Preparater A-Z
Xylocain inj., INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | 5 × 20 ml (hettegl.) | 153270 | kr 88,30 | - |  |
| 20 mg/ml | 5 × 20 ml (hettegl.) | 153254 | kr 88,30 | - | |
Xylocain inj.
Står ikke på WADAs dopinglisteINJEKSJONSVÆSKE 10 mg/ml og 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Lidocain. hydrochlorid. 10 mg, resp. 20 mg, natr. chlorid. 6 mg, natr. hydroxid. q.s., methyl. parahydroxybenz. (E 218) 1 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml.
Indikasjoner:
Nerveblokade på fingre, tær, øre, nese og penis. Infiltrasjons- og ledningsanestesi der adrenalin anses kontraindisert. Lokalanestetikum med karkontraherende middel bør for øvrig anvendes, da det gir lengre durasjon og reduserer faren for systemiske reaksjoner. Se Xylocain-Adrenalin «AstraZeneca».Dosering:
Akutte toksiske reaksjoner bør hindres ved å unngå intravaskulær injeksjon. Forsiktig aspirasjon anbefales både før og under injisering. Ved administrering av større doser, f.eks. ved epiduralblokade, anbefales en testdose på 3-5 ml adrenalinholdig lidokain. Utilsiktet i.v. injeksjon kan ytre seg ved en forbigående pulsøkning. Hoveddosen bør injiseres langsomt, 100-200 mg/minutt eller i økende doser samtidig som en holder verbal kontakt med pasienten. Ved symptomer på toksisitet skal injeksjonen stanses umiddelbart. Generelt sett krever en fullstendig blokade av alle fibrene i de store nervene høyere konsentrasjoner av legemidlet. Lavere konsentrasjoner brukes i de mindre nervene eller ved mindre intensiv blokade (f.eks. ved fødselsveer). Det anvendte volumet vil påvirke anestesiens spredning. Virkningstiden kan økes ved å bruke oppløsninger som inneholder adrenalin, se Xylocain-Adrenalin «AstraZeneca». For lengre virkningstid kan det injiseres et lokalanestetikum via et inneliggende kateter. Denne teknikken er vanlig ved epiduralanestesi og kan også brukes ved anestesi av plexus brachialis og interpleural analgesi. Følgende tabell inneholder retningslinjer for dosering ved de mest vanlige teknikker hos normale voksne. Klinikerens erfaring og kjennskap til pasientens fysiske tilstand er viktige faktorer når dosen skal beregnes. Vedrørende innsettende virkning og virketid, er det store variasjoner og det er umulig å være helt presis. Ved bruk av prolongert blokade, f.eks. ved gjentatt dosering, må en ta hensyn til faren for toksisk plasmakonsentrasjon eller lokal nerveskade. Barn: Hos barn bør dosen beregnes på grunnlag av vekten opptil 5 mg/kg.Type blokade | Konsentrasjon | Dose | Innsettende
virkning | Varighet | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
mg/ml | % | ml | mg | |||
| ||||||
Kirurgiske inngrep: | ||||||
Lokal | 5 | 0,5 | ≤80 | ≤400 | 1-2 | 1,5-2 |
| 10 | 1 | ≤40 | ≤400 | 1-2 | 2-3 |
Kirurgiske inngrep: | ||||||
Digital | 10 | 1 | 1-5 | 10-50 | 2-5 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep. Postoperativsmerte og brukne ribben: | ||||||
Interkostal | 10 | 1 | 2-5 | 20-50 | 3-5 | 1-2 |
Kirurgiske inngrep og dilatasjon av cervix. Obstetrisk smertelindring1: | ||||||
Paracervikal | 10 | 1 | 10 | 100 | 3-5 | 1-1,5 |
Ved instrumentelt hjulpet fødsel (f.eks. tang o.l.): | ||||||
Pudendal | 10 | 1 | 10 | 100 | 5-10 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep2: | ||||||
IV Regional (Biers blokade) | ||||||
Overekstremitet | 5 | 0,5 | 40 | 200 | 10-15 | Til turnikéet løsnes2 |
|
|
|
|
|
|
|
Underekstremitet: |
|
|
|
|
|
|
a. lår turniké | 5 | 0,5 | 60 | 300 | 10-15 | Til turnikéet løsnes2 |
b. legg turniké | 5 | 0,5 | 40 | 200 | 10-15 | |
Artroskopi og kirurgiske inngrep: | ||||||
Intraartikulær | 5 | 0,5 | ≤60 | ≤300 | 5-10 | 30-60 |
10 | 1 | ≤40 | ≤400 | 5-10 | ||
Øyekirurgi1: |
|
|
|
|
|
|
Retrobulbær | 20 | 2 | 4 | 80 | 3-5 | 1,5-2 |
Peribulbær | 10 | 1 | 10-15 | 100-150 | 3-5 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep: | ||||||
Brakial plexus | 10 | 1 | 40-50 | 400-500 | 15-30 | 1,5-2 |
Supraklavikulær, | 10 | 1 | 30-40 | 300-400 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep: | ||||||
Ved isjiasnerven | 20 | 2 | 15-20 | 300-400 | 15-30 | 2-3 |
Kirurgiske inngrep: | ||||||
3 i 1 | 10 | 1 | 30-40 | 300-400 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep3: | ||||||
Lumbal epidural | 20 | 2 | 15-25 | 300-500 | 15-20 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep3: | ||||||
Thorakal epidural | 20 | 2 | 10-15 | 200-300 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep og smertelindring3: | ||||||
Kaudal epidural | 10 | 1 | 20-30 | 200-300 | 15-30 | 1-1,5 |
Kirurgiske inngrep3: | ||||||
Kaudal epidural | 20 | 2 | 15-25 | 300-500 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep4: | ||||||
Kaudal epidural | 10 | 1 | 0,5 | 5 | 10-15 | 1-1,5 |
Kontraindikasjoner:
Alvorlig sjokk, hjerteblokk, lokale infeksjoner i injeksjonsområdet. Hypersensitivitet for lokalanestetika av amidtypen eller for noen av innholdsstoffene, f.eks. metylparahydroksybenzoat.Forsiktighetsregler:
Bortsett fra ved de aller enkleste operasjonene skal all form for regional og lokal anestesi utføres i godt utstyrte lokaler med kvalifisert personale. Nødvendig utstyr og legemidler for overvåkning og resuscitasjon skal være umiddelbart tilgjengelig. Ved større blokader, eller ved bruk av høye doser, bør det settes en i.v. kanyle før lokalanestetika injiseres. Klinikere bør ha tilstrekkelig og behørig opplæring i den aktuelle teknikken og bør kjenne til diagnose og behandling av bivirkninger, systemisk toksisitet eller andre komplikasjoner (se Overdosering/Forgiftning). Sentrale nerveblokader kan føre til kardiovaskulær depresjon, særlig ved hypovolemi. Det bør utvises forsiktighet ved bruk av epiduralanestesi hos pasienter med kardiovaskulær dysfunksjon. I sjeldne tilfeller kan retrobulbært injisert væske trenge inn i subaraknoidalrommet og forårsake forbigående blindhet, kardiovaskulær kollaps, apné, kramper osv. Disse må diagnostiseres og behandles umiddelbart. Ved retro- og peribulbær injeksjon har man en liten risiko for vedvarende dysfunksjon av øyemuskelen. Dette skyldes hovedsakelig skade og/eller toksisk effekt på muskler og/eller nerver. Alvorlighetsgraden av slike vevsreaksjoner avhenger av graden av skade, konsentrasjonen av lokalanestetika og varigheten av vevspåvirkning. Pga. dette bør en bruke laveste effektive konsentrasjon og dose. Vasokonstriktorer eller andre tilsetninger bør bare brukes når det er indikert, da disse kan forverre vevsreaksjonen. Injeksjoner i hode- og nakkeområdet kan utilsiktet trenge inn i en arterie og utløse cerebrale symptomer også ved lave doser. Symptomene ligner de som sees ved utilsiktet intravaskulær injeksjon av større doser i andre områder. For å redusere risikoen for farlige bivirkninger trenger enkelte pasienter spesiell behandling: Pasienter med delvis eller fullstendig blokade av hjertes ledningsevne siden lokalanestetika kan hemme den myokardiale ledningsevnen. Pasienter med fremskreden leversykdom eller alvorlig nyredysfunksjon. Eldre pasienter og pasienter med dårlig allmenntilstand. Hos barn bør dosen reduseres. Regionalanestesi er ofte indikert hos disse pasientgruppene. I stedet for å utsette dem for generell anestesi bør en bestrebe seg på å optimalisere tilstanden før større blokader. Epiduralanestesi kan føre til hypotensjon og bradykardi. Risikoen kan reduseres ved «preload» av sirkulasjonen vha. krystalloide eller kolloidale løsninger. Hypotensjon bør behandles raskt med f.eks. efedrin 5-10 mg i.v., gjentatt etter behov. Lokalanestesioppløsninger som inneholder antimikrobielle konserveringsmidler, dvs. de som leveres i hetteglass, anbefales ikke for intratekal anestesi.Interaksjoner:
Det bør utvises forsiktighet ved bruk av lidokain hos pasienter som allerede får legemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika, da de toksiske effektene er additive. Pasienter som behandles med antiarytmika klasse III, f.eks amiodaron, bør observeres, og EKG-monitorering bør vurderes, da effektene på hjertet kan være additive.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Av og til kan paracervikal blokade føre til føtal bradykardi/takykardi, og fosterets puls må overvåkes nøye. Overgang i morsmelk: Går i liten grad over. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.Bivirkninger:
Det er vanskelig å skille bivirkningene fra de fysiologiske effektene av selve nerveblokaden, som reduksjon i blodtrykk, bradykardi, direkte påførte tilfeller (f.eks. nerveskade) eller indirekte påførte (epidural abscess) ved nålestikk. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi. Sirkulatoriske: Hypotensjon, hypertensjon, bradykardi. Mindre hyppige: Nevrologiske: Tegn og symptomer på CNS-toksisitet (kramper, circumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusis, synsforstyrrelser, tinnitus, dysartri, nedsatt CNS-funksjon). Sjeldne (<1/1000): Luftveier: Pustevansker. Nevrologiske: Nevropati, skade i perifere nerver, araknoiditt. Sirkulatoriske: Hjertestans, hjertearytmier. Syn: Diplopi. Øvrige: Allergiske reaksjoner, anafylaktisk sjokk. Lidokain kan ha en akutt toksisk effekt ved høye systemiske nivåer, som følge av utilsiktet intravaskulær injeksjon eller overdosering.Overdosering/Forgiftning:
Ved utilsiktede intravaskulære injeksjoner kan den toksiske effekten inntreffe innen 1-3 minutter, mens det ved overdosering kan, avhengig av injeksjonsstedet, ta inntil 20-30 minutter før høyeste plasmakonsentrasjon nås, slik at tegn på toksisitet inntreffer først senere. Toksiske reaksjoner har hovedsakelig sentralnervøs og kardiovaskulær opprinnelse. Symptomer: CNS-toksisitet er en gradvis respons med symptomer og tegn av økende alvorlighetsgrad. De første symptomene er cirkumoral parestesi, nummenhet i tungen, ørhet, hyperakusis og tinnitus. Synsforstyrrelse og muskeltremor er mer alvorlige og inntreffer før allmenne kramper. Disse tegnene må ikke forveksles med nevrotisk atferd. Påfølgende bevisstløshet og generaliserte tonisk-kloniske (GTK-) kramper med varighet fra noen sekunder til flere minutter kan inntre. Som følge av økt muskelaktivitet forekommer hypoksi og hyperkarbi like etter krampene, samt også forstyrrelse av normalrespirasjon og at pasienten kan miste pusten. I alvorlige tilfeller kan det oppstå apné. Acidose øker den toksiske effekten. Tilstanden bedres ved omdistribuering av lidokain bort fra sentralnervesystemet, samt ved metabolisme. Bedringen kan inntreffe raskt dersom det ikke er gitt store doser av legemidlet. Kardiovaskulære effekter kan forekomme i alvorlige tilfeller og innebærer hypotensjon, bradykardi, arytmier og kardiovaskulær kollaps ved høye systemiske konsentrasjoner. Som regel viser pasienten tegn på CNS-toksisitet før det inntreffer kardiovaskulære virkninger, såfremt pasienten ikke er under full anestesi eller sterkt sedert med f.eks. benzodiazepiner eller barbiturater. CNS-toksisitet oppstår ved lavere plasmakonsentrasjoner. Behandling: Om tegn på akutt systemisk toksisitet eller total spinalblokade oppstår, skal injeksjon av lokalanestetika stoppes umiddelbart. Om det oppstår kramper pga. systemisk toksisitet, behandles dette ved å opprettholde oksygeneringen, stoppe krampene og sørge for god sirkulasjon. Oksygen bør gis, og assistert ventilasjon om nødvendig (maske og bag eller trakeal intubasjon). Krampestillende i.v. bør gis om ikke krampene stopper spontant innen 15-20 sekunder. Tiopental 1-3 mg/kg i.v. vil stoppe krampene raskt. Alternativt kan diazepam 0,1 mg/kg kroppsvekt i.v. benyttes, selv om effekten kommer senere. Vedvarende kramper kan gå ut over pasientens ventilasjon og oksygenering. I så tilfelle vil injeksjon av muskelrelaksantia (f.eks. suksametonium 1 mg/kg) raskt kunne stoppe krampene slik at ventilasjon og oksygenering kommer under kontroll. Behandlingen krever trakeal intubasjon og kunstig ventilasjon, og bør kun brukes av personale som er kjent med disse teknikkene. Ved tydelig kardiovaskulær depresjon bør 5-10 mg efedrin gis i.v. Denne dosen bør gjentas om nødvendig etter 2-3 minutter. Om sirkulasjonssvikt oppstår, bør umiddelbar hjerte-lungeopplivning iverksettes. Sørg for optimal oksygenering, ventilering og sirkulasjon. Det er også vitalt å behandle ev. acidose. Se Giftinformasjonens anbefalinger N01B B02.Egenskaper:
Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen, uten karkontraherende middel. Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsenes transmisjon. Virkningstiden er middels lang avhengig av konsentrasjon, dosering, administreringssted og blokade. Absorpsjon: Absorpsjonshastigheten avhenger av dose, administreringsmetode og injeksjonsområdets vaskularisering (0,5-1,5 μg/ml pr. 100 mg injisert). Bifasisk absorpsjon fra epiduralrommet, med halveringstid på hhv. 9,3 minutter og 82 minutter. Halveringstid: 1,6 timer. Total plasmaclearance 0,95 liter/minutt. Halveringstiden hos nyfødte er ca. dobbel så lang som hos voksne. Metabolisme: I lever.Andre opplysninger:
Lidokains oppløselighet begrenses ved pH >6,5. Pga. av faren for utfelling må dette tas i betraktning når det tilsettes alkaliske oppløsninger, f.eks. karbonater.Sist endret: 28.09.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
