DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 50 mg, 75 mg, 100 mg og
150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Paliperidonpalmitat
tilsv. paliperidon 50 mg, resp. 75 mg, 100 mg og 150 mg, polysorbat
20, polyetylenglykol 4000, sitronsyremonohydrat, dinatriumhydrogenfosfat,
natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (for pH-justering),
vann til injeksjonsvæsker. pH-nøytral ca. 7.
Indikasjoner:
Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne
pasienter stabilisert med paliperidon eller risperidon. Kan brukes
uten en foregående stabilisering med oral behandling hos voksne pasienter
med schizofreni som tidligere har respondert på oral paliperidon eller
risperidon, hvis psykotiske symptomer er milde til moderate og det
er behov for langtidsvirkende injeksjonsbehandling.
Dosering:
Anbefalt initiering av behandling er én dose
150 mg på behandlingsdag 1 og 100 mg én uke senere (dag 8) begge administrert
i deltoidmuskelen for raskt å oppnå terapeutiske konsentrasjoner,
se Administrering. Anbefalt månedlig vedlikeholdsdose er 75 mg. Noen
pasienter kan ha fordel av lavere eller høyere doser innenfor det
anbefalte området på 25-150 mg. Overvektige eller svært overvektige
pasienter kan kreve doser i det øvre området. Justering av vedlikeholdsdosen
kan gjøres månedlig. Ved dosejusteringer bør de forlengede frigivelsesegenskapene
vurderes, siden det er mulig at den fullstendige virkningen av vedlikeholdsdoser
ikke vil være tydelig på flere måneder. Tidligere behandling med oral
paliperidon eller oral risperidon kan seponeres ved initieringstidspunktet
for behandlingen med paliperidon. Når pasienten skal bytte fra langtidsvirkende
risperidoninjeksjoner, skal den initielle paliperidondosen administreres
i stedet for neste planlagte injeksjon. Paliperidon skal deretter
administreres 1 gang pr. måned, og initieringsdoseregimet på 1 uke
er ikke nødvendig.
Doser med langtidsvirkende risperidoninjeksjon
og paliperidon, som er nødvendig for å oppnå tilsvarende paliperidoneksponering
ved steady state:
Tidligere langtidsvirkende
injeksjonsdose av risperidon | Paliperidoninjeksjon |
25 mg hver 2. uke | 50 mg 1 gang pr. måned |
37,5 mg hver 2. uke | 75 mg 1 gang pr. måned |
50 mg hver 2. uke | 100 mg 1 gang pr. måned |
Hvis paliperidon seponeres, må det tas hensyn
til de forlengede frigivelsesegenskapene, og nødvendigheten av fortsatt
behandling med legemidler mot ekstrapyramidale symptomer (EPS) bør
reevalueres regelmessig. Det anbefales at den 2. initieringsdosen
gis 1 uke etter den første. For å unngå uteblitte doser, kan pasienten
få den 2. dosen 2 dager før eller etter at det har gått en uke (dag
8). Etter initieringsregimet anbefales det at den 3.og de etterfølgende
injeksjonene gis 1 gang pr. måned. For å unngå uteblitt, månedlig
dose, kan pasienten få injeksjonen opptil 7 dager før eller etter
at det har gått 1 måned. Hvis pasienten ikke får den 2. paliperidoninjeksjonen
til riktig tid (dag 8 ± 2 dager), avhenger den anbefalte reinitieringen
av tiden som har gått siden pasientens 1. injeksjon. Prosedyre ved
uteblitte doser er beskrevet ytterligere i SPC.
Barn
<18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Eldre (>65 år): Effekt og sikkerhet er ikke fastslått.
Generelt er den anbefalte doseringen for eldre med normal nyrefunksjon
den samme som for yngre voksne pasienter. Siden eldre kan ha nedsatt
nyrefunksjon, kan det være nødvendig med dosejustering.
Nedsatt
nyrefunksjon: Paliperidon er ikke studert systematisk ved
nedsatt nyrefunksjon. Ved mildt nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance
≥50 til < 80 ml/minutt) er anbefalt initieringsdose 100 mg på behandlingsdag
1 og 75 mg 1 uke senere. Anbefalt månedlig vedlikeholdsdose er 50
mg, men kan variere fra 25-100 mg basert på toleranse og/eller effekt.
Preparatet anbefales ikke brukt ved moderat eller alvorlig nedsatt
nyrefunksjon (kreatininclearance <50 ml/minutt).
Administrering: Kun beregnet til i.m. bruk. Det
skal injiseres langsomt, dypt inn i muskelen av helsepersonell. Administreringen
bør utføres i 1 enkelt injeksjon. Dosen bør ikke gis i delte injeksjoner.
Dosen bør ikke administreres intravaskulært eller s.c. Initieringsdoser
er administrert i deltoidmuskelen for raskt å oppnå terapeutiske konsentrasjoner.
Etter den 2. initieringsdosen kan den månedlige vedlikeholdsdosen
administreres enten i deltoid- eller glutealmuskelen. Anbefalt kanylestørrelsen
for initiell og vedlikeholdsadministrering i deltoidmuskelen bestemmes
av pasientens vekt. For pasienter ≥90 kg anbefales kanyle
22 gauge (38,1 mm × 0,72 mm). For pasienter <90 kg anbefales kanyle
23 gauge (25,4 mm × 0,64 mm). Deltoidinjeksjoner bør veksle mellom
de 2 deltoidmusklene. Anbefalt kanylestørrelse for vedlikeholdsadministrering
i glutealmuskelen er 22 gauge (38,1 mm × 0,72 mm). Skal administreres
i øvre, ytre kvadrant av glutealområdet. Glutealinjeksjoner bør veksle
mellom de 2 glutealmusklene.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for virkestoffet, risperidon
eller noen av hjelpestoffene. Anbefales ikke ved moderat eller alvorlig
nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke brukes under amming.
Forsiktighetsregler:
Bør ikke brukes til behandling av akutt agiterte
eller alvorlige psykotiske tilstander når en umiddelbar symptomkontroll
kreves. Det bør utvises forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom
eller en familiær QT-forlengelse, samt ved samtidig bruk av andre
legemidler som anses å forlenge QT-intervallet. Nevroleptisk malignt
syndrom (NMS), som karakteriseres av hypertermi, muskelstivhet, autonom
ustabilitet, endret bevissthet og økte serumkreatinfosfokinasenivåer,
er rapportert. Andre kliniske tegn kan inkludere myoglobinuri (rabdomyolyse)
og akutt nyresvikt. Hvis en pasient utvikler tegn på eller symptomer
som indikerer NMS, skal bruken av alle antipsykotika opphøre. Legemidler
med antagonistisk effekt på dopaminreseptorer er forbundet med induksjon
av tardiv dyskinesi. Hvis det oppstår tegn eller symptomer på tardiv
dyskinesi, bør seponering vurderes. Sjeldne tilfeller av glukoserelaterte
bivirkninger, f.eks. økning i blodsukkeret, er rapportert. Hensiktsmessig
kontroll anbefales ved diabetes og risikofaktorer for utvikling av
diabetes mellitus. Bør brukes med forsiktighet ved dokumenterte prolaktinavhengige
tumorer. Paliperidon kan medføre ortostatisk hypotensjon grunnet den
alfablokkerende aktiviteten. Bør brukes med forsiktighet ved kjent
kardiovaskulær sykdom, cerebrovaskulær sykdom eller tilstander som
predisponerer for hypotensjon (f.eks. dehydrering og hypovolemi).
Bør brukes med forsiktighet ved krampeanfall i anamnesen eller andre
tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Plasmakonsentrasjonen
til paliperidon er økt ved nedsatt nyrefunksjon, og derfor anbefales
dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Xeplion anbefales ikke
ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance
<50 ml/minutt). Paliperidon metaboliseres ikke nevneverdig i leveren
og det kreves ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon.
Det anbefales ingen dosejustering basert på kjønn, rase eller røykestatus.
Xeplion er ikke studert hos eldre pasienter med demens, og bør derfor
brukes med forsiktighet hos eldre med demens og risikofaktorer for
slag. Legen bør avveie risiko mot nytte ved forskrivning til pasienter
med Parkinsons sykdom eller demens med Lewy-legemer (DLB), siden begge
gruppene kan ha økt risiko for NMS, samt at de har økt følsomhet for
antipsykotika. Antipsykotika med alfaadrenerge blokkeringseffekter
kan indusere priapisme. Pasienter skal rådes til å søke øyeblikkelig
medisinsk tilsyn i tilfelle priapisme ikke har opphørt innen 3-4 timer.
Forsiktighet anbefales når Xeplion forskrives til pasienter som forventes
å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks.
anstrengende trening, utsettelse for ekstrem varme, samtidig behandling
med antikolinerg aktivitet eller å bli utsatt for dehydrering. Siden
pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer
for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før
og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Pasienten
bør informeres om muligheten for vektøkning. Vekten bør måles regelmessig.
Det må utvises forsiktighet for å unngå utilsiktet injeksjon i et
blodkar. Paliperidon kan ha liten til moderat påvirkning på evnen
til å kjøre bil og betjene maskiner pga. mulige effekter på nervesystemet
og synet, slik som sedasjon, somnolens, synkope, uskarpt syn. Derfor
bør det anbefales at pasienten ikke kjører eller betjener maskiner
inntil den individuelle reaksjonen på behandling er kjent.
Interaksjoner:
Forsiktighet anbefales ved forskrivning sammen
med legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet, f.eks.
antiarytmika klasse IA og antiarytmika klasse III, noen antihistaminer,
andre antipsykotika og noen antimalariamidler. Denne listen er veiledende
og ikke fullstendig. Paliperidon forventes ikke å forårsake klinisk
relevante farmakokinetiske interaksjoner med legemidler som metaboliseres
av cytokrom P-450-isoenzymer. Pga. virkningene som paliperidon har
på sentralnervesystemet (CNS) bør Xeplion brukes med forsiktighet
i kombinasjon med andre sentralvirkende legemidler, f.eks. anxiolytika,
de fleste antipsykotika, hypnotika, opiater osv. eller alkohol. Paliperidon
kan antagonisere virkningen av levodopa og andre dopaminagonister.
Hvis denne kombinasjonen anses som nødvendig, spesielt i sluttfasen
av Parkinsons sykdom, skal laveste effektive dose av hver behandling
forskrives. Pga. potensialet for å indusere ortostatisk hypotensjon,
kan det observeres en additiv virkning når Xeplion administreres med
andre legemidler som har dette potensialet, f.eks. andre antipsykotika,
trisykliske antidepressiver. Forsiktighet anbefales hvis paliperidon
kombineres med andre legemidler som er kjent for å senke krampeterskelen.
En farmakokinetisk interaksjon med litium vil sannsynligvis ikke forekomme.
Ved initiering eller seponering av karbamazepin skal Xeplion-dosen
reevalueres og justeres hvis nødvendig. En klinisk signifikant interaksjon
forventes ikke med valproatnatrium depottabletter. Risperidon som
administreres oralt eller i.m. vil i varierende grad metaboliseres
til paliperidon. Det bør utvises forsiktighet om risperidon eller
oral paliperidon administreres samtidig med Xeplion.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen tilgjengelige data fra bruk under graviditet.
Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. paliperidon) i løpet av
3. trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkl.
ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad
og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni,
hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel.
Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Bør ikke brukes under graviditet,
med mindre det er helt nødvendig.
Overgang i morsmelk: Bør ikke brukes under amming. Paliperidon skilles
ut i morsmelk hos mennesker i så stor grad at effekter på spedbarn
som ammes er sannsynlig hvis det administreres terapeutiske doser
til ammende.
Bivirkninger:
Hyppigst rapportert er insomni, hodepine, vektøkning,
reaksjoner på injeksjonsstedet, agitasjon, somnolens, akatisi, kvalme,
forstoppelse, svimmelhet, skjelving, oppkast, infeksjon i øvre luftveier,
diaré og takykardi. Av disse syntes akatisi å være doserelatert.
Svært vanlige (≥1/10):
Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, abdominalt ubehag/smerter
i øvre abdomen, diaré, kvalme, forstoppelse, tannverk. Hjerte/kar:
Takykardi, hypertensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Infeksjon i øvre
luftveier. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte, smerte i ekstremitet.
Nevrologiske: Dystoni, parkinsonisme, akatisi, dyskinesi, ekstrapyramidale
forstyrrelser, tremor, svimmelhet, somnolens. Psykiske: Agitasjon.
Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, økning i blodsukker, økt nivå av
triglyserider i blodet. Øvrige: Asteni, hardhet på injeksjonsstedet,
tretthet, smerte på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar:
Sinustakykardi, ledningsforstyrrelse, AV-blokk grad I, bradykardi,
postural ortostatisk takykardisyndrom, palpitasjoner, QT-forlengelse
i EKG, abnormal EKG, ortostatisk hypotensjon. Hud: Urticaria, generell
pruritus, pruritus. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, erektil dysfunksjon,
seksuell dysfunksjon, galaktoré, amenoré, uregelmessig menstruasjon,
menstruell forstyrrelse, forsinket menstruasjon. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi, leddstivhet. Nevrologiske: Synkope, konvulsjon, tardiv dyskinesi,
dysartri, psykomotorisk hyperaktivitet, postural svimmelhet, letargi.
Psykiske: Mareritt. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperinsulinemi,
økt appetitt, nedsatt appetitt, økt nivå av serumkolesterol. Øre:
Vertigo. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Pruritus på injeksjonsstedet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Legemiddelindusert erupsjon. Kjønnsorganer/bryst:
Brystsekresjon. Nevrologiske: Nevroleptisk malignt syndrom, cerebrovaskulær
hendelse. Øye: Okulogyrisk krise, forstyrrelse av øyebevegelser. Øvrige:
Smerte på administreringsstedet, reaksjon på administreringsstedet,
nodul på injeksjonsstedet. Ytterligere bivirkninger som er rapportert
med oral paliperidon ved behandling av schizofreni:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Dyspepsi. Infeksiøse: Nasofaryngitt.
Luftveier: Hoste, faryngolaryngeal smerte, tett nese. Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Flatulens. Hjerte/kar: Sinusarytmi,
hypotensjon. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet:
Muskel-skjelettsmerte. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Søvnforstyrrelser.
Øvrige: Perifert ødem.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Obstruksjon av tynntarmen.
Hjerte/kar: Venstre grenblokk, iskemi. Hud: Angioødem, papuløst utslett.
Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Brystspenning,
brystsmerte, brystømhet, retrograd ejakulasjon. Nevrologiske: Forbigående
iskemisk anfall, grand mal-kramper. Nyre/urinveier: Urininkontinens.
Øvrige: Ødem.
Ukjent: Gastrointestinale: Hoven tunge.
Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Luftveier: Pneumoniaspirasjon. Svangerskap:
Abstinenssymptomer hos nyfødte (se Graviditet/Amming).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Generelt er forventede tegn og symptomer de
som skyldes en forsterkning av paliperidons kjente farmakologiske
virkninger, bl.a. døsighet og sedasjon, takykardi og hypotensjon,
QT-forlengelse og ekstrapyramidale symptomer. «Torsades de pointes»
og ventrikkelflimmer er rapportert hos en pasient ved overdosering
med oral paliperidon. I tilfelle av akutt overdose bør muligheten
for involvering av flere legemidler vurderes.
Behandling:
Det må tas hensyn til den forlengede frigivelsen
av legemidlet og den lange elimineringshalveringstiden av paliperidon
ved vurdering av behandlingsbehov og rehabilitering. Intet spesifikt
antidot. Det skal benyttes generelle støttetiltak. Etabler og oppretthold
frie luftveier og sikre tilstrekkelig oksygenering og ventilering.
Kardiovaskulær overvåkning bør påbegynnes umiddelbart og bør inkludere
kontinuerlig EKG-overvåkning med tanke på mulige arytmier. Hypotensjon
og sirkulasjonssvikt skal behandles med passende tiltak, som i.v.
væske og/eller sympatomimetika. I tilfelle av alvorlige ekstrapyramidale
symptomer skal antikolinergika administreres. Nøye tilsyn og overvåkning
skal fortsette inntil pasienten er rehabilitert.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A X13.
Egenskaper:
Klassifisering: Antipsykotikum.
Virkningsmekanisme:
Paliperidon blokkerer selektivt monoamineffekter.
Binder sterkt til serotoninerge 5HT
2- og dopaminerge D
2-reseptorer. Blokkerer også alfa
1-adrenerge reseptorer,
og i litt mindre grad H
1-histaminerge og alfa
2-adrenerge reseptorer. Den farmakologiske aktiviteten til (+)- og
(-)-enantiomerene til paliperidon er kvalitativt og kvantitativt like.
Binder ikke til kolinerge reseptorer. Selv om paliperidon er en sterk
D
2-antagonist, som antas å lette de positive symptomene
på schizofreni, forårsaker den mindre katalepsi og reduserer motorfunksjonene
i mindre grad enn tradisjonelle nevroleptika. Dominerende sentral
serotoninantagonisme kan redusere tendensen som paliperidon har til
å forårsake ekstrapyramidale bivirkninger.
Absorpsjon:
Pga. ekstremt lav vannløselighet, oppløses
paliperidonpalmitat langsomt etter i.m. injeksjon før det hydrolyseres
til paliperidon og absorberes i den systemiske sirkulasjonen. Etter
1 enkelt i.m. dose øker plasmakonsentrasjonene av paliperidon gradvis
før maks. plasmakonsentrasjon oppnås (median T
max) etter
13 dager. Absolutt biotilgjengelighet er 100%.
Halveringstid:
Gjennomsnittlig tilsynelatende halveringstid
i doseområdet på 25-150 mg er 25-49 dager.
Metabolisme:
4 metabolismeveier er identifisert in vivo,
men ingen av disse utgjorde >6,5% av dosen etter administrering av
en enkelt oral dose med 1 mg
14C-paliperidon med umiddelbar
frigivelse.
Utskillelse:
1 uke etter administrering av 1 enkelt oral
dose med 1 mg
14C-paliperidon med umiddelbar frigivelse,
ble 59% av dosen utskilt uendret i urinen. Ca. 80% av den administrerte
radioaktiviteten ble gjenfunnet i urin og 11% i feces.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte
mot lys. Skal ikke oppbevares >30°C.
Andre opplysninger:
Suspensjonen er hvit til off-white. Må ikke
blandes med andre legemidler.
Sist endret: 31.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)