Egenskaper:

Klassifisering: Humant monoklonalt antistoff (IgG₂). Virkningsmekanisme: Denosumab gjenkjenner og bindes med høy affinitet og spesifisitet til RANKL og forhindrer RANKL/RANK-interaksjonen og resulterer i at osteoklastene reduseres i antall og funksjonalitet, noe som reduserer benresorpsjon og kreftindusert destruksjon av ben. Hos pasienter med fremskredne maligniteter i skjelettet, resulterer s.c. dosering av denosumab, administrert enten hver 4. eller hver 12. uke, i en hurtig reduksjon i benresorpsjonsmarkører (uNTx/Cr, serum CTx), med mediane reduksjoner på ca. 80% for uNTx/Cr innen 1 uke, uavhengig av tidligere bisfosfonatbehandling eller baseline uNTx/Cr-nivå. 80% mediane reduksjoner ble opprettholdt i uNTx/Cr etter 3 måneder med behandling hos 2075 denosumabbehandlede pasienter med fremskreden kreft og som var naive til i.v. bisfosfonat. Preparatet reduserer risikoen for å utvikle skjelettrelaterte hendelser, og å utvikle flere skjelettrelaterte hendelser hos pasienter med skjelettmetastaser fra solide tumorer. Absorpsjon: Biotilgjengeligheten er 62%, og viser tilnærmet doseproporsjonal økning ved eksponering for doser på ≥60 mg (eller 1 mg/kg). Gjentatte doser på 120 mg hver 4. uke gir en tilnærmet fordoblet serumkonsentrasjon, og steady state nås innen 6 måneder. Halveringstid: Gjennomsnittlig halveringstid er 28 dager (14-55 dager) hos personer som slutter å ta 120 mg hver 4. uke. Metabolisme: Metaboliseres trolig ikke i lever. Metabolisme og eliminering forventes å følge clearancebanene for immunglobulin med nedgradering til små peptider og enkeltstående aminosyrer. Generelt sett elimineres ikke monoklonale antistoffer via metabolske mekanismer. Farmakokinetikken forventes ikke å påvirkes av nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikkprofilen er ikke vurdert for pediatriske populasjoner.