INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg og
150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Omalizumab.
75 mg, resp. 150 mg, L-arginin. hydrochlorid., L-histidin. hydrochlorid.,
L-histidin., polysorbat 20, aqua ad inject. ad 0,5 ml.
Indikasjoner:
Tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen
hos voksne, ungdom og barn ≥6 år med alvorlig vedvarende allergisk
astma, som har en positiv prikktest eller in vitro reaktivitet på
et helårs luftbårent allergen, redusert lungefunksjon (FEV
1 <80% hos pasienter ≥12 år), hyppige symptomer på dagtid eller
oppvåkning om natten, og som har hatt flere dokumenterte alvorlige
astmaeksaserbasjoner til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroider
og langtidsvirkende beta
2-agonist til inhalasjon. Behandling
med Xolair bør kun vurderes hos pasienter med påvist IgE-mediert astma.
Dosering:
Behandling bør initieres av lege med erfaring
i diagnose og behandling av alvorlig vedvarende astma. Dose og frekvens
fastsettes på bakgrunn av utgangsnivået av IgE (IE/ml), målt før behandlingsstart,
samt kroppsvekt (kg). Gis s.c., se Administrering. Før 1. dose gis,
skal pasientens IgE-nivå bestemmes vha. kommersielt tilgjengelig total
serum IgE-test for dosefastsettelse. Basert på disse målingene kan
det være behov for 75-600 mg omalizumab gitt som 1-4 injeksjoner ved
hver administrering. Pasienter med IgE <76 IE/ml har mindre sannsynlighet
for nytte av behandlingen. Legen bør forsikre seg om at voksne og
ungdom, med IgE <76 IE/ml, og barn (6-<12 år) med IgE <200
IE/ml har klar in vitro reaktivitet (RAST) på et helårs allergen før
behandlingen starter. Se tabell 1 for omregningsskjema, tabell 2 og
3 for doseringsskjema for voksne, ungdom og barn (≥6 år). Pasienter
med utgangsnivå av IgE eller kg kroppsvekt utenfor grensene i doseringsskjemaet,
bør ikke behandles. Maks. anbefalt dose er 600 mg hver 2. uke.Tabell 1: Omregning fra dose til antall sprøyter,
antall injeksjoner og totalt injeksjonsvolum ved hver dosering:
Dose (mg) | Antall sprøyter | Antall injeksjoner | Totalt injeksjonsvolum (ml) |
75 mg | 150 mg |
75 | 1 | 0 | 1 | 0,5 |
150 | 0 | 1 | 1 | 1,0 |
225 | 1 | 1 | 2 | 1,5 |
300 | 0 | 2 | 2 | 2,0 |
375 | 1 | 2 | 3 | 2,5 |
450 | 0 | 3 | 3 | 3,0 |
525 | 1 | 3 | 4 | 3,5 |
600 | 0 | 4 | 4 | 4,0 |
Tabell 2: Dosering hver 2. uke, voksne, ungdom
og barn (≥6 år).
Kroppsvekt (kg) |
Utgangsnivå av IgE (IE/ml) | >20-25 | >25-30 | >30-40 | >40-50 | >50-60 | >60-70 | >70-80 | >80-90 | >90-125 | >125-150 |
≥30-100 | * | * | * | * | * | * | * | * | * | * |
>100-200 | * | * | * | * | * | * | * | * | 225 | 300 |
>200-300 | * | * | * | * | * | 225 | 225 | 225 | 300 | 375 |
>300-400 | * | * | * | 225 | 225 | 225 | 300 | 300 | 450 | 525 |
>400-500 | * | * | 225 | 225 | 300 | 300 | 375 | 375 | 525 | 600 |
>500-600 | * | * | 225 | 300 | 300 | 375 | 450 | 450 | 600 | |
>600-700 | * | 225 | 225 | 300 | 375 | 450 | 450 | 525 | | |
>700-800 | 225 | 225 | 300 | 375 | 450 | 450 | 525 | 600 | | |
>800-900 | 225 | 225 | 300 | 375 | 450 | 525 | 600 | | | |
>900-1000 | 225 | 300 | 375 | 450 | 525 | 600 | | | | |
>1000-1100 | 225 | 300 | 375 | 450 | 600 | | | | | |
>1100-1200 | 300 | 300 | 450 | 525 | 600 | | | | | |
>1200-1300 | 300 | 375 | 450 | 525 | | | | | | |
>1300-1500 | 300 | 375 | 525 | 600 | | | | | | |
* Dosering hver 4. uke: Se tabell 3. Blanke felt: Skal ikke behandles. Ikke tilgjengelige
data for doseanbefaling.Tabell 3: Dosering hver 4. uke, voksne, ungdom
og barn (≥6 år).
Kroppsvekt (kg) |
Utgangsnivå av IgE (IE/ml) | >20-25 | >25-30 | >30-40 | >40-50 | >50-60 | >60-70 | >70-80 | >80-90 | >90-125 | >125-150 |
≥30-100 | 75 | 75 | 75 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 | 300 | 300 |
>100-200 | 150 | 150 | 150 | 300 | 300 | 300 | 300 | 300 | * | * |
>200-300 | 150 | 150 | 225 | 300 | 300 | * | * | * | * | * |
>300-400 | 225 | 225 | 300 | * | * | * | * | * | * | * |
>400-500 | 225 | 300 | * | * | * | * | * | * | * | * |
>500-600 | 300 | 300 | * | * | * | * | * | * | * | |
>600-700 | 300 | * | * | * | * | * | * | * | | |
* Dosering hver 2. uke: Se tabell 2. Blanke felt: Skal ikke behandles. Ikke tilgjengelige
data for doseanbefaling.Behandlingsvarighet, monitorering og
dosetilpasninger: Omalizumab er ment for langtidsbehandling.
Studier har vist at det tar minst 12-16 uker før behandlingseffekten
sees. Behandlingseffekten bør vurderes etter 16 uker, før flere injeksjoner
gis. Beslutning om fortsatt behandling bør baseres på hvorvidt det
er sett betydelig forbedring i generell astmakontroll. Seponering
vil vanligvis føre til retur av forhøyede nivåer av fritt IgE og assosierte
symptomer. Totalt IgE-nivå øker under behandlingen og forblir forhøyet
i inntil 1 år etter at behandlingen er avsluttet. Gjentatte målinger
av IgE-nivå under behandling med omalizumab kan derfor ikke brukes
som rettledning for dosefastsettelse. Fastsettelse av dose etter mindre
enn 1 års behandlingsavbrudd, bør baseres på serum IgE-nivåer målt
ved initial dosefastsettelse. Dersom behandlingen har vært avbrutt
i 1 år eller mer, kan IgE-nivå fastsettes på nytt. Dosene bør tilpasses
ved betydelige endringer i kroppsvekt (se tabell 2 og 3).
Eldre (≥65 år): Få data, men ingen holdepunkter
for at eldre krever annen dosering enn yngre, voksne pasienter.
Administrering: Kun til s.c. administrering. Skal
ikke gis i.v. eller i.m. Injeksjonene gis s.c. i området for m. deltoidus,
alternativt i låret, dersom administrering i området for m. deltoidus
er utelukket. Behandlingen skal utføres av helsepersonell.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Omalizumab er ikke indisert ved behandling
av akutte astmaeksaserbasjoner, akutt bronkospasme eller status asthmaticus.
Omalizumab er ikke undersøkt hos pasienter med hyperimmunglobulin
E-syndrom, allergisk bronkopulmonal aspergillose, eller som forebygging
av anafylaktiske reaksjoner, inkl. de som utløses av matallergi, atopisk
dermatitt eller allergisk rhinitt, og er ikke indisert for behandling
av disse tilstandene. Omalizumab er heller ikke undersøkt hos pasienter
med autoimmune sykdommer, immunkompleksmedierte tilstander, eller
ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighet bør utvises ved
behandling av disse pasientgruppene. Brå seponering av systemiske
kortikosteroider eller kortikosteroider til inhalasjon etter initiert
behandling med omalizumab, anbefales ikke. Reduksjon i kortikosteroiddosen
bør skje under direkte tilsyn av lege, og gradvis nedtrapping kan
være nødvendig.
Allergiske reaksjoner: Type I lokale
eller systemiske allergiske reaksjoner, inkl. anafylaksi og anafylaktisk
sjokk, kan forekomme. Dette kan også inntreffe etter langvarig behandling.
Medisiner til behandling av anafylaktiske reaksjoner bør derfor alltid
være tilgjengelig for umiddelbar bruk ved administrering av omalizumab.
Pasienten må informeres om å søke legehjelp umiddelbart dersom allergiske
reaksjoner inntreffer. Antistoffer mot omalizumab er funnet hos noen
få pasienter i kliniske studier.
Serumsyke: Tilfeller
av serumsyke og serumsyke-lignende reaksjoner er sett. Reaksjonen
oppstår ofte 1-5 dager etter 1. injeksjon eller påfølgende injeksjoner,
men også etter langvarig behandling. Symptomer som kan tyde på serumsyke
inkluderer artritt/artralgi, utslett, feber og lymfadenopati. Antihistaminer
eller kortikosteroider kan være nyttig for å forebygge eller behandle
denne tilstanden. Pasienter bør rådes til å si ifra om mulige symptomer.
Parasitære infeksjoner: IgE kan i enkelte tilfeller være
involvert i immunologisk respons ved helminthiasis. Forsiktighet må
utvises ved høy risiko for helminthiasis, spesielt ved reiser til
områder hvor slike infeksjoner er endemiske. Dersom pasienten ikke
responderer på anbefalt behandling med anthelmintika, bør seponering
av omalizumab vurderes.
Churg-Strauss’ syndrom og hypereosinofilt
syndrom: Pasienter med alvorlig astma kan i sjeldne tilfeller
ha systemisk hypereosinofilt syndrom eller allergisk eosinofil granulomatøs
vaskulitt (Churg-Strauss’ syndrom). Pasienter som behandles med antiastmatika,
inkl. omalizumab, kan i sjeldne tilfeller ha eller utvikle systemisk
eosinofili og vaskulitt. Disse hendelsene knyttes vanligvis til nedtrapping
av oral kortikosteroidbehandling. Oppmerksomhet bør utvises mht. utvikling
av uttalt eosinofili, vaskulittutslett, forverring av lungesymptomer,
unormaliteter i nesebihulene, hjertekomplikasjoner og/eller nevropati.
Seponering bør vurderes i alle alvorlige tilfeller av de ovennevnte
forstyrrelsene i immunsystemet. Omalizumab har ingen eller ubetydelig
påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Interaksjoner:
Cytokrom P-450-enzymer, efflukspumper og proteinbindingsmekanismer
er ikke involvert i clearance av omalizumab, og det er derfor lavt
potensiale for legemiddelinteraksjoner. Ingen indikasjon på at sikkerhet
ved bruk av omalizumab endres ved bruk av annen vanlig astmamedisin.
Ingen forskjell i sikkerhet og effekt av omalizumab i kombinasjon
med spesifikk immunterapi sammenlignet med omalizumab alene. Omalizumab
kan indirekte redusere effekten av legemidler brukt til behandling
av helminthiasis eller andre parasittære infeksjoner.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter
på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal
utvikling. Omalizumab krysser placentabarrieren, og mulige skadelige
effekter på fosteret er ukjent. Omalizumab har vært assosiert med
aldersavhengig nedgang i blodplatetallet hos ikke-humane primater,
med en større relativ sensitivitet hos unge dyr. Skal ikke brukes
under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Omalizumab utskilles i brystmelk hos
ikke-humane primater, og en effekt på barnet kan ikke utelukkes. Mødre
bør ikke amme under behandlingen.
Fertilitet: Nedsatt
fertilitet eller genotoksisitet er ikke observert i ikke-kliniske
studier.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Smerte i øvre del av magen.
Øvrige: Pyreksi.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner
på injeksjonsstedet som smerte, erytem, kløe, hevelse.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, diaré, dyspepsi.
Hjerte/kar: Postural hypotensjon, rødme. Hud: Urticaria, utslett,
kløe, fotosensitivitet. Infeksiøse: Faryngitt. Luftveier: Hoste, allergisk
bronkospasme. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, parestesi, synkope.
Øvrige: Vektøkning, tretthet, hovne armer, influensalignende sykdom.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Angioødem. Infeksiøse: Parasittære infeksjoner.
Luftveier: Larynxødem. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, andre
alvorlige allergiske tilstander, antistoffer mot omalizumab.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Idiopatisk, alvorlig trombocytopeni.
Hud: Alopesi. Immunsystemet: Serumsyke, kan inkludere feber og lymfadenopati.
Luftveier: Allergisk granulomatøs vaskulitt (dvs. Churg-Strauss’ syndrom).
Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, hovne ledd.
Laboratorieverdier: Få tilfeller av blodplatetall under den nedre grensen av normalområdet.
Disse er ikke knyttet til blødningsepisoder eller redusert hemoglobinnivå.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ved mistanke om overdosering bør pasienten
monitoreres for unormale tegn og symptomer, og hensiktsmessige tiltak
igangsettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger R03D X05.
Egenskaper:
Klassifisering: Rekombinant DNA-derivert humanisert monoklonalt
antistoff som bindes selektivt til humant IgE. Antistoffet er et IgG
1 kappa som inneholder humane konserverte områder med de hypervariable
områdene fra et muse-moderantistoff som bindes til IgE.
Virkningsmekanisme:
Bindes til IgE, og hindrer binding av IgE til
høy-affinitetsreseptoren FCεRI, og reduserer dermed mengden
fritt IgE tilgjengelig som kan utløse den allergiske kaskaden. Behandling
av atopiske pasienter med omalizumab fører til betydelig nedregulering
av FCεRI-reseptorer på basofiler. Videre er in vitro histaminfrigjøring
fra basofiler isolert fra pasienter behandlet med omalizumab redusert
med ca. 90% etter stimulering med et allergen sammenlignet med verdier
før behandling.
Absorpsjon:
Absorberes langsomt og når maks. serumkonsentrasjon
etter 7-8 dager. Lineær farmakokinetikk ved doser over 0,5 mg/kg.
Etter gjentatt dosering er AUC fra dag 0 til dag 14 ved steady state
opptil 6 ganger så høy som etter 1. dose. Biotilgjengelighet: 62%.
Tilsynelatende distribusjonsvolum: 78±32 ml/kg.
Halveringstid:
Gjennomsnittlig 26 dager.
Utskillelse:
Clearance av omalizumab omfatter IgG clearance-prosesser
så vel som clearance via spesifikk binding og kompleksdannelse med
målliganden IgE. Eliminasjon av IgG i lever inkluderer nedbrytning
i retikuloendotelialsystemet og i endotelceller. Intakt IgG utskilles
også i galle.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Må ikke fryses.
Injeksjonsvæsken oppbevares i tillegg i originalpakningen for å beskytte
mot lys.
Andre opplysninger:
For instruksjoner om bruk og håndtering vises
det til pakningsvedlegget.
Sist endret: 16.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)