeller av livstruende anafylaktiske
reaksjoner har inntruffet ved LD-lipoprotein (LDL)-aferese med dekstransulfat
ved samtidig bruk av ACE-hemmer. Reaksjonene kan unngås ved midlertidig
seponering av ACE-hemmer før hver aferese.
Diabetes: Blodglukosenivået bør overvåkes nøye 1. måned ved behandling med
ACE-hemmere hos diabetespasienter som bruker orale antidiabetika eller
insulin.
Hoste: Hoste er rapportert i forbindelse
med bruk av ACE-hemmere. Hosten er typisk ikke-produktiv, vedvarende
og avtar etter at behandling med ACE-hemmere er avsluttet. Hoste indusert
av en ACE-hemmer bør tas med i vurderingen ved differensialdiagnose
av hoste.
Kirurgi/anestesi: Hos pasienter som gjennomgår
store kirurgiske inngrep eller anestesi med midler som reduserer blodtrykket,
hemmer enalapril dannelsen av angiotensin II, som ellers ville ha
forekommet pga. kompensert reninsekresjon. Hypotensjon som utvikles
pga. denne mekanismen kan korrigeres ved volumekspansjon.
Hyperkalemi: Økt serumkaliumnivå er observert under enalaprilbruk.
Risikofaktorer for hyperkalemi er: Nyresvikt, diabetes mellitus, samtidig
behandling med kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd eller saltsubstitutter
som inneholder kalium og samtidig behandling med andre legemidler
som kan føre til økt serumkaliumnivå (f.eks. heparin). Dersom samtidig
behandling med en av de ovenfor nevnte forbindelser er indisert, bør
serumkaliumnivået måles regelmessig.
Fertilitet: Hos noen pasienter behandlet med kanalblokkere er det rapportert
reversible biokjemiske forandringer i spermatozas hodeseksjon, som
kan hemme befruktningen. I tilfeller hvor gjentatt in vitro-fertilisering
ikke lykkes og der man ikke finner annen forklaring, bør muligheten
for at årsaken er kalsiumblokkere vurderes.
Laktose: Tablettene inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer
med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon
bør ikke bruke preparatet.
Interaksjoner:
Antihypertensiv effekt kan forsterkes av andre
blodtrykkssenkende legemidler slik som diuretika, betablokkere, alfablokkere
og andre forbindelser.
Enalapril: Kaliumsalter, kaliumsparende
diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-hemmere, NSAIDs, hepariner
(lav molekylvekt eller ufraksjonert), ciklosporin, takrolimus og trimetoprim
kan føre til utvikling av hyperkalemi. Utvikling av hyperkalemi kan
avhenge av eksisterende assosierte risikofaktorer. Risikoen øker ved
kombinasjon av ovenfor nevnte legemidler. ACE-hemmere reduserer diuretikaindusert
kaliumtap. Kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamterene
eller amilorid), kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger
kan føre til signifikant økning av serumkalium. Dersom samtidig bruk
er indisert pga. påvist hypokalemi, må denne gjennomføres forsiktig
og med hyppige serumkaliummålinger. Reversibel økning i serumlitiumnivåer
og toksiske effekter er rapportert ved samtidig administrering av
litium og ACE-hemmere. Samtidig bruk av tiaziddiuretika kan øke serumlitiumnivåene
og dermed øke risikoen for litiumforgiftning. Samtidig bruk av enalapril
og litium er derfor ikke anbefalt. Dersom kombinasjonen likevel er
nødvendig må serumlitiumnivåene kontrolleres regelmessig. Kombinasjon
av enalapril og estramustin anbefales ikke pga. risiko for økte bivirkninger
slik som angionevrotisk ødem (angioødem). Forsiktighet kreves ved
samtidig bruk av ACE-hemmer og antidiabetika (insulin, orale antidiabetika),
da kombinasjonen kan føre til økt blodsukkerreduserende effekt og
risiko for hypoglykemi. Dette er mest sannsynlig i løpet av de første
ukene av kombinert behandling samt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet
kreves ved tidligere behandling med høydosediuretika, da dette kan
føre til volumdeplesjon og risiko for hypotensjon ved igangsetting
av enalaprilbehandling. Hypotensiv effekt kan reduseres ved seponering
av diuretika, ved volumdeplesjonkorrigering eller salterstatning,
eller ved igangsetting av behandling med lav enalaprildose. Forsiktighet
kreves ved kronisk bruk av NSAID pga. mulig redusert antihypertensiv
effekt av ACE-hemmer. NSAID og ACE-hemmer utøver additiv effekt på
økningen i serumkalium og kan føre til svekket nyrefunksjon. Dette
er vanligvis reversibelt. Akutt nyresvikt kan opptre i sjeldne tilfeller,
spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, slik som hos eldre eller dehydrerte
pasienter. Kombinasjon med baklofen kan gi økt antihypertensiv effekt
og forsiktighet kreves. Hvis nødvendig skal blodtrykket overvåkes
og doseringen av antihypertensiver justeres. Samtidig bruk av ACE-hemmere
og ciklosporin gir økt risiko for hyperkalemi og forsiktighet kreves.
Alkohol bør unngås under behandling fordi alkohol kan forsterke hypotensiv
effekt av ACE-hemmere. Kombinasjon av enalapril og amifostin gir økt
antihypertensiv effekt og kombinasjonen bør vurderes. Samtidig bruk
av visse anestetika, trisykliske antidepressiver og nevroleptika med
ACE-hemmere kan føre til ytterligere blodtrykksreduksjon og kombinasjonen
bør vurderes. Kombinasjon av enalapril med kortikosteroider (unntatt
hydrokortison brukt som erstatning ved Addisons sykdom) eller systemisk
tetrakosaktid kan gi redusert antihypertensiv effekt (natrium- og
væskeretensjon) og kombinasjonen bør vurderes. Samtidig bruk av enalapril
og glyseryltrinitrat, andre nitrater eller andre vasodilatorer kan
gi ytterligere blodtrykksreduksjon og kombinasjonen bør vurderes.
Kombinasjon av enalapril med allopurinol, cytostatiske/immunsuppressive
midler, systemiske kortikosteroider eller prokainamid kan føre til
økt risiko for leukopeni, og kombinasjonen bør vurderes. Antacida
induserer redusert biotilgjengelighet av ACE-hemmere og kombinasjonen
bør vurderes. Sympatomimetika kan redusere antihypertensiv effekt
av ACE-hemmere. Nedsatt respons for pressoraminer (f.eks. adrenalin)
er mulig, men ikke tilstrekkelig til å utelukke bruk. Enalapril kan
uten problemer administreres samtidig med acetylsalisylsyre (i doser
som er passende ved kardiovaskulær profylakse) og trombolytika. Nitrittreaksjoner
(symptomer som ansiktsrødme, kvalme, oppkast og hypotensjon) er sjeldent
rapportert ved samtidig behandling med injiserbart gull (natriumaurotiomalat)
og enalapril og kombinasjonen bør vurderes.
Lerkanidipin: Samtidig administrering av CYP 3A4-hemmere og -indusere kan påvirke
lerkanidipinmetabolismen og -utskillelsen. Kombinasjon av lerkanidipin
og sterke CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, ritonavir,
erytromycin, troleandomycin) er kontraindisert. Forsiktighet bør utvises
ved samtidig bruk av lerkanidipin og CYP 3A4-indusere, slik som krampestillende
midler (f.eks. fenytoin, karbamazepin) og rifampicin, pga. mulig redusert
antihypertensiv effekt av lerkanidipin. Ved kombinasjon må blodtrykket
kontrolleres hyppigere enn normalt. Ciklosporin og lerkanidipin må
ikke brukes samtidig. Økte plasmakonsentrasjoner av begge legemidlene
er observert etter samtidig administrering. Lerkanidipin må ikke tas
sammen med grapefruktjuice. Lerkanidipinmetabolismen kan hemmes ved
inntak av grapefruktjuice, noe som fører til økt biotilgjengelighet
av lerkanidipin og økt hypotensiv effekt. Alkohol bør unngås pga.
mulig forsterket vasodilaterende effekt av antihypertensiver. Forsiktighet
bør utvises ved samtidig bruk av lerkanidipin og andre CYP 3A4-substrater,
slik som terfenadin, astemizol, klasse III antiarytmika, f.eks. amiodaron,
kinidin. Ved samtidig digoksinbehandling bør pasienten følges nøye
mht. kliniske tegn på digoksintoksisitet. Det er sett økt absorpsjon
og redusert absorpsjonsrate for lerkanidipin hos eldre ved samtidig
bruk av midazolam, og kombinasjonen bør vurderes. Ingen endringer
i midazolamnivåene. Ved samtidig administrering av lerkanidipin og
metoprolol (betablokker) er metoprololbiotilgjengeligheten uendret,
mens lerkanidipinbiotilgjengeligheten reduseres med 50%. Kombinasjonen
bør vurderes. Samtidig bruk av annen betablokker kan også redusere
lerkanidipinbiotilgjengeligheten, men kombinasjonen kan benyttes.
Samtidig administrering av cimetidin 800 mg daglig gir ingen signifikante
endringer i plasmanivåene av lerkanidipin, men forsiktighet må utvises
ved høyere doser siden lerkanidipinbiotilgjengeligheten og dermed
hypotensiv effekt kan være økt. Interaksjonsstudie med fluoksetin
viser ingen klinisk relevante endringer i farmakokinetikken til lerkanidipin.
Samtidig administrering av lerkanidipin og simvastatin gjentatte ganger,
viser ingen signifikante endringer i AUC for lerkanidipin, men AUC
for simvastatin og simvastatins hovedmetabolitt øker. Endringene er
sannsynligvis ikke klinisk relevante. Ingen interaksjon er forventet
når lerkanidipin administreres om morgenen og simvastatin om kvelden.
Samtidig administrering av lerkanidipin og warfarin endrer ikke warfarins
farmakokinetikk.
Vis DRUID-interaksjoner for C09B B02 
Liste over interaksjoner:
 | C09B B02 enalapril og lerkanidipin - N03A B hydantoinderivater Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | A02B D04 pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zanipress. | Søk i PubMed |
 | A02B D05 omeprazol, amoksicillin og klaritromycin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zanipress. | Søk i PubMed |
 | A02B D06 esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zanipress. | Søk i PubMed |
 | A02B D07 lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zanipress. | Søk i PubMed |
 | J01F A09 klaritromycin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zanipress. | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin (gjennomsnittlig 15 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Samtidig administrering av lerkanidipin og ciklosporin fører til økt konsentrasjon av lerkanidipin (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | J05A E03 ritonavir - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | J05A E06 lopinavir - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | A03F A02 cisaprid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin. | Søk i PubMed |
 | J02A C03 vorikonazol - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | N03A A barbiturater og derivater - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J02A C04 posakonazol - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (blodtrykksfall, høy puls). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zanipress. | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin. | Søk i PubMed |
 | J01F A01 erytromycin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | Z0GR grapefruktjuice - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin. | Søk i PubMed |
 | J05A E02 indinavir - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | C09B ace-hemmere, kombinasjoner - M04A A01 allopurinol Økt risiko for hypersensitivitetsreaksjoner, inklusive hudutslett og leukopeni, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon | Søk i PubMed |
 | C09B ace-hemmere, kombinasjoner - M04A A51 allopurinol, kombinasjoner Økt risiko for hypersensitivitetsreaksjoner, inklusive hudutslett og leukopeni, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon | Søk i PubMed |
 | C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | C09D angiotensin ii antagonister, kombinasjoner - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A10 midler til diabetesbehandling - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt hypoglykemisk effekt | Søk i PubMed |
 | J01E A01 trimetoprim - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | J01E E kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A A butylpyrazolidiner - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A B eddiksyrederivater og lignende substanser - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A C oxikamer - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A G fenamater - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A X01 nabumeton - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | N02B A01 acetylsalisylsyre - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere | Søk i PubMed |
 | N02B A51 acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere | Søk i PubMed |
 | C03D kaliumsparende midler - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A H02 rofecoxib - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere | Søk i PubMed |
 | M01A H coxiber - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere. | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A10B A02 metformin - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D02 metformin og sulfonamider - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D03 metformin og rosiglitazon - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D05 metformin og pioglitazon - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D07 metformin og sitagliptin - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D08 metformin og vildagliptin - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A12B kalium - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt blodtrykkssenkende effekt | Søk i PubMed |
 | C09B B ace-hemmere og kalsiumantagonister - N05A N01 litium Økt konsentrasjon av litium (10-30% i interaksjonsstudier; mer i enkelte kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) | Søk i PubMed |
 | J05A E12 boceprevir - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin | Søk i PubMed |
 | C08D A01 verapamil - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin. | Søk i PubMed |
 | C08D B01 diltiazem - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin. | Søk i PubMed |
 | J05A E11 telaprevir - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin | Søk i PubMed |
 | J02A C01 flukonazol - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av lerkanidipin, økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme). | Søk i PubMed |
 | M04A B01 probenecid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av enalapril (50 %) | Søk i PubMed |
 | Z0ET etanolholdig drikke - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av ACE-hemmere. | Søk i PubMed |
 | C10A A01 simvastatin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av simvastatin (50-60 %) | Søk i PubMed |
 | C10B A02 simvastatin og ezetimib - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av simvastatin (50-60 %) | Søk i PubMed |
 | C10B X01 simvastatin og acetylsalisylsyre - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Økt konsentrasjon av simvastatin (50-60 %) | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av enalapril. | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av enalapril. | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av enalapril. | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - C09B B02 enalapril og lerkanidipin Nedsatt konsentrasjon av enalapril. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Enalapril passerer placenta, men fjernes fra
neonatal sirkulasjon i klinisk relevante mengder og kan teoretisk
også fjernes ved utskiftningstransfusjon. Bruk av ACE-hemmere (enalapril)
anbefales ikke i 1. trimester. Bruk av ACE-hemmere (enalapril) er
kontraindisert i 2. og 3. trimester. Epidemiologiske funn angående
risiko for teratogenisitet etter eksponering for ACE-hemmere i løpet
av 1. trimester er ikke konkluderende, men det kan ikke utelukkes
at risikoen er noe økt. Med mindre fortsatt behandling med ACE-hemmere
anses nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til
alternativ antihypertensiv behandling med kjent sikkerhetsprofil.
Ved påvist graviditet bør behandling med ACE-hemmere seponeres umiddelbart,
og alternativ behandling igangsettes hvis nødvendig. ACE-hemmere kan
ved bruk i 2. og 3. trimester forårsake human føtotoksisitet (redusert
nyrefunksjon, oligohydramniose, kraniedeformasjon) og neonatal toksisitet
(nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Ved eksponering for ACE-hemmere
i 2. trimester, anbefales ultralydundersøkelse av nyrefunksjon og
kranie. Spedbarn eksponert for ACE-hemmere in utero bør overvåkes
nøye mht. hypotensjon. Dyrestudier med lerkanidipin har ikke vist
teratogene effekter, men teratogenisitet er observert med andre dihydropyridinforbindelser.
Ingen kliniske data fra eksponerte svangerskap er tilgjengelig, og
bruk av lerkanidipin under graviditet eller ved planlagt graviditet
anbefales derfor ikke. Kombinasjonen enalapril/lerkanidipin anbefales
ikke i 1. trimester og er kontraindisert i 2. og 3. trimester.
Overgang i morsmelk: Enalapril og enalaprilat gjenfinnes i morsmelk.
Ukjent om lerkanidipin utskilles. Preparatet bør ikke brukes under
amming.
Bivirkninger:
Bivirkningene ved bruk av kombinasjonspreparatet
er lik de som er observert ved bruk av virkestoffene gitt hver for
seg. Bivirkninger sett for kombinasjonen i kliniske studier med begrenset
antall pasienter:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Svimmelhet.
Øre: Vertigo, inkl. posisjonell vertigo.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Abdominale smerter i øvre
del av abdomen
1, kvalme
1. Hjerte/kar: Palpitasjoner,
takykardi
1, hypotensjon
1, sirkulasjonssvikt
1. Hud: Dermatitt
1, erytem
1, leppeødem
1, urticaria
1. Immunsystemet: Hypersensitivitet.
Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon
1. Luftveier: Tørr
hals
1. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi
1. Nevrologiske:
Hodepine. Nyre/urinveier: Polyuri
1, pollakisuri
1. Undersøkelser: Redusert hemoglobinnivå
1. Øvrige: Fatigue,
asteni
1.
1Kun sett hos 1 pasient.Enalapril monoterapi: Anemi
(inkl. aplastiske og hemolytiske former), nøytropeni, trombocytopeni,
agranulocytose, benmargssvikt, pancytopeni, lymfadenopati. Hypersensitivitet,
angioødem, angionevrotisk ødem i ansiktet, ekstremiteter, lepper,
tunge, glottis og/eller larynks, autoimmune sykdommer. Hypoglykemi,
anoreksi. Depresjon, forvirringstilstand, somnolens, insomni, nervøsitet,
unormale drømmer, søvnforstyrrelser. Svimmelhet, hodepine, parestesi.
Tåkesyn. Vertigo, tinnitus. Myokardinfarkt, trolig som følge av for
lavt blodtrykk hos høyrisikopasienter, arytmi, angina pectoris, takykardi,
palpitasjoner. Hypotensjon, synkope, cerebrovaskulær skade, trolig
som følge av for lavt blodtrykk hos høyrisikopasienter, flushing,
ortostatisk hypotensjon, Raynauds fenomen. Hoste, dyspné, rhinoré,
smerter i farynks/larynks og dysfoni, bronkospasme/astma, lungeinfiltrasjon,
rhinitt, allergisk alveolitt/eosinofil pneumoni. Kvalme, diaré, abdominale
smerter, dysgeusi, ileus, pankreatitt, oppkast, dyspepsi, konstipasjon,
mageubehag, munntørrhet, peptisk ulcer, aftøs stomatitt, glossitt,
intestinalt angioødem. Leversvikt, hepatitt (enten hepatisk kolestatisk
eller hepatisk nekrose), kolestase (inkl. gulsott). Utslett, hyperhidrose,
kløe, urticaria, alopesi, erytema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom,
eksfoliativ dermatitt, toksisk epidermal nekrolyse, pemfigus. Et komplekst
syndrom er rapportert med alle eller noen av følgende symptomer: Feber,
serositt, vaskulitt, myalgi/myositt, artralgi/artritt, positiv test
på antinukleære antistoffer (ANA), forhøyet senkning (SR), eosinifili
og leukocytose. Hudutslett, fotosensitivitet eller andre dermatologiske
manifestasjoner kan forekomme. Muskelspasmer. Nedsatt nyrefunksjon,
nyresvikt, proteinuri, oliguri. Erektil dysfunksjon, gynekomasti.
Asteni, fatigue, brystsmerte, uvelhetsfølelse. Økt nivå av kalium,
kreatinin, urea, leverenzymer og bilirubin. Redusert nivå av hemoglobin
og hematokrit.
Lerkanidipin monoterapi: Bivirkninger
er sett hos ca. 1,8%. Hyppigst rapportert (<1%) er hodepine, svimmelhet,
perifert ødem, takykardi, palpitasjoner og flushing. Andre bivirkninger
sett sjeldent: Hypersensitivitet. Somnolens. Angina pectoris. Synkope.
Kvalme, dyspepsi, diaré, abdominale smerter, oppkast. Utslett. Myalgi.
Polyuri. Asteni, fatigue. Etter markedsføring er følgende bivirkninger
svært sjeldent rapportert (<1/10 000): Gingival hypertrofi, reversibel
økning i serumnivåene av levertransaminaser, hypotensjon, hyppig vannlating
og brystsmerte. Noen dihydropyridiner kan sjeldent føre til prekordial
lokalisert smerte eller angina pectoris. Pasienter med eksisterende
angina pectoris kan i svært sjeldne tilfeller få økt anfallshyppighet,
varighet eller alvorlighetsgrad. Isolerte tilfeller av myokardinfarkt
kan oppstå.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen rapportert tilfeller av overdosering
med kombinasjonspreparatet. Erfaring med enalapriloverdose er begrenset.
Symptomer: Mest sannsynlig er alvorlig hypotensjon, bradykardi,
reflekstakykardi, sjokk, stupor, elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt.
Symptomer assosiert med overdosering av ACE-hemmere kan omfatte sirkulasjonssjokk,
elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hyperventilering, takykardi,
palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst og hoste. Etter inntak
av hhv. enalapril 300 mg og 400 mg er det rapportert enalaprilatnivåer
på 100-200 ganger høyere enn vanligvis sett ved terapeutiske doser.
Lerkanidipinoverdosering kan forventes å forårsake kraftig perifer
vasodilatasjon med markert hypotensjon og reflekstakykardi. Etter
markedsføring er det rapportert 3 tilfeller av overdosering (hhv.
lerkanidipin 150 mg, 280 mg og 800 mg). Lerkanidipin 150 mg ga søvnighet.
Lerkanidipin 280 mg ga kardiogent sjokk med alvorlig myokardiskemi
og mild nyresvikt. Lerkanidipin 800 mg ga oppkast og hypotensjon.
Pasientene ble restituert uten sekvele.
Behandling:
Hovedsakelig rettet mot eliminering av toksinet
og gjenopprettelse av stabile kardiovaskulære forhold. Etter oralt
inntak er mageskylling indisert, mulig kombinert med intestinal irrigasjon.
Anbefalt behandling ved enalapriloverdosering er i.v. infusjon av
saltoppløsning. Dersom hypotensjon inntreffer, skal pasienten plasseres
i sjokkposisjon. Hvis tilgjengelig, kan infusjon av angiotensin II
og/eller intravenøse katekolaminer vurderes. Ved nylig inntak bør
tiltak for å fjerne enalaprilmaleat igangsettes (f.eks. brekninger,
mageskylling, administrering av absorpsjonsmidler eller natriumsulfat).
Enalapril kan fjernes ved hemodialyse. Pacemakerbehandling er indisert
ved behandlingsresistent bradykardi. Vitale tegn, serumelektrolytter
og kreatinin bør overvåkes kontinuerlig. Anbefalt behandling ved lerkanidipinoverdosering
er mageskylling, høydose katekolaminer, furosemid, digitalis og parenterale
plasmaekspandere, aktivt kull, laksativa og dopamin i.v. Ved tilfeller
av alvorlig hypotensjon, bradykardi og bevisstløshet kan kardiovaskulær
støttebehandling med atropin i.v. være nyttig. Kardiovaskulær status
bør overvåkes i minst 24 timer etter lerkanidipinoverdose pga. forlenget
farmakologisk effekt av lerkanidipin. Ingen informasjon om nytten
av dialyse. Lerkanidipin er svært lipofilt, og det er svært usannsynlig
at plasmanivåene vil indikere varigheten av risikofasen. Dialyse kan
være uten effekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for enalapril
C09A A02 og lerkanidipin
C08C A13.
Egenskaper:
Klassifisering: ACE-hemmer og kalsiumblokker (dihydropyridintype).
Virkningsmekanisme:
Enalapril: Etter absorpsjon hydrolyseres enalapril
til enalaprilat, som hemmer ACE. Hemming av ACE fører til nedsatt
nivå av angiotensin II i plasma, som igjen fører til økt reninaktivitet
i plasma og redusert aldosteronsekresjon. ACE er identisk med kininase
II. Enalapril kan derfor også hemme nedbrytningen av bradykinin, en
potent vasopressor. Klinisk betydning av denne mekanismen er fremdeles
uklar. Enalaprils blodtrykksreduserende effekt er primært knyttet
til hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet, men enalapril
har også antihypertensiv effekt hos pasienter med lave reninnivåer.
Enalapril reduserer blodtrykket både i liggende og stående stilling,
uten signifikant økning i hjerterytmen. Symptomatisk postural hypotensjon
er sjeldent. Hos enkelte kan det ta noen uker før optimal blodtrykkskontroll
oppnås. Rask enalaprilseponering er ikke forbundet med rask blodtrykksøkning.
Effektiv ACE-hemming inntreffer vanligvis 2-4 timer etter oral administrering
av en enkeltdose enalapril. Antihypertensiv effekt vanligvis etter
1 time, med maks. blodtrykksreduksjon 4-6 timer etter administrering.
Varigheten av effekten er doserelatert, men ved anbefalte doser er
det vist antihypertensiv og hemodynamisk effekt i minst 24 timer.
Blodtrykksreduksjonen er forbundet med nedsatt perifer arteriemotstand
og økt minuttvolum. Liten eller ingen hjerterytmeendring. Etter enalapriladministrering
øker nyrenes blodgjennomstrømming mens glomerulær filtrasjonshastighet
forblir uendret. Ingen tegn på natrium- eller væskeretensjon, men
ved lav glomerulær filtrasjonshastighet før behandling øker vanligvis
filtrasjonshastigheten. Lerkanidipin: Hemmer transmembran kalsiuminnstrømming
i hjertemuskulatur og glatt muskulatur. Gir direkte relakserende effekt
på vaskulær glatt muskulatur, som fører til redusert total perifer
motstand. Lerkanidipin har forlenget antihypertensiv effekt pga. sin
høye membranfordelingskoeffisient. Lerkanidipin har ikke negativ inotropisk
effekt pga. høy vaskulær selektivitet. Vasodilatasjon forårsaket av
lerkanidipin skjer gradvis, og akutt hypotensjon med reflekstakykardi
er kun observert ved sjeldne tilfeller. Det er (S)-enantiomeren av
lerkanidipin som hovedsakelig gir antihypertensiv effekt.
Absorpsjon:
Enalapril: Rask absorpsjon. T
max innen 1 time. Ca. 60% absorberes etter oral administrering. Absorpsjonen
påvirkes ikke av mat. Lerkanidipin: Rask og fullstendig absorpsjon.
T
max 1,5-3 timer. De to enantiomerene har lik plasmaprofil
og T
max. C
max og AUC er ca. 1,2 ganger høyere
for (S)-enantiomeren. Absolutt biotilgjengelighet hos ikke-fastende
er ca. 10% pga. first pass-metabolisme. Biotilgjengeligheten ved inntak
hos fastende er imidlertid redusert til
⅓. Oral biotilgjengelighet
øker 4 ganger ved inntak 2 timer etter et fettrikt måltid. Lerkanidipin
bør derfor inntas før måltid. Plasmanivåene er ikke direkte proporsjonale
med lerkanidipindosen (ikke-lineær kinetikk). Biotilgjengeligheten
øker med doseøkningen.
Proteinbinding:
Enalapril: ≤60% ved klinisk relevante
konsentrasjoner. Lerkanidipin: >98%. Ved alvorlig nedsatt nyre- eller
leverfunksjon kan den frie fraksjonen av lerkanidipin være større.
Fordeling:
Lerkanidipin: Rask og omfattende distribusjon
fra plasma til vev og organer.
Halveringstid:
Enalapril: Hydrolyseres raskt og i høy grad
til enalaprilat, en potent ACE-hemmer. Maks. serumkonsentrasjon av
enalaprilat nås 3-4 timer etter oral administrering. Effektiv halveringstid
for enalaprilakkumulering iht. enalaprilatkonsentrasjoner oppnås etter
4 dagers behandling. Lerkanidipin: Eliminasjonshalveringtiden for
de to enantiomerene er lik. Ingen interkonversjon er observert in
vivo. Gjennomsnittlig halveringstid på 8-10 timer er beregnet, og
pga. høy binding til lipidmembraner varer terapeutisk effekt i 24
timer. Det er ikke vist akkumulering ved gjentatt administrering.
Metabolisme:
Enalapril: Bortsett fra omdannelse til enalaprilat
er det ikke vist metabolisme av betydning for enalapril. Lerkanidipin:
Metaboliseres i høy grad av CYP 3A4, hovedsakelig til inaktive metabolitter.
Ingen modersubstans gjenfinnes hverken i urin eller feces.
Utskillelse:
Enalapril: Utskillelse av metabolitten enalaprilat
skjer primært i nyrene. De viktigste komponentene i urinen er enalaprilat
(ca. 40%) og uforandret enalapril (ca. 20%). Lerkanidipin: 50% av
dosen utskilles i urin.
Sist endret: 22.01.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)